Fredrik

Det er tre gode argumenter for å kjøpe en M5 fremfor en Model S. Det er godlyd, rekkevidde og det faktum at den er en BMW. Ellers vil jeg mene at Model S stort sett er bedre på de fleste andre viktige punktene. Prøv f.eks å regne på kilometerkostnaden. Jeg tipper M5 er 5-6 ganger dyrere å kjøre f.eks 100 Km enn Model S. Selv den største entusiasten merker slikt i lommeboken...

D.C.V: Vel... E46 (samt langt på vei E39) og rust er et temmelig trist kapittel. Det er dessverre ikke et spørsmål om man får rustproblemer med disse modellene, men når man får rustproblemer. Problemet er primeren eller grunneren som vi sier på norsk... den tiltrekker seg fuktighet og rusten oppstår mellom grunneren og stålet. Ergo er det lite man kan gjøre når rustboblene først er der iom at stålet under dermed allerede er gjennomrustet (iallefall var det slik på vår E46). Det enkleste er å bytte karosseridelene og dette er ganske enkelt når det gjelder f.eks forskjermene, men dessverre en temmelig stor jobb når det gjelder dørene iom. at nye/brukte dører selges uten vinduer, låser, motorer, lister, plastikk, innerpaneler etc. Noen E46/E39 eksemplarer er mer angrepet av rust enn andre. Vår var ganske gjennomsnitlig med rusthull på venstre forskjerm, alvorlig rust langs den fremre falsen på høyre fordør, rustbobler foran ved nyrene på panseret og begynnende rust langs sveisekantene på bakdøren. I tillegg var det såvidt antydning til rust på bremserørene fom. drivstofftanken og bakover. Hvis intet gjøres med dette vil bilen ikke klare en EU-kontroll senest i desember 2014. Når dette er nevnt er det viktig å ta i betraktning at vår bil var 10 år gammel og hadde kjørt 342000 Km. Bilen har i tillegg kjørt mesteparten av tiden i fuktige Danmark. Jeg tror imidlertid ikke at det siste har avgjørende betydning. De værste eksemplene når det gjelder E46/E39 og rust har jeg faktisk observert i Oslo...

RNJ: Tenkte meg det ja... http://www.youtube.com/watch?v=fcnLHsn2sv0

Litt kultur og noe helt annet enn bil og BMW. Jeg vet ikke om DR (Danmarks Radio - som er danskenes pendant til NRK) tillater at dere ser denne britiske TV serien om de berømte impresjonistiske malerne i Norge, men den er helt fantastisk gjennomført. Kunstkritikeren Waldemar Januszczak tegner og forklarer hvordan en av de mest interessante kunstretningene i historien fikk så stor betydning. Anbefales. Jeg vil gjerne ha en tilbakemelding på om dere kan se serien i Norge... http://www.dr.dk/tv/se/impressionisterne/impressionisterne-1-4

Åååå... Christer Glenning i Trafikmagasinet. Om noen... så tror jeg nesten at han er ansvarlig for at jeg ble virkelig interessert i biler...

Hvis du spør meg om E46 Touring er en grei familiebil... så er svaret ubetinget JA. Jeg har skrevet ganske mye om dette iom. at vi hadde vår E46 Touring i 10 år da barna var små (idag 20 og 10 år gamle). Trikset er å pakke bilen på den rette måten. Vi hadde en combivogn (Emmaljunga Duo Combi med avtagbar barnevognskasse) da minstemann var liten og alt som var nødvendig for å få god plass i vår E46 Touring var at man tok av hjulene og klappet vognen helt sammen. Dette var gjort på maksimalt 1 minutt. Da gikk vognen inn på tvers i bilen, men siden den var laget av aluminium var den lett og kunne ligge over bagasjen. Helt klappet sammen vil jeg mene at vognen var rundt 35 cm høy. Bagasjen pakket vi alltid i bagger (type store sportsbagger, ca. 90x60x60 cm) som lå på langs i bilen. Man får akkurat to stk. ved siden av hverandre i en E46 Touring. I tillegg får man plass til to-tre vesker/poser ved den ene siden av f.eks høyre bag samt to-tre vesker/poser i hver utskjæring på sidene av bagasjerommet. Dette er første lag med bagasje. Vognen ble plassert over dette laget og på hver side ut mot vinduene var det plass til en mellomstor bag (ca. 60x40x40 cm). Sikkerhetsnettet var selvfølgelig på plass. Jakker og annet løsøre ble lagt foran og over vognen. Plassen var nå maksimalt utnyttet, men iom. at E46 også har et ganske stort rom under bagasjerommet kan man evt. legge en stor pose med ekstra bleier der samt annet løsøre (fortrinnsvis tyngre ting som vann, barnemat på glass etc.). Vi utnyttet også plassen bak passasjerstolen foran iom. at denne plassen ikke er i bruk når barna er helt små. Der hadde vi ofte en kjøleboks eller et par vesker/poser med løsøre (fortrinnsvis tyngre ting). Det andre baksetet var i bruk av eldstemann, men plassen i midten ble utnyttet til leker og lesestoff. Plassen over kardangtunellen (bak forsetene) bygget vi opp med en liten ryggsekk (som eldstemann hadde sine ting i) samt puter slik at vi fikk et lite bord der eldstemann hadde sin bærbare datamaskin (som var koblet til bilens strømnett via en omformer). På den måten kunne barna se filmer sammen eller eldstemann spille spill. En minijack duo-overgang sørget for at begge kunne høre filmene uten at mor og far ble tvunget til å delta i festlighetene (veldig viktig). Husk også at de originale avtagbare solblenderne til E46 Touring er geniale og helt nødvendige når man har små barn i bilen (se bilde på første side i tråden). Vår minstemann satt i et godkjent alminnelig barnesete fra Römer (forovervendt Isofix med ekstra pute). Mange mener at dette ikke er godt nok, men fagfolk er ikke samstemte i kritikken. Jeg følger den tyske doktrinen (i motsetningen til den svenske) og den predikerer at godkjente forovervendte seter gir god nok sikkerhet såfremt alle andre sikkerhetsbetingelser også er oppfylt... Ja... jeg har vært speider i mange år og jeg lærte å pakke en ryggsekk i militæret. Man lærer å være litt organisert...

Jeg liker Numedal (ref: Nore og Uvdal). Den er ikke bygget ut som de fleste andre større dalførene i Norge... et stykke Norge som det var før kjøpesenter og bygge med betonggalskapen tok overhånd. Naturen er fantastisk vakker (spesielt ved fjordene) og veien (riksvei 40) har flere partier som er skikkelig interessante å kjøre på. Veien over fjellet fra Rødberg til Tunhovdfjorden må være Norges best bevarte hemmelighet... så fin og morsom å kjøre...

Det er vanskelig i dag å fatte at Saab på 70 og 80-tallet var et premium bilmerke på nivå med Jaguar og BMW, men det var Saab og modellen 900 Turbo var intet mindre enn et markedsmessig fenomen... nesten på nivå med M3 og M5. Jeg har vel nevnt det tidligere, men i Spania tidlig på 90-tallet ble Saab solgt side om side med Rolls-Royce... i de samme salgslokalene (iallefall i Puerto Banus). Som det fremkommer i Petrolicious filmen ble 900 Turbo oppfattet som en mellomting mellom en sportsbil og sedan. Et predikat den kun delte med BMW M3 og M5 (uten sammenligning forøvrig). Ytelsesmessig lå den ikke langt tilbake for E30 M3 heller. Med sine 175 HK og hele 273 Nm (1984 modell) klarte den 0-100 Km/t på 7,5 sekunder og en topphastighet på 211 Km/t. Mellomakselerasjonene er imidlertid et kapittel for seg og langt på vei var det 900 Turbo som gjorde selve begrepet kjent. Selv Porsche 911 Carrera fikk kamp til streken av 900 Turbo i akkurat den disiplinen. Saab 900 Mrk.I er en fin bilmodell som idag er en klassiker (spesielt 900 Turbo)...

F31 går nå som taxi her i Aarhus...

Twin Peaks er gammel, men god. Den er imidlertid ikke i samme liga som de moderne seriene. Sopranos.er og blir min favoritt...

Eventually I don´t care. La nå evt. mannen være hvis han kan oppføre seg ordentlig...

Ja... fra gammelt av gikk grensen mellom øst og vest ved Akerselva i Nydalen. Dermed var Nordberg på vestkanten, mens Grefsen var på østkanten. Idag er nok grensen reelt flyttet noe østover fordi selv Grefsen begynner å bli dyrt. Selv innenfor vestkanten er det flere markante sosiale og økonomiske grenser. Skøyen er f.eks mye mindre fint enn Vinderen selv om det bare er et par kilometer i luftlinje mellom områdene.

Antall innlegg er ingen garanti for at man skriver bra eller sympatiske innlegg. Jeg synes at fordommene i Oslo går like mye begge veier. Alt er ikke elendig på østkanten, men alle som bor på vestkanten er sannelig ikke noen uhelbredelige snobber heller. Vestkanten er kun dyrt fordi mange vil betale mye for å bo der.

Jeg skriver om det som faller meg inn (dog ikke for mye politikk og religion), men tråden blir jo i prinsippet ikke mer interessant enn hva vi i fellesskap bidrar med av stoff/materiale. Mitt poeng med tråden er å fokusere på emner som ligger litt på siden av BMW, men som allikevel har en eller annen relevant relasjon. Hvordan dette kommer til uttrykk i tråden er ofte ganske artig og nesten verdt en liten diskusjon i seg selv. Jeg har en litt spesiell tilgang til min bilinteresse, men det er ikke påkrevet at dere andre har en like spesiell tilgang eller er enige med meg i alt jeg mener om biler (og det er ganske mye). Tråden blir etter min mening mye mer interessant hvis vi ikke er enige, men kan diskutere som venner...

Jeg husker ikke hvilken Geländewagen modell som var den første i forsvaret, men 290 GD kom først på markedet i 1992 som Type 461. På dette tidspunktet var Geländewagen som bilmodell allerede 13 år gammel. Jeg husker imidlertid at saniteten hadde korte 240 GD modeller med softtop og den modellen kom som Type 460 i 1979...

Mmmmm... jeg blir litt inspirert av dette bildet...

Takk for hyggelige ord... og ja... Geländewagen 300 GD er søvndyssende langsom. Den kalles imidlertid gjerne for "engineer/explorer" modellen ettersom all teknikk på modellen er 100% analog og mekanisk (dvs. at den stort sett alltid kan repareres i bushen). Motoren er en 5 sylindret rekkediesel på 2988 cm3 uten ladeluft. Den yter 80 HK ved 4000 rpm og 172 Nm ved 2400 rpm. Topphastigheten er 130 Km/t og 0-100 Km/t tar godt over 20 sekunder. Den er laaaangsom, men svært, svært solid... en slags mini Unimog...

Apropos BMW Isetta...

Jeg kan godt tenke meg en nyere Land Rover eller Range Rover, men ikke en mer tradisjonell SUV. Min bror har en Range Rover Mrk.III (L322) med TDV8 motoren på 4,4 liter. Den er på alle måter et monster, men 313 HK og 700 Nm gjør en forskjell i de fleste sammenhenger. Litt power og traction trenger han jo for å komme opp den siste kneiken i Holmenkollen... Øverst på ønskelisten (hvis det først skal være en større firehjulstrekker) står imidlertid en Mercedes-Benz Geländewagen 300 GD fra den første generasjonen (Type 460). Disse er det ikke mange igjen av, men det er fine biler som bare blir mer og mer verdt blandt samlere...

RNJ: Jeg har en venn som hadde en Land Rover Series II Discovery Td5 med facelift (med de nye frontlysene). En fantastisk fin bil med fullt skinninterør og absolutt alt utstyr (inkl. 7 seter). Det var imidlertid problemer med den hele tiden. Spesielt luftfjæringen bak var helt håpløs (luftbelgene begynte å lekke etter kort tid). Land Rover Series III er imidlertid noe helt annet og mye mer klassisk Land Rover. Den beste jeg har hatt kom fra det danske forsvaret (kjøpt hos Midtjysk Reservedelslager i Viborg) og importert til Norge i 1988. Det var en kort 88" fra 1980 med safaritak og div. Nato spesifikasjoner. Min bil var praktisk talt ny med rundt 40000 Km på telleren (les: Mercedes-Benz Geländewagen var det nye store for forsvaret i Norge og Danmark). 27000 kroner betalte jeg for herligheten uten den danske registreringsavgiften...

RNJ: Tja... jeg er faktisk litt usikker på om dette tapet betyr så veldig mye i den store sammenhengen. Det som er interessant å merke seg er at både Veyron og Phaeton er prosjekter som er initiert av Ferdinand Piëch. Han er som kjent barnebarn av Ferdinand Porsche igjennom datteren Louise Porsche (gift Piëch) og kom til Volkswagen på 70-tallet som en følge av en avgjørelse internt i familen Porsche om at ingen i familien skulle være CEO for bilprodusenten. Hos Volkswagen har Piëch bl.a gjort seg bemerket som hjernen bak den originale Audi Quattro. Før han kom til Volkswagen var han ansvarlig for utviklingen av den legendariske Porsche 917 modellen. Jeg tror derfor at Veyron prosjektet er et slags otium... finaleprosjekt... for Piëch. Et verdig takk for all hjelp igjennom en mannsalder til Piëch fra Volkswagen. Hvorfor skal VW bygge en bil som Bugatti Veyron? Fordi Ferdinand Piëch både vil og kan bygge den... a statement. Stort mer er det ikke å si om den saken tror jeg... VW Phaeton oppfatter jeg derimot mer som en direkte industriell og markedsmessig fiasko på linje med Maybach (Mercedes-Benz). Jeg er imidlertid evig imponert over enkelte av detaljene på Phaeton...