Jeg går andre år på teknisk fagskole. Studerer nautikk, og planen var å fullføre et toårig løp på skolen, for så å komme seg ut på båt å begynne å seile samt løse sertifikater. Men har helt siden skolestart i august i år slitt med å finne motivasjonen. Har ikke i nærheten samme lyst som jeg hadde ifjor (dette kan ha med å gjøre at jeg har bestått første år og kan dermed begynne å løse sertifikat).
Har selv flere i vennekretsen som jobber, både på land og offshore. De har både hus og bil, jeg har så og si ingenting. Bare studielån. Var fast bestemt på å bite tenna sammen å ta skolen helt ferdig når jeg begynte ifjor høst, men kjenner jeg er i sterk tvil nå. Tanken på å tjene penger frister mer. Har fagbrev som matros, ikke allverdens jobbmuligheter som matros, men mulighetene videre er det (kranfører offshore, arbeid på boredekk eventuelt dekksarbeider på rigg er noen muligheter). Men tror jeg må prøve litt til, mestringsfølelsen når du knekker koden på oppgaver og får ting til, samt ser resultater på all lesingen er deilig. Var en bra følelse når jeg fikk vitnemål tilsendt i posten etter bestått eksamener.
Men er ikke helt enig med meg selv Har fått noen moralprekener av min far om hvor viktig skole er. Å at jeg ikke kommer til å angre senere i livet på det jeg gjør nå. Han gikk selv 4,5 år på NTNU i Trondheim, så han vet vel hva han snakker om...