Gå til innhold

Fredrik

Medlem
  • Innholdsteller

    28668
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    81

Alt skrevet av Fredrik

  1. Ja, det er litt for tydelig at bilen ikke er designet av bilentusiaster. Jeg er ikke så sikker på at Ferrari's merkevare på sikt kan holde til dette. Tradisjonelt har Ferrari handlet om følelser (les: Pininfarina) like så mye som ytelser. Denne bilen trigger ingen følelser og det er et problem vis a vis f.eks flommen av nye elektriske biler.
  2. Det er hyggelig at Porsche 928 får litt oppmerksomhet etter alt for mange år i skyggenes dal. Den tidligere redaktøren av det britiske bilmagasinet EVO og nå stor Youtube profil, Harry Metcalfe, har kjøpt en veldig fin 928 S2. Dette er en smule radikalt fordi Porsche 928 for noen hardcore Porsche fans aldri har vært en populær modell. Jeg tenker at den er misforstått på lik linje med den delvis samtidige Ferrari Testarossa. Ingen av bilene er sportsbiler som f.eks 911, men derimot GT modeller (Grand Tourer) i klassisk forstand som f.eks W198 Mercedes-Benz 300 SL. Uansett så har Harry kjøpt en veldig fin Porsche 928. Det kanskje mest interessante med bilen utover at den åpenbart er i veldig fin stand er at interiøret er i såkalt "Pasha" utførelse. Et slags sjakkmønster som er veldig distinkt 70/80-tallet og ganske spesielt. Jeg er ingen stor fan, men jeg kan forstå at interiøret helt klart gir bilen en egen atmosfære. En annen ting er at bilen er 40 år gammel (såvidt jeg forstår fra 1986) og det er nesten utrolig... helt til jeg tenker på at jeg kjøpte min 928 S for 41 år siden. Hvor ble tiden av? Min 928 S var en 1980 modell med essensielt den samme motoren bare med en litt lavere kompresjon. Det ga 300 HK ved 5900 rpm, mens Harry's 928 S2 yter 310 HK ved 5900 rpm. Dreiemomentet var 385 Nm ved 4500 rpm på min bil, mens Harry's har 400 Nm ved 4100 rpm. Harry's 928 S2 har et firetrinns automatgear, mens min hadde et tretrinns automatgear. Ytelsesforskjellen iht. Porsche er 0,4 sekunder 0-100 Km/t (6,6 vs. 6,2 sekunder) og 5 Km/t høyere topphastighet (250 vs. 255 Km/t). I realiteten var begge modellene rundt 0,5 sekunder hurtigere 0-100 Km/t og topphastigheten hhv. ca. 260 og 265 Km/t. 928 S2 er forøvrig en betegnelse den britiske importøren brukte for 928 S i perioden 1984-1987 (altså variantene med 310 HK). Porsche i Tyskland omtaler også denne varianten som 928 S. I 1987 ble 928 som modell kraftig oppgradert til den såkalte 928 S4 modellen. Da ble motoren boret opp fra 4664 cm3 til 4957 cm3 og fikk 320 HK ved 6000 rpm samt 430 Nm ved lave 3000 rpm. Som man forstår en langt mer moderne motor med bedre ytelser. Topphastigheten var i området rundt 275 Km/t og 0-100 Km/t under 5,5 sekunder. Bilens eksteriørmessige design ble også relativt kraftig modernisert, men mange foretrekker i dag det eldre designet som Harry's og min bil.
  3. Her i Danmark er den politiske situasjonen temmelig kaotisk. Nå har politikerne kranglet i to måneder (siden folketingsvalget) uten at de har klart å danne en ny regjering. Det er ikke flertall for noe som helst. Dette betyr også at det ikke kan føres politikk, noe som f.eks en reduksjon av drivstoffavgiftene vil være. Danmark ledes for tiden av et forretningsministerium (embetsverket). Det hele er ganske patetisk og folket, som valgte politikerne, er tatt som gisler i et spill som primært handler om å holde tidligere utenriksminister Lars Løkke Rasmussen utenfor innflytelse og statsministerstolen. Stort sett ingen vil ha ham som statsminister og hans parti Moderaterne fikk kun knapt 8% av stemmene. Trump mener at han har god tid og at Iran har mer å tape på at dette trekker ut enn USA. Så lenge Trump mener dette er det status quo.
  4. Det er ikke noe positivt å si om "wet belt". Det er en elendig løsning på noe som i utgangspunktet fungerte bra. Motivasjonen til bilprodusentene (PSA/Stellantis, Ford og VAG) var litt mindre friksjon og dermed helt marginalt mindre drivstofforbruk som igjen var viktig i forbindelse med litt mindre avgasser. Regningen ble sendt videre til kundene med uante konsekvenser (f.eks øket oljeforbruk og sogar motorhavari). Stellantis har i ettertid endret selve remmen og bruker nå en annen olje. Dette har redusert problemet. Etter faceliften som 2025 modell har motoren kjede (+ hybrid). Man kan såvidt jeg forstår også bygge om eldre årganger til kjede for en relativt sympatisk sum penger. Når dette er nevnt er 1,2 liter PureTech 130 HK/230 Nm motoren ellers en temmelig imponerende konstruksjon og spesielt sammen med 8-trinns automatgearet (som vi har). Det er en nydelig bil å kjøre og spesielt til prisen som tidligere nevnt.
  5. Tja... regimet i Iran er der stadig og nå koster 95 oktan 16,50 DKR pr. liter. Det er ca. 24,50 NOK. Situasjonen i Hormuzstredet er noe rot og det virker ikke som om president Trump har en plan for hva han skal gjøre for å komme videre. Uansett vil dette påvirke sommerferien for ganske mange og det er neppe en fordel for Trump. Ellers har vi nå hatt vår Citroën C4 i 1,5 år. Bilen er litt over 2 år gammel og det betyr at den lovpålagte garantitiden i Danmark har gått ut. Jeg har derfor kjøpt en motorforsikring som gjelder til bilen er 8 år gammel og/eller har kjørt 160000 Km. Bilen har så langt kjørt knapt 23000 Km uten problemer. Det er ikke mange utfordringer med disse bilene utover det ganske håpløse med at tannremmen går i oljebad internt i motoren. Dette betyr ekstra kostnader når remmen må skiftes hvert 4 år for å unngå at remmen løser seg opp i oljen. Vi må også bruke en bestemt type olje som Stellantis anbefaler. Når dette er nevnt virker det som om Stellantis har fått nogenlunde kontroll på problemet siden 2023/24 etter noen innledende år med problemer. Jeg tenker at det uansett er klokt med en motorforsikring til 90 DKR måneden. Ellers er jeg stadig meget glad for bilen. Den passer til vårt bruk og til prisen er det definitivt mye bil for pengene.
  6. Vi kjøpte en ny Chrysler Voyager (generasjon II) i 1994. Det var en kort utgave og dermed med 3.0 liter Mitsubishi V6 motoren. Egentlig en ganske fin motor om enn noe svak (143 HK og 233 Nm). Den hadde litt for mye å trekke på med automatgear og lastet bil, men lydbildet var i det minste ganske inspirerende. Mitt problem med bilen var at kjøreegenskapene var ganske håpløse på norske veier med telehiv og ikke alt for jevne veier i 1994. Med stiv bakaksel hoppet og danset det bortover. Ting ble litt bedre med lastet bil, men da var motoren for svak i Norge. Bilen var definitivt mer harmonisk i f.eks Danmark med bedre veier og flatt landskap. Vi solgte bilen etter litt over et år og så oss aldri tilbake. Dog artig at noen finner disse bilene interessante i dag.
  7. Det er vanskelig å forstå hvor stort det amerikanske bilmarkedet faktisk er. Det utrolige er at det var mye større før på f.eks 60-tallet da enkelte bilmodeller solgte godt over 1 million pr. år. Det er dette som er årsaken til at man stadig finner disse bilene mer eller mindre overalt i USA og at man stadig kan kjøpe nye deler til bilene i dag. Apropos frafall av utslippskrav fra Trump. Et eksempel på dette er at RAM 1500 som 2026 modell igjen er å få med HEMI V8 motor. Denne motoren gikk ut i forbindelse med 2024 modellen og ble erstattet med en V6 motor som både er sterkere og mer økonomisk enn V8 motoren, men mangler selvfølgelig lydbildet. Begge motorene er forøvrig tilgjengelig i 2026 modellen.
  8. Biler skal brukes, men jeg har forståelsen for at biler kan være så verdifulle (ikke til forveksling med dyre for det er relativt) at man nesten ikke tør kjøre på offentlige veier. Jeg observerte for en tid tilbake en dansk Mercedes-Benz W198 300SL Coupé midt på Øresundsbroen på vei tilbake til Danmark med følgebiler foran og bak. Dette er forståelig, men ikke en situasjon jeg kunne tenke meg. På den annen side blir bilen faktisk kjørt og det er flott med tanke på hvor sjelden den er og verdien (1,5 millioner dollar eller mer). Overgangen til elektriske biler har forandret mye, ikke minst for den yngre generasjonen. Det som tidligere var veldig hurtige biler er i dag lite imponerende ytelsesmessig. Fokuset må derfor være et annet og det krever en litt annen tilgang til eldre biler. På et eller annet tidspunkt blir bilene imidlertid for gamle for de aller fleste. Jeg har det slik med tidlige 70-talls biler, men yngre folk vil trolig si det samme om 80 og 90-talls bilene. På den annen side er det utrolig så populære 80-talls bilene har blitt. Folk liker åpenbart stilen og kjøregleden bilene ofte formidler. Dette er morsomt å oppleve for en som var der og hadde flere av bilene den gangen de var i produksjon. Det er nå flere år siden 1985 enn avslutningen på den andre verdenskrigen var i 1985. Vi som var unge i 1985 opplevde bilene fra 60-tallet som veldig gammeldagse, men de var jo den gangen bare ca. 20 år gamle. Den tekniske utviklingen går selvfølgelig ikke jevnt og noen ganger skjer det en en større utvikling som f.eks med motoreffekt på 2010-tallet og de senere årene med elektriske biler. Dette er også med på å forme hvordan folk opplever eldre biler. Jeg er derfor helt enig med Werther i at biler bør brukes mens de er på toppen. De er et produkt av sin tid og den kommer ikke tilbake.
  9. Mye tyder på at naboen faktisk var BMW entusiast før han kjøpte en i4M50. Kanskje pga en god opplevelse med E90 318i'en.
  10. Det var visuelt en "Reodor Felgen" løsning eller kanskje mer som "steampunk" som er et etablert uttrykk. Det ser gammeldags ut, men virker i en moderne kontekst. Flott at "syvern" får litt kjærlighet. Det er ikke mange igjen av disse.
  11. Ikke bare E6, men helt generelt. Jeg synes at det har blitt betydelig mer merkelig kjøring de siste 2-3 årene. Jeg kjører derfor helt bevisst mer passivt og holder avstand. Fysiske knapper på rattet er en selvfølge som heldigvis Citroën har. Det samme gjelder for alt som har med klima å gjøre. Det er deilig å slippe å bruke skjermen til dette.
  12. Ingenting personlig. Jeg synes faktisk at det er litt interessant at Mercedes-Benz med W124 solgte betydelig bedre enn både E28 og E34 tilsammen. Det var en annen tid og jeg tror ikke at det er slik i dag. Ellers er jeg helt enig i de betraktningene Fredrik90 har i sin kommentar.
  13. Hmmm... Det ble totalt solgt 2,7 millioner Mercedes-Benz W124 enheter. BMW solgte tilsammen ca. 2 millioner E28 og E34 enheter. W124 var en enormt populær modell i de 13 årene den var i produksjon mellom 1984 og 1997.
  14. Det skal bli spennende å se om BMW klarer å diversifisere "nye" Alpina vis a vis BMW M. Jeg tror at budskapet muligens er litt for sofistikert for de som bare skal ha det beste. For hva er det egentlig?
  15. De senket heller ikke avgiftene på drivstoff i Danmark så dette virker koordinert med Tyskland for å forhindre massiv grensehandel. I Tyskland påla imidlertid myndighetene oljeselskapene å kun heve prisen på drivtoff én (1) gang i døgnet og de skulle også begrunne dette overfor myndighetene. En noe sær løsning, men målet var åpenbart å forhindre panikk i markedet. Her i Danmark ble vi forsikret at det var mer enn nok nok drivstoff (Danmark er selvforsynt med olje) og prisen fløt fritt. Prisen på drivstoff ble derfor endret flere ganger om dagen.
  16. Det er nå ca. 100 ulike bilprodusenter i Kina som primært bygger elektriske biler. Noen av bilmerkene tilbyr også ICE modeller. Det var mange flere (ca. 500 i 2018), men tallet ser ut til å ha stabilisert seg på ca. 100. Dette er et resultat av færre statlige subsidier (dog stadig veldig høye) og en brutal priskrig internt i Kina. Årsaken til de høye statlige subsidiene er et ønske om å motvirke arbeidsløshet i de mindre befolkede områdene i Kina og dermed flytting til de sentrale delene av landet. Ikke ulikt slik som distriktenes utbyggingsfond fungerte i Norge. De høye statlige subsidiene vedr. bilindustrien er imidlertid også årsaken til en unaturlig høy overkapasitet. Kina produserer mange flere biler enn de kan omsette selv internt i Kina. Ergo blir en stor andel eksportert til bl.a Europa. President Trump ønsket ikke en tilsvarende utvikling i USA og han reduserte derfor kraftig de økonomiske insentivene ved å kjøpe en elektrisk bil. Den viktigste årsaken til at Europa ikke gjør dette er ønsket om en såkalt grønn omstilling. Billige elektriske biler (uansett hvor de kommer fra) er i denne sammenhengen en god ting. Målet var at europeisk bilindustri måtte omstille seg hurtig. Utfordringen er naturligvis at dette koster enormt mye penger og at kinesiske bilprodusenter med statlige subsidier hurtig kan tilpasse seg markedet og selge bilene til kunstig lave priser. Her er det på sin plass å minne om at Kina er et diktatur. Ingen større virksomhet i Kina kan operere uten at myndighetene har en hånd på rattet. Ergo kan de også koordinere hvor mye statlig økonomisk støtte bilprodusentene til enhver tid trenger for å være kunkurransedyktige på det europiske markedet. Dette har blitt kritisert av EU kommisjonen (og promte avvist av Trump administrasjonen), men mye kan tyde på at at EU, istedenfor å gå til handelskrig mot Kina, har valgt å akseptere tingenes tilstand med den grønne omstillingen som bakgrunn. De europeiske bilprodusentene tilbys ulike økonomisk bonusordinger hvis f.eks minst 70% av en bilmodell (eksl. batteriet) produseres i EU. "Made in EU" fremheves og et stort innovasjonsfond (1,5 milliarder euro) introduseres i 2026 for forskning og produksjon av batterier i Europa. Det er også innført ca. 10-35% straffetoll på kinesiske elektriske biler, men om dette er nok gjenstår å se. Mye tyder på at dette ikke er tilfellet relativt til europeiske bilprodusenter og at tiden blir kritisk. I Tyskland vil økonomisk støtte til kjøp av elektriske biler bli gjenintrodusert i 2026. Støtten vil imidlertidd være inntekstavhengig og maksimalt 6000 euro. Tilsvarende ordinger finnes også i bl.a Frankrike og Italia.
  17. Sjelden sak og nå er den solgt. Denne E36'en er veldig lik min tidligere 323i som jeg hadde i 2001-2002. Begge fra 1997. Begge originale. Begge Boston green metallic (formoder jeg) med grått/sort velour interiør. Under litt andre omstendigheter ville jeg ha hatt lyst på bilen. E36 med rekkesekser er fine veteraner i dag hvis de er originale.
  18. @Fredrik 90 Jeg vet ikke helt hvor jeg fikk 2030 fra (muligens et eller annet dansk mål), men 2035 er selvfølgelig riktig når det gjelder EU. Stellantis er i store økonomiske problemer og vil mest sannsynlig måtte redusere antall bilmerker. Chrysler og Maserati lever trolig på lånt tid. DS Atomobiles, Lancia og Abarth vil trolig bli et utstyrsnivå i hhv. Citroën og Fiat. Den amerikanske divisjonen av Stellantis vil trolig bli skilt ut å få øket selvstendighet. Noen snakker imidlertid om at kinesiske bilprodusenter vil ta over deler av Stellantis, men dette vil kreve at de også får kontroll over noen av de mest verdifulle bilmerkene som primært er Peugeot og Citroën. Jeg tviler på at franskmennene vil tillate dette. Ellers er jeg helt enig i at det umulig kan lykkes alle de nye kinesiske bilmerkene å overleve. Når og hvordan utskillelsen vil skje er usikkert, men Kina er et diktatur og dette betyr at myndighetene alltid trekker i trådene. Mest sannsynlig har de allerede en plan for hva som skal skje.
  19. Ja, men satsingen på våpenindustrien er hverken årsaken eller løsningen på bilindustriens problemer i Europa. Dette kan kun EU lastes for med deres urealistiske 2030 mål for elektriske biler. På den annen side hadde ingen forventet en verdenssituasjon slik vi ser utfolde seg nå. Her kan man virkelig si at en ulykke sjelden kommer alene. Trusselen fra Russland er alvorlig og vi må dessverre være forberedt på det værste. Den tyske forsvarssjefen general Carsten Breuer snakker om senest 2029. Dette endrer selvfølgelig hele det politiske perspektivet og fokuset på overgangen til elektriske biler. Den militære opprustingen kommer til å koste enormt mange penger og sikkerhet er selvfølgelig viktigere enn miljøet ihvertfall på kort og mellomlangt sikt. Men selv uten den nye verdenssituasjonen ville 2030 målet for elektriske biler ha vært urealistisk. De er for dyre og for lite bruksvennlige for folk flest når man snakker om land med betydelig lavere kjøpekraft enn f.eks Norge. Folk kjøper ikke frivillig de elektriske bilene og de kan heller ikke tvinges til det fordi kjøpekraften ikke er der (og i mange tilfeller heller ikke infrastrukturen). BBC gjorde for et par dager siden et intervju med den tyske forsvarssjefen som bør vekke ettertanker. Jeg er gammel nok til å huske den kalde krigen og dette liker jeg ikke. https://www.youtube.com/watch?v=w2IOQkge5uM
  20. Harry Metcalfe har en del interessante synspunkter når det gjelder dagens bilindustri. Det er noe ordentlig rot og den relativt nyoppståtte situasjonen i mellomøsten gjør ikke situasjonen bedre. Europeisk bilindustri har sannelig vanskelige tider og mange bilmerker overlever trolig ikke. https://www.youtube.com/watch?v=A6fp-BHVhC8
  21. @Ron Jeremy Jeg er enig vedr. Carwow, men akkurat poenget med hvor effektiv iX3 i virkeligheten er skal bli interessant å se. Det vi kan håpe på er at kombinasjonen et stort batteri og et rimelig effektivt drivverk (ikke nødvendigvis helt klasseledende) gjør bilen attraktiv i relasjon til f.eks Tesla. I tillegg kommer naturligvis BMW's tradisjonelt gode kjøreegenskaper. Jeg tror ikke at designet vinner mange hjerter, men at bilen er en BMW betyr nok mye. Det vil helt sikkert komme ulike oppgraderinger underveis og jeg føler meg som sagt sikker på den tekniske biten når det gjelder iX3 og hele Neue Klasse porteføljen generelt.
  22. Min mening er naturligvis 100% subjektiv. Jeg er dessverre ikke så begeistret for designet (hverken eksteriøret eller interiøret), men som jeg var inne på i et annet innlegg tviler jeg ikke på at bilen rent teknisk er ganske suveren. Jeg tror imidlertid ikke at rekkevidden er så bra som BMW påstår. Det er den sjelden med elektriske biler. Dette er også noe Mat Watson i Carwow har lagt merke til. Tesla er stadig best på dette området. https://www.youtube.com/watch?v=IFP1c5QZkA8
  23. Noe av svaret på det gir Thomas i Autogefühl deg. Jeg vet hva jeg hadde valgt og det er ikke BMW'en. Valget er imidlertid ikke opplagt og man bør prøve begge bilene. https://www.youtube.com/watch?v=gMTfHIDbm1Y
  24. @Fredrik 90 Det er overordnet det fremtidige behovet for store mengder strøm til bl.a AI som ligger bak Trump's motvilje mot elektriske kjøretøyer i USA. Han pakker imidlertid dette inn politisk ved å si at han støtter amerikansk industri og arbeidsplasser (altså i kontrast til å f.eks importere utenlandske elektriske kjøretøyer, men han ser bort fra bl.a Tesla). På den annen side går Trump inn for dereguleringer og frivillige avtaler innenfor kraftmarkedet der EU for å imøtekomme behovet for elektrisitet til bl.a elektriske biler og AI vil ha omfattende offentlige reguleringer innenfor kraftmarkedet og strenge miljøkrav inkl. for ICE kjøretøyer.
  25. Man behøver ikke å dra lenger enn til Sverige og Danmark der dette enten er ulovlig eller strengt regulert avhengig av hvordan vannet utledes. I f.eks Tyskland er det enda strengere. Det finnes kommuner i Norge som også regulerer dette strengt avhenig av om vannet ledes ut i naturen eller et renseanlegg.
×
×
  • Opprett ny...