Gå til innhold

Navarsete vil gi mindre penger til veibygging på Østlandet


Der Barockengel
 Share

Anbefalte innlegg

Utheving gjort av meg.

til Dagbladet.no":2goqs8be]Justisminister Knut Storberget kan ikke garantere at det fortsatt vil være lovlig å publisere karikaturer av profeten Muhammed om den nye loven blir vedtatt.

- Jeg mener ingen av Muhammed-karikaturene jeg har sett skal omfattes av forbudet, men det er domstolene som skal avgjøre dette, sier han til VG.

Dette er upresist av Storberget... det er Stortinget som vedtar lovene i Norge og hvordan en lov skal forstås og brukes i rettsapparatet. Dette gjøres ved hjelp av lovtekstene som er en presisering av lovene... altså et tillegg til lovene som beskriver hvordan Stortinget har bestemt at lovene skal forstås og brukes. Rettsapparatet (domstolene) kan med andre ord ikke selv tolke en lov etter eget forgodtbefinnende. Er det tvil om en lov er korrekt anvendt i en dom kan man anke til Høyesterett (Høyesteretts ankeutvalg)... Høyesterett behandler med andre ord ikke selve skyldspørsmålet... kun om en lov er korrekt anvendt i en lavere rettsinstans.

I praksis har imidlertid Høyesterett gjennom historien vært en viktig skaper av ny rett bl.a ved å bringe rettstilstanden à jour med samfunnsutviklingen og den alminnelige rettsoppfatning generelt. Mye kan tyde på at det er dette som er regjeringens (og senere Stortingets) hensikt også når det gjelder den aktuelle saken.

Jeg mener at dette ikke nødvendigvis er fornuftig praksis i en sak som til de grader berører ytringsfriheten... hva som er "korrekt" oppfatning i folkedypet forandrer seg alt ettersom hva som er oppe i nyhetsbildet. Dette erfarte vi ikke minst under Muhammed-karikaturene... mange hadde dessverre store problemer med å holde fast på de prinsippielle sidene av den saken og ikke minst må media ta en stor del av skylden for dette. På den annen side tror jeg vi kan være relativt trygge på at Høyesterett er sitt ansvar bevisst og at Montesquieu´s maktfordelingsprinsipp er intakt i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 255
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Det er nettopp dette som var poenget mitt, og derfor jeg uthevet det for å markere hvor hårreisende utsagnet er. Enten så har man ikke helt bestemt seg for hva den skal gjelde og hvordan det skal praktiseres, eller så er man ikke villig til å diskutere det. Storberget burde også vite - tatt i betrakning sin posisjon - at domstoler har som vane å tolke lover ut fra Stortingets intensjoner. Når intensjonene ikke er tydelige, ja, hva da?

Man kan også lure på hva Stortinget skal stemme på når det fremstår såpass tvetydig som det gjør. Derfor savner jeg en utgreiing av hva poenget er.

:roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

akkurat som at jeg blir å bruke operahuset liksom:P

... Og du tror jeg bruker operahuset veldig mye? Operaen står som en gjest til makt- og penge-eliten, og ikke det generelle Oslo-folk i større grad enn til Nordlendinger. Det er synd at man lot seg inspirere av garasjehus til et såpass fremtrende bygg (med oppkjøringsrampe i fronten og greier).

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når er vi er inne på temaet "operahus" er det interessant å se at Norge ikke er det eneste landet i Norden med nytt tilholdssted for operafolket (1)

Om det er fornuftig pengebruk kan man alltids diskutere. I midlertid så synes jeg det er beklagelig at når man først bruker så mye penger, at man ikke går inn for å få en mer helhetlig arkitektur på byggverket. Merkelig nok har samlet presse hyllet nettopp arkitekturen - kanskje i bytte mot noen fribilletter? Mangelen på det dynamiske i bygget er spesielt merkbart fra baksiden, altså siden fleste Oslo-borgere kommer til å se.

Bj_rvika_570491b.jpg

Her sett fra Mosseveien (e18 inn til byen fra mossesiden av fjorden). Veien som slingrer seg gjennom byggeplassen er e18. Blokkene er Postigirobygget (den brune geitosten) og Hotell Plaza (det blåaktige). Den siloaktige bygningen i bakgrunnen er Oslo domkirke under oppusning (2).

:wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Operaen er en stor skam! Bruke så mye penger på et så lite publikum.

Dette er kun for å markere seg som et land som setter kultur(?) høyt og vil virke sofistikert overfor andre etter min mening!

Merkeligt hvordan prioriteringene til pengebruk er satt,når det er så mye bedre ting som kunne vært gjort med desse.

Eldreomsorg,sykepleie og tiltak for ungdom er bare noe eg kommer på i farten. Vil tro mangen flere hadde sett nytten av dette istedet for en unødvendig oppjåla og dyr bygning som er faktisk TOTALT unyttig!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke bare smale veier vi plages med...

På nytt dokumenterer Statens vegvesen Sogn og Fjordanes posisjon som eitt av landets mest rasutsette fylke. Saman med Finnmark står fylket vårt i ein særklasse i vegvesenets rangering over Norges 20 mest rasutsette vegar.

Farlegast i fylket

Fem vegar i Sogn og Fjordane er med på denne lite attraktive lista.

Fremst blant desse er rv 57 Nishammar i Fjaler, som er rangert som landets 11. mest rasfarlege veg. Blant dei 20 verstingane finn vi vidare rv 5 Hammarsgrova–Stølsneset ved Kjøsnesfjorden i Jølster (der det no blir bygt tunnel), rv 337 Bjødnabakken i Luster, fv 152 Algøya i Balestrand og fv 337 Store og Vetle Buskreda i Luster.

Halv milliard

Rassikringa av desse fem stadene er kostnadsrekna til nær 560 mill kroner. Nishammaren, der brufestet for Dalsfjordbrua skal kome, vil koste 210 mill kroner å rassikre.

I ei prioriteringsliste Vegvesenet laga i fjor sommar, står Nishammaren som nummer tre i køen på Vestlandet, bak Fatlaberget i Sogn og Navragjelet i Eidfjord i Hordaland. Sidan den gong er tunnelen i Fatlaberget bygd ferdig, og Nishammaren står fremst i køen her i fylket.

1700 raspunkt

Totalt sett, er behovet for rassikring enormt. Eit oversyn som er presentert i avisa Nationen viser at det på landsbasis står meir enn 1700 raspunkt i kø for sikring.

Prislappen for å utbetre strekningane er 20 milliardar kroner. Med dagens tempo vil jobben ta 40 år.

Sitert fra www.firda.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sin doktorgradsavhandling ved BI har førsteamanuensis Knut Boge ved Høgskolen i Akershus sammenlignet veibygging i Norge med andre land, og konkluderer med at planlegging av veier i Norge tradisjonelt har vært preget av politisk hestehandel fremfor reelle vurderinger av behov, effektivitet og økonomi. Resultatet er at sterkt trafikkerte veistrekninger er blitt nedprioritert, mens midlene i stedet er blitt satset på å bygge småveier i distriktene. (Aftenposten 14.02.2009)

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt ... 925644.ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...