Det skal jeg gjøre Fredrik!
noen erfaringer så langt -
Siden jeg har et genuint behov for firehjulstrekk på glatt føre (vanskelig bakke hjemme) hadde jeg slått fra meg alle tanker på M-bil. Helt til F90 dukket opp. Den gjør alt bra, rett og slett. Har fått testet F90 competition også, men dempingen blir litt vel hard etter min smak. Det hører med til historien at jeg har to barn i småskolealder som trenger transport både hit og dit, og at jeg pendler til byen 3 ganger i uka.
Jeg er midt i 40-åra, har spart opp en god slakk på rammelånet over lang tid, og forhandlet fram en veldig god rente med banken (2,45%, i skrivende stund). Huset er på plass, leieboer med leieinntekter er på plass, vi har to solide inntekter og fritidsbolig ser det ut til at vi arver, så det trenger vi ikke binde opp kapital på. Nettopp nå fikk en bilfrelst kollega hjertetrøbbel på grunn av stress. Det fikk meg til å tenke - ikke vent for lenge med å realisere drømmene, en dag er det faktisk for sent, og da sitter man igjen med angeren. Begynte derfor å se hva som finnes på markedet av brukte F90. Jeg har aldri kjøpt ny bil før, kun 2-4 år gamle relativt rimelige og driftssikre biler. Det er først for 6 år siden jeg tok meg råd til å kjøpe bil litt mer med hjertet, da jeg gikk for min første BMW (en 525D).
Satte opp et regneark med oversikt over km, ekstrautstyr, bruk og garantibetingelser og la inn de F90’ene jeg fant på Finn. Bilene fikk trekk for det de «manglet» i forhold til det jeg ønsker meg, og bare en liten bonus for ekstrautstyr som jeg mener er unødig. Garantiforhold vektet jeg nokså høyt, siden jeg har erfaring med at ting kan gå galt. Da vil man helst ikke havne i en skvis mellom bruktbilselger, 3.parts forsikringsselskap og bilprodusent. Drømmebil uten ordentlig trygghet er ikke drømmebilen, rett og slett. For å ha en referanse til en ny bil dro jeg ned på min lokale forhandler for halvannen uke siden og fikk satt opp et tilbud på en M5. De la inn storkunderabatt, og selgeren ville også se hva han kunne få til med en prat med importøren. Tilbudet var på 2020-modellen, de første som blir produsert, og det var noen få slots igjen på en produksjonsbatch som går i september og leveres i oktober.
Noen timer senere ringte selgeren tilbake og presenterte hva de hadde kommet fram til. Jeg ble nokså overrasket, hadde ikke forventet et såpass bra tilbud. Excel-arket viste ganske grønne tall for nybilkjøpet.
Tilfeldigvis hadde jeg målt blodtrykket tidligere på dagen, og da lå det på 132/77. Dønn normalt. Etter praten med selgeren tenkte jeg «dette kan jo faktisk la seg gjøre», og målte et blodtrykk på 170/78. Jeg begynte å traske hvileløst rundt - støvsugde huset, tok oppvasken, tørket støv. Kona ringte meg for å avklare ettellerannet om barna og jeg sa litt opprømt at jeg hadde noe spennende å fortelle. Da hun kom hjem la jeg fram argumentene og… HUN SA JA!!! Fantastiske dama sa tute meg JA!
Jeg begynte å hoppe rundt i stua og juble. Ungene lurte på hvorfor jeg hoppet, og spurte om jeg kunne gjøre det igjen 🙄😂. Jeg plinget på selgeren og han satte bilen i bestilling omgående for å ikke misse produksjonsbatchen.
Nå leser jeg alt jeg kan og ser videoer på Youtube om F90. Sliter med å konsentrere meg på jobb. Kan fortsatt nesten ikke tro at det er sant at jeg skal kjøre rundt i drømmebilen om ikke mange ukene.
Har valgt å holde alt hemmelig for resten av familien, venner og kollegaer, og satser på å få det veldig moro med overraskelseseffekten når bilen står der 😄. Det er vanskelig å holde kjeft så det er greit å ha forumet her som sikkerhetsventil kjenner jeg!
