Trist å lese slike saker!
Kan si at det absolutt foregår mobbing i barnehagen.
Men for det meste er det fysiske problemer, som kloring osv.
Jobbet i barnehage når jeg hadde friår fra skolen for et par år siden, og kjenner mye av dette igjen.
Hierarkiet i den helt nye og moderne barnehagen jeg jobbet i var slik:
Sjefen
En pedagogisk leder på hver avdeling (sikkert tatt et lynkurs i hvordan man skal tilnærme seg barn)
Så var det oss som løp etter ungene.
Kollegaene mine, inkludert meg selv, hadde ingen spesiell kompetanse for stillingen. På min avdeling, var det en dame fra Thailand på 30, En dame på rundt 24 år som hadde jobbet i kiosk tidligere, En dame på rundt 40 år, og en dame på 39 som var 'daglig leder' på en lokal Esso-stasjon tidligere. 2 av damene hadde barn selv, og det var vel eneste kompetansen.
Jeg gikk for tiden som arbeidsledig og ville inn på et verksted eller butikk, men NAV skaffet meg et intervju hos denne barnehagen, som jeg var nødt til å gå på, ellers mistet jeg alle rettigheter. Prøvde å gjøre et elendig intervju, slik at jeg kunne jobbe med det jeg ville, men jeg ble mot alle odds ansatt på flekken.
Da var det 100% stilling for usle 4000,- i måneden.
Ble etterhvert tilknyttet disse ungene, og fikk noen bestemte barn jeg skulle passe på. En av disse var fra England, og han fikk gjennomgå. Det var null form for retningslinjer, og ingen sa hva du skulle gjøre hvis dette forekom. Gjorde du derimot noe riktig, fikk du en klapp på skulderen. De sa ikke hva du gjorde riktig i bestemte situasjoner, men at du var f.eks. omsorgsfull, eller at barna likte deg osv.
Mens disse damene sto på baksiden og røykte, fikk jeg plutselig ansvar for hele avdelingen. Hehe.
Jeg hadde fantasi nok til å engasjere alle ungene, var sterk nok til å dytte begge huskene og 4 barn om gangen, kunne montere og fikse nye/ødelagte sykler. Fikset datamaskinene deres, hjalp dem med masse teknisk utstyr, hvitevarer. Tegnet og printet ting ungene kunne fargelegge. Så skulle de ansatte arrangere julebord. Da i barnehagens lokaler. Da satte jeg opp en datamaskin, og en kanon (projektor) fordi de skulle se noen personlige videor og div. tullball. Deretter måtte jeg lære dem å bruke dette utstyret. Så ble jeg ikke invitert på julebordet heller. Tror nok jeg ble litt utnyttet ja. Hehe.
Denne engelske gutten som ble mobbet, hadde det veldig vondt og gren ofte, var mye alene osv.
Så jeg pleide å være utenfor med ham, gi ham fart på sykkelen, oppmuntret han o.l. Hvis de andre kom å ertet, snakket jeg litt engelsk med ham, slik at han fikk le litt også. Så fikk jeg hele mobbesirkelen distrahert. Hvis jeg merket at de skulle til å erte ham igjen, måtte jeg på nytt distrahere dem, eller få dem opp i 'huset' på toppen av rusjebanen, der vi f.eks. lekte astronauter som reiste til mars, eller gikk på månen osv. Slik at de hadde det gøy med hverandre, der alle var inkludert. Noe som ikke var lett!
Når de andre 'kjerringene' var utenfor på den gigantiske lekeplassen, fant de seg bare noen utkikksposter der de stod å så sur ut. Hvis noen begynte å krangle, løp de etter og kjeftet litt, så var det rett tilbake til utkikksposten. Sjeldent de orket å dytte huskene osv. Hvorfor skal de gidde det, når de kan stå på baksiden og mase med røyken sin? Det skal sies at jeg røyker selv, men det fortalte jeg aldri de andre. Tok meg en røyk før og etter jobb, men aldri i arbeidstiden og med barn i nærheten.
Men alt var verdt det når denne gutten kom til barnehagen med et smil, hadde lyst til å leke med de andre, og gikk hjem blidere enn når han kom. Fikk noen personlige positive erfaringer utav det også. Som f.eks. at jeg ikke bare var en belastning for samfunnet, og at adhd faktisk kunne gjøres om til noe kreativt. Tenker da på energinivå, kreativitet og fantasi. Like positive opplevelser hadde jeg ikke med systemet og mange av de ansatte, men håper at jeg gjorde en liten forskjell for denne gutten, og de andre barna på avdelingen.
Fin historie, takk for at du tok deg tiden til å dele den med oss.
Jeg håper du mener det.