Gå til innhold

Anbefalte innlegg

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Skrevet
Så vidt jeg kan se greide nettopp folk å ikke diskutere det mer før du brakte emnet opp igjen, og det kun for å diskutere om andres diskusjoner holder seg innenfor temaet i tråden.

Om du venter, ser og venter litt mer, er det gode muligheter for at tråden dør ...

;)

Jeg har da aldri oppfordret noen som helst til å diskutere om landbrukspolitikk i denne tråden...

Var for pokker ikke noe poeng at tråden skulle dø ut heller, var meningen at folk skulle kunne holde seg oppdatert på hva direktivet gikk ut på, hva som blir gjeldende i Norge og hvilke konsekvenser det får for oss, for folk med amcars, for import osv. DET får man pokker ikke av å tråle gjennom 6 sider med diskusjon om subsidier i norsk landbruk og pris på mat :roll:

Skrevet

Jeg har da aldri oppfordret noen som helst til å diskutere om landbrukspolitikk i denne tråden...

Jeg påpekte kun at du viet en hel post til å diskutere om andres diskusjoner var innen under emnet i tråden, og det når disse diskusjonene ikke hadde vært aktive på rundt fem timer. Så vidt jeg vet var ikke temaet i tråden å diskutere om andres diskusjoner passet inn, så at du ikke ser ironien i diskutere det for være opp til deg. Da ser du sikkert heller ikke ironien i det du gjør nå ...

Uansett så blir dette litt på siden av temaet (som var poenget mitt), så derfor gir jeg meg med dette. Videre diskusjon om norges landbrukspolitikk kan tas over meldinger.

;)

Skrevet
Igjen så forutsettes det at lanbrukket ikke kan greie seg uten subsidier. I 2006 var det i underkant av 50.000 bønder (1), og stadig synkende selv med subsidier. Rundt tre prosent av norges areal er viet til jordbruksarea (2).Vi snakker om såpass småe mål at jeg har vanskelig for å se at dette skal oppløse bygdenorge.

Til sammenligning utgjør Hardangervidda over 4% av Norges areal. Med så store arealer uegnet som dyrkbar mark, blir det ennå viktigere å beholde det lille som finnes.

Nei, et udyrket Norge er et uberørt Norge. I all hovedsak er nettopp for natur Norge er kjent i utland, og det å bevare den vil virke positivt på turismen. Turistene har ikke gitt utrykk for at det er noe problem med gjenngroing, men at det faktisk kan virke litt romantiskt (3). Derfor er det mulig det vil tiltrekke flere turister enn før.

Det henvises her til en undersøkelse utført av TØI uten et representativt utvalg spurte. Hele undersøkelsen framstår som litt diffus for meg. Dette skyldes også at jeg på Nationens nettsider oppdaget at den nye kalenderen til unge østerrikske bønder er på markedet, og dette fenget meg langt mer mer. Tenk om vi kunne fått noe slikt med bilder av norske bønder - det kunne gjort mye for å skape gode vibrasjoner omkring det å bo i distriktene, og være en fin motvekt til økonomistudenter som tror at alt nord for Sinsenkrysset burde legges ned.

3rhi5bw489ps8uixy6cp.jpg

Fra prodkuskjon av ungbondekalender.

:)

Tilbake til TØIs undersøkelse: Det framgår tydelig at de spurte ikke har noe forståelse for hvor hurtig landskapet vil gro igjen, og hvor vanskelig det er å reversere når det først har startet. De reagerer f.eks. positivt på tidlige stadier av gjengroing,

Men når landskapet bikker over til å bli ordentlig gjengrodd, forsvinner mye av begeistringen. Områder med ildtuer og krattskog havner langt nede i bunken.

Det framgår også at selv om turister synes et skoglandskap er pent, er et fjordlandskap penere. Men i et konkret tilfelle der man opplever ikke å kunne se fjordlandskapet fordi kratt og skog hindrer utsikten, er det naturlig å forvente at negative reaksjoner vil oppstå. En nærmere studie av TØIs undersøkelse indikerer derfor at gjengroing kan skade Norges satsing på å utvikle turismen.

.

Derfor gjør man andre land avhengige av seg, akkurat som vi blir avhengige av dem. F.eks. produserer vi en god del gass og olje som mange land nok kunne ha bruk for i krisetider, mot at vi vi får mat. Vi kan ikke produsere alt i fredstider i tilfelle vi kommer i en evnetuell konflikt.

Olje som fredsbevarende element - interessant.

I et historisk perspektiv vil Norges utvinning av olje og gass være en svært kort epoke, og dersom man ikke snart gjør mer for å planlegge hva Norge skal leve av etter at disse naturressursene avtar, risikerer man at det igjen er fiskeri og landbruk man må støtte seg på.

Vi kan ikke produsere alt i fredstider i tilfelle vi kommer i en evnetuell konflikt. Derfor bygger man seg opp reserver av ting for å sikre en mulighet til å brødfø seg før man får i gang produksjon i landet.
Å pløye opp et jorde eller ikke store jobben å gjøre om krisen skulle være der

Såvidt jeg kan se, motsier disse utsagnene hverandre.

Å si at "å pløye opp et jorde" ikke vil være "store jobben å gjøre om krisen skulle være der", kvalifiserer nesten som å si at det "bare er å slenge opp noen tilfluktsrom rundt omkring i tilfelle noen begynner å bombe oss". Her savner jeg her litt mer innsikt i - og respekt for - hvor tids- og arbeidskrevende nybrottsarbeid er.

-Et annet viktig moment er at ved å senke tollbarrierene så hjelper man fattige land inn på markedet.

Dette argumentet har jeg selvsagt hørt før, og det framstår fortsatt som lite overbevisende for meg.

For det første har Norge hatt tollfri import av kjøtt fra fattige afrikanske land siden 1995. Hvor mange er egentlig klar over det? Og hvor ofte ser man afrikansk kjøtt markedsført i butikken?

Problemet er sammensatt; lite utviklede land mangler effektive distribusjonsapparater og midler til markedsføring av produktene sine. I Norge kontrollerer det fusjonerte Gilde/Prior store deler av markedet, og et salgsframstøt for afrikansk kjøtt kan enkelt møtes med en gigantisk reklamekampanje for norsk kjøtt, med bilder av snødekte fjell, vårfriske bekker og blå fjord. Hjelpe fattige land inn på markedet? Tror ikke det.

En internasjonal senking av tollbarrierer avhenger også av at de rikeste landene - med USA i spissen - får noe igjen for å senke egne tollmurer. Dvs: Tollfri adgang til fattige lands innenlandsmarkeder. Her vil igjen fattige lands manglende midler til distribusjon og markedsføring gjøre at de risikerer at de lokale produsentene blir utkonkurrert av internasjonale giganter, og landene blir ennå mer avhengige av pengehjelp utenfra.

Edit 0502: Og med mine siste ord sagt i denne debatten, var det bare å lene seg tilbake og se om noen tok ironien - eller kanskje ikke...:)

Skrevet

Nå bemerker jeg meg at du kommer med flåsete kommentarer om økonomistudenter (selv har jeg holdt meg for god til å trekke opp fordommer som f.eks. innavl) og bilder uten videre sammenheng, alt som gjør at jeg har store problemer med å ta deg seriøst.

Til sammenligning utgjør Hardangervidda over 4% av Norges areal. Med så store arealer uegnet som dyrkbar mark, blir det ennå viktigere å beholde det lille som finnes.

Hvorfor er det viktig?

Det henvises her til en undersøkelse utført av TØI uten et representativt utvalg spurte. Hele undersøkelsen framstår som litt diffus for meg. Dette skyldes også at jeg på Nationens nettsider oppdaget at den nye kalenderen til unge østerrikske bønder er på markedet, og dette fenget meg langt mer mer. Tenk om vi kunne fått noe slikt med bilder av norske bønder - det kunne gjort mye for å skape gode vibrasjoner omkring det å bo i distriktene, og være en fin motvekt til økonomistudenter som tror at alt nord for Sinsenkrysset burde legges ned.

Beklager, men det var du som først framla argumentet om at turister er ute etter å se pløyd mark – noe jeg har til gode å se dokumentasjon uttover en påpekning om at min dokumentering av at turister muligens kan tiltrekkes av gjengroing, er mangelfull.

Er du for all subsidiering av næringer i bygdenorge?

Er alle som er imot det økonomistudenter som mener at alt overfor Sinsekrysset skal legges ned?

For øvrig: Når ble det negativt å kunne noe om emnet før man uttalte seg (ha studert økonomi)?

Tilbake til TØIs undersøkelse: Det framgår tydelig at de spurte ikke har noe forståelse for hvor hurtig landskapet vil gro igjen, og hvor vanskelig det er å reversere når det først har startet. De reagerer f.eks. positivt på tidlige stadier av gjengroing,

Men når landskapet bikker over til å bli ordentlig gjengrodd, forsvinner mye av begeistringen. Områder med ildtuer og krattskog havner langt nede i bunken.

Jeg er sikker på at dyre matvarepriser heller ikke begeistrer turistene noe nevneverdig. Som jeg har prøvd å forklare før, havner man med proteksjonisme inn i en ond spiral hvor ting bare blir dyrere og dyrere.

Er et kultulandskap i seg selv verdt mer enn hva vi tjener på det?

Olje som fredsbevarende element - interessant.

I et historisk perspektiv vil Norges utvinning av olje og gass være en svært kort epoke, og dersom man ikke snart gjør mer for å planlegge hva Norge skal leve av etter at disse naturressursene avtar, risikerer man at det igjen er fiskeri og landbruk man må støtte seg på.

Å bevare en viss form for selvforskyning er det eneste holdbare økonomiske argumentet for subsidiering. Om man er villige til å bruke i overkant av ti milliarder pluss prisen på mangelfull ekportering av fisk og den ekstra summen det koster forbrukeren å betale over markedsspris, får være opp til hver enkelt å bedømme. Dette når vi ikke kan selvforskyne oss med elektronikk, biler, medsiner og mye annet.

Om man bestemmer seg for dette, må det være naturlig å trekke frem hvor store gårdene skal være og hvor mange bønder man skal ha. Om én bonde kan bruke moderne hjelpemidler til å gjøre det samme som to kunne før, må kun den ene bevares. Det nytter ikke lengre å bruke tilbud og etterspørsel, da man har kansellert disse prinsippene med å gi subsidierer. Enig?

Dette argumentet har jeg selvsagt hørt før, og det framstår fortsatt som lite overbevisende for meg.

For det første har Norge hatt tollfri import av kjøtt fra fattige afrikanske land siden 1995. Hvor mange er egentlig klar over det? Og hvor ofte ser man afrikansk kjøtt markedsført i butikken?

Problemet er sammensatt; lite utviklede land mangler effektive distribusjonsapparater og midler til markedsføring av produktene sine.

Forstår jeg deg rett om jeg tror at du mener det er greit med et onde så lenge det eksisterer et annet?

I Norge kontrollerer det fusjonerte Gilde/Prior store deler av markedet, og et salgsframstøt for afrikansk kjøtt kan enkelt møtes med en gigantisk reklamekampanje for norsk kjøtt, med bilder av snødekte fjell, vårfriske bekker og blå fjord. Hjelpe fattige land inn på markedet? Tror ikke det.

Om det enkelt kan møtes med slike tiltak, burde det heller ikke være noe problem å drive effektivt. Ergo tok du bort grunnlaget til subsidiene med det ene argumentet.

På hvilket grunnlag nekter du andre lands produkter å konkurrere på like hvilkår? Hvorfor er det mer logisk å ha tollbarrierer mellom landene, og ikke mellom fylkene. Østfold er et godt eksempel på et fylke som har gode forhold til dette, mens Finnmark er det godt eksempel på et fylke som ikke har det. Hvorfor er det mer logisk å innføre barrierer for kjøtt fra utland for å stimulere til utvikling av bygder, mens det ikke er logisk mellom fylker?

Skrevet

Nei, et udyrket Norge er et uberørt Norge. I all hovedsak er nettopp for natur Norge er kjent i utland, og det å bevare den vil virke positivt på turismen. Turistene har ikke gitt utrykk for at det er noe problem med gjenngroing, men at det faktisk kan virke litt romantiskt. Derfor er det mulig det vil tiltrekke flere turister enn før. Meg bekjent får vi heller ikke inn intekter fra tursimen som tilsvarer de utgiftene som vi bruker på bøndene.

dette er skjere tull er akuratt det motsatte turistene sier ! de vil ha naturen men de vil også ha kulturen !

og jeg har hørt på samtlige undersøkelser om akkuratt dette turister syns det er et for lite tilbud vedsiden av naturen.

vi hadde besøk av noen amrikanere her for noen år tilbake de syns norge hvar alt for igjen grodd når de kom på bygda.

Skrevet

Da gir jo det deg en ypperlig sjanse til å starte en "kulturgård" for besøkende turister ... I likhet med hva mange gjør andre steder.

Dessuten kan man godt bevare kulturen selv om man konkurranseutsetter næringen. Som allerede påpekt er det flere utkonkurrerte bedrifters gamle lokaler som er fredet og holdes ved like for besøkende turister og andre. Noe som vi og har kulturbudsjett for.

Om det er for turistenes skyld vi beholder gårdene, er det naturlig å stille visse "forskjønnende" krav. F.eks. halmballer pakket i plast forbudt eller ingen gjødsling med møkk.

Turister vil nok gjerne se vikingskip og vikingkultur og, uten at ser noen foreslå å subsidiere 50.000 nordmenn slik at de kan drive kunstige vikingsamfunn.

Skrevet

Der Barockengel: Nei takk,ser helst at norske bondejenter/damer ikkje gir ut en sånn lettkledd kalender ettersom eg kjører tankbil (Tine) og veit korleis storparten av leverandørane ser ut :-&

Skrevet
Hva ble konklusjonen om eu-direktivet?

Regler for ombygging føres videre i egen foreskrift.

De som berøres av nytt direktiv er biler som registreres første gang etter 29 april 2009. Dvs. at disse bilene ikke egner seg spesielt bra for ombygging :P

Men dette er jo ikke helt fastsatt siden det er snakk om en høring.

Skrevet

Her er litt mer og edruelig info (det er mulig at dette et lagt ut tidligere i tråden, men jeg ORKER ikke bla meg gjennom x antall sider om norsk landbruk og annet viss-vass!) om froslaget, fra dem som virkelig kan noe om norsk bilpolitikk:

http://www.amcar.no/page.asp?ParentID=3 ... 32&Order=2

Jeg vil på det STERKESTE anbefale ALLE bilentusiaster i Norge til å melde seg inn i AMCAR, enten dere liker amerikanske biler eller ikke! For dem som ikke er klar over det, så er AMCAR er den eneste organisasjonen i Norge som aktivt jobber imot idiotene i byråkratiet, i Vegdirektoratet, i Vegvesenet og Stortinget! De har politiske kontakter, driver lobbyvirksomhet, er høringsinnstans, har juridisk og teknisk tyngde, osv. Klikk dere inn på sidene deres, bla ned og trykk påbilpolitisk!

Kan dere være så snill og gi F i landbruk i denne tråden?!

  • 3 weeks later...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...