Gå til innhold

Fredrik

Medlem
  • Innholdsteller

    28609
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    81

Alt skrevet av Fredrik

  1. Kina er åpenbart mulighetenes marked for bilprodusentene. Ikke bare med bilmerker som er veletablerte i vesten, men også både nye og gamle bilmerker som ikke er så godt kjent blandt folk flest. Hverken i vesten eller i Kina... og akkurat det siste er viktig iom. at kineserne dermed heller ikke har de samme fordommene mot enkelte bilmerker som mange bilkjøpere i vesten har. Citroën forsøker å utnytte dette fenomenet med det nye spin-off bilmerket "DS", som primært vil bli rettet mot Kina. Merket vil også bli solgt i Europa, men Kina er hovedmarkedet. Det tyske bilmerket Borgward var frem tom. begynnelsen av 60-tallet et veletablert og respektert bilmerke. Borgward ble etablert i Bremen så tidlig som i 1890, men gikk konkurs i 1963. Konkursen var en skandale og produksjonsapparatet ble flyttet til Mexico. Deres mest kjente modell var "Isabella" som kom på markedet i 1954. Denne modellen ble også solgt i Norge (ca. 700 stk.) og kostet 18400 kroner. På den samme tiden kostet en VW "Boble" ca. 9300 kroner og en Mercedes-Benz W120 ca. 31400 kroner... så det setter Borgward "Isabella" i et markedsmessig perspektiv. Borgward var et populært bilmerke og bilene de bygget var kjent for å være innovative og av god tysk kvalitet... Borgward som bilmerke er nå reetablert og de satser stort på det kinesiske markedet med modellen BX 7, som er en SUV på størrelse med Audi Q5 i sub-premium klassen (VW). I likhet med "DS" vil bilen også bli solgt i Europa, men Kina er hovedmarkedet. Prisene vil her i Europa starte på ca. 26000 Euro og dette er på nivå med VW Tiguan. http://www.borgward.com/
  2. Det var faktisk fri hastighet på motorveiene i Danmark også frem tom. 1973. Fri hastighet på hovedveiene var blitt innført 20 år tidligere, men pga. oljekrisen og helt sikkert alt for mange alvorlige ulykker benyttet man muligheten til å innføre hastighetsbegrensning. Dette er litt interessant iom. at den første egentlige motorveien etter tysk standard først ble bygget i 1963. Ergo hadde man utrolig nok fri hastighet på landeveiene i Danmark mellom 1953 og 1963. Den første motorveien i verden var AVUS (Automobil-Verkehrs- und Übungsstraße) i Berlin som ble bygget i 1921. Den første Autobahn ble bygget mellom Köln og Bonn i 1932. Den første motorveien i USA var Dupont Highway i Delaware og den ble bygget i 1933...
  3. Kul bil! ...284 Km/t i Danmark?...
  4. Jeg tror ikke at F30 316d er så mye hurtigere enn BMW påstår, men motoren oppleves helt sikkert som mer smidig og lettkjørt enn den gamle M47D20 motoren gjør. Den bruker også signifikant mindre drivstoff enn den gamle motoren gjorde med praktisk talt den samme effekten. Hvis F31 320d xDrive (190 HK) er en målestokk i denne sammenhengen imponerer den motoren ikke spesielt i forhold til mye annet tilsvarende på markedet. Den er sterk i bunnen av registeret og har en fine spurtegenskaper over 3000 rpm. Den er imidlertid ikke spesielt økonomisk og den høres alt annet enn sofistikert ut når man står ved siden av bilen og motoren er igang. Vår Cactus med en 1,6 liter HDi dieselmotor har et bedre lydbilde (bløtere)...
  5. Ja... det vil den nok, men ikke så mye som man kanskje skulle tro. Ytelsestallene BMW oppgir er nesten merkelig identiske med 0-100 Km/t på 10,7 sekunder for begge modellene og en topphastighet som kun skiller med 1 Km/t (204 og 205 Km/t for hhv. E46 318d og F30 316d). Den største forskjellen på bilene er at F30 316d har 6-trinns gearkasse, mens E46 318d har 5-trinns gearkasse. Dette gjør at man bedre kan utnytte momentet på F30 316d (forutsatt at man bruker gearkassen aktivt). I tillegg når F30 316d sitt maksimale dreiemomentet tidligere enn E46 318d klarer (1250 rpm vs. 1750 rpm) og holder dette dreiemomentet lenger enn E46 318d klarer (2750 rpm vs. 2500 rpm). Dermed er det god grunn til å tro at mellomakselerasjonene er signifikant hurtigere gjennomført for F30 316d, men dette er faktisk heller ikke tilfellet. E46 318d klarer 80-120 Km/t i 5.gear på 11,2 sekunder, mens F30 316d altså bruker 11,8 sekunder. På den aller siste langturen vi hadde med vår E46 318d (turen gikk til Stuttgart og München) målte jeg topphastigheten med GPS'en til å være 208 Km/t. Da hadde bilen kjørt godt og vel 340000 Km. Jeg var derfor veldig fornøyd med hvor bra bilen gikk helt til det siste. Skikkelig BMW kvalitet...
  6. Den generelle fartsgrensen på Autobahn er ubegrenset, men dette betyr ikke at man ubetinget kan kjøre så fort man vil overalt. Jeg tror at ganske mange misfortår dette og kjører for fort der det faktisk er fartsbegrensninger. Spesielt ved større på og avkjørsler, og disse er det flere av på A7 mellom Flensburg og Hamburg, er det fartsgrenser. I tillegg kommer naturligvis div. fartsgrenser pga. veiarbeider. Store deler av denne strekningen har automatisk regulering av hastigheten pga. mye trafikk spesielt i helgene. Bare for å trekke en parallell til Danmark så er den generelle farten på motorveiene 130 Km/t. Dette er ikke opplyst med egne skilt, men det er derimot fartgrensen på 110 Km/t rundt de store byene samt enkelte partier der motorveiene ikke er egnet til 130 Km/t (f.eks ved de store broene). Man må med andre ord se etter skiltene som forteller at 110 Km/t er opphevet (rundt hvitt skilt med fire sorte striper på skrått) før man lovlig kan kjøre i 130 Km/t. De samme reglene gjelder på Autobahn i Tyskland, men der betyr skiltet som opphever fartgrensen at det igjen er fri hastighet. Det er mange slike skilt på A7 mellom Flensborg og Hamburg. Ergo har det også vært fartsgrenser og ikke hele tiden fri hastighet.
  7. Umiddelbart kan jeg se at det helt klart ikke er korrekt at det er fri fart mellom Flensburg og Hamburg. Omtrent ved hver eneste avkjørsel er det idag 100 Km/t fartsgrense og de er det ganske mange av på strekningen. Mellom Hamburg og Hannover er det korrekt nok få steder med fri fart. Tilsvarende også mellom Hannover og Kassel. Mellom Kassel og Frankfurt am Main har det blitt begrensninger i de bratteste og mest svingete bakkene (kom i 2013 eller 2014 tror jeg). Mellom Frankfurt am Main og Mannheim er det stort sett utrolig mye trafikk så der begrenser farten seg selv (mye kø rundt Darmstadt). Tilsvarende også mellom Karlsruhe og grensen til Sveits der det på slutten også er mye 100 Km/t. Dette gjelder altså A7 igjennom hele Tyskland mellom Danmark og Sveits (jeg bor i Danmark og har sommerhus i Sydfrankrike og jeg har derfor relativt godt kjennskap til strekningen), Jeg vil anbefale alle å ta den aktuelle oversikten med en stor klype salt. Husk også at det er mye byggevirksomhet langs Autobahn og der er politiet veldig aktive med fartskontroller.
  8. 316d (F31) med original motor (116 HK, 270 Nm) er en ren spareøvelse når det gjelder drivstoff og ikke så mye mer. Jeg hadde en 318d (E46) med original motor (115 HK, 265 Nm) i nesten 10 år og ytelsene på denne bilen var praktisk talt de samme som dagens 316d. Jeg var veldig fornøyd med vår 318d Touring, men det er viktig å være klar over hva slags bil 316d er mhp. effekten. Man skal være villig til å bruke gearkassen aktivt hvis bilen skal gå nogenlunde fornuftig. Når dette er nevnt går den mer enn bra nok uten last på norske veier. Med last føler man av og til at man mangler litt effekt. Mellomakselerasjonene i f.eks 5. gear mellom 80-120 Km/t klarer 316d på 11,8 sekunder (mer eller mindre det samme som vår 318d). 318i (F31) med 136 HK og 220 Nm klarer den samme disiplinen på 11,5 sekunder... sånn bare for å fortelle at dieselmotorer ikke alltid er de hurtigste når det gjelder mellomakselerasjoner. Forklaringen er naturligvis at dagens små BMW bensinmotorer også har en turbolader. Den store forskjellen på disse to modellene er gjennomsnitlig drivstofforbruk ved blandet kjøring som er 0,43 liter/mil og 0,54 liter/mil for hhv. 316d og 318i. Hvorvidt man bør chippe/tune en såpass ny bil som 316d (F31) er et valg man bør ta i relasjon til garantien på bilen. Jeg ville ikke ha gjort dette (og gjorde det heller ikke på vår bil), men folk er forskjellige...
  9. Hva med å prøve "schnell", "grazatfahren", "sofort", "bitte... zweihundert kilometer pro stunde"...
  10. Problemene med kostnader i forbindelse med modernisering av det norske forsvaret er tragisk... og hadde det ikke vært for at staten har nok penger ville det ha vært kritisk. Her i Danmark er ikke situasjonen like... hva skal vi kalle det?... i bunn og grunn tilfredsstillende (for det er jo det det er når den norske staten er søkkrik). Danmark har ikke lenger råd til ubåter, som i et moderne forsvar av en kystnasjon er helt avgjørende. Danmark har heller ikke råd til å kjøpe flere enn 30 nye Lockheed Martin F-35 Lightning II jagerfly mot Norges 56 stk. (hvis Danmark i det hele tatt har råd til et såpass avansert jagerfly). Her er det verdt å nevne at Danmark også skal forsvare Færøyene og Grønland. Danmark kjøpte til sammenligning totalt 70 General Dynamics F-16 jagerfly mot Norges 72 stk. Danmark har heller ikke råd til å oppgradere stridsvognsparken på den samme måten som det norske forsvaret. Kun den danske marinen er idag oppgradert med nye skip på den samme måten som den norske marinen. Vedr. outsourcing av IT-oppgaver til Asia er jeg helt enig med deg Flobben... dette er min erfaring også. Folk som jobber med prosjektene der nede tør ikke eller vil ganske enkelt ikke stille kritiske spørsmål og dette er et kjempestort problem. For norske/danske prosjektledere og mellomledere er denne kulturforskjellen utrolig utfordrende. Her i Danmark pendler disse lederne på harde livet mellom f.eks India og Danmark i et forsøk på å skape et godt klima for teamwork... stort sett uten å lykkes og kostnadene bare eksploderer. Mange IT-firmaer dropper nå å outsource prosjektene, men dette er faktisk ingen ulempe bare man går inn for oppgaven. Selvfølgelig er dette en stor mulighet for utviklere i Danmark også (inkl. utenlandske i Danmark) og her har partene i arbeidslivet et stort ansvar. Kostnadene må ned, men det skal gjøres rettferdig så alle tar sin del.
  11. Junior fikk en Xbox One 1TB til bursdagen for noen dager siden. Han spiller Call of Duty på harde livet og ønsker seg Halo samt FM6...
  12. Litt mer om Porsche Mission E og Audi E-Tron. Det kanskje mest interessante med disse bilene, som teknisk helt sikkert slekter på hverandre iom. at både Porsche og Audi nå er endel av VAG konsernet, er at ladespenningen blir på hele 800 Volt. Dette er det dobbelte av hva Tesla's superladere idag klarer og i praksis betyr det at Porsche Mission E kan lade 400 Km på 15 minutter. Maksimal rekkevidde på en oppladning vil som tidligere nevnt bli 500 Km. Hvis dette blir realiteten i 2018 er stempelmotoren så godt som ferdig i alminnelige biler (iallefall litt større biler som har plass til batteriet). http://jyllands-posten.dk/livsstil/biler/luksusbiler/ECE8022199/VW-koncernen-g%C3%A5r-h%C3%A5rdt-efter-Tesla/ http://www.autoblog.com/2015/09/14/audi-e-tron-quattro-concept-311-mile-electric/
  13. Hehehe... Mercedes-Benz har laget en slags konfigurator som basert på ulike personlige preferanser du velger... f.eks hva slags dyr du liker, hvilken storby du liker best, hva slags sport du liker, hva slags type hus du liker etc. ... hjelper deg med å velge hvilke bilmodeller som best passer for deg (hvis du skulle være usikker på det). Hva slags løsning systemet tilbyr (eller ikke tilbyr) hvis ingen av de foreslåtte bilmodellene faller i smak forteller imidlertid historien ingenting om...
  14. Selvfølgelig er det de norske fragattene som er 135 meter lange... det var en skrivefeil. Korvettene i Skjoldklassen er rundt 48 meter lange. Det var selvfølgelig ikke meningen å sammenligne de norske fragattene med de tidligere amerikanske slagskipene i Iowa-klassen (som inkluderer USS Missouri). Jeg ville bare gjøre et poeng ut av hvor store slagskipene som krigsskip var iom. at disse ikke finnes lenger. Det nærmeste man kommer slagskip idag er den russiske Kirov-klassen kryssere som er ca. 20 meter kortere, men veier det halve av Iowa-klassen slagskipene. Årsaken til at radarsystemet på de norske fregattene ble byttet ut (og fortløpende vil bli byttet ut) er at skipene skal være 100% kompatible med AEGIS kampsystemet. Dette er et radarsystem som idag kun disponeres av USA, Australia, Japan, Spania, Sør-Korea og Norge. Sannsynligvis er dette verdens mest avanserte kampsystem og trolig også det dyreste...
  15. Jeg har aldri personlig vært i markedet for en 7-serie iom. at jeg liker små og lette biler, men dette betyr ikke at jeg ikke synes at store biler som f.eks 7-serien kan være elegante (både designmessig og teknisk). Jeg er gammel nok til å huske at E23 var i produksjon og den bilen hadde virkelig sin egen stil. Den var ikke like sober og elegant som den samtidige MB S-klassen, men den var vesentlig mer sportslig og understreket dermed hva BMW sto for. Etterfølgeren E32 var et mesterstykke fra BMW. Designet var fantastisk ved at det på en utrolig sofistikert måte kombinerte et elegant design med sportslighet slik bare BMW kan gjøre det. Tenk bare på de firkantede eksosrørene på 750i, "ducktail-light" avslutningen på hekken/bagasjelokket og ikke minst fronten med fire stk. tradisjonelle runde lys uten visir... fantastisk. E32 er definitivt min favoritt blandt alle 7-serie generasjonene. E38 er mer av det samme, men virker mer tung, satt og limousineaktig (noe den også er). Fronlysene med visir er ikke like sexy som frontlysene uten visir på E32. E65 hopper jeg over... tragisk (selv om den ble noe bedre etter faceliften). F01 er en elegant 7-serie, men den vekker ikke de samme følelsene som E23 og E32. Grillen virker overdimensjonert og bilen er såpass stor at det overordnede designet blir påvirket negativt. Enorme panelflater er kjedelige og vanskelige å gjøre sexy, men resultatet er allikevel klart bedre enn på E65...
  16. God morgen fra Petrolicious...
  17. Reuters melder at Audi og Porsche idag på Frankfurt Motor Show vil offentliggjøre deres konkurrenter til Tesla Model S. Reuters mener at dette vil føre elektriske biler opp på et helt nytt nivå i folks bevissthet iom. at både Audi og Porsche er etablerte premium bilprodusenter. De mener det er uklart hvordan dette kommer til å påvirke Tesla's suksess med Model S, men at det sannsynligvis vil være en god ting også for Tesla nettopp fordi hele markedssituasjonen for elektriske biler vil bli endret ved at to såpass etablerte bilprodusenter nå satser seriøst på elektriske biler. Både Audi og Porsche hevder at deres elektriske bilmodeller vil ha en teoretisk rekkevidde på hele 500 Km. Bilene vil komme til salgs primo 2018. Som vi også har vært inne på her inne påpeker Ivan Drury (senior manager hos Edmunds.com) til Reuters at det store med Model S ikke er at den var den første seriøse elektriske bilen i premium bilmarkedet (og dermed målestokken for de andre premium bilprodusentene), men at den var så kompromissløs i relasjon til design, ytelser og rekkevidde. Audi og Porsche vil derfor virkelig bestrebe seg på å innhente forspranget Tesla har med Model S og den kommende Model X. http://www.reuters.com/article/2015/09/14/us-autoshow-frankfurt-audi-tesla-idUSKCN0RE1GV20150914
  18. Jeg kom tilfeldigvis over en ganske artig omvisning vedr. "FIFI". Anbefales hvis man interesserer seg for slike gamle krigsfly... Litt mer militærnerding... som på mange måter passer bra med tanke på borgerkrigen i Syria som bakteppe (jepp...det er definitivt en forbindelse). Den amerikanske krigsflåten "Echo" må ha vært litt av et syn i 1987 iom. at dette var en av de siste gangene at en slik flåte ble ledet av et slagskip. Etter den første Gulfkrigen ("Operation Desert Storm") ble avsluttet i februar 1991 ble de amerikanske slagskipene fra Iowa-klassen for siste gang tatt ut av tjeneste. Slagskipene hadde frem til da tradisjonelt vært marinens flaggskip og viktigste slagkraft (f.eks Bismarck og HMS Hood). Tiden løp imidlertid langsomt fra slagskipene og på 80-tallet tok hangarskipene over som flaggskip. Fleksibiliteten og slagkraften moderne jagerfly representerer er langt mer imponerende enn hva slagskipene kunne prestere selv om de etterhvert også ble utstyrt med Tomahawk kryssermissiler. Som man ser på dette bildet var slagskipene enorme. Hangarskipet USS Ranger var lengst med sine 319 meter, men slagskipet USS Missouri var respektable 270 meter langt og nesten like tungt. De nye norske fregattene er rundt 135 meter lange og veier hver en tiendedel av hva USS Missouri gjorde. USS Missouri er idag museumsskip i Pearl Harbor på Hawaii.
  19. Østerrike setter nå hæren inn for å kontrollere grensene. Merkel har sannelig litt av et ansvar i denne tragiske situasjonen... http://jyllands-posten.dk/international/europa/ECE8018063/%C3%98strig-s%C3%A6tter-h%C3%A6ren-ind-ved-gr%C3%A6nser-efter-flygtningekaos/
  20. http://politiken.dk/udland/fokus_int/Flygtningestroem/ECE2840370/graensekontrollerne-i-eu-gaar-op-mens-politikerne-strides-om-flygtningekrisen/
  21. Dette er en misforståelse mange gjør. Jeg går ut fra at du mener utvandringen til spesielt USA og den var i aller høyeste grad kontrollert fra første stund. Amerikanske myndigheter hadde bl.a opprettet offisielle representanter i Europa som registrerte og arrangerte transporten for alle som ønsket å emigrere til USA. Når emigrantene kom til USA ble de utsatt for en mer omfattende kontroll/undersøkelse. Bl.a ble de som ikke var ved god helse avvist og sendt tilbake til Europa. Representantene som arbeidet for de amerikanske myndighetene i Europa ble ikke betalt for den enkelte emigranten før vedkommende var blitt godkjent for innvandring i USA. Når emigrantene skulle fordeles til de enkelte områdene (les: statene) i USA kunne de bl.a søke om å få tilgang til jordområder (les: industrisamfunnet var ennå ikke kommet til store områder i midtvesten). Disse områdene ble groft sett tildelt etter først til mølla prinsippet, betalingsevne og/eller hvor de kom fra samt sosial bakgrunn. Derfor ser vi selv idag at bl.a mange skandinaviske emigranter endte opp i staten Minnesota samt nabostater som f.eks Nord Dakota. Det er også et stort innslag av tyskere i disse statene og årsaken er trolig at man anså skandinaver og tyskere for kulturelt ganske like samt at tysk ofte var første fremmedspråk for nordmenn den gangen. Mange skandinaviske emigranter gikk til grunne i bl.a New York (som faktisk hadde en fattig bydel i den sydlige enden av byen (Brooklyn) helt opp til 1940-50 tallet som var befolket av primært nordmenn og svensker). De klarte seg ikke i konkurransen med andre nasjonaliteter bl.a pga. språkproblemer og et manglende nettverk. Ulike nasjonaliteter "rottet" seg sammen og dannet uike former for nettverk til fordel for dem selv. Mest kjent i denne sammenhengen er kanskje jøder og italienere som hhv. satte seg på det finansielle markedet og kriminalitet/maffiavirksomhet. Mange skandinaviske emigranter klarte seg seg selvfølgelig også bra i USA (samt noen i Canada), men livet på prærien (midtvesten) var hardt med både isende kalde vinterstormer, støvstormer og ikke minst tornadoer (det er lite naturlig beskyttelse i et flatt landskap) som ødela avlingene. Nordmennene var derfor ofte fattige og søkte trøst i kirken samt holdt seg for seg selv. Noen reiste også hjem igjen til Norge hvis de klarte å spare opp nok penger til det. Selv idag betraktes norsk-amerikanerne som relativt konservative både politisk (republikanere) og religiøst. Idag har mange etterkommere av de norske innvandrerne i midtvesten på 1800 tallet og begynnelsen av 1900 tallet flyttet til de vestlige statene California og Oregon. Som etnisk gruppe er de stadig relativt få med ca. 4,5 millioner mennesker ut av en total befolkning i USA på rundt 320 millioner mennesker. Det er med andre ord flere mennesker av etnisk norsk avstamning i USA enn det er i Norge. Amerikansk innvandring på 1800 tallet og begynnelsen av 1900 tallet er interessant og jeg mener helt klart at vi her i Europa har mye å lære av denne delen av historien. Et vesentlig tankekors i denne sammenhengen er at amerikanerne stadig snakker om bl.a norsk-amerikanere og italiensk-amerikanere. De dyrker den dag idag forskjellene mellom folkeslagene vi alle er en del av. Ikke nødvendigvis som en negativ ting, men som en historisk "merkelapp" pga. historiens gang.
  22. Jeg er langt på vei helt enig, men slik jeg ser dette er Tyskland på mange måter ansvarlig for at omfanget av syriske flyktninger i Europa har blitt såpass stort som det har blitt. Merkel har et legitimt ønske om en øket innvandring av kvalifisert arbeidskraft (uansett hvor den kommer fra... hun trenger helt enkelt bare flere hender for å få samfunnshjulet i fremtiden til å snurre like hurtig rundt som idag). Ergo åpnet hun opp for at flyktningene fra Syria kunne komme til Tyskland mer eller mindre uten kritiske spørsmål. Dette var en fatal feil slik jeg ser det fordi det samtidig åpnet opp for en masseinnvandring ingen kunne forestille seg og dermed ble det også for mye for Tyskland (selv om de trolig fra politisk nivå hadde tatt høyde for temmelig mange flyktninger). Når så situasjonen i spesielt München, men også andre steder i Tyskland ble håpløs pga. det enorme omfanget av flyktninger begynte Merkel å kritisere de andre EU landene for ikke å forstå alvoret. Dette er en kritikk jeg ikke er enig i. At Tyskland med flyktningene spekulerte i arbeidskraft er ikke de andre EU landenes problem. Svært mange andre EU land sliter med en temmelig høy arbeidsledighet (for ikke å snakke om Hellas som mer enn noen andre har store utrfordringer med omfanget av flyktninger fra Syria). Slik jeg ser det har Tyskland på en temmelig kynisk måte forsøkt å utnytte krisen til egen fordel helt uavhengig av hva resten av EU måtte mene. Dette er ikke akseptabelt og jeg tror at det etterhvert er ganske bred enighet om dette i de forskjellige landene i EU/EØS. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Regjeringen-vurderer-passkontroll-pa-grensen-8162892.html
  23. Ja... nettopp dette er helt klart mitt inntrykk også. Forsidene i avisene/nyhetene handler stort sett om å påvirke oss følelsesmessig til fordel for flyktningene... som forøvrig er en temmelig sammensatt gruppe mennesker. Det vi opplever nå er en slags mediakrig som handler om å påvirke opinionen. Noen er tradisjonelle flyktninger, mens andre er økonomiske flyktninger. Mange av de som nå flykter fra Syria er fra middelklassen og er ikke personlig forfulgt i kraft av deres tro eller sosiale tilhørighet. De flykter fordi deres posisjoner i samfunnet er truet fordi Assadregimet ikke lenger har like stor militær kontroll. Derfor øker også Russland deres aktiviteter i Syria (Russland er alliert med Assadregimet). Det at disse menneskene kommer fra middelklassen betyr også at de er utdannet og dermed er de attraktive for bl.a vestlige land. Utfordringen er imidlertid omfanget av mennesker + at vi ikke vet om det også f.eks er IS sympatisører blandt dem. Det viktigste nå er etter min mening å gjenvinne kontrollen uten at vi helt lukker grensene for de som virkelig trenger beskyttelse.
×
×
  • Opprett ny...