Gå til innhold

Off Topic (tidl. tulletråden)


mAZE
 Share

Anbefalte innlegg

Flåklypa Grand Prix er en norsk, helaftens dukkefilm som hadde premiere 28. august 1975. Den handler om et billøp i den oppdiktede bygda Flåklypa og er basert på forfatteren Kjell Aukrusts persongalleri og humoristiske miljøbeskrivelser. Filmen ble produsert og regissert av Ivo Caprino. Filmen er den mest sette norske filmen gjennom tidene – det er antatt at det har blitt solgt rundt fem millioner kinobilletter[1]. Den har også blitt en juletradisjon på NRK 1 og siden TV 2, der den nå sendes hvert år på hhv. julaften og 1. juledag.

Dale Kloggfabrikk (A/S Jarl/Dale Skofabrikk A/S) startet i Dale i 1899 og var den største arbeidsplassen i Dalsfjorden.

Jarl hadde opptil 220 tilsatte på det meste, og var den største arbeidsplassen i Sogn og Fjordane utenom tungindustrien

Det som opprinnelig var Dale Kloggfabrikk produserte under krigen bl.a. millitærstøvler for de tyske okkupasjonsmaktene. På grunn av beliggenheten av fabrikken så er de nevnte skoene populært kjent som "dalsfjordinger". Produksjonen av desse fortsatte etter krigen og er allment akseptert som et veldig funksjonabelt og godt fottøy. Det er hva man kan kalle skoletter laget av ufôret skin med gummisåle. Skolisser blir benyttet, men det er gjerne kroker istede for hull til skolissene. Grunnen til at de ikke er fôret er at de er klassifisert som helårsstøvler, og fôr vil da være negativt på varmere årstider. Tilsvarende sko blir benyttet av de fleste millitære instanser i Norge i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her nord kaller vi det "klogger".

Mente det var tresko vi kalte for klogger oppe i nord. Meen, husker vel feil.

Jeg tror faktisk du har rett, det er bare jeg som forveksler litt. :)

Men hender iblant at slippersene blir kalt for klogger de også, hvertfall her i huset.

Tresko/klogger/kloggan kaller vi også for "klompan", det har nok noe å gjøre med dialekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kina eller China (tradisjonell kinesisk 中國, forenklet kinesisk 中国, Hanyu Pinyin: Zhōngguó, Wade-Giles: Chung-kuo) er et land i Øst-Asia som siden 1949 de facto er delt i to, med regjeringer som begge gjør krav på å være hele landets rettmessige styre: Folkerepublikken Kina (med hovedstaden Běijīng) som omfatter alle fastlandsprovinsene, og Republikken Kina (med hovedstaden Taipei) som kun omfatter provinsen og øya Táiwān (Formosa) og noen små øyer nær provinsen Fújiǎn.

Kina er verdens eldste fortsatt eksisterende sivilisasjon. Landets historie kjennetegnes av gjentatte delinger og gjenforeninger mellom skiftende perioder av fred og krig, og voldelige dynastiske skifter. Makten var gjerne konsentrert i den kinesiske keiserens hender, men skiftet noen ganger til mektige embedsmenn og regionale krigsherrer. Landets territorielle utbredelse har variert i historien. I mange århundrer, særlig fra det 7. århundre til og med det 14. århundre, gjaldt Kina som verdens mest avanserte sivilisasjon og var Øst-Asias dominerende kulturelle sentrum. På 1800- og 1900-tallet var landet for svakt til å slå tilbake europeisk kolonialisme og japansk invasjon, og led samtidig under interne konflikter som ledet til landets deling. Kommunistseieren i den kinesiske borgerkrig etablerte Folkerepublikken Kina på fastlandet, mens Republikken Kinas regjering fortsatte å kontrollere Taiwan og noen mindre øyer i Østkinahavet.

Landets befolkning på over en milliard utgjør en femdel av jordens befolkning, og består overveiende (93 %) av hàn-kinesere. Viktige minoriteter inkluderer mandsjuriere. Det kinesiske språket er inndelt i en rekke talte variasjoner.

Arealet er 9 597 960 kvadratkilometer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han-kinesere er betegnelsen for den etniske gruppe som majoriteten av verdens kinesere tilhører. Således dreier det seg om verdens største folkeslag.

De er regnet med i Folkerepublikken Kina som en offentlig anerkjent nasjonalgruppe.

Han-kineserne utgjør 92 prosent av befolkningen på det kinesiske fastland og nesten en femtedel av jordens totale befolkning.

Uttrykket benyttes for å skille majoriteten av kineserne fra de mange mindre beslektede etniske gruppene som finnes i Kina. Navnet kommer fra Han-dynastiet som hersket over de deler av Kina som er Han-kinesernes kjerneområde. Ofte benyttes betegnelsene «kineserne» og «han-kineserne» om hverandre, men i Kina oppfattes det som svært feilaktig idet det ikke tar hensyn til de 55 etniske minoriteter i landet.

800px-Modern_Han_Chinese_in_Ming_Attire.jpg

INNLEGG NR 7000

damn jeg har for mye fritid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det var et uinteressant innlegg, synes du heller skal infiltrere deg inn her og skrive noe nyttig. Slike innlegg som baserer seg på "jeg liker fiskegrateng" er ikke akseptert her inne.

dog; Gressløk (Allium schoenoprasum, dansk: purløg, svensk: gräslök) er en urt som brukes til matlaging. Den har en frisk løkaktig smak som minner om en mild løk. Den brukes ofte i egg- og osteretter, fiskegrateng og salater eller ved servering som pynt og smaksfremhever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skottland er en selvstyrende nasjon i det nordvestlige Europa og en av de fire nasjonene som utgjør det man på norsk folkemunn kaller for Storbritania. Skottland er den nest største delen (med 32 % av flaten og 8 % av befolkningen). Det bor i overkant av 5 millioner innbyggere i landet, som er omtrentlig 79 000 km2 i areal, derav bare 1.9% vann.

Landet er som tidligere nevnt selvstyrende, med et parlament som har både lovgivende og dømmende kraft, men er underliggende det Engelske kongehuset. Dette tilsier at regjerende monark er statsoverhode i Skottland. Per dags dato er dette Elisabeth II av England, og dette siden 1952. Det er dog verdt å merke seg at skotten som sitter høyest i hierarkiet er førsteministeren Alex Salmond.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Scottish National Party er et politisk parti i Skottland. Partiet ble grunnlagt i 1934 ved sammenslåingen av National Party of Scotland og Scottish Party. Det befinner seg i sentrum/venstre-skiktet, og har skotsk uavhengighet som hovedsak. Det er representert både i Det britiske underhuset, Skottlands parlament og Europaparlamentet.

Etter innføringen av devolusjon i Skottland i 1999 har SNP blitt det største opposisjonspariet i Skottlands parlament.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkeltnukleotidpolymorfi (eng. Single Nucleotide Polymorphism, SNP) er en posisjonsbestemt enbasevariasjon i arvemassen, DNA. For å bli klassifisert som SNP må variasjonen finnes i mer enn en prosent av populasjonen.

Enkeltnukleotidpolymorfier kan forandre aminosyresekvensen i kodete gener og påvirke mottakeligheten for sykdommer.

I de senere år har forskere begynt å studere SNP, blant annet er dette tema for et lovende doktorgradsarbeid ved Veterinærhøyskolen i Oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spam er et varemerke for kokt (bog-)skinke fra firmaet Hormel Food Corporation i Minnesota, USA. Navnet ble tatt i bruk i 1937 og navnet skal være en forkortelse for «Spiced ham» (krydret skinke) eller «Shoulder of Pork and Ham» (bogskinke og skinke). Spam er billig, og ble sett på som fattigmannskost, og har hatt et noe frynsete rykte, og spam er brukt i nedsettende betydning. I Storbritannia var produktet tilgjengelig under andre verdenskrig og er etter det forbundet med enkel, smakløs og kjedelig mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Spam" er en populær sketsj fra den britiske komediegruppen Monty Python. Den varer i omtrentlig 3 og et halvt minutt, og handler om et par som forsøker å bestille mat på en kafé, for bare å finne ut at alle retter inneholder formen for kokt skinke som fish tidligere har nevnt.

Det ryktes at bruken av ordet "spam" som et ord på f.eks søppelpost innenfor dataverden er et ettermele fra denne sketsjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søvn er tilstanden som mennesker og dyr periodisk inntar for å hvile; en tilstand med sterkt nedsatt bevissthet.

Under søvn skjer det flere fysiologiske forandringer i kroppen:

puls, stoffskifte og kroppstemperatur reduseres

skjelettmusklene slapper av

blodårene utvides

øynene lukkes

Søvn reguleres av døgnrytmen, av homeostase (tiden som er gått siden den siste adekvate søvnen) og, hos mennesker, av villet atferd.

Det er fremdeles usikkert hva som skjer under søvnen som gjør den til en livsnødvendighet, men alle dyr som er blitt forsket på, dør når de holdes fra å sove. Rotter, for eksempel, lever ikke lenger enn ca. 14 dager uten søvn.

Det er blitt antatt at hjernen under søvn kvitter seg med skadelige rester av stoffskiftet, at skadet/svekkede hjerneceller blir reparert og at dagens minner blir bearbeidet og enten lagret i hukommelsen eller «forkastet». Men dette er kun fremlagte ideer.

Søvnen opptrer i to hovedstadier, NREM og REM, som inntreffer med regelmessige intervaller. REM står for rapid eye movement, og NREM betyder ikke-REM. Man drømmer som oftest i REM-stadiet, men forskning ved bruk av EEG-målinger viser at man også kan drømme i NREM-stadiene. NREM-søvn deles opp i fire stadier, to lette (1 og 2) og to dype (3 og 4), som blir etterfulgt av en periode med REM-søvn. Rekkefølgen er 1 - 2 - 3 - 4 - 3 - 2 - REM for en syklus på 90 til 110 minutter. Syklusen gjentas utover natten, som oftest 4 - 5 ganger, med større porsjoner NREM den første halvdelen av natten og mer REM fram mot morgenen.

Stadium-1 er lett søvn (theta-bølger) og tildels likner våken tilstand. Stadium-2 er noe dypere. Stadium-3 (delta-bølger) og -4 er dyp søvn, og det er i dette stadiet svært vanskelig å vekke individet. Tendensen er å slå sammen stadium-3 og -4. Stadium-3 har 20 - 50% delta bølger mens stadium 4 inneholder mer enn 50% delta bølger.

I REM-søvn økes hjernens aktivitet drastisk, og den jobber faktisk hardere enn i våken tilstand. Skjelettmuskulaturen blir paralysert, og øynene kan bevege seg rundt som om de ser etter noe i mørket under øyelokkene.

Som hos alle arter der nyfødte ikke er fullt utviklet, har småbarn mye REM-søvn. Nyfødte sover opp til 18 timer i døgnet, ca. 50 % REM. Antall timer voksne mennesker sover er helt individuelt; omfattende studier viser at det selvrapporterte gjennomsnittet er 7,5 timer pr. døgn. Eldre mennesker trenger like mye søvn som da de var yngre, men den er ofte mer oppdelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • awt locked this emne
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...