Jeg føler egentlig jeg har det litt slik, men i motsetning til hos deg, så føles det ikke ut som om vi bor sammen for å dele på utgifter... Det jeg prøver å si er at selv om jeg og min kjære gnager på hverandre, av og til ikke har helt lyst på hverandre hele tiden, og at det ofte føles ut som om det går på tomgang, at dagene bare går, så ligger det hele tiden kjærlighet der.. Vi er jo venner også, og noenganger kan det hende det går helt til nattakysset før vi kysser hverandre den dagen. Likevel så er det jammen meg ett skikkelig godt forhold for så vidt jeg vet har ikke hun, og aldri jeg heller tenkt på å gå fra hverandre det siste året.. Har bare vært sammen i 3, og de første 2 kan man si var litt trøblete av og til..
Trenger ikke være hot loving og sussinuss hele tiden.. Det er godt å være i ett forhold der du ikke nødvendigvis føler fysisk tiltrekning 24/7, men også psykisk tiltrekning..
Joda, men når nattakysset og sexen omtrent er ikke eksisterende så er det noe som ikke stemmer. Da snakker jeg 2-3 mnd mellom hver gang, og da er det ikke godt engang.
Men nå i dag så har jeg vært single i en uke, føler at det begynner å gå noe bedre med meg sånn psykisk. Og det er faktisk helt greit!
I helga har jeg fått gjort ting jeg ikke har fått gjort på 1 år og det var deilig. Dro på fest sammen med naboen til noen jenter som hadde bursdag. Drikke, prate og fjase for å så dra hjem igjen.