Fredrik

Fantastisk fine og interessante innlegg fra din hånd Barockengelen... Apropos Citroën C6 så er den modellen nesten mer tro mot det originale designet enn CX og MX var. C6 er helt "back to the future" i relasjon til Citroën DS. Flaminio Bertoni (enda en italiener) designet tidlig på 50-tallet bilen som for alltid kommer til å fremstå som en sann revolusjon når det gjelder bildesign. Han var også ansvarlig for den nesten like geniale Citroën Traction Avant fra 1934. http://www.youtube.com/watch?v=JRJhYr2- ... re=related http://www.youtube.com/watch?v=n7U-9i-7 ... re=related http://www.youtube.com/watch?v=RKHqGg6Y ... re=related Jeg (og familien) har forøvrig hatt ganske mange franske biler (et par av modellene har vi hatt flere av)... Peugeot 505, 205, 106, 306, 405, 406 samt Renault 4 og Citroën C5 series I (prefacelift). Fine biler med meget bra kjøreegenskaper. Relativt feilfrie også hvis vi ser bort fra C5´en. En vakker dag tar jeg meg sammen og kjøper jeg en C6...

Positiv galskap...

"En palme ved reisens slutt".... en hyllest til Citroën CX... http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/26397/

Nei... i en 2-seter uten lakk.... DeLorean DMC-12...

Det er bare noe tull Top Gear har funnet på! Hvorfor akkurat Alfa liksom? Jeg er 110 % bilgal men kunne ALDRI tenkt meg en Alfa Romeo! Ville mye heller ha hatt en skikkelig Porsche eller grom amerikaner for å vise at jeg er bilmann. Men man er heldigvis forskjellige Dette er også et spørsmål om pris. Normalt koster både en grom amerikaner og en Porsche vesentlig mer enn en Alfa Romeo (det finnes dog unntak). Det er imidlertid ingen tvil om at Alfa Romeo klarer å tilsette det lille ekstra i deres modeller. De har en mye skarpere styrefølelse enn tilsvarende modeller fra f.eks Audi... sogar også BMW i enkelte tilfeller. Jeg synes også at den opplevde atmosfæren i en Alfa er sexy... motorlyd, dashboard, interiør... man får alltid lyst til å kjøre en ekstra tur...

Ja... apropos franske og italienske bilmodeller så hadde Peugeot, Citroën, Fiat og ikke minst Lancia flere modeller som var populære i Norge på 70 og deler av 80-tallet. Det var aldri snakk om de helt store salgsvolumene (hvis vi ser bort fra Peugeot 205), men disse bilprodusentene hadde helt klart deres menighet (ikke ulikt Saab). Spesielt modeller som Peugeot 404/505, Citroen BX/CX og Renault 5 var populære bruksbiler. Senere ble Peugeot 205/405 og Citroën Xantia relativt populære, men i likhet med Ford og Opel ble også de franske bilprodusentene et offer for større konkurranse utover 80 og 90-tallet. De italienske bilprodusenetene kjempet en umulig kamp. Tiltross for bilmodeller som grunnleggende var bra klarte de allikevel å ødelegge forestillingen med en elendig kvalitet. Et lite unntak er resultatet av samarbeidet mellom Alfa Romeo, Fiat, Lancia og Saab... nemlig modellen 164/Croma/Thema/9000... alt etter hvilken bilprodusent man fokuserer på. De mest interessante er Thema 8.32 (basert på Ferrari 308 motor) og 9000 2.3 Turbo Aero. BMW var et temmelig anonymt bilmerke i Norge på 70-tallet. Modellene kom helt i skyggen av tilsvarende modeller fra Mercedes-Benz og Jaguar. Selv E9, som er en temmelig fin modell, kom helt i skyggen av Mercedes-Benz W107 SLC og Jaguar XJS. BMW trengte et par gode og relativt folkelige showtoppere før det løsnet... E30 325i, E28 535i samt E23 735i var en god begynnelse. Skikkelig fart i sakene ble det da E36, E34 og E32 kom på markedet og med diverse seriøse M-modeller, og ikke minst E31, var BMW endelig godt etablert blandt de store bilprodusentene.

Poenget er at det går opp og ned for alle her i verden. På 60-tallet og den første halvdel av 70-tallet var Ford, Opel og VW de facto bilmodellene for folk flest i Norge... og Europa forøvrig. Praktisk talt "alle" hadde Ford, Opel eller VW. Velstående mennesker hadde kanskje en Mercedes-Benz, en Jaguar eller sogar en ekte amerikaner. Volvo ble først alment populær da 240 kom i 1975 og Saab var en bil kun for sære akademikere. Audi og BMW levde på 70-tallet stort sett et usselt liv i skyggenes dal. Dette betyr ikke at f.eks Audi 100 og BMW E12 var dårlige biler, men markedsandelene var lave og kjennskapen til merkene enda lavere. Min far kjøpte faktisk en Audi 100 LS (C1) i 1969-70 og dette var litt av en sensasjon blandt venner og familie iom. at de alle sammen kjørte rundt i enten en Ford, Opel eller en VW. Det er vanskelig idag å forstå at den amerikanske innflytelsen i Europa var så stor som den var på 50 og 60-tallet, men alt som var populært kom fra statene på den tiden. Folk flest ville ha en smak av James Dean, John Wayne, Elvis Presley og Steve McQueen (bare for å nevne noen av de mange amerikanske idolene på den tiden). Ford og Opel (som begge er amerikanske bilmerker) så selvfølgelig store muligheter i dette og bilenes design så derfor ut som "light" varianter av amerikanske modeller. Det var først med Sierra i 1982 at Ford Europa fikk en egen designlinje... "The changing shape of Ford" var sloganet da Sierra kom på markedet. Ford Scorpio fulgte opp i 1986 og begge modellene ble en stor suksess for Ford. Opel Rekord/Senator så plutselig veldig gammeldagse ut og dette kombinert med massive kvalitetsproblemer samt større konkurranse fra andre merker medførte at Opel gikk fra å være en dominerende bilprodusent til å være en bilprodusent med minimal innflytelse på markedet.

Mmmmm.... deilig mye snakk om Porsche her idag... ting har sannelig forandret seg...

Adam Opel AG har vært 100% eid av General Motors siden 1931... og da blir det helt feil å snakke om at Opel aper etter amerikanerne. Frem til WW2 var Opel faktisk Tysklands største bilprodusent og blandt de største etter krigen. Det var først på slutten av 80-tallet at ting begynte å utvikle seg feil for Opel samt at konkurransen ble mye tøffere i de markedene Opel satset på. Opel hadde en enorm produksjon allerede på 70-tallet. I 1972-73 var f.eks den årlige produksjonen på nesten en halv million biler. Dette forteller litt om hvor populære modellene fra Opel var. 10 år senere solgte BMW i Europa knapt flere E28 varianter totalt i løpet av hele produksjonsperioden (1981-87).

Snadder... en fin bil med riktig motor og drivlinje...

Løper... avansert amatør... 3/4 time til 1 time... 2-3 ganger i uken (avhengig av været). Jeg har ingen planer om å ta løpingen videre, men jeg har stadig noen tanker om å gjennomføre en halv fjellmaraton.

Christian Tybring-Gjedde setter ting i litt perspektiv: Link Dette er en bedre kommentar/refleksjon i denne sammenheng. Jeg synes at redaktøren i Minerva på en meget god måte streker opp hvor grensene bør gå. http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg- ... xWKG4HW4oY

Ja... eller Toro som følte at de av samme årsak måtte fjerne navnet Negro fra sukkerkuløren (brukes for å gi brun/sort farge til sauser etc.). I Norge forbinder folk negro kun med neger, men i litt mer opplyste land vet folk at fargen svart/sort på latinske språk nettopp heter noir, nero, negro, negra etc. Det er selvfølgelig også derfor begrepet neger oppsto som en betegnelse for afrikanere, men dette er sideordnet i denne sammenhengen. Fargen svart/sort heter stadig negro på spansk. Eleven "Rio Negro" i Brasil har f.eks fått sitt navn fordi den har et mørkt klart vann i motsetning til Amazonas som er brun pga. av avleiringer etc. Toro ga åpenbart på forhånd opp å forklare kundene den egentlige relasjonen. Det var lettere å bare fjerne navnet.

Jeg forstår at emnet (hendelsen) for mange stadig er svært omtålig i Norge, men dette er i et annet land og den direkte relasjonen til Breivik (altså barneprogrammet vis a vis Breivik) er logisk i beste fall tvilsom. Min holdning er at man skal strekke relasjonsbegrepet svært langt før det er rettferdig at komponisten Clint Mansell skal lide for Breiviks grusomheter. Dette er langt ute for å si det på godt dansk.

Dette er nesten for dumt til å være sant, men er overordnet i den samme gaten som den infantile fordømmelsen av den dårlige spøken til Blokkhus. Svensk TV har et populært barneprogram som kalles "Wild Kids". Programmet har flere kjenningsmelodier og en av dem er "Lux Aeterna" som er skrevet av komponisten Clint Mansell. Alt var bra... helt til noen i SVT fant ut at melodien også er nevnt i Breiviks manifest og en låt han i forkant av terroraksjonen vurderte å høre på under selve aksjonen (historien forteller intet om han faktisk hørte på melodien under aksjonen). Låten er nå klippet ut av barneprogrammet med henvisning til at barneprogrammet ikke vil assosieres med den grusomme terroraksjonen. "Finnes det bare ett barn der ute som har en relasjon til det som hendte, så er det ikke verdt det. Vi vil at barna skal kunne være inne i Wild Kilds-verden når de ser på programmet"... uttaler programansvarlig Kristina Colliander. Javel!... De aller fleste er selvfølgelig enige i at Breiviks terroraksjon på alle måter var total grusom og hensides enhver forstand, men hva galt har egentlig Clint Mansell gjort? Eller klesmerket Lacoste eller menneskene bak alle de andre tingene, klærne, musikkstykkene etc. Breivik nevner i manifestet? Skal vi slutte å se Ringenes Herre - To Tårn fordi melodien "Lux Aeterna" spilles i filmen? Skal vi slutte å se på Top Gear fordi de også har benyttet melodien i en av episodene? http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7957048

Østhassel har enkelte gode poenger, men han tar feil når det gjelder 68-generasjonens innflytelse på journalistikken idag. Han mangler kun 3-4 år på selv å være en 68´er... og det er ikke de som idag er 60-65 år som dominerer debattene og/eller nyhetsbildet. Det er tvert imot min generasjon (altså de som er 20-25 år yngre) som idag har ledende stillinger i media og andre steder... og dermed legger premissene for debattene og nyhetsbildet generelt. Ergo er det folk som var i 20-årene på 80 og delvis 90-tallet som dominerer debattene og nyhetsbildet. Folk som står med et ben i henholdsvis "gammel" og "ny" tid når det gjelder hva som er politisk korrekt og ikke. De har en påført 40-års krise i en verden der intet alvorlig er alvorlig lenger og ingenting for banalt til å ta for alvorlig. Historien om Plumbo, Kaizers og Tsahwe er historien om dobbeltmoralisme og latterlig nidkjærhet, men det er også historien om en kulturkollisjon mellom by og land. Oslo gjennomgår forandringer som er totalt i utakt med resten av landet (og andre land). Alminnelig folkelighet har blitt for harry for kultureliten i Oslo. Det skal være etnisk... bare ikke etnisk norsk.

Apropos Porsche 997 og "The last Hurrah" for modellen... stort bedre enn dette blir det ikke...

Er de?... Dette er iallefall en mokkabrun sau (også kalt black sheep)...

Jeg synes at denne historien er helt symptomatisk for hvordan tingene har utviklet seg i Norge de siste 10 årene. Problemet er, slik jeg oppfatter det, at kritikken stort sett kun går en vei når det gjelder uttalelser og hendelser som kan oppfattes som nedsettende mot grupper av andre mennesker. Tshawe kan komme unna med en direkte kjønnsdiskriminerende kommentar, mens Blokkhus blir offentlig slaktet for noe som i værste fall er en dårlig spøk. Røthing la seg klokt nok helt flat etter fadesen med øllen, men hverkan han eller Tsahwe var store nok til å si unnskyld i media. De sa kun unnskyld på Facebook, mens Blokkhus gikk spissrot direkte i media. Selvfølgelig skal også Tsahwe behandles på en skikkelig måte, men han skal ikke tas på med silkehansker for en slik oppførsel. Berøringsangst og unnfallenhet er dessverre mer regelen enn unntaket når det gjelder hvordan samfunnet agerer overfor folk som ham. Dessverre så gjør vi både Tsahwe og oss selv en stor bjørnetjeneste ved å ikke stille større krav til hverandre. Folk kjenner tydeligvis ikke deres begrensninger og plutselig er det mange som synes at det er helt OK å reagere som Røthing og Tsahwe gjorde...

Og det er ikke bare samlivsrådene det gjelder for og si det sånn. I forhold til at det ikke stilles noen krav for å kunne skrive her inne (heller ikke medlemskontingent) synes jeg faktisk at nivået på forumet er rimelig bra. Noen bidrar med mer fornuftige innlegg enn andre, men jevnt over skriver folk så godt de kan ut fra de forutsetningene de har. Apropos Facebook og samlivsproblemer.... http://www.fri.dk/kaerlighed/facebook-b ... skilsmisse

Jeg er selvfølgelig ikke uenig, men jeg oppfattet (som tidligere fortalt) Noekult´s innlegg på en litt annen måte. Personlig synes jeg at oppførselen til Røthing var mest forkastelig, men dette kan sikkert diskuteres. En ulykkelig avslutning på en ellers hyggelig fest var miseren uansett. Trist med bilen Wicky. Vi kan være uenige i mange ting, men noe slikt som dette unner jeg deg ikke...

Ordna meg ordentlig "factory tour" av Porsche til sommern, gjennom en fyr jeg kjenner via nett... Cooooooooooool... :) Jeg var på en tilsvarende skikkelig rundtur på fabrikken i 1987. Prøv å få med deg Porsches utviklingssenter i Weissach når du først er i området. Stuttgart er også en temmelig fin by... absolutt verdt et besøk. Mercedes-Benz bør du også få med deg og München ligger ikke mer enn ca. 2 timer med bil unna Stuttgart...

Sånn... nå er alle venner igjen. Mye surr og tullball til ingen nytte though... http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10075592 http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10075583

Jeg er delvis enig med deg i dette, men samtidig er denne reaksjonen selve essensen av hvordan det gikk galt da folk flest tolket uttalelsen "mokkamenn" for alvorlig. Blokkhus gjorde bare et dumt ordspill på "møkkamann" og forsøkte i samme ærend å være morsom på Madcon guttas bekostning. Det var ikke spesielt smart, men det var ganske sikkert ikke rasisme slik man normalt forstår begrepet. Noekult mener selvfølgelig ikke at Blokkhus, Røthing og Tshave som personer i ordets rette forstand er mentalt tilbakestående eller åndsvake. Han refererer derimot til at uttalelsene/hendelsene, som riktig nok ble satt/begått av de nevnte herrene, er retarderte (altså at dumme). Konteksten er avgjørende.