Fredrik

Jeg ville ha brukt litt tid på å finne kildene i tråden og/eller på nettet (det er plenty av informasjon der ute). Jeg har etterhvert skrevet ganske mye om overgangen til elektriske biler, men i og med at dette kun er en tråd (dog innholdsmessig en slags blogg) og ikke en riktig blogg med ordentlig struktur og inndelinger ligger informasjonen i den rekkefølgen den ble postet og man må dessverre lete igjennom mange innlegg før man finner det man leter etter. Man kan selvfølgelig bruke søkefunksjonen i forumet, men da må man ha et eller flere relevante søkeord og/eller vite hva slags ord/begreper jeg har brukt. Dette kan være ganske tungvint og det hadde vært bedre om tråden/bloggen hadde hatt en ordentlig struktur med ulike temaer og andre inndelinger. På den annen side var det ikke meningen at tråden skulle bli en slags blogg; den har bare utviklet seg til dette i løpet av de siste 6-7 årene... Apropos diskusjonen om pressen så er det på sin plass å få med et divergerende synspunkt enn de vi har skrevet om så langt. Jeg synes at dette innlegget i dagens Aftenposten av Knut Olav Åmås er ganske fornuftig selv om jeg mener at han underslår pressens relative dominans på informasjon i mediene og hvordan den arbeider for å påvirke oss i en bestemt retning. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Det-pagar-en-kamp-om-den-dagsordensettende-makten-i-samfunnet--Knut-Olav-Amas-616041b.html

Jeg leser så mye og har ikke alle kilder liggende, men du kan bl.a lese dette indirekte i de to ovennevnte referansene ellers så er jeg temmelig sikker på at jeg tidligere har postet div. referanser til ulike kilder i tråden. Jeg fant imidlertid en tidligere kilde som omhandler Mercedes-Benz der det går frem at de må si opp medarbeidere spesifikt i relasjon til motorer, gearkasser og drivlinjer fordi produksjon av elektriske biler er signifikant mindre arbeidsintensivt enn alminnelige biler. http://in.reuters.com/article/us-daimler-electric-idINKCN11N0GD

Alt politiseres og penger betyr at man har muligheten til å sette en politisk agenda og dermed påvirke opinionen. Dette ser vi ved at organisasjoner og privatpersoner i mye større grad enn tidligere søker mot politikken. Donald Trump er et eksempel på dette, men det er også en person som Bill Gates ved at han pleier nær kontakt med verdens mektigste og rikeste for å fremme sine helseprosjekter for Bill & Melinda Gates Foundation (målet er klart mer edelt, men prinsippet er det samme). Vi ser også at f.eks næringslivsinteresser via f.eks den liberale tankesmien Civita i større grad enn tidligere forsøker å påvirke den politiske agendaen ved å knytte tette kontakter til politikere og redaksjoner. Her i Danmark har det sogar blitt dannet et politisk parti (Liberal Alliance, som er en del av dagens borgerlige koalisjonsregjering) som har nære forbindelser til Civitas danske søsterorganisasjon Cepos og Saxo Bank (intet mindre). https://www.information.dk/debat/2017/02/lars-seier-faaet-fribillet-nyhedsmedierne? Jeg synes at du har et godt poeng @Hawkon88 når du påpeker at mange journalister arbeider under tidspress og at dette kan påvirke kvaliteten på det de produserer av oppslag i media. Et annet poeng er at flere og flere nyheter produseres av datamaskiner og dette ser vi bl.a ved at avisene bringer mer oversatte internasjonale "generiske" artikler samt enklere livsstilsartikler. Intet av dette kan etter min mening måle seg med godt gammeldags journalistisk håndtverk. Apropos kunstig intelligens så finnes det retninger innenfor området som er ganske interessante...

Jeg er helt enig med deg Rune og det er virkelig trist å oppleve at mange unge idag virker så uengasjerte i politikk og samfunnsproblemer generelt. Hvor ble det f.eks av fokuset på kvinnesak (f.eks likelønn og prostitusjon)? Hvor ble det av fokuset på urettferdighet i samfunnet (altså ikke kun urettferdighet i andre samfunn, men urettferdighet i Norge)? Det virker ikke som om samfunnsfag/orienteringsfag står så veldig sterkt i dagens skole (berøringsangst er kanskje årsaken). Jeg synes også at mange unge mangler en generell viten om diskusjonsteknikk eller ganske enkelt hva en diskusjon er. Mange misforstår hva en diskusjon er og tror at den er en krangel så snart den blir litt entusiastisk eller intens. Jeg har en mistanke om at mange redaksjoner har en for stor økonomisk tilknytning til eksterne aktører. Dette gjelder både eierne av mediene og personlig. Vi ser stadig at folk sitter på begge sider av bordet og bevisst eller ubevisst blander rollene. Hvis det er nære relasjoner mellom pressen, politikere og økonomiske aktører skal det ikke mye til for at dette også påvirker det journalistiske innholdet i mediene. Jeg synes helt klart at tendensen er at det journalistiske innholdet i mange medier de senere årene har blitt mer liberalistisk. Det er bl.a mye mer økonomisk stoff idag enn tidligere og det er liksom ingen grenser for hva som kan ha en økonomisk betydning. Det meste veies og måles i penger uten nevnverdig fokus på humane verdier, prinsipper, etikk og følelser. Protestvalg er en fallitterklæring. Stemmer man kun på et parti for å få et annet bort fra makten kan man heller ikke forvente at politikerne tar velgerne seriøst. Da er det fritt frem for de værste demagogene i politikken og det er vel dessverre dette vi nå ser utspille seg i mange land.

Nettopp, men hva slags virkelighet ønsker pressen og hvem setter deres agenda? Jeg kan forstå hvis pressen er kynisk og ønsker mest mulig oppmerksomhet for å få flest mulig annonsekroner, men jeg sitter med en sterk mistanke om at dette stikker dypere og handler om å sette en politisk agenda. Jeg tenker i denne sammenhengen ikke spesielt i relasjon til Donald Trump, men mer i retning av at redaksjonene er mye mer politisk polariserte enn tidligere og dermed ikke ser seg tjent med å videreformidle balansert informasjon. Enten så er pressen for Trump eller så er den imot ham. Enten så er pressen for globalisering, innvandring og et flerkulturelt samfunn eller så er den imot disse tingene. Jeg tenker at det ikke er så enkelt og at man kan ha en oppfatning der man kan synes at f.eks Trump står for noe som bra og annet som er mindre bra. Jeg er også loddrett uenig med Trump i enkelte saker, men jeg savner at pressen videreformidler forskjellige synspunkter om Trump. Jeg synes at det blir litt vel mye negativt og at det ofte går på personen Trump istedenfor politikken han fører. Dette gjelder også mye annet, som Werther er inne på, og måten journalistene gjør dette på er virkelig irriterende. De unnlater å stille helt åpenbare spørsmål, de stiller ledende spørsmål, de intervjuer folk som de vet har sterke synspunkter om en sak og unnlater å intervjue folk som har et mer balansert syn på saken, de bringer synspunkter fra folk (ofte kjente personer eller politikere) som objektivt ikke er relevante for saken, de bruker tendensiøse bilder, de har ofte en tendensiøs tilnærming til sakene der poenget er å underminere budskapet (stille intervjuobjektet i et dårlig lys) eller motsatt, de klipper og limer TV-innslag på den samme måten, kameraføringer og musikk (eller stillhet) brukes på den samme måten, overdriver eller underdriver fokus på saker etc. Alt for å påvirke oss i en bestemt retning. Det store spørsmålet er selvfølgelig hvorfor pressen gjør dette når den tydelig kan se og oppleve at folk blir mer og mer frustrerte og irriterte. Mange politikere utnytter dette i relasjon til pressen, men jeg er faktisk i tvil om hvem som lurer hvem. Det er klart at de på mange måter lever av hverandre og man sier jo at pressen er den fjerde statsmakt, men slik det er nå er ingen tjent med og aller minst demokratiet. Mistillit er et sentralt begrep som preger vår samtid og jeg mener at pressen har en stor del av skylden for dette ved formidle for mye ubalansert informasjon og støy (intet mindre). Jeg vil tro at dette fenomenet har kommet en god del lenger i USA der også pengesterke grupperinger i stor grad preger media og det er derfor ikke merkelig at folk mer eller mindre gir opp og lar være å lese nyheter samt stemme ved valgene. Kun 55,3% av de stemmeberettige stemte ved presidentvalget i 2016 mot f.eks 78,2% ved Stortingsvalget i 2013.

Jeg tviler egentlig ikke når det gjelder Elon Musk og hans planer. Han har så langt en helt fantastisk tracking rekord når det gjelder å nå målene han setter seg. PayPal, Zip2 (informasjons software til aviser), Tesla, SpaceX (som skal sende to personer rundt månen til neste år), SolarCity (som trolig kommer til å bli større enn Tesla), Hyperloop (relativt vidløftige planer når det gjelder fremtidig transportformer, men en prototype bygges nå av SpaceX) og Gigafactory. Elon Musk står forøvrig også bak OpenAI, som er en ideell organisasjon som forsker på såkalt "vennlig" kunstig intelligens (artificial intelligence), der målet er å hjelpe menneskeheten istedenfor å erstatte den. Elon Musk hører i likhet med Bill Gates til de som er ytterst kritiske til hva kunstig intelligens kan gjøre med samfunnet hvis den ikke kontrolleres og begrenses. Vedr. subsidiering av elektriske biler og hva man ellers kunne ha brukt pengene på tenker jeg at man stort sett alltid må forsake noe for å oppnå noe annet som man verdsetter. Det handler om politikk og hvilke politiske mål man setter seg. Jeg liker ikke den generelle tendensen mange har til å bruke såkalt "whataboutism" teknikk når de diskuterer (ingen kritikk av deg Basse). Selvfølgelig skal man ha fokus på andre forurensingskilder og hvor mye produksjon av f.eks batterier til elektriske biler forurenser, men dette er grunnleggende en annen diskusjon som ikke påvirker de mange fordelene elektriske biler bringer med seg i relasjon til alminnelige biler og fossilt brennstoff. Jmf. US Department of Energy utleder en elektrisk bil totalt sett (produksjon av bilen inkl. batteriet og strøm til bilen i USA der de stadig har mange kullkraftverk) ca. 25% av den mengden CO2 en alminnelig bil står for (produksjon av bilen og brennstoff). Det jeg evt. henger meg opp i er utvinningen av metaller som brukes i forbindelse med produksjon av elektriske biler og ikke minst batteriene. Metallene er sjeldne og store deler kommer fra gruver i Kongo der miljøvern ikke står høyt på dagsordenen. Dette kan imidlertid løses med øket politisk fokus (spesielt fra Frankrike som normalt har gode politiske forbindelser til Kongo). Trolig vil det etterhvert også komme erstatninger for metallene som brukes i dagens batterier. Det er med andre ord ingen grunn til å kritisere produsentene av elektriske biler spesielt i denne sammenhengen og spesielt ikke hvis man sammenligner med miljøbelastningene alminnelige biler og brennstoff står for.

Det er verdt å merke seg at fagforeningene i Tyskland har forståelse for denne utviklingen (de er normalt ikke enkle å samarbeide med når det handler om oppsigelser), men at de oppfordrer bilprodusentene til å satse på produksjon av batterier til elbilene samt utvikling av software til disse i Tyskland. Dette vil skape signifikant flere nye arbeidsplasser i tysk bilindustri, men det vil langt fra kompensere for tapet av alle arbeidsplassene som blir overflødige i årene som kommer pga. omleggingen til elbiler. I tillegg kommer øket automatisering (les: kunstig intelligens). Elbiler er generelt mye bedre tilpasset automatisering enn alminnelige biler fordi de består av langt færre deler. Trolig kan større deler av utviklingsarbeidet både når det gjelder design og software også automatiseres i årene som kommer.

Diverse undersøkelser viser at elektriske biler er ca. 1/3 så arbeidsintensive å produsere (i relasjon til antall timer) som alminnelige biler. Det er spesielt motoren og gearkassen/drivverket som krever langt flere timer å bygge når det gjelder bensin og dieselkjøretøyer. Dette betyr selvfølgelig at bilprodusentene i fremtiden trenger langt færre ansatte og allerede nå har f.eks de tyske bilprodusentene begynt på omstillingen. I november 2016 annonserte f.eks VAG at de i denne sammenhengen foreløpig (det blir helt sikkert flere som må gå i årene fremover) må redusere arbeidsstyrken med ca. 10% (ca. 30000 medarbeidere). VAG uttalte samtidig at satsingen på elbiler i denne sammenhengen ville gi ca. 9000 nye arbeidsplasser. Mercedes-Benz er igang med en lignende operasjon og det går nok ikke lang tid før de andre tyske bilprodusentene følger etter. http://www.motorauthority.com/news/1107385_vw-group-to-reduce-workforce-by-30000 http://www.greencarreports.com/news/1106994_electric-cars-will-require-10000-plus-job-cuts-at-vw-says-hr-chief

Jeg er faktisk veldig bekymret over hva artificial intelligence (AI) eller kunstig intelligens på norsk vil føre til når det gjelder utfordringen med å skape mange nok arbeidsplasser i relativt nær fremtid. Fenomenet vil bre seg til stort sett alle bransjer og langt utover de tradisjonelle yrkene man normalt forbinder med gjentagende arbeidssykluser og robotter. Det kan virke radikalt å tenke seg at selvkjørende biler bør bli skattelagt (for å kunne betale for omstilling av arbeidstakere og innovasjon), men når store deler av transportbransjen vil bli automatisert forstår man grunnlaget. Det er mange mennesker med lavere utdannelser det handler om og dette er utvilsomt en stor utfordring. Andre yrker som idag (dette endrer seg stadig i takt med at kunstig intelligens utvikles) kan automatiseres er markedsføring, de aller fleste bank og forsikringsoppgaver, detaljhandel, dokumentasjon, oversetting, eiendomsmegling, maskinister, flypiloter, togførere, økonomer, advokater, mange oppgaver innenfor helsevesenet etc. Noen land er mer utsatt enn andre avhengig av hvordan arbeidsmarkedet er strukturert, men et land som f.eks Finland gjør allerede nå forsøk med borgerlønn. Tanken er å unngå et massivt press på velferdssystemet med alt hva dette fører med seg av frustrasjoner for den enkelte når mange av de tradisjonelle arbeidsplassene blir borte pga. kunstig intelligens. Det tar tid å omskolere folk til andre yrker som ikke står i fare for å bli automatisert og for å unngå en stor underklasse med folk på timekontrakter og stadig skiftende arbeidsplasser kan en borgerlønn sikre folk et minimum til livets opphold. Det hører med til historien at man tror at en fast borgerlønn vil forenkle sosialsystemene ved å skape mindre byråkrati og at disse ressursene istedenfor kan kanaliseres til utdannelsessystemet. Jeg tror helt klart at finnene har forstått noe helt vesentlig i denne sammenhengen og det er uten tvil behov for å tenke nytt når det gjelder arbeidsløshet. Når det gjelder Donald Trump og hans administrasjon er jeg generelt forsiktig med å kritisere ham eller den direkte. Jeg kritiserer politikken Trump fører (forutsatt at jeg har grunnlag for å forstå den), men jeg liker ikke å kritisere Trump som person bare fordi jeg synes at han har en merkelig fremferd eller sier ting på en rar måte. Jeg er generelt ikke enig med ham, men jeg bryr meg ikke om hvordan store deler av pressen forsøker å hetse eller latterliggjøre ham. Jeg er derfor langt på vei enig når det gjelder essensen i dette innlegget som står skrevet i dagens Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Medienes-dekning-av-Trump-minner-om-propaganda-Goebbels-spoker-i-Akersgata--Helge-Luras-615669b.html

Såvidt jeg har fått med meg arbeides det nå intenst politisk for å få implementert obligatorisk partikkelfilter (GPF) på nye bensinbiler med direkteinnsprøytning (GDI) i den nye Euronormen (Euro 6c) som forventes å være på plass senere i år (2017). Hvis dette ikke går vil et slikt krav komme i 2020.

Her i Danmark fikk vi på midten av 2000 tallet i forbindelse med den nye streamingteknologien en særskilt multimedieskatt på elektronisk utstyr som kunne ta imot slike sendinger (TV, datamaskiner, tablets, smartphones etc.). Denne skatten ble innført for å redde Danmarks Radio (DR) som er danskenes pendant til NRK. Det hører med til historien at vi allerede betalte alminnelig TV lisens til DR. Etter ca. 7 år var det endelig politisk flertall for å fjerne den ekstra multimedieskatten, men en politisk hestehandel førte deretter til at TV-lisensen ble omdøbt til medielisens og omfatter i praksis skattelegging av de samme apparatene som den tidligere multimedieskatten (også selv om du bare har en TV). Medielisensen koster også det samme som multimedieskatten og TV-lisensen gjorde tilsammen. Alt sammen for å redde DR som har blandt Danmarks høyeste direktørlønninger og stadig fallende popularitet. Når dette er nevnt har jeg i utgangspunktet stor sans for public service kringkastingsselskaper som f.eks NRK, DR og BBC, men det er avgjørende at de tar oppgaven seriøst og sender kvalitetsprogrammer. DR er dessverre preget av alt for mye lettvint søppel-TV og sløser bort alt for store ressurser på bl.a MPG samt div. hjernedøde realityserier og latterlige sang/dansekonkurranser.

Det var en her inne som snakket om Arduino og programmering av denne i forbindelse med montering av en Webasto varmer i F11. Jeg kom tilfeldgvis over dette Kickstarter prosjektet som er litt interessant i denne sammenhengen... https://www.kickstarter.com/projects/1029808658/macchina-the-ultimate-tool-for-taking-control-of-y

Jeg er helt med på at elektriske biler også skal betale f.eks for veislitasje (med ref. til artikkelen), men at de skal ha særskilte skatter og avgifter bare for å redde oljeindustrien er selvfølgelig helt idiotisk. På den annen side tror jeg ikke at Trump nøler når det gjelder slike ting. Han virker ikke spesielt progressiv og fremtidsrettet i sitt syn på verden. Det skulle derfor ikke forundre meg om oljeindustrien faktisk klarer å skape en lobbyorganisasjon a la National Rifle Association of America (NRA).

Det er uten tvil ganske usikre tider vi befinner oss i nå, men veldig mye handler om psykologi og hva som konkret skjer fremover på bilmarkeder som er en del større enn det norske. Jeg tror ikke at oljeindustrien og den tradisjonelle bilindustrien gir seg så lett. Eksempler på dette ser vi nå i USA der Donald Trump har sagt at han ikke tror på miljøforandringene (tiltross for temmelig overbevisende eksempler på at de er alvorlige) og ulike sterke næringsinteresser i oljeindustrien (som Trump uten tvil har egne økonomiske interesser i) som har dannet politiske koalisjoner for å påvirke politikerne til å innføre ulike skatter på elektriske biler og strøm til disse bilene. Kock Industries Inc., som er det nest største private selskapet i USA med over 100000 ansatte og en årlig omsetning på over 100 milliarder dollar, har gått i bresjen for å innføre ekstra avgifter på elektriske biler og strøm til bilene (som allerede er belagt med avgifter når den når forbrukerne). Begrunnelsen skal være at oljebransjen mener at elbilene påfører dem et tap ved at omsetningen av olje går ned og at dette er alvorlig for amerikanske arbeidsplasser (ikke et ord om at elbilene med tilknyttede bransjer er med til å skape nye arbeidsplasser). Det interessante her er ikke at oljebransjen åpenbart gråter krokodilletårer over tap av omsetning, men at denne argumentasjonen brukes nå etter over 20 år med stadig mer drivstoffeffektive stempelmotorer. Oljebransjens omsetning har falt kraftig i den samme tiden (altså i relasjon til bilbruk) og det er tvilsomt om den frem til nå relativt lille andelen av elektriske biler har kunnet påvirke dette i signifikant grad. Noe helt annet er det om oljebransen frykter at vi står foran et paradigmeskifte når det gjelder transport og at de egentlig frem til nå bare har sett begynnelsen på et kontinuerlig og varig omsetningstap. Mye kan tyde på at dette er den reelle årsaken til hvorfor oljebransjen nå ønsker å gjøre det mindre attraktivt å kjøpe elektriske biler. Ut fra en liberalistisk tankegang har jeg store problemer med å følge dette resonnementet. Normalt er skatter og avgifter ikke populært når det gjelder det private næringslivet og spesielt ikke i USA. Hvis en bransje viser seg å være mindre profitabel er normalt medisinen restruktureringer, frasalg og innovasjon... og bestemt ikke skatter og avgifter (selv ikke på konkurrerende bransjer og produkter). Jeg synes derfor at dette ganske tydelig avslører at ikke bare den alminnelige bilbransjen har sovet i timen, men at oljebransjen må ha gått i dvale for 20 år siden og stadig sover. Helt håpløst. https://electrek.co/2017/02/27/fossil-fuel-industry-electric-vehicle-fees/ Carfection utsendte idag en temmelig fin og elegant hyllest (lett ironisk i relasjon til konteksten i dette innlegget) til kanskje det ypperste penger kan kjøpe når det gjelder biler. BMW har virkelig pleiet Rolls-Royce vel etter at de kjøpte bilprodusenten i 1998...

Jeg har et ganske ambivalent forhold til skjermer i biler. Umiddelbart synes jeg at Teslas store skjerm fungerer overraskende bra og intuitivt, men jeg har heller ingen problemer med eldre biler som ikke har en skjerm. Jeg har generelt en "less is more" tilgang til instrumenter og knapper i biler, men skjermene begynner å se kule ut nå som grafikken virkelig begynner å bli bra. Audi's virtual cockpit med Google Maps i bakgrunnen (earth view) ser fantastisk ut. Jeg tenker i denne sammenhengen at den store skjermen etterhvert begynner å bli litt overflødig. Flere av menypunktene finnes også i instrumentpanelet og MMI systemet har nå fått 8 valgfrie knapper for hurtig tilgang til menypunkter i tillegg til de faste som f.eks NAV/MAP, media etc. Alt som har med klimaanlegget å gjøre har egne knapper og det har også valg av kjøreprogrammer og div. lovplikte knapper som div. assistentprogrammer. De aller fleste av de viktige menyene er derfor dekket inn og resten brukes relativt sjelden når den første entusiasmen har lagt seg. Rent teknisk kan man med andre ord fint klare seg med virtual cockpit (inkl. mer avanserte HUD systemer) og droppe den store eksterne skjermen som om noen år allikevel bare vil være gammeldags. Jeg tror at det er en slik utvikling vi etterhvert vil se at kommer. Apropos russiske biler og likheten mellom Volvo PV og GAZ Pobeda så var slike likheter med vestlige biler mer regelen enn unntaket. Mitt inntrykk er at sovjetene stjal som ravner når det gjaldt vestlig design generelt og et av de mest prominente eksemplene på dette var Tupolev TU-144 som bar mange likheter med Aérospatiale /BAC Concorde. TU-144 var basert på industrispionasje, men det mest interessante er at sovjetene ikke gjorde forsøk på å skjule dette. Hvorvidt det var arroganse som var årsaken til dette eller fantasiløshet vet jeg ikke, men interessant er/var fenomenet helt sikkert...

Dette samsvarer vel ganske bra med hva vi har diskutert i tråden og andre steder i forumet... http://www.aftenposten.no/bil/Leasing-oker--Vent-med-a-kjope-bil-9844b.html

Softwaren som brukes i elektriske biler som f.eks Tesla utvikles i en enorm hastighet. Utviklingen har trolig aldri gått hurtigere enn den gjør akkurat nå når det gjelder connectivity, selvkjørende biler og ikke minst batteriteknologi samt lading (som er mye mer avansert enn man skulle tro). Det skjer utrolig mye interessant på området og dette merker vi spesielt når det gjelder hvor hurtig batteriene utvikles mhp. energitetthet etc.. Jeg har ikke så stor innsikt på området, men jeg har fått med meg at konstruksjonen av batteriene fortløpende endres og at bedre styring av batteriene (lading, utlading, temperaturkontroll, regenerering etc.) er viktige områder. Bjørn Nyland gir ofte et fint overordnet bilde vedr. dette i sine filmer på Youtube og det er verdt å se disse selv om man ikke selv har en elektrisk bil eller har planer om å kjøpe en slik bil innenfor overskuelig fremtid... Jeg har lest at Elon Musk i perioder har sovet på sitt kontor i fabrikken i Fremont. For å nå opp på det produksjonsvolumet som er nødvendig for å få Model 3 ut på markedet tidsnok til tilstrekkelig mange kunder var det nødvendig å optimalisere produksjonsprosessen og tempoet på bilfabrikken. Han har selv vært med på å utvikle tiltak i denne sammenhengen (det finnes filmer på Youtube der han forklarer litt om dette). Såvidt jeg forstår blir Model 3 en signifikant enklere bil enn f.eks Model S og den har f.eks kun halvparten så mange/mye kabler/ledninger og vil kun ha en sentral skjerm samt head-up display.

Apropos diskusjonen om atomkraft i Norge er det åpenbart stadig utfordringer knyttet til Haldenreaktoren. Denne artikkelen fra NRK gir også ganske god informasjon vedr. atomenergi i Norge. https://www.nrk.no/norge/stralevernet-kritisk-til-sikkerheten-ved-halden-reaktoren-1.13393458 https://www.nrk.no/emne/atomreaktoren-i-halden-1.322990 Jeg kom tilfeldigvis over en ganske interessant artikkel som kort drøfter verditap på elektriske biler. I denne sammenhengen er i8 et litt spesielt tilfelle (og den er en hybridbil), men jeg tror at eksempelet i noen tilfeller også kan overføres til andre litt dyrere elektriske biler. http://www.bmwblog.com/2017/02/23/why-is-the-bmw-i8-dropping-in-value-on-pre-owned-market/

Jeg er klar over at byer som f.eks London, Paris, København, Stockholm og Oslo deler skjebne med San Francisco når det gjelder svært høye bo/boligkostnader, men det hører med til sjeldenhetene at arbeidsgivere selv må transportere tusenvis av medarbeidere for å kunne få dem tidsnok på jobben. Problemet i San Francisco er at byen nå tiltrekker seg så mange høyt utdannede mennesker at ufaglærte og folk med lavere utdannelser må bo tildels langt utenfor byen der rutetilbudet med offentlig kommunikasjon er dårlig. Mange arbeider om natten og trafikken er forferdelig i rushtidene. Det hjelper heller ikke at mange av disse medarbeiderne ikke har fast ansettelse og kun arbeider på timekontrakter. Elbiler er som sagt rent teknisk relativt enkle konstruksjoner, men batteriet og softwaren som brukes i bilene er temmelig avansert saker. Jeg vet ikke konkret hvordan sotwaren er avansert, men at den krever høy ekspertise å utvikle er det ingen tvil om. Det er derfor bl.a Tesla og BMW etablerte seg i byer med bred tilgang til universitetsmiljøer og ikke minst bedrifter som forsker innenfor lignende områder. Teknikere har normalt kun tilgang til div. analyse/serviceprogrammer og ikke tilgang til selve kildekoden i datasystemer der de avanserte beregningene og algoritmene utføres. Når det gjelder elektriske biler er såvidt jeg vet administrasjonen av batteriet og ikke minst connectivity samt selvkjøremodulen de mest avanserte delene. Det hører selvfølgelig med til historien at disse delene også er de mest kritiske forretningsområdene.

Poenget er at produksjon elektriske biler krever ca. 1/3 av arbeidsstyrken samt en helt annen sammensetning av medarbeidere i forhold til alminnelige bilproduksjon så selv om Tesla er betydelig mindre enn VAG viser eksempelet hvorfor selve plasseringen av en fabrikk til elektriske biler ikke er like viktig som tidligere. Et annet eksempel som illustrerer dette er BMW's produksjon av i3 og i8 i byen Leipzig. Denne byen er mest kjent for å være et sentrum for universiteter, kultur, forlagsvirksomhet og handel. For BMW var det i likhet med Tesla viktigere at fabrikken ligger i nærheten av institusjoner for høyere utdannelser enn at det er lett tilgang på billig arbeidskraft. Dette betyr også at marginene ved produksjon av elektriske biler er mye større enn for alminnelige biler (spesielt når vi snakker om premium elektriske biler som f.eks Tesla's Model S og X). Bilene blir konstruert/bygget av dyr arbeidskraft og blir kjøpt av de samme menneskene. Det er klart at denne utviklingen påvirker mange ting utover industrisammensetting og demografisk fordeling av mennesker. Byene forandres med at fabrikkene blir høyteknologiske og grønne (BMW's fabrikk i Leipzig får strøm kun fra solceller og vindkraft) og gammeldagse industriarbeidsplasser forsvinner. Det er denne utviklingen som kommer til å prege den politiske situasjonen i mange år fremover. Folk som ikke klarer å følge utviklingen vil føle at de blir hektet av og i økonomisk forstand vil dette bli veldig reelt hvis man ikke har en utdannelse næringslivet etterspør og er villig til å betale mye for. I San Francisco har det nå blitt slik at alminnelige folk ikke har råd til å bo i byen. Dermed må bedrifter som f.eks Starbucks og ISS sette opp egne busser fra nabokommunene for å få folk til jobben (les: offentlig transport er for dyrt). Dette er en utvikling som er mer enn veldig betenkelig og selv om jeg liker teknologiske fremskritt tror jeg ikke at dette er en holdbar utvikling.

Slike klassiske bilder vil vi gjerne ha i tråden. Spesielt bildene av Simca'en ved Kongen og BMW'en ved Lanternen (Dronningen) var artige (jeg har et lignende bilde av min fars gamle MB W110 ved Lanternen). Bilde nummer to viser noe som var ganske typisk før i tiden (spesielt i vårløsningen), men som få tenker på idag. Da jeg var barn på 70-tallet var f.eks ikke deler av Hallingdal asfaltert og hvis det var lang tid siden veien var blitt skrapet kjørte man som på et vaskebrett (som få vet hva er idag)... Bilde nummer tre er også typisk for situasjonen før i tiden. Det var ikke uvanlig å punktere og alle bilene hadde derfor reservehjul i full størrelse. Dette var ganske vanlig langt inn på 90-tallet selv om dekkene var blitt betydelig bedre allerede på begynnelsen av 80-tallet. Det nederste bildet viser en russisk GAZ Pobeda og russiske biler ser vi heller ikke lenger, men de var faktisk ganske populære på 60 og 70-tallet. Skipet (Wilh. Wilhelmsen's M/S Torrens) i bakgrunnen på det første bildet seilte i Nortraship under krigen og var bl.a i 1942-1946 troppeskip for USA's forsvar i Stillehavet. 58000 soldater og utstyr ble fraktet til ulike possisjoner under i alt 20 konvoier fra bl.a San Francisco. http://www.warsailors.com/singleships/torrens.html

Jeg har lest at årsaken til at Tesla etablerte seg i Palo Alto som ligger innerst i Bay Area ikke så langt fra San Francisco er nærheten til Silicon Valley og de store universitetene som f.eks Stanford. Fabrikken i Fremont ligger på den andre siden av Bay Area, men avstanden over fjorden er relativ kort. Tesla har kun ca. 14000 ansatte på verdensbasis (VAG har over 600000 ansatte) og de aller fleste av disse er faktisk ingeniører som er hentet fra bl.a Apple og Google. Bilfabrikken er til en stor grad helautomatisert så den krever ikke tilgang på billig arbeidskraft. Derfor har også Elon Musk et ambivalent forhold til bl.a Donald Trump og sitter i hans ekspertpanel som skal anbefale ulike løsninger for "America First" prosjektet. Tesla omtaler seg selv først og fremst som et IT-selskap og ikke uten grunn. Elektriske biler er rent teknisk ganske enkle konstruksjoner, men det er softwaren som styrer bilene, batteriet, motoren og connectivity systemet ikke. Dette er idag noe av det mest attraktive man som IT-ingeniør kan jobbe med og folk står nærmest i kø for å få jobbe med disse prosjektene enten det er hos Tesla eller f.eks Google...

@Fredrik 90 Glem M5. Det var kun et eksempel for å få frem mitt poeng om at også BMW nå fokuserer mer på firehjulstrekk i de motorsterke modellene. Hvis BMW ikke gjør dette vil poenget for veldig mange bli borte når det gjelder M-konseptet vis a vis f.eks AMG.

Poenget er at Gorg mener at en 316 (diesel i dette tilfellet) ikke har en sjanse mot i3 og at sammenligningen derfor er urettferdig (mot 3-serien av en eller annen grunn formoder jeg). 3-serien fås nesten ikke billigere enn en 316d (kun 318i er billigere) og selv den er altså minst 100K dyrere enn en i3. Hvis du vil ha en 3-serie som akselererer like hurtig 0-100 Km/t som en i3 må du opp i 320i/320d og de er minst 120-130K dyrere enn en i3. Hvorvidt dette er dyrt eller billig avhenger, som du påpeker, av hva du skal bruke bilen til. Få har bruk for 1000 Km rekkevidde uten stopp, men jeg liker å ha muligheten til dette (dog er det ikke noe jeg legger stor vekt på)...

Jeg synes at sammenligningen når det gjelder effekt og akselerasjonsverdier er relativt lite relevant uansett hvilken alminnelig bil man bruker, men jeg forstår hvorfor noen henger seg opp i dette. Det var den samme greia da dieselbilene begynte å gjøre sitt inntog på begynnelsen/midten av 2000 tallet. Folk forsto ikke hva som var poenget med dieselmotorene og mente at bare man hadde nok effekt på bensinbilene ville dieselbilene bli fullstendig overkjørt. Slik gikk det som kjent ikke...