Fredrik

Der 80-tallet først og fremst var en kommersiell milepæl for BMW medførte 90-tallet et mer broket bilde i relasjon til nye modeller og tekniske innovasjoner. Spesielt E32 og E34 modellene ga på tampen av 80-tallet et hint om hva som overordnet kom til å danne fundamentet for BMW det neste tiåret. Fokuset ble rettet mot en signifikant forbedret understelsteknologi og i den sammenhengen en tilsvarende forbedret stabilitet i høyere hastigheter. 90-tallet skulle bli de fartsglades decennium, men ikke uten designmessige forviklinger. Hodepine etter jappetidens fest Standarden ble satt med den nye 8-serien i form av E31 modellen. Produksjonen begynte i mai 1989 og den debuterte på den internasjonale bilutstillingen i Frankfurt (IAA) i september, men ble solgt som en 1990 modell. Dette medførte dessverre også at tidspunktet for lanseringen av modellen neppe kunne ha vært værre. Jappetiden hadde brått tatt slutt to år tidligere med det såkalte ”Black Monday” aksjekrakket der de toneangivne børsene gjennomsnitlig falt hele 25% i løpet av bare noen timer og det var stadig svært urolige tider på finansmarkedet. Det ble heller ikke bedre av at den første Gulfkrigen begynte i august 1990. BMW’s nye flaggskip var en teknisk tour de force for BMW, men den var definitivt ikke en bilmodell markedet ba om på begynnelsen av 90-tallet. E31 var imidlertid den første modellen etter Z1 som fikk BMW’s nye multi-link Z-aksel og det var bl.a den som ga modellen en fabelaktig stabilitet i høyere hastigheter. E31 var derfor en skikkelig kontinentkrysser på nivå med f.eks Porsche 928. Z-akselen ble i 1991 videreført på E36 og på den samme måten som E31 kan sies å representere en teknisk og kjøredynamisk revolusjon i forhold til den relative forgjengeren E24 var E36 et tilsvarende stort fremskritt i forhold til E30. E36 representerte imidlertid også designmessig et relativt stort skritt inn i fremtiden, men det kan man ikke si at E31 gjorde selv om den var elegant. Den var med sine kantede linjer utvilsomt et produkt av 80-tallet (sogar også 70-tallet når man ser hvor lik den er M1) og den så derfor på mange måter gammeldags ut allerede da den kom på markedet. E36 ble imidlertid umiddelbart en stor suksess og la premissene for både E39 og E46 i det begge disse modellene overordnet bare er mer av det samme designmessig som kjøredynamisk. Til og med 7-serien i form av E38 så mer eller mindre ut som en stor E36. E36 er derfor ikke bare en nøkkelmodell når det gjelder å forstå BMW på 90-tallet, men den var også begynnelsen på en alvorlig utfordring for BMW. Chris Bangle og dekonstruktivismen Selv om E36 med sine visir foran forlyktene og tydelig fallende kontur (bak-foran) representerte mer moderne linjer enn f.eks E31 var den stadig veldig kantet og streng i linjene. Det var symetri og klassisk tysk orden og ro over designet. Nesten ingen linjer utfordret sinnet og gjorde at man konkret måtte ta stilling til designet. For BMW var designet klassisk og en naturlig evolusjon i relasjon til E32 og E34, men designet ga samtidig få muligheter for å gjøre formene mer utfordrende og dermed mer spennende. Designet virket med sine store ubrutte flater og få linjer naturlig begrensende og det ga BMW et for lite spillerom når planen ellers var å utvikle mange nye modeller. Noe måtte definitivt gjøres og løsningen var å ansette den amerikanske bildesigneren Chris Bangle som ny designsjef. Han kom til BMW i 1992 og det skulle sannelig komme til å få stor oppmerksomhet. Chris Bangle er en stor tilhenger av en designskole som omtales som dekonstruktivismen. Dette er en designretning som oppsto på begynnelsen av 80-tallet og er kjennetegnet ved utstrakt bruk av forvrengte og oppløste former samt kurver og diagonaler uten et tilsynelatende fast mønster. Det motsatte av ro, symetri og balanse i et design, men samtidig nyskapende og alt annet enn kjedelig. Den mest kjente eksponenten for dekonstruktivismen er den amerikanske arkitekten Frank Gehry. Hans mest kjente design er Guggenheim museumet i byen Bilbao i Spania. At Bangle er inspirert av bl.a Gehry ser man tydelig på Fiat Coupé som var Bangles mest kjente design før han kom til BMW. Den var moderne i linjene på en helt annen og banebrytende måte enn den samtidige E36 og dette tiltalte BMW’s ledelse i München. Den første BMW modellen der man relativt tydelig kan se Bangles påvirkning er Z3 fra 1995. Den modellen er av en helt annen designskole enn forgjengeren Z1, som tiltross for interessante detaljer som f.eks heve-senke dørene, stadig grunnleggende hadde mange likhetstrekk med den 13 år eldre Porsche 924. Nederlenderen Harm Laagay er da også mannen bak designet på begge disse bilmodellene. Z3 er signifikant rundere i formene og spesielt de markante og avrundede sideskjermene skaper et skyggespill i designet som klart er inspirert av dekonstruktivismens oppløste former. Dette er hovedtrekkene som skulle komme til å skape mye debatt blandt BMW entusiastene i de kommende årene. E85 Z4 var Chris Bangles andre helt selvstendige prosjekt hos BMW og den er trolig også den modellen som er mest vellykket mhp. å vise dekonstruktivismen overført til et bildesign. Designet er helt oppstykket av kryssende linjer og har ingen egentlige rette flater. Modellen har heller ingen klar livlinje og bilens front/bakender er runde og skarpt avkortet. E85 fremsto som unik da den ble presentert i 2003 og skapte fullstendig forvirring og resignasjon i kontrast til Bangles første selvstendige prosjekt hos BMW; som var E65. At E65 ble kritisert fra første dag er en underdrivelse. Bangle fikk på pukkelen og måtte tåle såpass mye negativ kritikk at det kom til å prege hele hans tid hos BMW. E85 Z4 kunne ikke rette opp det negative intrykket som var skapt med E65, men overordnet er det nettopp E85 som best forklarer hvorfor E65 var en designmessig fadese. "Bangle Butt" Det ble tidlig klart at dekonstruktivismens friske linjer ikke uten videre kunne overføres til en større bilmodell som E65. Hverken kundegruppen som er overveiende konservativ i smaken eller modellens store karosseriflater kunne adoptere forvrengte og oppløste former samt kurver og diagonaler uten et tilsynelatende fast mønster. E65 er derfor kun et "halvt" designprosjekt med en rekke merkelige kompromisser som BMW i ettertid har gjort nesten alt for å skjule. Det mest fremtredende i denne sammenhengen er designet på bilens bakende. Det markante overliggende bagasjeromslokket kalles lett syrlig for "Bangle Butt" (”banglerumpe”) i den engelsktalende delen av verden. Historisk kalles imidlertid et overliggende bagasjeromslokk for "bustle back" eller turnyr/bakstuss på norsk etter en falsk bakdel som var populært på damekjoler på slutten av 1800 tallet. Kritikken mot modellen og spesielt bagasjeromslokket var imidlertid såpass voldsom at BMW allerede et år etter introduksjonen av E65 startet arbeidet med en facelift som skulle rette opp spesielt denne miseren. Overordnet handlet denne faceliften om å skape en illusjon av at bilen var mindre og lavere enn den opprinnelig ga inntrykk av å være. Bangles design har i tillegg generelt en tendens til å virke feminint. E65 manglet det lave, brede og litt aggressive uttrykket som E38 og tidligere 7-serier har. Et stuk som alltid har skilt BMW´s modeller fra tilsvarende modeller hos f.eks Mercedes-Benz. BMW gjorde derfor mindre, men viktige endringer på fronten og bakenden (hovedsakelig belysningen) i et forsøk på å få E65 visuelt lavere og mer maskulin i formen. Resultatet var imidlertid samtidig en erkjennelse av at Bangles designvisjoner ikke kunne videreføres i sin helhet slik tanken trolig opprinnelig var. Det måtte derfor skapes en bedre tilknytning til tidligere modeller uten at utviklingen gikk i stå. Det er imidlertid et poeng i denne sammenhengen at E65 etter faceliften solgte meget bra. Spesielt solgte den bra i USA som også var hovedmarkedet for modellen. En viktig og avgjørende stilendring Det er også verdt å merke seg at Chris Bangles visjoner i ettertid har hatt ganske stor betydning for moderne bildesign generelt. Selv et konservativt bilmerke som Mercedes-Benz ble tvunget til å tenke helt nytt vedr. deres designlinje og mye av årsaken til dette er nettopp den påvirkningen som spesielt E85, E87 og ikke minst E60 kom til å påføre verdens bilprodusenter. I dag er det kanskje spesielt Mazda som viderefører arven etter Chris Bangle, men også Nissan med deres ”Lania” konsept, som er utviklet spesielt for det kinesiske markedet, er klart inspirert av Bangle. Vi bør heller ikke underdrive betydningen Chris Bangle har hatt for dagens designlinje hos BMW. Selv om det nå er skapt en bedre designmessig tilknytning til tidligere modeller var Bangles visjoner helt avgjørende for BMW da fremtiden skulle skapes etter at E36 i 1991 tydelig viste at fremtiden ennå ikke helt var kommet til BMW i München.