klassikere -Før bilen fikk airbag - praktisk og elegant på en gang?

[Der Barockengel]

Tror ikke jeg skal skryte på meg at jeg er nevneverdig lik utseendemessig som hun, nei.... Forøvrig mye interessant lesning i denne tråden, her vil jeg absolutt følge med.

Å, ikke det, nei...

Men uansett veldig hyggelig du følger med her.

[Der Barockengel]

Noen tilfeldige P5B-bilder:

The winter of discontent?

"I am not immortal, but I've got a lot left in me yet".

"You turn if you want to. The lady's not for turning".

[rolfi]

Et par eksempler: BMW snudde på slutten av 80-tallet bilbeltene i baksetet. På denne måten vil man ved en ulykke presses mot midten av bilen, ikke utover. Etter en stund stilte flere spørsmålstegn ved denne løsningen siden man etter en sidepåkjørsel kunne ha problemer med å komme til beltelåsen. (Selv om det kan innvendes at det er lettere å løsne et sikkerhetsbelte ved å skjære over det enn det er å reparere et hode som har blitt slått mot dørkarmen...)

Jeg så en test av E34 eller E32 for en god stund tilbake. Der ble beltene bak regnet som en stor fordel for småbarnsfamilier, da det var mye enklere å sette fast et barnesete når man ikke måtte lene hele overkroppen inn i bilen og lete etter beltelåsen.

[Leadfoot]

Var den brun-beige? Tror jeg har sett noen bilder av en low-mileage P5B Coupe som var gitt i gave til museet.

Det stemmer! Ikke en spesielt vakker farge, men likevel en stilig bil. De hadde forøvrig en Reliant Scimitar GTE der i en enda mer gyselig brun-beige farge! Ellers er det noen skikkelige godbiter samlet i et rom med motorsportsvogner, bl.a. Tyrrell P34 (F1-bilen med 6 hjul), Ferrari 275 GTB, Lola T70, Maserati 250F... Det anbefales!

Etter å ha sett de frekke åttitallsplaggene på de foregående sidene måtte jeg finne frem disse bildene:

Jeg tror jeg blir nødt til å lage noen slike klistremerker til E30'en.

[Der Barockengel]

De hadde forøvrig en Reliant Scimitar GTE der i en enda mer gyselig brun-beige farge!

Reliant-navnet er ikke så kjent i Norge: I dag er kanskje Reliant mest kjent for sin Robin, ikke minst etter at den har vært gjenstand for årevis med vitsing i humorprogrammer som "Mr. Bean" og "Top Gear."

Men Reliant har også laget større biler, og på 70-tallet var Scimitar GTE et naturlig valg for mange mennesker som i dag ville vært nærmest selvsagte BMW-kjøpere.

Jeg lurer på om dette er bilen transportmuseet i Coventry eier:

I likhet med mange andre små bilprodusenter laget Reliant biler med glassfiberkarosseri - noe som gav kostnadsfordeler. Ikke minst falt re-tooling i forbindelse med facelifter rimeligere ut.

Som liten produsent var Reliant avhengig av å kunne bruke standarddeler fra større produsenter. La oss se om vi finner igjen dørhåndtakene fra Morris Marina et annet sted.

[Der Barockengel]

Scimitar GTE konkurrerte mot biler som Volvo 1800ES og Ford Capri.

Scimitar brukte interessant nok Fords Essex-motor, en V6 som ble levert med opp til 3 liters slagvolum. Her hjemme kjenner vi den fra bl.a Granada Mk. I og Capri. Senere ble Essex-motoren faset ut til fordel for Köln-motoren. Likevel, Essex motoren fortsetter å ha venner - i Ørsta-området har f.eks. en Granada-eier byttet ut en innsprøytet 2,8-Köln med en 3-liters Essex fra en Capri. Farten ble stor og akselerasjon bra. Mener jeg å ha hørt.

På 1970-tallet fikk Reliant en solid dose PR da dronning Elizabeths datter, Anne kjørte Scimitar GTE. Faktisk var Anne så begeistret for bilen at hun eide ikke mindre enn 9 stykker. Men ikke samtidig.

Bonus: Trykk på bildet over og se film fra prinsesse Annes besøk på Reliant-fabrikken i 1975. Men vent til en dag du har god tid. Skikkelig god tid. (Skal si ting har forandret seg siden 1975...)

En av de siste modellene fra Reliant var SS1. Designet på denne er i dag eldet på en langt mindre tidløs måte enn Scimitar GTE, men SS1 er litt interessant fordi den var et av de siste designene fra Giovanni Michelotti: Mannen som både designet mange av Triumph-modellene jeg har vist bilder av tidligere og gjorde viktig arbeid for BMW på 1960-tallet.

[Leadfoot]

Se der ja! Akkurat den var det. Eneiers bil, donert av eierens enke mener jeg å huske. Igjen; stilig bil, ikke veldig pen farge.

SS1 er heller ikke videre vakker! Skikkelig autoshite, jeg liker spesielt godt de varierende "panel gaps'ene" på det som sannsynligvis er en splitter ny bil. Den likner en del på TVR "Wedge"-bilene, de deler til og med baklykter (som opprinnelig kommer fra bilen han sunnmøringen stjal motor fra ). Jeg så (og hørte) en slik i London, en knallrød Tasmin 280i. Den hadde 2,8-Köln med rake rör! Eier var ikke redd for å gjøre seg bemerket.

Jeg tror faktisk det er akkurat denne bilen:

Eier kommenterer at den gjør 119dB... Jeg tviler ikke.

[Der Barockengel]

Egentlig veldig relevant å sammenligne med TVR fra samme tidsperiode.

Småprodusentene øynet rundt 1980 selvsagt en mulighet til å fylle tomrommet volumprodusentene hadde etterlatt: Ved å satse på GTI-biler - eller hot-hatches - i stedet, stod de fleste store produsentene igjen uten en åpen toseter i sortimentet sitt

I 1981 hadde de siste MGene rullet av samlebåndet i Abingdon og Triumph hadde innstilt produksjonen av sin TR7. Siden TR7 tilhørte siste generasjon små tosetere var det ikke overraskende, faktisk litt vel forutsigbart at nisjeprodusentene valgte å tilby biler som lignet denne.

Imidlertid er det ofte slik at dersom små produsenter har produkter som virkelig har markedspotensiale, får de ikke ha segmentet for seg selv. Og når de store produsentene bestemmer seg for å tilby et lignende produkt, vil mange kunder foretrekke å kjøpe fra volumprodusenten. Her vil de kunne nyte godt av en produsent man vet ikke kommer til å gå konkurs i løpet av garantitiden, et godt utbygget forhandlernett - og en byggekvalitet fullt på høyde med den kjedelige stasjonsvognen til naboen. Og akkurat dette skjedde f.eks. da Toyota kom på markedet med sin toseters MR2 i 1984.

Dersom el-biler viser seg å ha massemarkedspotensiale i framtiden, kan kanskje Tesla få merke akkurat det samme som Reliant gjorde for 30 år siden.

[Fredrik]

Imidlertid er det ofte slik at dersom små produsenter har produkter som virkelig har markedspotensiale, får de ikke ha segmentet for seg selv. Og når de store produsentene bestemmer seg for å tilby et lignende produkt, vil mange kunder foretrekke å kjøpe fra volumprodusenten. Her vil de kunne nyte godt av en produsent man vet ikke kommer til å gå konkurs i løpet av garantitiden, et godt utbygget forhandlernett - og en byggekvalitet fullt på høyde med den kjedelige stasjonsvognen til naboen. Og akkurat dette skjedde f.eks. da Toyota kom på markedet med sin toseters MR2 i 1984.

Dersom el-biler viser seg å ha massemarkedspotensiale i framtiden, kan kanskje Tesla få merke akkurat det samme som Reliant gjorde for 30 år siden.

Dette er en veldig interessant refleksjon, men i tilfellet med Tesla Motors tror jeg at Tesla´s CEO, Elon Musk, har forsøkt å ta høyde for akkurat den utviklingen ved å knytte til seg et par helt sentrale aktører i bilverdenen. Både Toyota og Daimler AG (Mercedes-Benz) er Tesla´s sentrale partnere i relasjon til utvikling av produkter og markeder. Det er også Panasonic og underleverandører som f.eks BorgWarner.

Det er også interessant at Elon Musk personlig garanterer for at et fremtidig verditap for Tesla Model S holder seg på nivå med en tilsvarende kostbar Mercedes-Benz S-klasse. Etter salget er eBay har Musk en formue på godt over 10 milliarder kroner.

http://techcrunch.com/2013/04/02/tesla- ... tric-cars/

På den annen side er det ingen tvil om at tyngdekraften gjelder for Tesla Motors også. Lykkes de med spesielt Model S (og det er det mange som både håper og tror at de gjør) vil utvilsomt andre bilprodusenter følge etter, men det er umiddelbart litt vanskelig å se hvem dette evt. skal være utover nettopp Toyota og Mercedes-Benz. Her er det viktig å se på hva slags bil Model S er og hvilket marked den henvender seg til. Kan Tesla få foten innenfor markedet som normalt avtar S-klassen, 7-serien og den øvre enden av hhv. E-klassen og 5-serien er mye gjort. Porsche gjør markedsmessig den samme øvelsen med Panamera (også en hatchback) og plutselig forstår man bedre hvorfor BMW stresser med GT-konseptet.

For Tesla er utvilsomt hybridbilene den store tekniske og markedsmessige utfordringen i tillegg til utbygging av en fornuftig infrastruktur når det gjelder strømladestasjoner. Jeg tror imidlertid at Elon Musk har fatt i det lange strået her også og i den sammenhengen er det viktig å tenke intercity i relasjon til togtrafikken rundt de store byene på østkysten av USA og i Europa. Med en praktisk rekkevidde på rundt 400 Km mellom hver oppladning burde markedspotensialet være enormt for Model S...

[Der Barockengel]

Forsåvidt riktig; har man et bra produkt blir man utkonkurrert, er produktet derimot veldig bra, blir man kjøpt opp.

Etter salget er eBay har Musk en formue på godt over 10 milliarder kroner.

Hmm, jeg tror den riktige formuleringen der skulle vært denne:

Etter salget av PayPal til eBay har Musk en formue på godt over 10 milliarder kroner.

Konseptet eBay representerte en genistrek siden det gav nær sagt hvem som helst mulighetene til å kjøpe fra og selge til nær sagt hvem som helst - over hele verden.

Men for at dette skal være mulig må det etableres et system for å formidle betaling internasjonalt til en rimelig penge for denne handelen.

Slik sett synes jeg at PayPal kanskje er en ennå større genistrek enn eBay. Og siden det var tilsynelatende enklere i bruk, utkonkurrerte PayPal alternativer som BidPay. Klart eBay måtte kjøpe opp PayPal og gjøre det til en del av eBay-opplevelsen. Og etter at PayPal ble en del av eBay, er det ikke like rimelig å bruke mer heller...

[Leadfoot]

Det er som om en brite en søndags ettermiddag skar seg et stykke av sin favorittost og plutselig tenkte "Jovisst smaker den godt, men hvordan er det med kjøreegenskapene?"

Slik ble Bond Bug sannsynligvis ikke skapt. Men jeg synes den likner på et stykke Red Leicester.

Bond ble kjøpt opp av Reliant i 1970. Samme året ble Bond Bug introdusert, bygget på Reliant Regal, en av de kjente og kjære trehjulingene nevnt litt lenger opp på denne siden.

Det oppsiktsvekkende utseendet er signert Tom Karen fra Ogle Design. Dette er samme mann som stod bak designet til Reliant Scimitar GTE og Reliant Robin (enda en trehjuling, latterliggjort av Top Gear). Han tegnet faktisk også Landspeederen til Luke Skywalker i den første Star Wars-filmen (en av disse ble bygget på Bond Bug-chassis, hjulene ble skjult av speil som reflekterte bakken).

Man fikk de i 700 (kubikkantallet), 700E eller 700ES, sistnevnte med en annen sylindertopp og dermed 31 sinte hestekrefter. Men med bare 380kg var den faktisk raskere enn konkurrenten Mini 850, med en toppfart på hele 126km/t.

Frem til 1974 ble det kun produsert 2270 eksemplarer, de fleste i denne flotte oransje-fargen. To eller flere av disse finnes i dag i Norge, registrert som motorsykler. Lord Landsem, journalist i Autofil, importerte en i fjor. Jeg tar meg friheten til å vise et bilde av den stolte eier:

Litt flere bilder:

Og disse gir vel ny mening til begrepet "Bond-babes?"

[Fredrik]

Etter salget av PayPal til eBay har Musk en formue på godt over 10 milliarder kroner.

Ja... det var en mer korrekt/helhetlig formulering...

Apropos trådens overskrift så er følgende nyhet helt klart innenfor tema. BMW har igjennom ZF Friedrichshafen AG besluttet å lage en begrenset produksjonen på 55 gearkasser til 328 modellen som var i produksjon i perioden 1936-40 (totalt 464 stk. produsert). Gearkassen er en helt ny konstruksjon fra BMW og ment å erstatte den originale Hurth gearkassen, som med tiden dessverre i mange tilfeller er byttet ut med gearkasser fra andre produsenter.

http://www.thetruthaboutcars.com/2013/0 ... d-gearbox/

[Werther]

Og akkurat dette skjedde f.eks. da Toyota kom på markedet med sin toseters MR2 i 1984.

Du må ikke glemme Pontiac Fiero, som ble utviklet samtidig/litt før MR2, og kom på markedet tidlig 1984.

Den hadde vel lenge et dårlig rykte (mye uten grunn), men etterhvert som tiden har gått står bilen igjen som en av 80-tallets større suksesser. Dette er jo en av ytterst få små sportsbiler fra USA (moderne amerikanere får jo ikke fysisk plass i Fiero lenger) - denne hadde også bedre kjøreegenskaper enn datidens Mustang, Firebird og Trans-Am.

En av mine favoritt-roadstere er dog Alfa Romeo Spider. Den holdt av en solid plass i dette markedet i over tjue år.

[Der Barockengel]

Bond ble kjøpt opp av Reliant i 1970. Samme året ble Bond Bug introdusert, bygget på Reliant Regal, en av de kjente og kjære trehjulingene nevnt litt lenger opp på denne siden.

[...]

Man fikk de i 700 (kubikkantallet), 700E eller 700ES, sistnevnte med en annen sylindertopp og dermed 31 sinte hestekrefter. Men med bare 380kg var den faktisk raskere enn konkurrenten Mini 850, med en toppfart på hele 126km/t.

Sportsfelgene i sort med sølvdetaljer var ordentlig tøffe på en genuin 1970-tallsmåte.

Interessant nok har 700ESen på bildet under kromhjulkapsler som ser ut til å være av standard BL Mini type. Det kan også nevnes at ES-utgaven hadde bedre seter, bedre lydisolering, skvettlapper (to stk.!), gummistøtfanger foran, et askebeger samt reservehjul. Nice.

Selv med denne rikholdige utstyrspakken mistenker jeg at topphastigheten på 126km/t ville oppleves som tilstrekkelig.

En Bond Bug kostet £629. En Mini 850 kunne man kjøpe for £620.

[Der Barockengel]

Du må ikke glemme Pontiac Fiero, som ble utviklet samtidig/litt før MR2, og kom på markedet tidlig 1984.

Den hadde vel lenge et dårlig rykte (mye uten grunn), men etterhvert som tiden har gått står bilen igjen som en av 80-tallets større suksesser. Dette er jo en av ytterst få små sportsbiler fra USA (moderne amerikanere får jo ikke fysisk plass i Fiero lenger) - denne hadde også bedre kjøreegenskaper enn datidens Mustang, Firebird og Trans-Am.

Pontiac Fiero framstår på mange måter som en forspilt mulighet for: Frynsete kvalitet gav den aldri den posisjonen den burde hatt, og modellen forsvant etter bare fire år. I dag er det rart å tenke på at Fiero solgte langt bedre enn Toyota MR2 i tidsperioden begge var på markedet. Siden har GM sogar valgt å avvikle Pontiac som bilmerke.

Trist, for Fiero viser hvilke biler amerikanerne er i stand til å lage - og som de fortsatt kunne laget hvis de ikke hadde mistet interessen for å konstruere gode biler og i stedet gått over til å lage middelmådigheter bare amerikanere er interesserte i å kjøpe: Ford F150 til venstre og Chevrolet Tahoe til høyre på bildet under.

Til sammenligning, Pontiac Fiero GT: \:D/