Gå til innhold

Fredrik

Medlem
  • Innholdsteller

    28595
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    81

Alt skrevet av Fredrik

  1. Nope... totalt misforstått bruk av IT...
  2. Jeg tror at Model S 2WD med de mindre motorene kommer til å falle i verdi. Slik er det alltid når modellporteføljer utvides med mer sofistikerte modeller. Prisforskjellen opp til 4WD er ikke markant, men det er nytteverdien for de familiene som bruker bilen til annet enn pendling til og fra jobben. Mange vil nok forsøke å oppgradere og med mindre Tesla selv blir en stor aktør på dette bruktmarkedet vil markedskreftene regjere fritt.
  3. Det er den også når det ikke handler om et rent drag race over en engelsk mil der den kun er 0,33 sekunder etter P1 selv om P1 har 28 flere hestekrefter og et signifikant bedre HK/Kg forhold. Porschen er imidlertid hurtigere 0-100 Km/t pga. 4x4 og den vil være hurtigere på de aller fleste baner pga. 4x4...
  4. Vi har et ganske artig eksempel på hva en nedlagt togstasjon kan brukes til her i Århus. Jeg skal se om jeg kan poste et bilde av den i morgen... Porsche 918 Spyder vs. McLaren P1 vs. Ducati 1199 Superleggera. Det er litt merkelig å tenke på at Tesla Model S P85D er like hurtig som både P1 og Superleggera'en 0-60 Mph. Det vil jeg se før jeg tror på det...
  5. Det avslører jeg når de aktuelle kandidatene har bekreftet min henvendelse og vil/kan være testførere. Det går nok et par dager før alt er på plass...
  6. Vi har nå funnet frem til tre testsjåfører. Hvem dette er vil bli annonsert så snart de er kontaktet og har akseptert de vilkårene vi stiller for testkjøringen. Jeg kan si så mye som at Østlandet, Vestlandet og Nordnorge er representert...
  7. Det virker fornuftig at E30Meet retter fokuset på navnet German Car Club Norway... knapt så begrensende...
  8. Den går iallefall langt på literen. Gjennomsnitlig 0,29 liter/mil ved landeveiskjøring og ikke mye mer gjennomsnitlig totalt ved blandet kjøring med 0,31 liter/mil. Den har også ganske fornuftige mellomakselerasjoner. 255 Nm fordelt på kun 1080 Kg går ganske bra. Hvor sammenligningen mellom Tesla og Cactus kommer inn i bildet vet jeg ikke, men de er jo begge ganske utradisjonelle...
  9. Jepp... og jeg er faktisk skikkelig fornøyd med den også...
  10. Da vi kjørte hjem fra Sydfrankrike i sommer holdt vi følge med en sveitsisk Tesla Model S P85 på Autobahn mellom ca. Fulda og Göttingen. Vi kjørte en Citroën C5 Tourer som hadde en 2.0 HDi motor på 163 HK og 340 Nm. Vi holdt en høyere hastighet enn Teslaen og tok den igjen, men da bakkene ved Kassel begynte dro den fra oppover bakkene. De er lange og bratte... og det eneste som virkelig betyr noe er ren power. Nedoverbakkene er imidlertid like lange og bratte og der var det ingen problemer med C5'en å dra skikkelig fra. Man kunne tydelig se i bakspeilet at Teslaen kjempet med massevekten i de skarpe svingene. På dette området er imidlertid Citroën i en helt annen klasse og vi kunne derfor bare dra på i svingene tiltross for at vi var fire personer i bilen og hadde bagasje for 14 dagers ferie bak. Teslaen har imidlertid en utrolig elegant fremtoning på veien når den kjører fort.... lav, sleek, kraftfull og moderne...
  11. Litt mer om P85D... http://www.usatoday.com/story/money/cars/2014/10/09/tesla-musk-safety-driver-aids/16986665/
  12. Slik stasjonen fremstår idag og har fremstått i 80-100 år er unikt, men lite hensiktsmessig med dagens krav til kollektivtilbud. Hele stasjonen skal derfor graves ned og det kommer et lokk med boligblokker ovenpå. I tillegg vil den nye Fornebubanen bli koblet på Majorstuen stasjon. Det jeg spesielt liker med denne stasjonen er at de gamle verksted og garasjehallene er inntakte med tilhørene spor og sporskifter (noen manuelle). Det er sidespor, ventespor og det er spesialtog med utstyr som sneploger, kraner og pukkvogner. Det er kort og godt en fullt ut fungerende stasjon slik som det var i gamle dager. Jeg mener at dette har en stor historisk verdi, men utfordringen er naturligvis at slike stasjonsområder ikke kan fremstå som folkemuseer i fremtiden. Utviklingen går videre, men litt trist er det at mer eller mindre 100 års banehistorie bare blir borte. Nå må jeg skynde meg legge til at jeg liker tog/forstadsbaner og jeg er temmelig historisk interessert... http://www.osloby.no/nyheter/Slik-kan-Fornebubanen-forandre-Majorstuen-7196606.html
  13. Ja... der er jeg veldig enig med deg. Jeg liker slike historiske bygninger og man burde kunne finne en ny funksjon til disse. Den gamle hovedbanegården i København er f.eks inntakt og stadig i bruk. Det samme er flere tilsvarende togstasjoner i England og Frankrike. Det du så beskrivende kaller "gammeldags infrastruktur" har etter min mening historisk verdi og noe vi helt klart burde fokusere mer på. Et veldig godt eksempel i denne sammenhengen er Majorstuen stasjon på T-banen. Den er stadig mer eller mindre inntakt slik den var for 80 år siden, men nå skal det meste jevnes med jorden. Det er litt trist synes jeg selv om jeg forstår behovet for nye løsninger. Gamle industribygninger kan forøvrig være retro chic... og de store vindusflatene er fantastiske...
  14. Jeg er gammel nok til å huske at Akers Mekaniske Verksted (populært kalt "akers mek") lå der Aker Brygge er idag. Jeg husker til og med at det på et tidspunkt lå en mindre boreplattform foran rådhuset ved Aker Brygge. På den tiden var det heller ingen Oslo S eller Sentralbanestasjon. Vi hadde Vestbanen og Østbanen (som ikke var forbundet) og det var godstrafikk med tog over Rådhusplassen samt bortover på nedsiden av Akershus Festning mot Østbanen (tunnelene langs havnen er der den dag idag). E18 gikk også over Rådhusplassen og opp Dronning Mauds gate samt videre vestover på det som den gangen var Drammensveien og ikke Henrik Ibsens gate. Når godstoget kom over Rådhusplassen ble E18 stoppet i begge retninger og makan til kaos som fulgte skal man lete lenge etter. Rådhusplassen var uten tvil et mindre attraktivt område. Holmenkollbanen eller Linje 1 som den kalles idag var heller ikke gjennomgående, men snudde på Nasjonalteateret. Skulle man østover måtte man gå ned til Stortinget og det som den gangen ble kalt for Sentrum stasjon. Dette var i 1977 og først 10 år senere ble de såkalte vestlige forstadsbanene koblet på det østlige T-banesystemet. Innslaget med Jay's W100 tror jeg at jeg har postet tidligere i tråden...
  15. Apropos amerikanske biler... Ford Mustang... selve inkarnasjonen på en såkalt amerikansk "pony car" med stor V8 motor og et massivt dreiemoment. Ford Mustang var tradisjonelt både mindre og hadde færre hestekrefter enn "muscle cars" som f.eks Pontiac GTO og Chevrolet Chevelle Malibu SS, men det handlet stadig om en enorm V8 motor på rundt 5 liter. Nå har Ford presentert den 6 generasjonen av Ford Mustang og i motsetning til den 5 og 4 generasjonen har de nå også en 2,3 liter firesylindret motor på programmet. Den 3 generasjonen av Ford Mustang hadde også dette i perioden 1979-93, men det var ingen stor suksess når den kun utviklet 85 til 145 HK. Dagens EcoBoost rekkefirer utvikler imidlertid hele 310 HK og 434 Nm... og det gjør selvfølgelig en stor forskjell. Spørsmålet er om det er nok når vi forventer en skikkelig V8 under panseret. Jeg er ikke så sikker på akkurat dette, men jeg liker generelt bilen...
  16. Jepp... dette er uten tvil et av de aller fineste dashboardene som er laget... og armagnac er klart undervurdert i forhold til cognac. Jeg tar heller en god armagnac... RNJ: Det var faktisk ganske vanlig før i tiden at fjernlysbryteren var en knapp på gulvet. Min første Land Rover Series III fra 1974 hadde også dette, men ikke min andre Series III som var fra 1980...
  17. Ja... du får teste dekkene ultimo oktober tom. februar og dermed kjøre gratis på helt nye vinterdekk i den samme perioden. Når testperioden er over skal dekkene leveres tilbake til Michelin (de betaler selvfølgelig omleggingen av dekkene). Det jeg imidlertid håper på er at testjåførene som et alternativ kan få et tilbud om å kjøpe vinterdekkene til en fornuftig pris. Prisen vil selvfølgelig være basert på at dekkene har vært med i en fire måneder lang test og dermed vil være brukte. Vi ønsker naturligvis testsjåfører som bruker bilene og har et variert kjøremønster i testperioden.
  18. Apropos bimmers+ artikkelen "BMW og rekkeseksere – en kort motorteknisk gjennomgang" så kom jeg tilfeldigvis over en annen artikkel der forfatteren hyller rekkesekseren med en del utfyllende informasjon i relasjon til min artikkel. Denne artikkelen er meget bra skrevet og har flere interessante motortekniske poenger... http://www.popularmechanics.com/cars/news/auto-blog/the-enginerdy-dept-straight-six-revival-17192403?spr_id=1457_95996914 Jeg er ingen erfaren whisky drikker, men etter et par interessante introduksjoner til de finere merkene av den edle drikken sammen med et mer erfarent familiemedlem synes jeg at selve temaet whisky er spennende. Den godeste Ralfy er en av de beste og mest interessante av entusiastene på nettet. Han når snart 500 anmeldelser av ulike whisky sorter...
  19. OK... hvor ofte skjer dette (altså kilometer intervaller)?
  20. Jeg har aldri hatt en dieselbil med partikkelfilter (inkl. AdBlue). Merker man når soten brennes av (i mangel av en bedre beskrivelse)? Altså at motoren i noen sekunder går litt dårliger og/eller lugger litt...
  21. Den internasjonale bilutstillingen i Paris 2014 (Paris Motorshow 2014 eller mer korrekt 2014 Paris Mondial de l'Automobile) pågår i disse dager og som en av de aller største og viktigste bilutstillingene er det der de ulike bilprodusentene viser seg frem med deres siste modeller og nyeste tekniske innovasjoner. Det er mye interessant på årets utstilling, men det meste har vi sett før. Det handler først og fremst om en evolusjon av eksisterende teknikk og design. Dette er et paradoks iom. at mange i forkant av utstillingen nok hadde forventet mer fokus på spesielt elektriske biler, men slik er det ikke. Rene elektriske biler er faktisk ikke et stort tema på utstillingen, men det er derimot ulike hybridbiler som inkluderer elektriske motorer. Dagens dinside.no har en fornuftig artikkel som belyser fenomenet: http://www.dinside.no/930717/satses-det-egentlig-paa-elbil Her er det etter min mening viktig å stoppe opp samt reflektere litt over hvordan ulike tekniske alternativer ofte bringes i spill når verden står på terskelen til en teknisk revolusjon. Eksisterende teknikk blir bedre og selv alminnelige prisgunstige familiebiler med dieselmotorer har nå et gjennomsnitlig drivstofforbruk ved blandet kjøring ned mot 0,30 liter/mil og et CO2 utslipp på under 90 gram/Km. Ulike hybridløsninger (fortrinnsvis bensin/elektrisk og diesel/elektrisk) gir like gode eller bedre forbrukstall samt at de har fordelen av formidable akselerasjonsverdier. Alternative energibærere som hydrogen foretrekkes av Toyota og Honda... og Toyota er stadig verdens største bilprodsent. Det er sannelig ikke enkelt for lekfolk å vite opp eller ned på hva fremtiden vil bringe, men jeg forsøkte å synse litt allerede i 2006... http://bimmers.no/topic/541519-hydrogenwasserstoff-som-et-alternativ-til-fosilt-drivstoff/ Som en liten anekdote i denne sammenhengen er det verdt å se litt på dette innslaget av Jay Leno og hans 1925 Doble Series E dampbil. På dette tidspunktet var bensinbilen allerede godt etablert og dieselbilen ble først satt i serieproduksjon 11 år senere med Mercedes-Benz W138 260D. Verdens første serieproduserte bensinbil kom på markedet 25 år tidligere i 1900... også det en Mercedes-Benz eller mer korrekt en bil utviklet av Daimler-Motoren-Gesellschaft. Elektriske biler var også et interessant tema på begynnelsen av 1900 tallet. Ferdinand Porsches første bilkonstruksjon i 1898 var f.eks en elektrisk bil (den såkalte Lohner-Porsche). Briten James Watt patenterte verdens første effektive dampmotor i 1781. I 1925 hadde med andre ord dampmotoren vært på markedet i nesten 150 år. Først som stasjonære maskiner i forbindelse med minedrift og senere som motorer på skip og lokomotiver. Verdens første reelt fungerende damplokomotiv kom i 1802. De første kommersielle dampbilene kom på markedet rundt 1850, men dette var lavtrykkmaskiner og de var langsomme samt lite effektive. Det var bl.a dette som førte til at man begynte å undersøke mulighetene for alternative energibærere som bensin og elektrisitet. Som Jay forteller var løsningen for å få en god dampmotor et lukket system med høytrykksirkulasjon og gjenbruk av dampen. Etter 70 års utvikling kom dette på markedet når det gjaldt biler rundt 1920, men da var det for sent. Bensinmotoren hadde vist seg å være lett, effektiv og ikke minst letthåndterlig. I tillegg var det enkelt å bygge ut et distribusjonsnett for bensin og det var nok av bensinen (det britiske imperiet hadde sine fordeler). Høytrykksystemet på Jay's Doble Series E dampbil er imidlertid stadig såpass sofistikert at representanter fra de ulike bilprodusentene jevnlig avtaler møter med Jay for å ta bilen i nærmere øyesyn. Intet er tydeligvis avgjort når det gjelder hva slags energi fremtidens biler skal kjøre på... I dette innslaget med en "søstermodell" av Doble Series E viser Jay mer detaljert hvordan dampmotoren i disse bilene fungerer. Det mest interessante er etter min mening når han forteller om virkningsgraden på motoren. I motsetning til en firetakts bensinmotor, som kun utvikler et press på stempelet for hver annen rotasjon av veivakselen (altså hver fjerde takt på sylindrene), utvikler en dampmotor et press på begge sider av sylindrene (altså hver takt på sylindrene). Dette betyr at dampmotoren utvikler et press på stempelet to ganger for hver rotasjon av veivakselen eller fire ganger mer enn en firetakts bensinmotor. Det er derfor ikke så merkelig at motorene i Jay's dampbiler utvikler rundt 1400 Nm fra 0 rpm (eller mer korrekt <> 0 rpm). Jeg har skrevet litt mer om firetaktsmotorer i denne artikkelen. http://bimmers.no/page/index/_/bimmers/bmw-og-rekkeseksere-%E2%80%93-en-kort-motorteknisk-gjen-r53
  22. Snakker om å være uheldige...
  23. Dette vil bli avklart nærmere i løpet av testen. Michelin vil stå for alle kostnader knyttet til dekkomleggingene, som vil bli gjort på et bil/dekkverksted i hensiktsmessig avstand fra de aktuelle testsjåførene. Jeg håper at vi evt. kan få til en avtale med Michelin der testsjåførene kan få et tilbud om å kjøpe dekkene til en fornuftig pris når testen er ferdig, men dette er ikke avgjort ennå.
×
×
  • Opprett ny...