Fredrik

Ja... den danske årsavgiften er temmelig brutal mot spesielt litt eldre biler. Det gode med avgiften er at bilparken hurtig blir nyere, men det som er mindre bra (for en bilentusiast) er at privatleasing av biler vokser eksplosivt. Jeg tror faktisk at over halvparten av alle nye biler i Danmark nå er leaset. Jeg vurderer mer og mer å gå for en slik løsning neste gang.

Det finnes selvfølgelig kjøpesentre i Danmark også og Field's (153 butikker fordelt på ca. 145000 m2) i København er vel blandt de største i Skandinavia. Generelt er det et erklært ønske om å bevare den opprinnelige bystrukturen med mange mindre butikker i de danske byene. Kommunene er også veldig restriktive når det gjelder antall bensinstasjoner og f.eks antall fastfood restauranter (f.eks McDonalds) langs veiene. Danskene liker heller ikke stål/metallgjerder langs veiene så stolpene til gjerdene lages av kløvede trestammer...

Det er mange som har flere biler i Danmark, men amerikanske biler er ikke populære her nede. De fleste familier har minst to biler med mindre man bor midt i en større by og arbeider der. Husholdningsøkonomien i Danmark er i likhet med i Norge basert på at en familie har to inntekter og dermed trenger familien som regel også minst to biler. Vår familie er ikke typisk på dette området iom. at min bedre halvdel faktisk kommer hurtigere på jobben med bussen eller lettbanen (trikken) og derfor foretrekker det fremfor å ha egen bil. Den største forskjellen mellom Norge og Danmark når det gjelder biler er kulturell. Danskene foretrekker i likhet med store deler av resten av Europa relativt små biler og mange liker franske biler. Når dette er nevnt er det temmelig mange som liker biler som f.eks 5-serien og A6 også. Smak og behag. Norge og spesielt Sverige er mer amerikansk inspirerte enn vi liker å tro. Sansen for amerikanske biler er én ting, men også de mange bensinstasjonene og kjøpesentrene er forskjellig fra f.eks Danmark. Vi må inn til sentrum av Aaarhus for å finne noe som minner om et typisk norsk kjøpesenter og det er kun 2-3 stk. i hele byen som har nesten 300000 innbyggere og et oppland med ca. 1,5 millioner innbyggere...

USA tar faktisk imot flyktninger, men dette drukner i all støyen rundt Trump's mer generelle restriksjoner på innreise fra enkelte bestemte land. I 2016 tok USA imot ca. 85000 flyktninger og av disse var ca. 39000 muslimske flyktninger (altså ca. 46%). Den største gruppen av flyktninger kom fra Kongo der islam er en av minoritets religionene og muslimer blir dårlig behandlet av den kristne majoriteten. Flyktninger fra Syria, Burma, Irak og Somalia er andre store grupper som har kommet til USA i 2016. Vedr. Trump's relativt høyt proklamerte generelle innreiseforbud fra land som f.eks Iran, Irak, Syria, Sudan, Somalia, Libya og Jemen så har ikke folk fra de aktuelle landene som omfattes av det amerikanske forbudet lovlig innreise til Norge heller uten visum og det skulle ikke forundre meg om dette normalt er en ganske omstendelig prosess. Det samme gjelder forøvrig ved innreise til Canada fra disse landene selv om statsminister Trudeau gjerne vil tegne et annet og mer positivt bilde av Canada i relasjon til USA. Canada vil gjerne ha innvandrere, men kun de mest ressurssterke og integreringsvillige. Denne og tilsvarende diskusjoner er generelt vanskelige og kan bli/være følelsesladet. Jeg er usikker på om denne tråden er den rette til slike diskusjoner, men jeg vil ikke motsette meg det så lenge diskusjonene foregår på en ordentlig og respektfull måte. Det avgjørende er at man kan dokumentere sine påstander og at poenget med innleggene primært er å bringe frem korrekte opplysninger og ikke kun sterke følelser for eller mot f.eks innvandring. Over til noe helt annet og mer BMW relatert. Jeg kom tilfeldigvis over en artikkel som tar for seg BMW's satsing på hybridbiler og hva som er den reelle hensikten med satsingen ut fra et kommersielt perspektiv. Såvidt jeg kan se sammenfaller dette ganske bra med hva vi har diskutert i denne tråden. Det handler om å prøve ut ny teknologi og venne bilkjøperne til denne teknologien. http://www.bmwblog.com/2017/03/09/point-low-range-plug-hybrids-like-bmw-740e/ Jeg og mange andre savner et mer substansielt initiativ fra BMW når det gjelder bl.a elektriske biler, men har antatt at BMW jobber intens med dette i kulissene. Nå er dette bekreftet jmf. de siste regnskapstallene fra BMW der det tydelig kommer frem at det settes av enorme beløp til teknisk utvikling istedenfor å bruke ressursene på utvikling av nye bilmodeller. Det som imidlertid er mindre bra er at BMW's inntjening pr. solgte bil går ned selv om totalt antall solgte biler går marginalt opp. Dette kan bl.a tyde på økte produksjonskostnader og/eller at BMW må gi større rabatter (spesielt i USA). https://www.fool.com/investing/2017/03/09/bmw-profitability-falls-on-increased-tech-spendi-2.aspx

@Basse Lusk Hmmm... man kan helt klart ganske ofte få akkurat det inntrykket ja. Det nye er at det ikke lenger skal være noe som heter etnisk norsk, som jo gruppen som befinner seg på toppen og antatt sterkeste gruppen i Norge er. Man kan trolig stadig være etnisk samisk eller f.eks etnisk inuit, men altså ikke etnisk norsk. Greit nok for min del iom. at jeg stadig er veldig norsk selv om jeg etterhvert har bodd veldig mange år i Danmark. Jeg blir nok aldri dansk og jeg ønsker det vel heller ikke (jeg vil imidlertid gjerne kunne ha stemmerett til et parlamentsvalg). Hvis vi hadde hatt det som i USA ville jeg ha vært norsk-dansk sammen med andre som f.eks var tysk-danske, pakistansk-danske etc. og hele diskusjonen om etnisk tilhørighet ville politisk ha vært uten praktisk innhold... @Hawkon88 Såvidt jeg vet varierer den nasjonale tilhørighetsfølelsen ganske mye i USA. For noen er det viktig å presisere at de f.eks er italiensk-amerikanere, mens for andre er dette mindre viktig. Det avgjørende er at de er stolte av å være amerikanere og dette er ganske normalt å være i USA uansett hvor din slekt opprinnelig kommer fra. Jeg tenker at det imidlertid er ganske store forskjeller på Norge og USA i denne sammenhengen iom. at Norge har vært en nasjonalstat i ganske mange år. Vi har tidligere hatt en relativt liten innvandring selv om det kom enkelte danske, tyske og nederlanske familier under dansketiden. Det kom også sjømenn og ikke minst handelsmenn fra spesielt Nederland og Tyskland som bosatte seg i Norge. I USA er det vel egentlig bare såkalte "indigenous peoples of the Americas" (amerikanske stamme og urfolk - indianere og inuiter) som kan si at de er etniske amerikanere. Alt annet er en politisk idé/konsept som folk fra ulike deler av verden bekjenner seg til. Jeg tror at vi vil gjøre det betydelig enklere for oss selv hvis vi har en tilsvarende idé/konsept om hva det vil si å være norsk. Da kan folk ha større eller mindre nasjonale tilhørighetsfølelser til land utenfor Norge, men stadig være norske gode som noen. Det jeg imidlertid har litt større problemer med (på et historisk/etymologisk grunnlag) er begrepet nordmann vis a vis det å være norsk. Umiddelbart tenker jeg at det å være norsk er en politisk størrelse, mens det å være nordmann mer er en etnisk størrelse (altså en beskrivelse på et folk som har sitt opphav og tilhørighet i nord). Jeg er klar over at disse begrepene idag brukes om hverandre, men den historiske bakgrunnen for begrepet nordmann (og navnet Norge) er fra før 900 tallet. Norge (og folket som bodde der) ble omtalt som Norðweg og norðmanna (nordmennenes land). Danmark beskriver danenes mark/land og tilsvarende også med Sverige i form av Sveariket som beskriver svearnes rike/land. Norðmanna (mest trolig med en annen kasusendelse), danene og svearne var folkeslag som levde i de respektive områdene 3-400 år før vikingtiden (790-1050).

@Basse Lusk Dette er jo veldig aktuelt med tanke på hvordan den tyrkiske presidenten Recep Erdoğan politisk forsøker å agitere overfor tyrkere med dobbelt statsborgerskap som bor i EU. Jeg tenker at dobbelt statsborgerskap egentlig er en uting og at det reelt motarbeider integrasjonen. Jeg har litt erfaring med dette selv ved at jeg stadig er norsk statsborger selv om jeg har bodd i Danmark i nesten 20 år. Jeg kan derfor hverken stemme ved valg til Stortinget eller Folketinget. Jeg er utskrevet fra manntallet i Norge (som en konsekvens av at jeg er utvandret fra Norge) og man kan ikke stemme ved et Folketingsvalg hvis man ikke er dansk statsborger. Jeg kan heller ikke få et dobbelt statsborgerskap iom. at Norge ikke godkjenner dette for borgere som er født norske. Danmark godkjenner imidlertid dobbelt statsborgerskap og jeg kan derfor bli dansk, men jeg vil samtidig miste mitt norske statsborgerskap og det vil jeg ikke. Det er derfor litt merkelig å oppleve at innvandrere i Norge kan ha dobbelt statsborgerskap (f.eks både være norske og pakistanske) uten at dette er et problem for den norske staten. Jeg skal ærlig innrømme at jeg føler meg en smule dårlig behandlet og at det føles merkelig å være uten stemmerett til et parlamentsvalg. Jeg er i politisk forstand person non grata...

Jeg er også av den oppfatning av at det vi ser nødvendigvis må være en kalkulert/beregnet utvikling i Norge om ikke akkurat en ønskelig/villet utvikling. Utfordringene i relasjon til en relativt stor innvandring har pågått i mange år og selvfølgelig har myndighetene oppdaget hva som foregår, men allikevel fortsetter man med en ganske høy innvandring. Vi får ikke vite når nok er nok (hvis det noen gang blir det) og vi får hele tiden vite at innvandringen er nødvendig (f.eks. i form av flyktninger iht. ulike konvensjoner og internasjonale avtaler). Ergo må vi anta at myndighetene vet hva de gjør og at utviklingen vi ser er en nødvendig kalkulert/beregnet bieffekt av å generelt ha stor innvandring (altså uansett folk/land/tid etc.). Hvorfor myndighetene så ikke snakker høyt om dette er et åpent spørsmål iom. at dette har skjedd tidligere i historien. Da innvandringen var på sitt høyeste fra Europa til USA fulgte bl.a den italienske mafiaen med på lasset (Cosa Nostra, Camorra, Ndràngheta etc.). Innvandringen fra Europa pågikk i flere bølger i perioden 1815-1932. Innvandringen fra spesifikt Italia begynte imidlertid først i 1861 og fortsatte helt frem til midten av 1970 tallet med en topp i perioden 1920-1930. På midten av 1970 tallet hadde ca. 13 millioner italienere emigrert fra Italia til USA og idag teller de ca. 25 millioner mennesker i USA. Totalt innvandret det i perioden 1815-1932 ca. 32 millioner mennesker fra Europa og av disse kom ca. 800000 fra Norge. Det var i en periode svært mye organisert kriminalitet i USA (spesielt på østkysten), men de senere årene har myndighetene hatt hell med å få noe mer kontroll over situasjonen. Det er imidlertid ingen tvil om at ulike organiserte kriminelle grupperinger med tildels lange historiske røtter stadig er svært aktive i USA når det gjelder bl.a narkotikatrafikken, prostitusjon, utpressing, hvitvasking av penger etc. USA's innvandringshistorie hører vi imidlertid fint lite om tiltross for at den er av relativt ny dato og forholdsvis ikke omfatter mange muslimer (ergo kan man snakke om innvandringen uten å være redd for ikke å være tilstrekkelig politisk korrekt i denne sammenhengen). Jeg har derfor alltid lurt på hvorfor den amerikanske innvandringshistorien i bl.a den norske offentligheten stort sett ikke er et tema. Vi kan bl.a lære ganske mye av den, som f.eks at USA så langt er en suksesshistorie tiltross for de åpenbare kriminelle aktivitetene som fulgte med fra bl.a Italia. Vi kan lære hvordan de har bekjempet de kriminelle organisasjonene og vi kan lære hvordan de tiltross for stolte nasjonale tilhørigheter omtaler hverandre som amerikanere selv om folk lokalt i USA f.eks er norsk-amerikanere og italiensk-amerikanere. USA er mer en felles idé/konsept enn en nasjon slik vi kjenner det i bl.a Norge, men det er etter min mening en tilsvarende idé/konsept vi går mot også i Norge. Vi mangler bare å innrømme dette overfor oss selv og på den måten unngå å hele tiden snakke om oss og de andre... også når det gjelder kriminalitet (ref. den aktuelle diskusjonen om kriminelle gjenger bl.a i Groruddalen).

Jeg synes også at denne kronikken er treffende for hvordan situasjonen har blitt. Vi ser det samme her i Danmark også med innvandrere som selger stoffer, driver utpressing av hjemløse og prostituerte, krever "beskyttelsespenger" av butikkeiere, passer opp folk på gaten med kniver, robber folk som er på vei hjem fra byen om kvelden/natten, begår innbrudd i private hjem, jobber som sjåfører i budfirmaer og stjeler fra lasten (det er sjelden man får en pakke med et budfirma som ikke er åpnet) etc. Typisk for mange av disse innvandrerne er at de går i dyrt motetøy som få andre på deres egen alder har råd til. Andre innvandrere kjører svært dyre biler og befinner seg åpenbart lenger opp i hierarkiet. Jeg er klar over at jeg skjærer mange innvandrere over én kam, men situasjonen har nå blitt såpass prekær og ikke minst veldig åpenlys at det er faktisk vanskelig å være mer nyansert. Jeg leste at sted at det nå dør så mange av narkotika i staten Illinois (mener jeg at det er) at hverken politiet eller begravelsesagentene kan nå å gjøre deres arbeide tidsnok. De døde kroppene blir derfor plassert på fryselager i påvente av evt. etterforskning og begravelse/kremering.

Ja... det kan være vanskelig å selge biler som man er knyttet til, men du bør selge F10'en iom. at den er lett å erstatte samt kan evt. kan overgås av en nyere modell senere. Up'en spiller vel knapt noen rolle (økonomisk) om du beholder bortsett fra at den opptar plass foran huset. E34'en er fin og sjelden så den bør du ikke selge...

Så hvorfor er det så viktig for bilprodusentene å utvikle ulike online connectivity løsninger? I henhold til Porsches finansdirektør, Lutz Meschke, forventer man i løpet av 7-10 år at salget av nye biler vil falle signifikant i takt med at delebiler, leasing og selvkjørende biler blir mer alminnelige. Dette tvinger bilprodusentene til å utvikle nye forretningsmodeller innenfor spesielt digitale tjenester. Porsche vil derfor investere 2-300 millioner Euro (ca. 2,5 milliarder NOK) pr. år de neste årene til utvikling av nye digitale tjenster som f.eks en tjeneste som skal tilby (mot betaling selvfølgelig) veien til nærmeste ledige parkeringsplass, selvkjøring, teknisk oppgrading av motor/batteri etc. Lutz Meschke forventer at disse tjenestene om noen år vil bidra med over 10% av fortjenestemarginen pr. år for Porsche (ca.2,5 millarder Euro eller ca. 23 milliarder NOK). Det er ingen grunn til å tro at det er annerledes for bl.a BMW bortsett fra at det for BMW handler det om enda større muligheter og dermed også større beløp. http://www.reuters.com/article/us-porsche-strategy-idUSKBN16O2IR Vi har noen ganger i tråden belyst hvordan familien Porsche via et holdingselskap, Porsche Automobil Holding SE, kontrollererer Volkswagen AG (og dermed indirekte også Porsche AG) med ca. 52% av de stemmeberettigede aksjene i Volkswagen AG (VAG). Porsche Automobil Holding SE eies 90% av de ulike medlemmene av familiene Porsche og Piëch (10% eies av Qatar Holding LLC). Piëch grenens eierandeler stammer fra Ferdinand Porsche's (den eldre og grunnleggeren av Porsche) datter Louise Porsche, som giftet seg med den østerrikske advokaten Anton Piëch. De fikk fire barn inkl. Ferdinand Karl Piëch som i en årrekke bl.a var styreformann i VAG. Ferdinand Piëch er dermed fetteren til Wolfgang Heinz Porsche, som er dagens administrerende direktør i Porsche AG og leder for Porsche Automobil Holding SE. Ferdinand Piëch ble i forbindelse med VAG's "dieselgate" etter press fra bl.a Wolfgang Porsche tvunget til å trekke seg tilbake som styreformann for VAG. 79 år gamle Piëch har siden den gang holdt en relativt lav profil, men han har 12 barn og ønsker derfor nå å selge sine personlige aksjer i Porsche Automobil Holding SE. Porsche familien har forkjøpsrett til aksjene som tilsvarer ca. 15% eierandel av Porsche Automobil Holding SE og er verdt ca. 1,1 milliarder Euro eller ca. 10 milliarder NOK. Familien Piëch vil etter salget ha ca. 15% av aksjene i Porsche Automobil Holding SE igjennom Ferdinand Piëch's bror Hans-Michel Piëch samt en felles 27% eierandel sammen med Porsche familien igjennom selskapet Porsche-Daxer-Piëch Beteiligung GmbH. De ulike medlemmene av Porsche familien eier 26% av Porsche Automobil Holding SE. Selskapet Porsche GmbH (registrert i Østerrike) eier den siste andelen på ca. 9% i Porsche Automobil Holding SE. Dette er et selskap der 70% av aksjonærene er tilknyttet den sentrale delen av Porsche familien, mens 30% av aksjonærene er mer perifere medlemmer av familien. https://www.bloomberg.com/news/articles/2017-03-17/ferdinand-piech-in-talks-to-sell-shares-in-volkswagen-s-owner

Vi kan ikke alltid være enige om alt, men det avgjørende for meg er at det i denne diskusjonen helt tydelig har kommet frem at ingen vil at dyr skal lide og at de har krav på korrekt og god behandling uansett hvor de befinner seg. Så får vi mennesker heller diskutere detaljene fortløpende. Denne diskusjonen gikk fra skinn i biler til ville dyr og hvor de skal leve. Vi runder av diskusjonen nå, men jeg kommer til å forfølge bruken av syntetiske alternativer til skinn i biler. Dette er helt uavhengig av dyrevelferd et veldig spennende område akkurat som karbonfiber og andre kompositmaterialer er det i relasjon til stål og aluminium. Porsche har forøvrig annonsert at de på den nye elektriske Mission E (kommer i 2019) i likhet med Tesla vil tilby trådløs oppdatering/oppgradering av bl.a drivlinjen (inkl. effekten og batteriets kapasitet) samt funksjonene for selvkjøring. Dette er også et temmelig interessant område som vil endre hvordan bilene brukes og ikke minst den tekniske levetiden på bilene (ikke ulikt det vi idag opplever med f.eks iPhone/iOS). http://www.autocar.co.uk/car-news/motor-shows-geneva-motor-show/porsche-mission-e-electric-car-have-wide-range-variants

Artig opplegg og sammenligningen med Jay Leno's Garage er nok ikke helt gal. Det som er litt artig er at jeg må ha sett enkelte av disse bilene da jeg var barn/ungdom. Familien har landsted i det samme området som Ugland og de hadde noen ganske fete båter også som vekket mye oppsikt. Idag er det mer antallet av biler og det at mange av dem er dyre klassikere som gjør at Ugland skiller seg ut, men på 70 og 80-tallet hadde nesten ingen andre slike biler og båter i Norge og det var ganske spesielt...

@FredrikE24 En gammel sliter har etter 25-30 år gjort sitt. Hvor langt hadde den kjørt?

Jeg tenker at du kanskje har litt vel mange fordommer mot folk fra Oslo, men dette går dessverre begge veier i relasjon til by og landdistriktene. Vi opplever dette her i Danmark også og selv om landet er lite er konfliktene og uenighetene faktisk noen ganger større enn i Norge. Det er heller ikke så mange "ekte" byfolk fra Oslo lenger iom. at temmelig mange i byen kommer fra andre kanter av landet og utlandet. Som jeg har vært inne på tidligere lever folk med ville og potensielt farlige dyr tett innpå seg mange andre steder og dette går stort sett bra. Jeg mener ikke å være nonsjolant eller arrogant, men det er hvordan man oppfatter fenomenet mentalt som er den største utfordringen (som jeg forsøkte å illustrere med historien fra Yellowstone). Denne og lignende diskusjoner vekker utvilsomt sterke følelser og det er derfor viktig at vi alle gjør vårt beste for å se saken fra flere sider. Jeg kommer som kjent fra Oslo og jeg var 33 år gammel da vi flyttet til Aarhus. Vi bor ikke i selve byen, men 9-10 Km utenfor og rundt oss er det skog, gårder og jorder. De fleste gårdene har imidlertid etterhvert blitt lysteiendommer/landsteder, men området er stadig ganske landlig. Jeg har derfor erfaring med å bo både i en stor by og på landet. Min bedre halvdel kommer imidlertid fra landet og flere i hennes familie driver gårder. Vi har diskutert ulv og de har naturligvis et litt annet syn på saken enn jeg har, men de er ikke så negative til ulv tett på som man ofte kan oppleve i Norge. Det er den samme saken med tyskere og amerikanere jeg kjenner. Tyskerne er mest redde for villsvin og amerikanerne er mest redde for puma (mountain lion), men dette forhindrer ikke at amerikanerne bosetter seg i områder med pumaer og ferdes i naturen. Vaskebjørner som har rabies (hundegalskap) er forresten et stort problem i grenseområdene på østkysten av USA mot Canada. Disse er aggressive og kan derfor være farlige for mennesker selv om de er relativt små. Andre steder i USA er slanger og alligatorer en utfordring, men man lærer å leve med den faren også. Man må derfor finne en balansegang å ta nødvendige forholdsregler nesten uansett hvor man beveger seg og dette gjelder like mye i byene som på landet. Farene er forskjellige, men innstillingen man må ha er den samme.

Jeg tror nok at de fleste kan forstå hvor trist det er å miste f.eks et flaskelam til ulver, men mange mener at man må ha et litt bredere perspektiv når det gjelder konfliktpunktene som i større grad enn tidligere oppstår mellom bebodde og ville områder. Dette er naturligvis et viktig spørsmål også her i Danmark, men undersøkelser fra Tyskland viser faktisk at det kan gå bra hvis man tar noen forholdsregler. Det er også ulik kultur rundt disse tingene i de forskjellige landene. Situasjonen virker en god del mer tilspisset i Norge enn f.eks Tyskland og Danmark. Jeg tror at årsaken til dette er at både Tyskland og Danmark i mange hundre år stort sett bare har hatt kultivert natur og at de derfor er vant til å ha ville dyr tett inn på seg. Kontakten mellom ville dyr og mennesker er derfor mer smidig enn i Norge og folk hisser seg ikke opp på den samme måten selv om f.eks ulven tar noen sauer og lam i året. Slik har det alltid vært og folk finner det helt naturlig. Det er den samme innstillingen her i Danmark også og faktisk liten motstand mot at ulven nå vender tilbake i naturen. Jeg kom til å tenke på en sak jeg opplevde for noen år siden i Yellowstone, Wyoming (USA). Jeg har en gammel norsk venn som flyttet til Colorado på slutten av 80-tallet. Han er i likhet med meg en gammel speider og var svært mye ute i naturen da han vokste opp i Oslo. Dette fortsatte han med da han flyttet til Colorado og senere til California. Jeg har besøkt ham noen ganger i USA og på en av disse turene befant vi oss i Yellowstone. Der er det mye vill natur med bl.a bison, ulv, elg og bjørn (flere forskjellige typer)... og spesielt bjørner er ikke min kopp te for å si det på den måten. Det er såpass mange bjørner at man blir møtt av vakter som informerer om situasjonen når man kjører inn i Yellowstone. Man får bl.a en huskeliste som forteller hva man skal gjøre og ikke gjøre. Min venn tok lett på saken og la huskelisten til side, men jeg satt med hjertet i halsen og ble mer og mer nervøs. Det var meningen at vi skulle gå til en relativt fjerntliggende geysir og overnatte i telt der. Etter å ha lest informasjonen om bjørnene kom dette for min del ikke på tale. Jeg blånektet og ville heller overnatte ved turistsenteret som ligger ved Old Faithful (den største geysiren). Det er et lite tettsted midt i parken og sannsynligheten for å møte bjørner der er betydelig mindre (også selv om det var bison rett utenfor tettstedet). Vi gikk til den fjerntliggende geysiren, men overnattet ved Old Faithful. Vi så ingen bjørner, men snakket med flere andre som hadde opplevd å møte bjørner i parken. De fortalte at så lenge man ikke sover på det samme stedet som man spiser og oppbevarer maten skal det godt gjøres å møte en bjørn med mindre man omtrent går rett på den. Moralen er at jeg er vant til å være på toppen av næringskjeden og at alle ville dyr er redde for meg. I Yellowstone var jeg lenger ned på næringskjeden og det må man mentalt forberede seg på og ikke minst ta hensyn til. Det er dette de i større grad enn i Norge er vant til i Tyskland på tross av (eller på grunn av) at Norge har mer vill natur.

Jeg er helt enig i at det er viktig å ha perspektiv på tingene, men man kan stadig være uenig i både premissene for en evt. sammenligning og detaljer som vurderes uten at man nødvendigvis mister perspektivet. Et eksempel på dette er forsøket på å gjeninnføre ulven i Danmark (Jylland). Ulven ble utryddet for ca. 200 år siden i Danmark, men planen er nå i løpet av noen år å få en ulvebestand på ca. 100 dyr. Dette er 2-3 ganger så mange ulv som det er i Norge (jmf. offisielle beregninger). Tyskland har en bestand på 3-400 ulver og i Polen er det 4-500 ulver. Noen av disse migrerer nordover og man mener at det er ulver fra den polske stammen som har etablert seg i Danmark (ulven kan vandre ca. 1000 km årlig). Man antar at det idag er 15-20 ulver i Jylland, men det er usikkert om de yngler. Hvorfor mener viltforskere i Danmark at det er plass til så mange som 100 ulv i Jylland som kun har et areal på ca. 30000 Km2 (litt større enn Hedmark fylke)? Det gjør de fordi husdyr (sau, tamfe, hester etc.) går på innmark og ikke på utmark og ulven vil derfor primært jakte på hjortedyr, som det er mange av i Jylland. Det er tilsvarende forhold i Tyskland og selv om ulven har tatt husdyr holder den seg stort sett til ville dyr. Spørsmålet er derfor hva man egentlig diskuterer i Norge. Er ulven et problem i relasjon til at den tar mange sauer eller er problemet at mange sauer i Norge beiter i utmarksområder? Apropos rovdyr så ble reven pga. skabb for noen år siden utryddet på Bornholm, som er en dansk øy på ca. 68 Km2 i Østersjøen. Nå er det et ønske om å gjeninnføre reven på Bornholm fordi rottebestanden har steget kraftig de senere årene. Det interessante er imidlertid at ønsket kommer fra bornholmske jegere og ikke fra f.eks kommunens forvaltning. Dette vekker undring i det såkalte vildtforvaltningsrådet i Danmark og mistanken går på at jegerne på Bornholm egentlig savner et stort rovdyr å jakte på. Over til noe helt annet og ganske oppsiktsvekkende. VAG's administrerende direktør, Matthias Müller, ville på en pressekonferanse den 14 mars ikke avvise et mulig større samarbeide ("tie-up") mellom VAG og Fiat-Chrysler. Det er kontakt mellom partene i denne sammenhengen og Müller gikk så langt som å antyde at målet er et felles selskap. Aksjekursen på Fiat-Chrysler (FCA) steg umiddelbart 2% pga. den uttalelsen, mens markedet er mer avventende når det gjelder prisen på VAG. Det er ingen tvil om at det er Chryslers amerikanske aktiviteter som er mest fristende for VAG, men også utsikten til å bli Europas desidert største bilprodusent med ca. 30% markedsandel. VAG vil sluke Fiat's europeiske aktiviteter hvis et slikt samarbeide blir en realitet. Det som imidlertid er veldig spennende i denne sammenhengen er hva som evt. skjer med Alfa-Romeo og Maserati. Vil disse bilmerkene være en del av det som for VAG mest trolig blir et oppkjøp av Fiat-Chrysler eller blir bilmerkene solgt til andre for å skaffe mest mulig penger i kassen? Det skjer for tiden utvilsomt mange store og spennende ting i den europeiske bilbransjen... http://www.reuters.com/article/us-volkswagen-results-idUSKBN16L0UT

Jeg er nok litt mer radikal og synes ikke at det er ok å ale opp dyr kun for skinnet eller pelsens skyld, men jeg har ingen problemer med å bruke f.eks skinnet hvis dyrene er alet opp i forbindelse med kjøtt eller melkeproduksjon. Når det gjelder poenget om at dyrene uansett skal ha det bra mens de lever er vi helt enige. Jeg er også enig med deg når det gjelder moderne kyllingoppdrett (og eggproduksjon). Dette er i noen tilfeller en forferdelig industri. Min bedre halvdel har noen i familien som ganske enkelt stoppet med kyllingproduksjon fordi kravet til effektivisering og inntjening medførte at kyllingene hadde et miserabelt liv. Svineproduksjon er mange ganger heller ikke stort bedre og det er dokumentert at dyrene lider under spesielt den lange frakten til Tyskland og Polen der de fleste slakteriene ligger (les: der er det billigere arbeidskraft enn i Danmark). Svineprodusentene bruker også enorme mengder med antibiotika i foret fordi svinene skader hverandre og får sykdommer pga. dårlige forhold mens de ales opp. Danske myndigheter slår ned på dette og resultatet er at svineavlerne flytter produksjonen til Polen og sogar Ukraina. EU gjør selvfølgelig lite med dette og/eller gjør ting svært langsomt. For en tid tilbake ble det avslørt at all kylling i Danmark var halalslaktet i et forsøk på å rasjonalisere produksjonen. Egentlig er det som du sier bare en muslimsk ansatt (han skal visstnok være opplært av muslimske imamer/prester og de har en slags sertifiseringsordning) som gjennomfører bønnen ved produksjonslinjen. Dette skulle imidlertid danskene ikke ha noe av og idag er det to produksjonslinjer (sier produsentene).

Det kan ha flere betydninger, men jeg tenkte først og fremst på å skyte dyr for morro skyld. Det er forskjell på å f.eks skyte elg som en del av matauk og det å skyte en løve for sitt egos skyld. Det arrangeres stadig ulovlig løvejakt for de som vil betale nok og tilsvarende også jakt på elefanter. Den tidligere kongen av Spania skapte bl.a en stor skandale da det i 2014 ble kjent at han hadde vært på elefant og løvejakt i Afrika. Dette førte til at han ble ekskludert fra bl.a WWF Verdens Naturfond. Krypskyting på elefanter og neshorn er også et stort problem. Tennene og hornene brukes visstnok som et afrodisiakum (potensmiddel) i Kina.

Jeg har heller ingen problemer med at dyr drepes. Jeg er ikke vegetarianer så kjøtt må jeg ha og skinnet fra dyrene kan fint brukes til f.eks skinnseter i biler eller møbler. Poenget er som sagt vanrøkt, mishandling og rovjakt på dyr samt at jeg mener at vi ikke skal ha rene "dyrefabrikker" kun for skinnet eller pelsens skyld. Eksempelet med jakt på løver i Afrika var imidlertid dårlig iom. at den faktisk er utrydningstruet og står på CITES' (Convention on International Trade of Endangered Species) liste over truede dyr sammen med f.eks tiger, gorilla, jaguar, gepard, sjimpanse og elefant.

Apropos alternative syntetiske stoffer til skinn i premiumbiler så har Harry Metcalfe også fokus på dette i en ellers glimrende omvisning på årets internasjonale bilutstilling i Genève. Det er med den nye Velar modellen Range Rover går Tesla Model X i næringen ved å tilby et eksklusivt interiør som ikke inneholder dyreskinn. Dette viser at mange mennesker etterhvert viser mer omtanke for dyrene også når de kjøper dyre biler og det er bra. Vi vil helt sikkert se mer av dette også fra andre premium bilprodusenter i årene som kommer og går disse bilprodusentene foran følger de andre helt sikkert etter. Den gamle biljournalisten, redaktøren og forleggeren Harry Metcalfe (bl.a Evo Magazine) kommer med mye interessant ekstra informasjon og anekdoter i dette innslaget som det derfor er verdt å bruke litt tid på...

Ja... naturlige produkter har ofte unike egenskaper, men det du poengterer handler om noe annet. At noen få tusen forskere og f.eks Lars Monsen ferdes i villmarken og trenger skikkelig utstyr betyr ikke at hundretusener mer eller mindre motebevisste byfolk trenger den samme jakken og pelsen i f.eks Oslo eller New York. Det er størrelsen på disse industriene som ødelegger for dyrene og gjør stor skade på naturen. Det er den samme saken med skinn til bilseter også. At biler som f.eks Rolls-Royce samt mer påkostede 5 og 7-serier har eiere som er villige til å betale for kvalitetsskinn som er et restprodukt fra melke og kjøttproduksjonen er intet problem. Det som er et problem er at f.eks VW, Toyota og Kia tilbyr skinnseter til relativt små penger. Når man legger inn produksjonskostnader og fortjeneste i alle ledd forstår man at dette skinnet kommer fra den delen av skinnindustrien som handler om vanrøkt og ren dyremishandling (billigst mulig produksjon).

Det viktige er at du @Fredrik 90 har fornuften og samvittigheten på rett sted, men noen avgjørende forskjell på kattunger og f.eks kyr i denne sammenhengen er det det ikke selv om kattunger i manges øyne er søtere. Jeg tror derfor at det mest handler om kunnskap og innsikt i hvordan deler av skinn og pelsindustrien er. Apropos pelsindustrien er det vel dokumentert hvor forferdelig minkindustrien er noen steder, men dette blir nå langsomt bedre etter press fra forbrukerne. Det candadiske klesmerket Canada Goose fikk tilsvarende gjennomgå da det ble kjent at pelsen de bruker på hetten kommer fra prærieulv, som dermed kun blir jaktet pga. denne pelsen. Dette er i min verden rovjakt og helt unødvendig. Jeg har i et par år hatt en lignende jakke fra Fjällräven og den har en veldig fin og naturtro syntetisk pels på hetten. Forskjellen på Canada Goose og Fjällräven er at svenskene tar ansvar og finner gode alternativer istedenfor å øke etterspørselen etter pels fra f.eks prærieulv. Et annet aspekt er dunet som noen ganger brukes i slike jakker (min har et høyteknologisk syntetisk fôr). Blandingen av dun som brukes krever dun av en bestemt kvalitet fra and. Dette har ført til at det nå findes andefarmer som kun aler opp and for dunets skyld (ikke ulikt minkfarmer). Det har også vært reportasjer i nyhetene om at anden plukkes for fjær levende før den settes tilbake i burene. Slikt er håpløst og ikke moralsk forsvarlig. Jeg er heller ingen typisk dyreverner, men det er grenser for hvor mye uforstand og ren grådighet vi bør lukke øynene for. Denne mishandling av dyr er drevet av rent profittbegjær og det har jeg ingen respekt for. Det handler om moral og holdninger.

Jeg var heller ikke klar over at deler av skinnindustrien er på denne måten, men da jeg fant ut hvordan det faktisk er begynte jeg å reflektere litt. I deler av verden er denne industrien primært drevet av fattigdom og fornedrelse. Man kan ikke klandre folk for at de lever under slike forhold og det er derfor ikke nødvendigvis folks moral og etikk som er problemet. De er tvunget til å være en del av industrien for å overleve. De man imidlertid kan klandre er de som skaper etterspørselen etter skinnet og det er bl.a bilindustrien. Dette er etter min mening spesielt kritikkverdig nå som det finnes fine syntetiske alternativer. På den annen side kan man argumentere for at uten etterspørsel etter skinnet vil menneskene som jobber i denne delen av skinnindustrien bli arbeidsløse og dermed miste livsgrunnlaget, men dette er etter min mening å snu tingene på hodet. Jeg er ganske sikker på at det lokale næringslivet kan omstille seg, som det skjedde da f.eks da de store klesmerkene ble tvunget til å endre hvordan stoffer ble bleket etter press fra forbrukerne. Dette var en temmelig skitten industri med farlige kjemikaler og fattige arbeidere uten nødvendig verneutstyr. Vi ser det samme skje når det gjelder rovhugst av verneverdig skog og tresorter. Møbelindustrien omstiller seg etter press fra forbrukerne og lavtlønnede lokale arbeidere er stadig attraktive for de internasjonale selskapene. Jeg er jo en vaskeekte bygutt og vet i overført betydning ikke hvor hamburgeren kommer fra, men jeg har alltid likt dyr. Dyrene skal behandles ordentlig enten de er produksjonsdyr, ville dyr eller husdyr. Jeg spiser kjøtt og har ingen problemer med at folk f.eks går på jakt, men rovjakt er en uting som skal straffes hardt. Mishandling av dyr bare fordi vi som mennesker kan gjøre dette ditto. Jeg har heller ingen problemer med skinn i biler hvis bilprodusentene kan garantere at skinnet er restprodukter fra f.eks melkeproduksjon og kjøttindustrien (altså at det er etterspørselen etter f.eks kjøtt som styrer tilgangen på skinnet). Slik det er i flere land idag blir kjøttet kastet og brent samtidig som mennesker sulter (faktisk så er kjøttet ofte ikke egnet som menneskeføde pga. vanrøkt og mishandling av dyrene). Slikt er håpløst og ikke moralsk holdbart.

Hvis ikke du kan selv er det bare å kopiere andre... ser stadig ut til å være en realitet i Kina, som har elendige copyright og opphavsrettslige lover. Vi har tidligere sett eksempler på at noen av bilprodusentene i Kina (bl.a BYD Auto og Brilliance China Auto) bl.a har kopiert noen av BMW's modeller, men nå er det Volkswagen's Up! som blir kopiert. Interessant nok ser det ikke ut til at de vestlige bilprodusentene gjør noe med saken hvis bilene kun blir solgt i Kina. http://jalopnik.com/gloriously-shameless-volkswagen-up-clones-spotted-in-c-1793223142 http://jyllands-posten.dk/livsstil/biler/ECE9431413/skamloes-kopiering-kinesere-duplikerer-populaer-folkevogn/ Jeg har tidligere ledet oppmerksomheten mot misbruk av dyr i forbindelse med bl.a bruk av skinn i biler og idag har Thomas Majchrzak fra kanalen Autogefühl på Youtube rettet en viktig appel til verdens bilprodusenter og deres ledere for at de også viser ansvar i denne saken. Selv om jeg elsker lukten av kvalitetsskinn og ikke minst håndtverket er jeg veldig enig i det som blir sagt i denne appellen.

Et flott innlegg og hyggelige minner. Ove Kvam's "isbil" og 02'en (med S14 motor) til Hennig Robberstad var jo nærmest legendariske i BMW kretser på den tiden. Senere byttet gutta til E36 Compact (begge 323i og i Ove Kvam's tilfelle ble den selvfølgelig en "kvampact"). Disse gutta samt de andre medlemmene av Rogalandsavdelingen i BMWCCN utviste en sjelden stor entusiasme for alt som hadde med BMW å gjøre. De var aktive i forumet og de var aktive på møter og banetreff, men det beste var at de virkelig kunne skrive om tingene i forumet på en slik måte at vi andre følte at at vi var en del av det hele selv om vi befant oss i andre deler av landet eller i f.eks Danmark (som jeg gjorde). De hevet nivået på hva det ville si å være medlem av en bilklubb på nettet og ikke minst hva som ble skrevet i forumet i denne sammenhengen opp til et nivå som var bemerkelsesverdig bra og generelt helt ukjent på begynnelsen av 2000 tallet. Det var dette som tiltrakk meg og det som gjorde at jeg begynte å bruke mye tid på bl.a dette forumet. I en overgang skrev jeg i begge foraene, men dessverre så endte historien om det gamle BMWCCN forumet tragisk (etter sigende pga. feil med en harddisk og manglende backup). Forumet ble aldri helt det samme igjen, men det kan like gjerne skyldes eksterne forhold som manglende interesse for det nye forumet. Som du er inne på var "sosiale medier" ennå ikke et begrep på denne tiden, men jeg tror at det nettopp var dette som var i ferd med å skje (Facebook kom i 2005) og dette medførte både et oppbrudd og fragmentering av mange av de gamle etablerte sosiale mediene. Nye og mer fremmede folk kom til og de hadde hverken den samme interessen og tilhørighetsfølelsen som de gamle. Vi slet mye med dette her inne også frem til ledelsen fikk mer skikk på modereringen av forumet. Mange skrev bare for å skrive noe "public" og det var svært mye tullbal (ikke ulikt mange av kommentarene på Youtube og enkelte andre medier idag). Gamle minner med BMW'er er fine minner og jeg er glad for at vi hadde vår E46 Touring da barna vokste opp. Det ble til nesten 10 år og godt over 300000 Km. Mange av minnene fra barnas barndom er derfor knyttet til den bilen og det gir meg en god følelse idag. Jeg liker å "leve" med bilene vi har og jeg synes at dette gir en ekstra dimensjon over det å ha en bil...