Fredrik

Bortsett fra akselerasjonen 0-100 Km/t var det ikke mye forskjell fra F10/11 Alpina B5 Bi-Turbo. Den hadde 600 HK og 800 Nm samt klarte 0-100 Km/t på 4,2 sekunder og hadde en topphastighet på 328 Km/t. Det er verdt å nevne at denne motoren (Alpina's interne kode er M2/2) er basert på BMW's N63B44TU motor og er ikke en S-motor selv om effekten er nogenlunde identisk. M2/2 motoren utvikler imidlertid vesentlig mer moment og dette preger også B5's karakteristikk vis a vis M5. Disse modellene har også forskjellige gearkasser der B5 har en variant av 8-trinns gearkassen fra 550i, mens M5 har en 7-trinns DCT gearkasse. Jeg vil tro at motoren i G30 B5 er en lett oppgradert versjon av M2/2 motoren.

Den 3008 modellen som ble årets bil er en helt ny bilmodell (med bl.a en ny plattform) som er en langt mer gjennomført konstruksjon enn 3008 modellen som ble produsert i perioden 2008-2016. Jeg er ellers helt enig med deg i at det kan være litt vanskelig å se det store med Peugeot (og Opel) idag, men begge bilprodusentene har vært tildels svært populære tidligere (Opel på 50, 60, 70 og deler av 80-tallet. Peugeot på 70, 80 og deler av 90-tallet) og kan uten tvil bli populære igjen. Jeg tror at PSA har gode muligheter bare i kraft av konsernets størrelse. Vi kommer helt sikkert til å høre mye fra PSA i fremtiden. Franskmennene mangler ikke ambisjoner og de selger enormt mange biler. Vauxhall har i alle år stått spesielt sterkt i Storbritania og ifjor var det kun Volkswagen som solgte flere biler der borte som er et marked med 64 millioner mennesker. Dette er også årsaken til at Vauxhall navnet består og Opel har et par bilfabrikker på øyene. Når man med en bakgrunn fra primært BMW vurderer de fleste andre bilmerkene er det viktig å huske på at BMW er state of the art når det gjelder alminnelige biler (Porsche dominerer sportsbilmarkedet). BMW setter normalt standarden som de andre forsøker å etterligne. Slik har det imidlertid ikke alltid vært og da BMW (og Audi) på 80-tallet kjempet seg opp var Peugeot primært opptatt med Gruppe B (rally) samt bl.a Paris-Dakar ørkenløpene. Peugeot var et ekstremt teknisk orientert bilmerke og kunne tilby både firehjulstrekk og kraftige turboladede rekkefirere på alminnelige bilmodeller som f.eks 405 modellen. Det Peugeot ikke så komme var fokuset på premium (hva nå dette egentlig er?) og motorer med stort motorvolum med dertil høye topphastigheter på bilene. Dette er tradisjonelt ikke ting som det selges mye av i Frankrike (primært pga. høye avgifter og en helt annen infrastruktur enn Tyskland) og Peugeot valgte derfor å inngå et samarbeide med Renault og Volvo som resulterte i PRV V6 motoren (også kalt Douvrin V6 motoren). Peugeot var tvunget til å følge tyskerne på dette punktet, men det var de fenomenalt slitesterke XUD dieselrekkefirerne som Peugeot solgte virkelig mange av. Det hjalp selvfølgelig heller ikke at Peugeot var på vei til å trekke seg ut av det nordamerikanske bilmarkedet der bl.a BMW gjorde det stort med de kraftigste motorene. Peugeot og de andre franske bilmerkene fant deres nisjer i små/mellomstore biler med dieselmotorer og i motsetning til f.eks britisk bilindustri overlevde de franske bilmerkene og de har stadig primært franske eiere. Som vi vet er Rolls-Royce og Mini idag en del av BMW, Bentley av VAG, Lotus av malaysiske Proton og Land Rover samt Jaguar av indiske Tata. Dette er definitivt ikke en attraktiv løsning for stolte franskmenn og derfor gjør de som tyskerne og kjøper utenlandske bilprodusenter som f.eks Opel. Her er det verdt å nevne at BMW også i en periode eide Rover (som var en del av pakken med Mini, Land Rover og Triumph) og faktisk hadde store planer for alle bilmerkene. Etter et kort intermezzo med bl.a Rover 75 og Range Rover mrk.II (P38A) ble disse bilmerkene solgt videre til Ford. BMW har stadig rettighetene til Triumph og Mini er idag fullt ut integrert i BMW...

Peugeot 3008 ble årets bil i Europa og det er vel fortjent selv om de aller fleste av oss nok har større følelser for bilen som ble nummer to... nemlig Alfa Romeo Giulia. Jeg tror at Peugeot kommer til å selge 3008 i bøtter og spann. 3008 GT som har en 2 liter BlueHDi motor på 180 HK og 400 Nm går ganske bra også... http://www.dinside.no/motor/her-er-arets-bil-i-europa-2017/67373789

Tusen takk for positive tilbakemeldinger @Blåhvitblogger og det er litt ekstra artig at den kommer fra deg med tanke på hva du har av biljournalistisk erfaring og veldig fine artikler/innlegg i din egen blogg. Anbefales for de som ennå ikke har besøkt bloggen... Jeg må bare legge til at det ikke var mening å feire jualften på Autobahn. Dette var naturligvis ikke planlagt, men bl.a dårlig vær i det sentrale Frankrike medførte at turen nordover tok lengre tid enn beregnet. I Tyskland var det imidlertid perfekte forhold for tildels svært høye hastigheter. Autobahn var praktisk talt tom for trafikk og 928 S'en fikk virkelig strekke ut som den var bygget for. En på alle måter fantastisk bil og jeg er sikkert ikke alene om å mene at Porsche (og BMW) burde bygge en ny stor GT (type: 928 og 8-serien)... PSA (Peugeot og Citroën) har nå tatt over Opel/Vauxhall og som man kan lese i denne artikkelen er avtalen relativt komplisert. Jeg tror at vi fra nå av kan betrakte Opel som essensielt Peugeot, men med et mer interessant design. Det vi sannsynligvis kan forvente fra PSA i årene fremover er mer avanserte tekniske løsninger og en større bredde når det gjelder motorer, gearkasser og drivverk. Med flere bilmerker og produserte biler å fordele kostnadene på vil PSA kunne gjøre som VAG, nemlig å tilby et svært bredt produktsortiment på mange forskjellige markeder og markedsnisjer. Dette er selvfølgelig også veldig aktuelt med tanke på utviklingskostnader relatert til elektriske biler. I dette tilfellet er small not beautiful. Størrelse betyr flere muligheter såfremt man utnytter disse fornuftig, men dette har så langt vist seg å være en utfordring for de tradisjonelle bilprodusentene. Det skal derfor bli spennende å se hva PSA's kjøp av Opel/Vauxhall vil føre til i bilbransjen. https://www.bloomberg.com/news/articles/2017-03-06/psa-confirms-purchase-of-gm-s-european-unit-for-2-2-billion-euros

Slike åpne ferger er nok mest for kortere fergestrekninger på/i vestlandet/nordnorge. De gir en helt annen og finere stemning enn de kjempestore og lukkede fergene som f.eks går over Skagerak og Kattegat samt til Tyskland. Jeg har som oslogutt naturligvis mest erfaring med det siste og jeg husker da disse fergene var ganske bråkete, vibrerte kraftig, krenget mye selv i lav sjø, luktet råttent på de lavere dekkene der det også var temmelig dårlig belysning. Hvis man var uheldig på nattavgangene luktet det også oppkast etter forrige tur med festligheter og helt fantastisk dårlige danseband. Jeg har som man forstår ikke et spesielt romantisk forhold til ferger. Fint bilde though... Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tatt fergen mellom spesielt Frederikshavn og Gøteborg i løpet av de siste 30 årene, men det er mange. Med en bedre halvdel som er dansk har det naturligvis blitt mange turer til/fra Danmark. Vi ble sammen i 1985 og bodde i Oslo frem tom. 2000 da vi flyttet til Danmark. I to år ukependlet jeg sogar mellom Århus og Oslo. Jeg tok for det meste flyet, men det ble også mange turer med BMW'en. Til slutt ble jeg så lei av å skulle rekke fergen eller flyet at jeg kjørte hele veien over Fyn og Sjælland til Malmø og videre mot Gøteborg og Oslo. Strekningen er ganske nøyaktig 1000 Km og hvis jeg startet turen klokken ni om kvelden var jeg fremme i Oslo ca. klokken seks neste morgen. Det ga meg en time til å spise frokost samt ta en dusj før jeg satte meg på Holmenkollbanen ned til jobben i sentrum av Oslo. Sove kan man gjøre når man blir gammel. BMW'en var forøvrig fantastisk på disse turene og den sviktet aldri. Ikke engang en punktering ble jeg utsatt for. Jeg opplevde alt slags vær fra fantastiske solnedganger om sommeren, til styrtende regn og snestormer om vinteren. Uansett vær hadde jeg alltid en fin tur med BMW'en. Et par matpakker, frukt, kaffe, eplemost, snus og god musikk la grunnlaget for en god stemning i bilen. E46 318d'en var også såpass gjerrig på dieselen at jeg kunne kjøre hele turen uten å stoppe. Etterhvert som jeg fikk trening i å pendle med BMW'en var det faktisk helt greit å kjøre turene direkte også. Dette utnytter vi når vi skal kjøre sydover mot sommerhuset i Sydfrankrike. Med BMW'en ble det til 7-8 turer og den sviktet aldri på disse turene heller (ikke engang en punktering). Det å punktere på biltur har jeg faktisk kun gjort én gang, men det var til gjengjeld ganske dramatisk. Det var med en Porsche 944 i rundt 220-230 Km/t på Autobahn rett utenfor Frankfurt am Main. Jeg tror at jeg kjørte over en trekloss som medførte at høyre bakhjul punkterte. Det var bra at det var et av bakhjulene som punkterte og ikke et av forhjulene slik at jeg kunne bevare kontrollen over bilen. Det ble forøvrig mange fergeturer over Fehmarnbelt (stredet mellom Lolland i Danmark og Fehmarn i Tyskland) med ulike Porscher på vei til Strasbourg i Frankrike der jeg oppholdt meg mye på 80-tallet. Dette var før de store broene ble bygget i Danmark og det letteste var derfor å ta den såkalte "fuglefluktruten" sydover fra Oslo ned mot Helsingborg i Sverige. Der tok man fergen over til Helsingør i Danmark og kjørte videre til Rødby på Lolland der fergen til Tyskland ventet. Deretter var det strake veien videre mot Hamburg og akkurat denne Autobahn strekningene kalles på folkemunne i Tyskland for "Schwedenstrasse" pga. alle svenskene som i årenes løp har markert seg der ved at bilenes motorer har gått i stykker eller at svenskene har forårsaket ulykker. Det er definitivt lett å trykke litt ekstra på gassen når Autobahn ligger bred og flat foran deg, men det er avgjørende at både bil og sjåfør er godt forberedt på den ekstra belastningen man blir utsatt for. Jeg elsker å kjøre bil og med BMW'en ble det til hele 326000 Km. Jeg har ikke kjørt like langt med alle mine biler, men jeg kjørte bl.a over 100000 Km med et par av Porschene. Den kanskje fineste bilturen jeg har hatt var med en Porsche 928 S tur/retur Oslo-Gibraltar. Jeg er nok også en av de få som har feiret julaften i en Porsche 928 S på Autobahn. Måten den bilen lå totalt stabilt i hastigheter opp mot 250-260 Km/t glemmer jeg aldri (dette var på en tid da selv M535i såvidt klarte 225 Km/t). Jeg hadde i alle fall ingen problemer med å regulært slappe av selv om hastigheten var rundt 220-230 Km/t. V8 motoren på 4664 cm3 er uten tvil en av de mest karismatiske motorene jeg har kjørt og spesielt hvis jeg tar hvilken tid dette var på med i betraktningen. Nå er det snart sommer igjen og det betyr at planleggingen for årets roadtrip har begynt. Jeg har litt forskjellig ønsker, men slik det ser ut idag blir det sannsynligvis en større rundtur i Tyskland og kanskje Østerrike. Vi skal helt sikkert besøke Stuttgart og München, men også Hans-Peter Porsche's Traumwerk i Anger ikke så langt fra Salzburg. Anger ligger bare noen kilometer fra Berchtesgaden og Kehlsteinhaus ("ørneredet") så da kan vi besøke disse stedene også (jepp... jeg er ganske interessert i krigshistorie). Vi har snakket om å kjøre ned til Pyreneene også, men dette utgår pga. de politiske urolighetene i Frankrike. Vi får håpe at det holder seg rolig i Tyskland selv om de skal til valg i september. Uansett politiske uroligheter... en større roadtrip blir det helt sikkert i sommer... Apropos München, BMW og BMW Welt... er det noen som vet hvordan man kan få adgang til BMW's lukkede garasjer for historiske biler? http://petrolicious.com/inside-bmw-classic-s-unreal-historic-vault-in-munich

Det amerikanske analysebyrået Wood Mackenzie, som har spesialisert seg på olje, gass, energi og metaller (ikke ulikt Rystad Energy), melder at det amerikanske oljeforbruket sannsynligvis topper i 2018. Dette skjer tiltross for at salget av biler vil øke i årene fremover og at amerikanerne stadig kjøper større biler. Øket salg av elektriske biler, hybridbiler og redusert drivstofforbruk er derfor årsaken til at oljeforbruket i USA vil falle fom. 2018. Så forstår man bedre hvorfor oljebransjen nå ønsker særskatter på elektriske biler og strøm til disse bilene. https://consumerist.com/2017/03/02/americans-gas-guzzling-habit-will-peak-in-2018/

Veldig interessante filmer... takk skal du ha. Panamera Sport Turismo har virkelig et elegant design og at de har vært tro mot designmodellen fra 2012 skyldes nok at den fikk mye oppmerksomhet og at folk nærmest tryglet Porsche om å bygge modellen. Nå er den her og den er sexy som få andre biler. Det jeg liker med Porsche (under tvil i større grad enn med BMW) er at man tydelig ser forbindelsen til f.eks 928 modellen og den samtidige 911 modellen. Porsches DNA med markerte relativt runde former og en kraftig fremtoning er stadig intakt. Det jeg elsket med Porsche for 25-30 år siden med modellene 924, 944, 911 og 928 er der stadig. Panamera Turbo Sport Turismo (E-Hybrid er ikke interessant for min del) koster fra 160000 Euro eller ca. 1430000 NOK uten norske avgifter. Dette er temmelig mange penger selv om man får en utrolig elegant stasjonsvogn (eller i alle fall noe som er mer eller mindre like praktisk) som har en V8 motor på 550 HK og klarer 0-100 Km/t på 3,6 sekunder samt en topphastighet på 304 Km/t. Jeg skulle nok ha blitt noe annet enn IT-systemutvikler og bodd i et annet land enn Danmark...

@ogee1 Det er en annen svakhet ved å bruke formelen også og det er i de tilfellene der momentkurven er relativt flat over et bredt område (f.eks mellom 1750 og 2500 rpm). Effekten er naturligvis ikke den samme i hele dette turtallsområdet. Helt generelt bommer man ikke grovt hvis man ved maksimal effekt ved f.eks 4000 rpm dividerer effekten på to for å finne effekten ved 2000 rpm, men helt korrekt blir det naturligvis ikke. Uansett hvilken formel man bruker må man kjenne til enten dreiemomentet ved et gitt turtall eller hestekrefter ved et gitt turtall (for å finne Nm). @minim Jeg er helt enig og det virker som om oljebransjen generelt ikke helt vet hvordan den skal reagere på utviklingen med elektriske biler. Det interessante er imidlertid at det kan virke som om historien gjentar seg ved at landhandleren får en ladestasjon (les: bensinpumpe) utenfor som et supplement til den ordinære driften. Mercedes-Benz Urban e-Truck er interessant og vi har også kort omtalt den tidligere i tråden her

Dette er jeg klar over, men den aktuelle motoren utvikler maksimalt 190 HK ved 4000 rpm og har 400 Nm. Ergo blir regnestykket ikke helt korrekt (225 = 400 x 4000 / 7121). Man må vite eksakt moment ved et gitt turtall for å kunne bruke formelen. I dette tilfellet vet jeg at 520d motoren utvikler ca. 335 Nm ved 4000 rpm (som er der motoren har maksimal effekt på 190 HK) og legger man inn dette tallet i formelen får man nogenlunde korrekt effekt (188 HK). Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men kanskje elektronikken i en moderne turbomotor på en eller annen måte overstyrer effektutviklingen. Min bil yter iht. Citroën forøvrig 100 HK ved 3750 rpm og maksimalt 254 Nm (ved 1750 rpm). Dette gir 133 = 254 x 3750 / 7121.

@ogee1 Takk skal du ha for korrekt antall hestekrefter ved 2000 rpm. Jeg tok det bare på "gefühlen" og regnet det ikke ut ordentlig (190 HK ved 4000 rpm / 2). Effektkurven er åpenbart ikke helt lineær, men nesten... Jmf. Thomas Majchrzak som står bak Autogefühl kanalen på Youtube er meningen med hybridbiler som f.eks Panamera E-Hybrid primært å bruke kun elmotoren i lokalområder og innenfor soner der bruk av alminnelige bilmotorer er regulert/forbudt. Han nevner boligområder, garasjer og f.eks områder med primært kontorer og parker. Disse områdene er ganske strengt regulert i Tyskland og der kommer hybridbilene til sin rett. Ellers så er selvfølgelig elmotoren en hjelp til å få ned drivstofforbruket forutsatt at hastigheten ikke er for høy og nettopp det siste er helt avgjørende hvis man ønsker å få drivstofforbruket i nærheten av de offisielle tallene. De fleste klarer det ikke fordi dette krever at man er ytterst forsiktig på gassen og kjører planmessig økonomisk. Jeg tror at det med disse bilene er viktig å ikke la seg blende av effekten. Bilene kan akselerere hurtig, men gjør man dette forsvinner de miljømessige og økonomiske aspektetene. Dette er uten tvil en overgangsteknologi med mange kompromisser. Jeg skriver forøvrig ofte om andre bilmerker enn BMW, men dette er på ingen måter et ønske fra min side. Det kommer for tiden lite nytt fra BMW og jeg savner at de markerer seg litt mer (spesielt når det gjelder elektriske biler og visjoner). Slik det er nå er det mest varianter over samme tema. La oss håpe at den nye 6 og/eller 8-serien blir spennende... @Fredrik 90 Jeg liker designet på Panamera Turismo, men jeg synes på mange måter at linjene bak minner om en Audi S6 Avant på steroider. Jeg tror at Porschen tar seg bedre ut i virkeligheten enn på bilder...

Såvidt jeg klarer å finne ut yter elmotoren i Panamera Turismo E-Hybrid 136 HK og 400 Nm. Jeg vil mene at 400 Nm <> 0 rpm burde være akseptabelt selv i en såpass stor bil. 400 Nm er f.eks det samme som F11 520d maksimalt yter mellom 1750 og 2500 rpm. Dette skal ses i lys av at ved 2000 rpm yter 520d motoren 95 HK. Samlet systemdreiemoment for Panamera Turismo E-Hybrid er 850 Nm. Mellomakselerasjonen 80-120 Km/t går forøvrig løs på 2,2 sekunder. Til sammenligning bruker 911 Turbo med 540 HK og 710 Nm 1,9 sekunder på den samme disiplinen. Akselerasjonen 80-120 Km/t er nærmest paradenummeret for 911 Turbo så dermed forstår man at den nye Panamera Turismo E-Hybrid er en temmelig hurtig bil...

Jeg synes også at Panamera Sport Turismo er temmelig elegant og selv om det kanskje er litt upresist å omtale den som en regulær stasjonsvogn har den i kraft av størrelsen og effekten sin egen nisje som bilmodell. Noen omtaler den som en Shooting Brake, men taket faller ikke like kraftig bak som på f.eks Mercedes-Benz CLS Shooting Brake. Det nærmeste man kommer er kanskje Jaguar XF (mrk.I) Sportbrake. Porsche selv gir ingen nærmere beskrivelse, men sier at den er sin egen og med alle Porsches kvalieter: "Eine Limousine? Ein Sportwagen? Lassen wir dieses Thema. Gerade beim Design kennt der neue Panamera Sport Turismo keine Denkverbote. Kategorien ordnet er sich nicht unter. Stattdessen beweist er Mut. Er tut es mit Kante, mit sportlicher Kraft und dem gesunden Selbstbewusstsein eines Porsche." Den ekstra spoileren som er integrert i spoileren over bakvinduet er forøvrig en kul detalje... Jeg kom forøvrig over denne filmen (som kanskje har interesse for noen) der batteriet fra en Tesla plukkes fra hverandre i sine enkelte deler. Ganske fascinerende saker...

Den nye Porsche Panamera Sport Touring.... nei vent litt... Sport Turismo. Tenk at Porsche skulle begynne å bygge stasjonsvogner. Det hadde jeg aldri trodd på 80-tallet da Porsche kun produserte rene sportsbiler og den totale årsproduksjonen var 40-50000 biler (til og med mindre). Kul sak though og den blir helt sikkert populær blandt hyttefolket. Den kommer også som Turbo S E-Hybrid som har en samlet systemeffekt på 680 HK. 0-100 Km/t går løs på 3,4 sekunder og topphastigheten er 310 Km/t. Kjøres bilen kun på elektrisk drift er rekkevidden 50 Km (NEFZ). Det er verdt å merke seg at Panamera Sport Turismo er en ganske stor bil og tilsvarer at BMW skulle lage en 7-serie Touring. Akselavstanden er 2950 mm (3100 mm på Executive modellen) mot 3070 mm på G11 og 3200 på G12). Den totale lengden er 5049 mm (5199 mm på Executive modellen) mot 5098 på G11 og 5238 mm på G12)...

Veldig interessant og i praksis fungerer vel batteriet som en slags gigantisk kondensator (uten at jeg har spesielt stor innsikt). Jeg har virkelig lyst på et par Tesla Home Powerwall batterier og en funksjon som kan blokkere for nettstrømmen så lenge batteriene har juice om ettermiddagen og kvelden. På dagtid kan solceller lade opp batteriene og nettstrømmen evt. toppe opp batteriet før det igjen er ettermiddag... Jeg vil forresten også gjerne ha en Range Rover Velar. På et blunk virker X5 og Cayenne veldig gammeldagse...

Jeg ville ha brukt litt tid på å finne kildene i tråden og/eller på nettet (det er plenty av informasjon der ute). Jeg har etterhvert skrevet ganske mye om overgangen til elektriske biler, men i og med at dette kun er en tråd (dog innholdsmessig en slags blogg) og ikke en riktig blogg med ordentlig struktur og inndelinger ligger informasjonen i den rekkefølgen den ble postet og man må dessverre lete igjennom mange innlegg før man finner det man leter etter. Man kan selvfølgelig bruke søkefunksjonen i forumet, men da må man ha et eller flere relevante søkeord og/eller vite hva slags ord/begreper jeg har brukt. Dette kan være ganske tungvint og det hadde vært bedre om tråden/bloggen hadde hatt en ordentlig struktur med ulike temaer og andre inndelinger. På den annen side var det ikke meningen at tråden skulle bli en slags blogg; den har bare utviklet seg til dette i løpet av de siste 6-7 årene... Apropos diskusjonen om pressen så er det på sin plass å få med et divergerende synspunkt enn de vi har skrevet om så langt. Jeg synes at dette innlegget i dagens Aftenposten av Knut Olav Åmås er ganske fornuftig selv om jeg mener at han underslår pressens relative dominans på informasjon i mediene og hvordan den arbeider for å påvirke oss i en bestemt retning. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Det-pagar-en-kamp-om-den-dagsordensettende-makten-i-samfunnet--Knut-Olav-Amas-616041b.html

Jeg leser så mye og har ikke alle kilder liggende, men du kan bl.a lese dette indirekte i de to ovennevnte referansene ellers så er jeg temmelig sikker på at jeg tidligere har postet div. referanser til ulike kilder i tråden. Jeg fant imidlertid en tidligere kilde som omhandler Mercedes-Benz der det går frem at de må si opp medarbeidere spesifikt i relasjon til motorer, gearkasser og drivlinjer fordi produksjon av elektriske biler er signifikant mindre arbeidsintensivt enn alminnelige biler. http://in.reuters.com/article/us-daimler-electric-idINKCN11N0GD

Alt politiseres og penger betyr at man har muligheten til å sette en politisk agenda og dermed påvirke opinionen. Dette ser vi ved at organisasjoner og privatpersoner i mye større grad enn tidligere søker mot politikken. Donald Trump er et eksempel på dette, men det er også en person som Bill Gates ved at han pleier nær kontakt med verdens mektigste og rikeste for å fremme sine helseprosjekter for Bill & Melinda Gates Foundation (målet er klart mer edelt, men prinsippet er det samme). Vi ser også at f.eks næringslivsinteresser via f.eks den liberale tankesmien Civita i større grad enn tidligere forsøker å påvirke den politiske agendaen ved å knytte tette kontakter til politikere og redaksjoner. Her i Danmark har det sogar blitt dannet et politisk parti (Liberal Alliance, som er en del av dagens borgerlige koalisjonsregjering) som har nære forbindelser til Civitas danske søsterorganisasjon Cepos og Saxo Bank (intet mindre). https://www.information.dk/debat/2017/02/lars-seier-faaet-fribillet-nyhedsmedierne? Jeg synes at du har et godt poeng @Hawkon88 når du påpeker at mange journalister arbeider under tidspress og at dette kan påvirke kvaliteten på det de produserer av oppslag i media. Et annet poeng er at flere og flere nyheter produseres av datamaskiner og dette ser vi bl.a ved at avisene bringer mer oversatte internasjonale "generiske" artikler samt enklere livsstilsartikler. Intet av dette kan etter min mening måle seg med godt gammeldags journalistisk håndtverk. Apropos kunstig intelligens så finnes det retninger innenfor området som er ganske interessante...

Jeg er helt enig med deg Rune og det er virkelig trist å oppleve at mange unge idag virker så uengasjerte i politikk og samfunnsproblemer generelt. Hvor ble det f.eks av fokuset på kvinnesak (f.eks likelønn og prostitusjon)? Hvor ble det av fokuset på urettferdighet i samfunnet (altså ikke kun urettferdighet i andre samfunn, men urettferdighet i Norge)? Det virker ikke som om samfunnsfag/orienteringsfag står så veldig sterkt i dagens skole (berøringsangst er kanskje årsaken). Jeg synes også at mange unge mangler en generell viten om diskusjonsteknikk eller ganske enkelt hva en diskusjon er. Mange misforstår hva en diskusjon er og tror at den er en krangel så snart den blir litt entusiastisk eller intens. Jeg har en mistanke om at mange redaksjoner har en for stor økonomisk tilknytning til eksterne aktører. Dette gjelder både eierne av mediene og personlig. Vi ser stadig at folk sitter på begge sider av bordet og bevisst eller ubevisst blander rollene. Hvis det er nære relasjoner mellom pressen, politikere og økonomiske aktører skal det ikke mye til for at dette også påvirker det journalistiske innholdet i mediene. Jeg synes helt klart at tendensen er at det journalistiske innholdet i mange medier de senere årene har blitt mer liberalistisk. Det er bl.a mye mer økonomisk stoff idag enn tidligere og det er liksom ingen grenser for hva som kan ha en økonomisk betydning. Det meste veies og måles i penger uten nevnverdig fokus på humane verdier, prinsipper, etikk og følelser. Protestvalg er en fallitterklæring. Stemmer man kun på et parti for å få et annet bort fra makten kan man heller ikke forvente at politikerne tar velgerne seriøst. Da er det fritt frem for de værste demagogene i politikken og det er vel dessverre dette vi nå ser utspille seg i mange land.

Nettopp, men hva slags virkelighet ønsker pressen og hvem setter deres agenda? Jeg kan forstå hvis pressen er kynisk og ønsker mest mulig oppmerksomhet for å få flest mulig annonsekroner, men jeg sitter med en sterk mistanke om at dette stikker dypere og handler om å sette en politisk agenda. Jeg tenker i denne sammenhengen ikke spesielt i relasjon til Donald Trump, men mer i retning av at redaksjonene er mye mer politisk polariserte enn tidligere og dermed ikke ser seg tjent med å videreformidle balansert informasjon. Enten så er pressen for Trump eller så er den imot ham. Enten så er pressen for globalisering, innvandring og et flerkulturelt samfunn eller så er den imot disse tingene. Jeg tenker at det ikke er så enkelt og at man kan ha en oppfatning der man kan synes at f.eks Trump står for noe som bra og annet som er mindre bra. Jeg er også loddrett uenig med Trump i enkelte saker, men jeg savner at pressen videreformidler forskjellige synspunkter om Trump. Jeg synes at det blir litt vel mye negativt og at det ofte går på personen Trump istedenfor politikken han fører. Dette gjelder også mye annet, som Werther er inne på, og måten journalistene gjør dette på er virkelig irriterende. De unnlater å stille helt åpenbare spørsmål, de stiller ledende spørsmål, de intervjuer folk som de vet har sterke synspunkter om en sak og unnlater å intervjue folk som har et mer balansert syn på saken, de bringer synspunkter fra folk (ofte kjente personer eller politikere) som objektivt ikke er relevante for saken, de bruker tendensiøse bilder, de har ofte en tendensiøs tilnærming til sakene der poenget er å underminere budskapet (stille intervjuobjektet i et dårlig lys) eller motsatt, de klipper og limer TV-innslag på den samme måten, kameraføringer og musikk (eller stillhet) brukes på den samme måten, overdriver eller underdriver fokus på saker etc. Alt for å påvirke oss i en bestemt retning. Det store spørsmålet er selvfølgelig hvorfor pressen gjør dette når den tydelig kan se og oppleve at folk blir mer og mer frustrerte og irriterte. Mange politikere utnytter dette i relasjon til pressen, men jeg er faktisk i tvil om hvem som lurer hvem. Det er klart at de på mange måter lever av hverandre og man sier jo at pressen er den fjerde statsmakt, men slik det er nå er ingen tjent med og aller minst demokratiet. Mistillit er et sentralt begrep som preger vår samtid og jeg mener at pressen har en stor del av skylden for dette ved formidle for mye ubalansert informasjon og støy (intet mindre). Jeg vil tro at dette fenomenet har kommet en god del lenger i USA der også pengesterke grupperinger i stor grad preger media og det er derfor ikke merkelig at folk mer eller mindre gir opp og lar være å lese nyheter samt stemme ved valgene. Kun 55,3% av de stemmeberettige stemte ved presidentvalget i 2016 mot f.eks 78,2% ved Stortingsvalget i 2013.

Jeg tviler egentlig ikke når det gjelder Elon Musk og hans planer. Han har så langt en helt fantastisk tracking rekord når det gjelder å nå målene han setter seg. PayPal, Zip2 (informasjons software til aviser), Tesla, SpaceX (som skal sende to personer rundt månen til neste år), SolarCity (som trolig kommer til å bli større enn Tesla), Hyperloop (relativt vidløftige planer når det gjelder fremtidig transportformer, men en prototype bygges nå av SpaceX) og Gigafactory. Elon Musk står forøvrig også bak OpenAI, som er en ideell organisasjon som forsker på såkalt "vennlig" kunstig intelligens (artificial intelligence), der målet er å hjelpe menneskeheten istedenfor å erstatte den. Elon Musk hører i likhet med Bill Gates til de som er ytterst kritiske til hva kunstig intelligens kan gjøre med samfunnet hvis den ikke kontrolleres og begrenses. Vedr. subsidiering av elektriske biler og hva man ellers kunne ha brukt pengene på tenker jeg at man stort sett alltid må forsake noe for å oppnå noe annet som man verdsetter. Det handler om politikk og hvilke politiske mål man setter seg. Jeg liker ikke den generelle tendensen mange har til å bruke såkalt "whataboutism" teknikk når de diskuterer (ingen kritikk av deg Basse). Selvfølgelig skal man ha fokus på andre forurensingskilder og hvor mye produksjon av f.eks batterier til elektriske biler forurenser, men dette er grunnleggende en annen diskusjon som ikke påvirker de mange fordelene elektriske biler bringer med seg i relasjon til alminnelige biler og fossilt brennstoff. Jmf. US Department of Energy utleder en elektrisk bil totalt sett (produksjon av bilen inkl. batteriet og strøm til bilen i USA der de stadig har mange kullkraftverk) ca. 25% av den mengden CO2 en alminnelig bil står for (produksjon av bilen og brennstoff). Det jeg evt. henger meg opp i er utvinningen av metaller som brukes i forbindelse med produksjon av elektriske biler og ikke minst batteriene. Metallene er sjeldne og store deler kommer fra gruver i Kongo der miljøvern ikke står høyt på dagsordenen. Dette kan imidlertid løses med øket politisk fokus (spesielt fra Frankrike som normalt har gode politiske forbindelser til Kongo). Trolig vil det etterhvert også komme erstatninger for metallene som brukes i dagens batterier. Det er med andre ord ingen grunn til å kritisere produsentene av elektriske biler spesielt i denne sammenhengen og spesielt ikke hvis man sammenligner med miljøbelastningene alminnelige biler og brennstoff står for.

Det er verdt å merke seg at fagforeningene i Tyskland har forståelse for denne utviklingen (de er normalt ikke enkle å samarbeide med når det handler om oppsigelser), men at de oppfordrer bilprodusentene til å satse på produksjon av batterier til elbilene samt utvikling av software til disse i Tyskland. Dette vil skape signifikant flere nye arbeidsplasser i tysk bilindustri, men det vil langt fra kompensere for tapet av alle arbeidsplassene som blir overflødige i årene som kommer pga. omleggingen til elbiler. I tillegg kommer øket automatisering (les: kunstig intelligens). Elbiler er generelt mye bedre tilpasset automatisering enn alminnelige biler fordi de består av langt færre deler. Trolig kan større deler av utviklingsarbeidet både når det gjelder design og software også automatiseres i årene som kommer.

Diverse undersøkelser viser at elektriske biler er ca. 1/3 så arbeidsintensive å produsere (i relasjon til antall timer) som alminnelige biler. Det er spesielt motoren og gearkassen/drivverket som krever langt flere timer å bygge når det gjelder bensin og dieselkjøretøyer. Dette betyr selvfølgelig at bilprodusentene i fremtiden trenger langt færre ansatte og allerede nå har f.eks de tyske bilprodusentene begynt på omstillingen. I november 2016 annonserte f.eks VAG at de i denne sammenhengen foreløpig (det blir helt sikkert flere som må gå i årene fremover) må redusere arbeidsstyrken med ca. 10% (ca. 30000 medarbeidere). VAG uttalte samtidig at satsingen på elbiler i denne sammenhengen ville gi ca. 9000 nye arbeidsplasser. Mercedes-Benz er igang med en lignende operasjon og det går nok ikke lang tid før de andre tyske bilprodusentene følger etter. http://www.motorauthority.com/news/1107385_vw-group-to-reduce-workforce-by-30000 http://www.greencarreports.com/news/1106994_electric-cars-will-require-10000-plus-job-cuts-at-vw-says-hr-chief

Jeg er faktisk veldig bekymret over hva artificial intelligence (AI) eller kunstig intelligens på norsk vil føre til når det gjelder utfordringen med å skape mange nok arbeidsplasser i relativt nær fremtid. Fenomenet vil bre seg til stort sett alle bransjer og langt utover de tradisjonelle yrkene man normalt forbinder med gjentagende arbeidssykluser og robotter. Det kan virke radikalt å tenke seg at selvkjørende biler bør bli skattelagt (for å kunne betale for omstilling av arbeidstakere og innovasjon), men når store deler av transportbransjen vil bli automatisert forstår man grunnlaget. Det er mange mennesker med lavere utdannelser det handler om og dette er utvilsomt en stor utfordring. Andre yrker som idag (dette endrer seg stadig i takt med at kunstig intelligens utvikles) kan automatiseres er markedsføring, de aller fleste bank og forsikringsoppgaver, detaljhandel, dokumentasjon, oversetting, eiendomsmegling, maskinister, flypiloter, togførere, økonomer, advokater, mange oppgaver innenfor helsevesenet etc. Noen land er mer utsatt enn andre avhengig av hvordan arbeidsmarkedet er strukturert, men et land som f.eks Finland gjør allerede nå forsøk med borgerlønn. Tanken er å unngå et massivt press på velferdssystemet med alt hva dette fører med seg av frustrasjoner for den enkelte når mange av de tradisjonelle arbeidsplassene blir borte pga. kunstig intelligens. Det tar tid å omskolere folk til andre yrker som ikke står i fare for å bli automatisert og for å unngå en stor underklasse med folk på timekontrakter og stadig skiftende arbeidsplasser kan en borgerlønn sikre folk et minimum til livets opphold. Det hører med til historien at man tror at en fast borgerlønn vil forenkle sosialsystemene ved å skape mindre byråkrati og at disse ressursene istedenfor kan kanaliseres til utdannelsessystemet. Jeg tror helt klart at finnene har forstått noe helt vesentlig i denne sammenhengen og det er uten tvil behov for å tenke nytt når det gjelder arbeidsløshet. Når det gjelder Donald Trump og hans administrasjon er jeg generelt forsiktig med å kritisere ham eller den direkte. Jeg kritiserer politikken Trump fører (forutsatt at jeg har grunnlag for å forstå den), men jeg liker ikke å kritisere Trump som person bare fordi jeg synes at han har en merkelig fremferd eller sier ting på en rar måte. Jeg er generelt ikke enig med ham, men jeg bryr meg ikke om hvordan store deler av pressen forsøker å hetse eller latterliggjøre ham. Jeg er derfor langt på vei enig når det gjelder essensen i dette innlegget som står skrevet i dagens Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Medienes-dekning-av-Trump-minner-om-propaganda-Goebbels-spoker-i-Akersgata--Helge-Luras-615669b.html

Såvidt jeg har fått med meg arbeides det nå intenst politisk for å få implementert obligatorisk partikkelfilter (GPF) på nye bensinbiler med direkteinnsprøytning (GDI) i den nye Euronormen (Euro 6c) som forventes å være på plass senere i år (2017). Hvis dette ikke går vil et slikt krav komme i 2020.

Her i Danmark fikk vi på midten av 2000 tallet i forbindelse med den nye streamingteknologien en særskilt multimedieskatt på elektronisk utstyr som kunne ta imot slike sendinger (TV, datamaskiner, tablets, smartphones etc.). Denne skatten ble innført for å redde Danmarks Radio (DR) som er danskenes pendant til NRK. Det hører med til historien at vi allerede betalte alminnelig TV lisens til DR. Etter ca. 7 år var det endelig politisk flertall for å fjerne den ekstra multimedieskatten, men en politisk hestehandel førte deretter til at TV-lisensen ble omdøbt til medielisens og omfatter i praksis skattelegging av de samme apparatene som den tidligere multimedieskatten (også selv om du bare har en TV). Medielisensen koster også det samme som multimedieskatten og TV-lisensen gjorde tilsammen. Alt sammen for å redde DR som har blandt Danmarks høyeste direktørlønninger og stadig fallende popularitet. Når dette er nevnt har jeg i utgangspunktet stor sans for public service kringkastingsselskaper som f.eks NRK, DR og BBC, men det er avgjørende at de tar oppgaven seriøst og sender kvalitetsprogrammer. DR er dessverre preget av alt for mye lettvint søppel-TV og sløser bort alt for store ressurser på bl.a MPG samt div. hjernedøde realityserier og latterlige sang/dansekonkurranser.