Jeg begynner skummelt og nærme meg 30 år alderen nå, og hugser godt 18 års dagen med lappen og første bilen som var en honda crx v-tech med 160 hk og 1050 kg, det hjalp lite hva foreldra mine sa, dette var bilen eg skulle ha.
Det gikk fort unna må jeg si og søkte etter fart og spenning,og jeg var helt rå til å kjøre følte jeg.
Men etter å ha prøvd og sette ny rekord tid frå Geilo til Fyresdal (der jeg gikk på skole) fikk eg en opplevelse som var helt hårreisende, kapp kjørte nedover immingfjell med en godt senket Audi A4 etter og ha kommet inn i en 60 sone med audien et godt stykke bak var det ikkje snakk om å bremse ned. "Barn leker" skiltet var helt usynlig for meg , det gikk i 100-120.
I en slak kurve står det en jente midt i kjørebanen med en trillevogn.
Hiver meg på bremsen så hardt jeg klare men klarer ikke å stoppe,
jeg treffer vognen med et smell og veit ikkje om eg også traff jentaheldig vis gjorde jeg ikke det. Etter en samtale med bekymra foreldre satte eg kursen hjem. Da var eg ikke høy i hatten.
Jeg mener Å få lappen og bil når en er 18 er kjempe stas og uannsett for dem som er motorengasjert så har en ein periode en Kjører for og teste seg sjøv og søke etter adrenalin, men for all del
gjør det heller på en bane!
Og selfølgelig skal ungdom kjøre bil når en vil og hvor enn vil til enhver tid! Eneste måten å lære å kjøre bil.
Faktisk den verste gruppen eg møter langs veien er ikke ungdommer men damer som er mer opphegt i å pynte seg selv enn å følge med på veien, og eldre omsorgen som ikke aner hvor dem har bilen og kjører i 20 km under fartsgrensen og skaper farlige forbi kjøringer.