Fredrik

De er populære og det med god grunn. Jeg vil mene at det ikke er Skoda som er billig, men derimot VW og især Audi som er dyrt. Dette kommer best til uttrykk når man sammenligner Skoda og spesielt enkelte av VW´s billigere modeller. Jeg tror også at dette er den primære årsaken til at Mercedes-Benz og BMW ikke har kopiert fenomenet. Tenk hvis vi kunne ha kjøpt en vesentlig billigere bakhjulsdrevet bil med nesten identiske mål, de samme motorene og den samme drivlinjen som 3-serien forøvrig... og stort sett alt vi måtte ofre var litt støydemping og kvalitet på plastikk og interiørdetaljer. BMW skulle sannelig hatt litt av en economy of scale (overproduksjon på komponenter) for å tjene penger på en slik modell. Når dette er nevnt var det nok meningen av Rover i sin tid skulle ha vært BMW´s svar på VW/Skoda. Rover 75 deler sogar chassis med E39 og ble også levert med bakhjulstrekk på V8 modellen. En eller annen i BMW systemet trakk imidlertid i nødbremsen og stoppet Rover prosjektet. Jeg tror helt klart at dette var klokt, men BMW trenger en samarbeidspartner med det rette imaget. Hvis de kunne klare å snappe Alfa Romeo foran nesen på VAG hadde ting virkelig begynt å bli spennende... Takk for hyggelige ord Flobben og Fredrik...

80-tallet var utvilsomt kult hvis man hadde mange penger, men slik er det jo idag også. Den store forskjellen på 80-tallet og idag er at det er langt mer alminnelig å ha mange penger idag... det er mange flere velstående mennesker idag enn det var på 80-tallet. Over en kopp kaffe begynte jeg å reflektere litt over hva jeg egentlig tenkte på i denne sammenhengen. Det var uten tvil færre mennesker med mye penger på 80-tallet og samfunnet som helhet var heller ikke så rikt som idag. På den annen side var den økonomiske forskjellen på folk også mye mindre på 80-tallet. Noen få var velstående, de fleste tilhørte hva vi idag omtaler som middelklassen og noen få var fattige. Virkelig rike familier kunne telles på et par hender. Jeg tror ikke at det fantes noen egentlige milliardærer på 80-tallet. Iallefall ingen med en personlig formue på over en milliard kroner. Idag finnes det ganske mange rike med en personlig formue på flere hundre millioner kroner og noen få har flere milliarder kroner i formue. Middelklassen har blitt rikere, men den har også blitt mindre. Ganske mange faller igjennom og ender opp i som relativt fattige uten å mangle basale ting for å overleve. Noen få er virkelig fattige. Den relative økonomiske forskjellen på folk øker dramatisk og det ser dessverre ut som om denne utviklingen akselererer. Samfunnskaken har blitt mye større, men den fordeles skjevere enn den gjorde på 80-tallet. De fleste har fått mer, men noen har fått veldig mye mer med årene. Jeg tror derfor at vi går inn i en tid med kraftig radikalisering av samfunnet. Jeg tror ikke at dagens unge i storbyene aksepterer at de ikke kommer inn på boligmarkedet hvis de ikke har velstående foreldre å falle tilbake på. Å ende opp som evige leieboere uten at utleiemarkedet er kraftig regulert gir ingen mening så lenge utleieprisene og andre kostnader stiger mer enn lønningene. Hvis arbeidsløsheten i Norge, i likhet med resten av Europa, også begynner å stige kraftig er helvete løs.

80-tallet var utvilsomt kult hvis man hadde mange penger, men slik er det jo idag også. Den store forskjellen på 80-tallet og idag er at det er langt mer alminnelig å ha mange penger idag... det er mange flere velstående mennesker idag enn det var på 80-tallet. Dagens økonomi er basert på forbruk... bruk & kast (eller kjøp nytt). Skiftet kom rundt 1990 da muren falt i Berlin og de liberale økonomiske prinsippene som en følge av dette gjorde sitt inntog i tidligere lukkede samfunn som f.eks Kina. Diverse forbruksvarer som klær og elektronikk ble plutselig ekstremt billige. Ingen var lenger villige til å betale 3000 kroner for en klassisk britisk håndstrikket genser av høyeste kvalitet når H&M solgte en billig kopi for 300 kroner. Motebransjen gearet opp fra primært 2 sesonger i året (vår/sommer og høst/vinter) til 4 sesonger eller mer. Den billige kopigenseren fra H&M var kanskje kul i en sesong men heller ikke mer. Millioner av unge tennåringer ble de neste 10-15 årene opplært til å kjøpe mange nye og billige klær hele tiden istedenfor å satse på en mindre garderobe av høy kvalitet. Tilsvarende med elektroniske varer som f.eks stereoanlegg, TV, PC, Mp3 spillere og ikke minst mobiltelefoner. Ingen var lenger villige til å betale en halv formue for en rørforsterker fra Mark Levinson når det hele tiden kom nye og billigere forsterkere (digitale) som var mye bedre tilpasset den elektroniske revolusjonen der spesielt proprietære systemer var dødsdømte. Bang & Olufsen skjønte aldri dette og den regningen betaler de nå. Det var tilsvarende med biler også. Etter en ekstrem nedtur, som en følge av oljekrisen på 70-tallet når det gjelder innovasjon og kvalitet, ble bilene bare bedre og bedre. Toppen kom på midten/slutten av 80-tallet med ikonet Mercedes-Benz W124 som det mest kjente eksempelet. Så kom omslaget på 90-tallet og bilfabrikkene måtte omstille produksjonen i takt med at folk ønsket en såkalt individuell stil... nisjeprodukter. Istedenfor å konsentrere seg om å bygge tre-fire modellserier måtte bilfabrikkene plutselig bygge 8-10 modellserier for å overleve. Enden på den historien var kjempefusjoner mellom bilprodusentene samt oppkjøpsbølgen av mindre solide bilfabrikker. Gode eksempler i denne sammenhengen er fusjonen mellom Chrysler og Mercedes-Benz samt at BMW kjøpte Rolls-Royce. Bilprodusentene fikk plutselig hendene fulle med alt annet enn å produsere gode biler. Det ironiske... eller triste med denne historien er at det intet nytt er under solen... iallefall ikke når det gjelder markedsøkonomien. Etter at millioner av mennesker hadde finansiert kjøpefesten for lånte penger kom finanskrisen. Finansmarkedet var i praksis insolvent og det var ikke flere penger å låne ut. Kapitaltørke er det samme som arbeidsløshet og det er det vi opplever nå. Kina er ikke like attraktivt som produsentland og mange profilerte merkeprodusenter føler (eller ønsker å signalisere) et sosialt ansvar ved å produsere der deres kunder primært befinner seg... altså i vesten. Made in USA, Hergestellt in Deutschland, Made in EU, British Quality.... får plutselig en ny mening økonomisk, ideologisk og ikke minst miljømessig (kortest mulig vei fra produsent til forbruker). Et skikkelig déjà vu med andre ord. Jeg er rimelig sikker på at vi om to-tre år kommer til å oppleve en samling i bånn og at den britiske kvalitetsgenseren til 3000 kroner (idag 5-6000 kroner) kommer til heder og verdighet igjen.

Fordi "like" i denne sammenhengen absolutt er relativt. De deler en tilpasset platform samt i mange tilfeller bevegelige deler i drivverket, men når det gjelder oppheng, støydemping og opplevd kvalitet (spesielt kvalitet på interiørdetaljer) er det temmelig stor forskjell på modellene. Det spares litt overalt... helt fra måten Audi demper slamring fra hjulopphenget i forhold til en Skoda... til Audiens kvalitet på stoffet/skinnet på setene i forhold til en VW. Hvorvidt en Audi så er verdt 80K ekstra i forhold til en VW eller en Skoda kan kun du avgjøre.

Det er ingen tvil om at det finnes temmelig gjennomførte konstruksjoner når det gjelder firerdiesel i kombinasjon med biler som har fornuftige kjøreegenskaper. Det er imidlertid et spørsmål om hva man prioriterer. BMW 320d (og tildels 318d) har siden modellen kom på markedet vært et lysende eksempel på hvor bra biler med firerdiesel kan være, men i min verden er nettopp 320d unntaket som bekrefter regelen. Jeg mener at det ikke finnes mange eksempler på biler som teknisk og kjøredynamisk er bedre med en dieselmotor enn en tilsvarende kraftig bensinmotor. Først når man vektlegger økonomi, fremtidig verditap og ikke minst avgifter er det flere argumenter som peker på en dieselbil enn en bensinbil. Altså økonomiske argumenter ikke tekniske eller kjøredynamiske argumenter. Det er viktig å holde disse argumentene litt fra hverandre når man diskuterer diesel vs. bensinbiler. At man føler at man ikke har råd til en skikkelig bensinmotor kan man ikke klandre bilkonstruktørene for. I samfunn der bil og drivstoffpriser ikke har den største betydningen er dieselbiler ikke et alternativ. Jeg leste for kort tid siden en artikkel om at amerikanerne har begynt å spare når de kjøper bil. Med sparing i denne sammenhengen menes en V6 bensinmotor istedenfor en ditto V8 motor. Svært mange amerikanere mener at en stor bensin V8 motor er den eneste riktige motorkonfigurasjonen. Alt annet er kompromisser (les: økonomiske argumenter). Personlig mener jeg at det finnes ganske mange andre gode motorkonfigurasjoner også, men en R4 dieselmotor havner temmelig langt ned på listen selv om jeg forsøker å være fornuftig. Det er også viktig å merke seg at det er turboen(e) som gjør en moderne dieselmotor til hva den er. Dieselmotoren har med andre ord hatt et forsprang i forhold til bensinmotoren når det gjelder dreiemoment som igjen gir en bedre totaløkonomi hvis man tilpasser kjøringen til motorens karakteristikk. Presser man en dieselmotor skal det ikke mye til før forbuket er det samme som en bensinmotor som kjøres fornuftig. En gammeldags dieselmotor uten ladeluft er ikke vesentlig mer økonomisk enn en tilsvarende kraftig bensinmotor... bare mye mer slitesterk og holdbar. Moderne bensinmotorer har idag også ladeluft og i kombinasjon med mindre slagvolum og forbedret teknikk har bensinmotoren plutselig blitt et reelt alternativ til dieselmotoren... også økonomisk. VAG´s TSI motorer er et godt eksempel i denne sammenhengen og denne utviklingen vil bare fortsette i årene som kommer. Jeg tror helt klart at dieselmotoren ender opp som et alternativ for de spesielt interesserte slik den var den gangen jeg kjøpte min første dieselbil i 1997. Den gangen sto dieselbilene for rundt 4% av nybilsalget. En liter diesel kostet 3,80 kroner, mens en liter bensin kostet 6 kroner literen +/- noen få ører. Det er iallefall ingen tvil om at marked og etterspørselsteoriene stemmer i dette tilfellet.

Kjøpte The Blues Brothers Steel Box Edition DVD her om dagen. Filmen foreligger nå også på Blu-ray inkl. Directors Cut og den har fått en kjempe mottakelse. Jeg har dessverre ikke en Blu-ray spiller, men DVD varianten er også OK. Det er utrolig mange kule kommentarer i den filmen...

Som jeg skrev i tråden om tragedien 22. juli fikk jeg nok av deler av innvandringen da jeg jobbet i Storgaten. Den virker helt håpløs og formålsløs i tillegg til å være en stor skjensel for Oslo som by. Jeg har aldri sett maken i noen annen by jeg har vært i... selv ikke i den tredje verden. http://oslopuls.aftenposten.no/byliv/article597551.ece

Ferrari har også varslet at de kommer med en SUV basert på FF. Porsche har igjennom mange år hatt en formidabel økonomisk suksess med Cayenne og de andre vil nå (kanskje for sent) åpenbart ha en bit av den kaken.

545i'en er en E60 med islandske skilt,ikke sant? Har sett den utenfor jobben et par ganger. Sjeldent syn her til lands den der. Det går relativt mange islandske og færøyske biler her i Århus og de er jevnt over av det ganske dyre slaget. Spesielt færingene er åpenbart glad i litt luksus. Artige skilt har de også med to bokstaver og kun tre tall... blå skrift på hvit bakgrunn.

Cool... eldre folkevogner er kult uansett kategori...

Gratulerer med den kommende store dagen... 300 gjester sier du... det er mange. Selv 60 gjester til selve bryllupsmiddagen er mange etter norsk målestokk. Ofte kommer det flere gjester etter middagen, men totalt 300 stk. er temmelig mange...

Jeg har en nabo (dansk) som kjører en svenskregistrert VW Passat CC. Han er selger her i Danmark for et svensk firma med hovedkontor i Gøteborg. Dette firmaet har en flåte av leasede svenske biler som de stiller til disposisjon som firmabiler til deres selgere over hele Europa. Jeg kjenner til andre med tilsvarende firmabiler her i Danmark, men da hovedsakelig med tyske biler. Poenget med at internasjonale selskaper skal kunne operere en felles flåte med firmabiler for deres ansatte i Europa er et viktig prinsipp for EU´s indre marked i forbindelse med fri bevegelse av varer, arbeidskraft, tjenester og kapital. Danmark forsøkte i det lengste å forhindre at dansker bosatt i Danmark kunne kjøre utenlandske firmabiler, men den kampen vant EU. Det ble derfor som et svar på EU´s doktrine innført ekstra skattemessige begrensninger på privat kjøring med firmabiler i Danmark. I praksis er privat kjøring med firmabiler nå såpass dyrt her i Danmark at de fleste med slike biler heller lar bilen stå parkert enn å betale en blodpris bare for å hente ungene i barnehagen. Dette har EU så langt akseptert og intet tyder på at de vil endre på dette i fremtiden iom. at det ikke har betydning for EU´s indre marked. Et helt annet aspekt er at folk som ikke er ansatt i utenlandske firmaer er temmelig grinete over forskjellsbehandlingen. Normalt får man en beløpsgrense for hvor mye en firmabil må koste jmf. hva slags stilling man har i et firma. Dette betyr at hvis man f.eks er kvalifisert til en alminnelig Audi A4 som firmabil i et dansk selskap vil en person som er ansatt i et svensk selskap for de samme pengene være kvalifisert til en Audi A6 eller finere. Det blir naturligvis lett misunnelse av slikt og dette er en utfordring.

Spørsmålet er hvor din faste oppholdsadresse er iht. folkeregisteret. Bor du offisielt i Norge kan du i utgangspunktet ikke kjøre en svensk bil i Norge. På den annen side er dette en velkjent sak i EU systemet og der har EU fastslått at internasjonale fima/leasingbiler ikke skal være et nasjonalt anliggende. Under alle omstendigheter kan man ganske sikkert ikke ikreves registreringsavgift for en bil som tilhører et utenlandsk leasingselskap og som er kontrahert av en arbeidsgiver man juridisk ikke kan stå til ansvar for.

Først og fremst har jeg alltid hatt mer sansen for Bentley enn Rolls Royce. Bentley har alltid vært det "sportslige" alternativet selv om bilmodellene i mange år primært var de samme i utgangspunktet. Bentley var for den velstående som ville kjøre selv, mens Rolls Royce var for den velstående som ville bli kjørt. Forskjellen på Panamera og div. Bentley modeller er mange... og en diskusjon når det gjelder designet et sidespor. Porsche Panamra Turbo S... http://www.dagbladet.no/2011/09/02/tema ... /17911945/

Her i Danmark kan vi se kampen på dansk TV2... enn så lenge helt gratis. Heia Norge... \:D/

For de som synes at Rolls Royce Phantom er litt for mye bling er Bentley Mulsanne et godt alternativ. Dette er en bil for den sofistikerte bilinteresserte. Drivkraften er stadig den tradisjonsrike Six and Three-Quarter (6.75 liter) store V8 motoren... dog kraftig oppgradert for å tilfredstille dagens avgasskrav. 512 HK ved 4200 rpm og 1020 Nm ved 1800 rpm er nok til at den klarer 0-100 Km/t på 5,3 sekunder og en topphastighet på 296 Km/t. Isolert sett temmelig imponerende med tanke på at dødvekten er hele 2,6 tonn, men til sammenligning klarer Porsche Panamera Turbo S med sine 550 offisielle hestekrefter og en dødvekt på 2 tonn... 0-100 Km/t på 3,8 sekunder og en topphastighet på 330 Km/t. Gammel vs. moderne teknologi.

Ja... mer eller mindre som tidligere beskrevet. Det kan være verdt å vite at med uttrykket "registrert i norsk folkeregister" nettopp menes fast oppholdsadresse i Norge. Det holder ikke å kun ha et norsk personnummer i denne sammenhengen... man må også ha en fast oppholdsadresse i Norge. Jeg har et norsk personnummer fordi jeg er norsk statsborger og således registrert i det norske folkeregisteret. Jeg er imidlertid også meldt utvandret i det norske folkeregisteret... og meldt innvandret i det danske folkeregisteret. Jeg har derfor også et dansk personnummer selv om jeg ikke er dansk statsborger. Det avgjørende er med andre ord hvor man har sin faste oppholdadresse.

Jeg tør ikke påstå at jeg har 100% rett i mine påstander, men jeg er temmelig sikker på at loven praktiseres nogenlunde som beskrevet. Det finnes spesielle tilfeller som må vurderes i hvert enkelt tilfelle (f.eks i forbindelse med flytting til Norge og tidspunkt for omregistrering av utenlandsk bil). Det er også situasjoner der utenlandske pendlere som ikke har egen familie i hjemlandet (kone/samboer og barn) pga. tilhørighetsforhold skattemessig vil bli betraktet som innvandret til Norge. I slike tilfeller vil også retten til å føre utenlandsk bil i Norge opphøre.

Det avgjørende punktet er hvor man har fast oppholdsadresse. Hvis man f.eks er litauer og bor fast i Norge (altså meldt flytting til Norge jmf. folkeregisteret) kan man ikke kjøre en litauisk registrert bil i Norge. Tilsvarende kan heller ikke en nordmann med fast oppholdsadresse i Norge (jmf. folkeregisteret) kjøre en utenlandsk registrert bil i Norge. Dette håndheves meget strengt. Noe helt annet er hvis man f.eks er litauer og pendler til Norge (altså ikke meldt flytting til Norge jmf. folkeregisteret). Da kan man i en periode på 12 måneder kjøre en litauisk registrert bil i Norge... og etter søknad ytterligere 12 måneder. Tilsvarende også med en nordmann som er meldt utvandret fra Norge (jmf. folkeregisteret). Han betraktes i denne sammenhengen tilsvarende som en utlending og kan derfor kjøre en utenlandsregistrert bil i Norge tilsvarende andre turister. Det finnes et unntak og det er hvis man jobber i et utenlandsk selskap med hovedkontor i utlandet og lokalkontorer i Norge. Da kan man som nordmann kjøre en utenlandskregistrert leaset bil (i praksis en firmabil) i Norge. Dette er en EU bestemmelse og neppe noe norske myndigheter vil overprøve med mindre omfanget blir spesielt stort.

Du må utvandre (altså være registrert som utvandret i folkeregeisteret) og evt. ha fast adresse i Sverige for å kunne kjøre en svensk bil i Norge. Det er derimot ikke nødvendig å ha et svensk sertifikat for å kjøre bilen i Norge hvis du allerede har et norsk sertifikat. Jeg har kjørt vår danske bil mange ganger i Norge... både i forbindelse med jobb og ferier. Jeg har også blitt stoppet i tollen og av politiet (promillekontroller) fler ganger. Dette medfører selvfølgelig ingen problemer så lenge man som nordmann er meldt utvandret i folkeregisteret. Det er mye uvitenhet på dette området, men det er lov å tenke litt logisk.

Apropos "The World"... altså samlingen av oppbyggede småøyer som visuelt forestiller verden... så har eiendomsverdien falt med nesten 60% siden prosjektet begynte i 2003. I 2009 ble prosjektet stanset. Mye kan tyde på at araberne går igjennom deres jappetid og fall nå.

Nå er det kun 19-20 grader her i Århus... perfekt...

21 grader her i Århus nå... føles merkelig etter alt høstværet...

Nydelig... aldeles nydelig. E9 er helt klart min store kjærlighet når det gjelder BMW. Hadde jeg bare hatt en halv million å avsette til en entusiastbil er det ingen tvil om hva jeg hadde kjøpt. Dog hadde jeg nok valgt en alminnelig 3.0 CSi...

W124 er fantastisk fine biler og man må vel nesten frem til W211 med facelift (fom. 2006) for å finne en tilsvarende gjennomført konstruksjon fra Mercedes-Benz. Apropos W124 300E så var faktisk ikke M103 motoren på 2962 cm3 spesielt sterk etter dagens standard. 180 HK ved 5700 rpm er bra, men heller ikke mer. BMW henter ut nesten like mye effekt fra deres N43B20 motor og den har kun et volum på 1995 cm3 (120i/320i). Det mest interessante med M103 motoren i W124 300E er imidlertid at den ikke utvikler mer enn 255 Nm... og det ved et såpass høyt turtall som 4400 rpm. Vi må helt tilbake til BMW´s M50B25 motor uten Vanos for å finne tilsvarende spiss karakter. Som totalpakke var imidlertid W124 300E helt fantastisk... helt klart en av verdens beste bruksbiler gjennom tidene...