Lenge og lenge du. Husker det som om det var i går. Det var en kveld i oktober hvor jeg gikk gatelangs på Stovner. Jeg hørte musikken komme nærmere og nærmere og nærmere, uten at det var bekymringsverdig i seg selv. Det var lyden av en rekkesekser, og når denne nærmer seg meg kunne jeg høre at farten avtok. Det siste jeg husker er at jeg hører noen rope Alla Alla, samtidig som jeg kjente en forferdelig sterk og vond lukt. Derfor var jeg helt sikker på at jeg hadde med en pakistaner å gjøre. I neste våkne øyeblikk befinner jeg meg rikshospitalet med en gråtende Wicky hengende over meg. Det viste seg at det var han som hadde plantet en kniv i ryggraden min denne oktobernatten på Stovner...