Det er jo en fordel å ha levd med de aktuelle bilene over en lengre periode også og ikke bare baserer seg på ett inntrykk unfanget i begeistrelsens rus over å få prøve en grom bil
Jeg og min far satt og diskuterte nettopp dette med hvordan man oppfatter BMW og Audi, han gikk over til sin første BMW fra Mazda i 1994 da en to år gammel E34 525i ble kjøpt. Overgangen fra en 93 626 V6 var enorm både i kjøreegenskaper og kvalitetsfølelse, og i 1996 så ble dengang nye A4 med 1.8 Turbo motor innkjøpt. Denne var en skuffelse motor og kjøremessig men både interiøret og designet på bilen imponerte, med å være moderene og bra sammenskrudd. I 1998 ble det E39 520IA, nydelig design, nydelig å kjøre men visst nok alt for slapp og "tung" men den utstrålte bunnsolid kvalitet og min mor savner ennå denne bilen Denne ble i 2001 byttet i en ny A6 2,4 quattro som i følge min far skuffet på kvalitetsfølelse, her knirket interiøret og mye virket spinkelt og underminensjonert i forhold til E39en, den hadde forøvrig bunnsolid veigrep og var en veldig pen bil på mange måter. Så i 2004 så ble det ny E46 320i som skuffet interiør messig, bilen var plaget av en lei knakende lyd fra dørpakkningene som ingen fantastisk fant ut hva var. Men kjøremessig var den helt topp, snerten, kjappe 170 hester og nydelige kjøreegenskaper, bilen bar også preg av å være solid mekanisk sett. Nå var det slutt på Audi da min far oppsummerte de siste bilkjøpa med BMW som den solide og spennende og Audi som den moderne men litt for mainstream. BMW hadde i løpet av disse åra vist seg å være mest driftsikker og hold verdien best, i tillegg så ga de mer kjøreglede enn de litt mer ordinære Audiene.
E46en ble i 2007 byttet i ny E60 520d og den har de ennå, solid og flott bil med fantastiske kjøreegensapene selv med moderat motor. De vurderte å gå til innkjøp av Q5 men den ble rett og slett for kjedelig, litt sånn grå og trist som min far sa Selv var jeg liten drittunge da mine foreldre hadde disse bilene men jeg falt alltid for BMWene, se var liksom noe ekstra.