Jeg opplevde akkurat det samme, men opplevelsen min utartet seg litt annerledes. I fjor sommer kom jeg kjørende på Autobahnen et sted mellom Berlin og Dresden (var på vei mot Tsjekkia), da det plutselig lå en dekkbane i veibanen etter at et regummiert dekk hadde sagt takk for seg. For de som er kjent i området, finnes det ikke fartsgrenser på akkurat denne strekningen av den tyske motorveien - ergo var farten jeg holdt høy. Dekkrestene tok først med seg frontfangeren inn under bilen, slo inn i beskyttelsesplatene på undersiden av motoren, for å så sende alt dette mot hjulene. Unødvendig å si, men vi ble nødt til å kjøre inn på siden av veien - altså på skulderen av Autobahnen.
Siden jeg var Naf-medlem ringte jeg dit for å forklare situasjonen min og ikke minst hvor jeg stod. De lovet at de skulle kontakte søsterorganisasjonen sin i Tyskland (Adac), for å få sendt ut en bil. Etter en god stund og det fortsatt ikke har kommet en bil, ringer jeg for å høre hvordan situasjonen er. Det viser seg at de har glemt det hele, men det skal bli ordnet opp i nå. Greit nok, jeg hadde jo ikke så mye valg. Etter enda en stund til, kanskje en time eller noe slik, stopper det en tysker med henger og lurer på om vi trenger hjelp. Siden det er relativt ukoselig å stå langs en øde strekning på Autobahnen, så vi oss nødt til å takke ja til tilbudet. Jeg ringer enda et par ganger til Naf, hvorav ingen tar telefonen noen av gangene.
Det viser seg at han som stoppet for å hjelpe oss, også driver et verksted i en av de småe byene i området. Fangeren tas vekk og erstattes med ny, beskyttelsesplaten tas helt bort og det lille av det mekaniske som gikk i stykker, byttes ut med nytt - termostaten og batteriet gikk pussig nok. Alt dette imens vi overnatter på et slitent motell i nærheten. Etter å ha presset på ham 50 Euro for arbeidet (han nektet plent å ta seg betalt i det hele tatt), fortsetter vi videre.
Jeg ringer senere til Naf for å fortelle hva jeg synes om mangelen på service fra dem, at de kan droppe å møte opp om de fortsatt har planer om det og at de sannsynligvis kan si ha det til meg som medlem. Naf presterer da å påstå at de aldri har hørt om hendelsen før (!).
Nå vet jeg ikke om dette er representativt for Nafs måte å opperere på, siden jeg aldri har trengt slik hjelp tidligere. Likevel mener jeg det er kritikkverdig å ikke møte opp sporenstreks når du står langs Autobahnen med en bil som ikke kan kjøres videre uten reparasjoner. Uansett så er jeg ikke medlem hos Naf lengre.