Fredrik

Jeg husker ikke hva slags merke barnesetet var iom. at det er over 6 år siden minstemann satt i et slikt barnesete nå, men det var litt trangt i en periode. Min bedre halvdel er ikke blandt de aller største og derfor gikk det fint for henne å sitte foran. Idag sitter minstemann i et Römer barnesete, men han er snart for stor til dette setet også. Jeg er ikke helt enig i at man får plass til mye mer i en E39 Touring i forhold til E46 Touring. Man får litt bedre plass til bredere ting som har en fast form som ikke kan endres (type: koffert eller tradisjonell barnevogn med faste sider). På den annen side kan man laste høyere i en E46 Touring og dermed få med minst like mye bagasje.

Jeg bumper denne tråden som et svar på spørsmålene i denne tråden: viewtopic.php?f=9&t=179217

Ja... jeg stusset litt over den uttalelsen. Komboen Joomla og PhP er alminnelig prosedyre idag. Joomla tilbyr temmelig mange templates når det gjelder design og funksjonaliteter. Gunnar har valgt et enkelt design, men det er intet i veien for å hurtig gjøre designet vesentlig mer moderne. Som alt annet krever slikt tid og det er det Gunnar ikke har for mye av for tiden.

Gunnar har såvidt jeg vet tidligere blitt tilbudt over 150K for forumet og dette var ikke aktuelt. Jeg tror du må regne med å betale minimum en kvart million kroner for forumet... trolig vesentlig mer. Med dagens medlemsmasse er forumet mye verdt for de rette interessentene.

Det er store forskjeller på det å leie en bolig vs. eie en bolig kontra leie en bil vs. eie en bil. Leier man en bolig får man ikke del i en evt. verdistigning og mån får evt. ikke fordel av evt. fradragsrettigheter på boliglånet. Eier man en bil kan man helt sikkert glemme alt om en evt. verdistigning... snarere tvert imot... man begynner å tape penger fra dag en.

OK... plattformen utdatert sier du... hvordan da?

Jeg synes ikke at du/vi sporer av tråden iom. at privatleasing av en bil også er et alternativ i relasjon til hvor romslig man ønsker at privatøkonomien skal være. Enkelte trender og normer kommer senere til Norge enn mange andre land (selv om dere selvfølgelig ikke ser slik på tingene) og leasingfenomenet er et godt eksempel på dette. I Europa har privatleasing vært det store samtalemnet i flere år allerede og utviklingen akselererte kraftig pga. finanskrisen. Folk begynte å fokusere på mindre og billigere biler... ikke nødvendigvis fordi de ikke hadde råd til større og dyrere biler, men det føltes bare riktig å holde litt igjen av hensyn til økonomien og miljøet. Billige biler er perfekte objekter for leasing og slik begynte trenden med at folk heller leaser små biler enn å kjøpe bilene. Utviklingen har imidlertid vist seg å være selvforsterkende. Mange brukte nyere leasingbiler på markedet var ikke en fordel for de som hadde en litt eldre privat bil som skulle selges. På den annen side har nyere brukte biler aldri vært billigere... noe mange nordmenn har funnet ut når de ønsker å privatimportere tyske biler. Det er interessant at nesten ingen i Norge stiller spørsmålstegn ved hvorfor disse bilene er så billige. Privatleasing av biler handler som all annen kjøp av varer & tjenester om et økonomisk overskudd. Folk uten fast inntekt kan f.eks ikke lease en bil og folk uten et visst overskudd i privatøkonomien kan heller ikke lease en bil. Ergo handler privatleasing også om kjøpekraft (hva kan man kjøpe for et bestemt beløp). Danskene har en større kjøpekraft enn dere har i Norge (iallefall forteller statistikk fra SSB og Danmarks Statistik dette). Årsaken er at det innelandske kostnadsnivået er lavere i Danmark enn i Norge. Varer & tjenester er billigere i Danmark enn i Norge og det høye norske lønnsnivået kan ikke kompensere for denne forskjellen. Det er med andre ord noen i Danmark som tjener dårlig for at andre skal kunne kjøpe mer varer & tjenester. Denne utviklingen er politisk ønskelig i Danmark, men neppe politisk gjennomførbart på en tilsvarende måte i Norge. Vi kjenner fenomenet spesielt fra USA og England. Dette fenomenet er også det dere legger merke til når dere er på tur/ferie i Danmark. Inntektsforskjellene er betydelig større i Danmark enn i Norge. Man har heller ikke en aktiv økonomisk distriktspolitikk slik som vi kjenner til fenomenet i Norge. De store verdiene i samfunnet har en tendens til å hope seg opp i og rundt København, Aarhus og det såkalte trekantområdet mellom Vejle-Kolding-Fredericia. Folk som bor i ytterkantene får lite eller ingenting. Ytterkantene er spesielt Nordjylland, Sønderjylland og Lolland-Falster. Overført til norske forhold ville dette ha vært Nordnorge, Sørlandet og innlandet på Østlandet.

Idag velger jeg meg en standard E46 M3 med manueltgear. Den siste med en rekkesekser og den siste som har en nogenlunde fornuftig størrelse og vekt.

Den danske bilparken er ikke så fin som den norske, men det er f.eks heller ikke den tyske hvis man justerer for et folketall på 82 millioner innbyggere. Det som er unikt med den norske bilparken er hvor bra gjennomsnittet er i hele landet. Her i Danmark er godene ikke like godt fordelt og det varierer mye fra landsdel til landsdel hvor eksklusiv bilparken er (følger stort sett arbeidsløsheten). I de store byene som f.eks København og Aarhus er bilparken minst like fin som i Oslo, men kommer man f.eks til en by som Horsens (som kan sammenlignes med Sandefjord) er bilparken betydelig dårligere. Danskene har ikke den samme tradisjonen for båtliv som i Norge og dette er derfor ikke et relevant sammenligningsgrunnlag. Danskene har derimot investert mye penger i sommerhus (både i Danmark og Sverige) og det er f.eks ikke helt uvanlig at man har et fornuftig svømmebasseng der. Den gjennomgående standarden på danske sommerhus er nok på et litt høyere nivå enn tilsvarende hytter i Norge. På den annen side er naturen knapt så imponerende her og det skal også med i regnskapet. Moderne danske hus og villaer er også større enn i Norge. Danskene har bedre finansieringsordninger (kreditforeningene) og det gjør at mange har råd til en svært høy standard på boligene. Designmøbler, dyre B&O anlegg og en svært høy kvalitet på resten av interiøret er mer regelen enn unntaket. Jeg tror mange nordmenn ville ha blitt sjokkert over den høye standarden i mange danske hjem. Det er noen andre ting som skal med i regnskapet også. Vi betaler f.eks ikke egenandeler når vi besøker legen eller tannlegen. Den offentlige forvaltningen fungerer faktisk rimelig godt. Noe slikt som skandalen med NAV er totalt ukjent her i Danmark. 80% av studieutgiftene er stipender fra staten... det er uvanlig at folk som er ferdige med studiene har lån (vel... de har iallefall ikke lån pga. studiene). Vi betaler heller ikke veigebyrer og veiene er av en mye høyere kvalitet enn i Norge. Vi kan kjøre i 130 Km/t helt lovlig mange steder... og skulle man få lyst til å kjøre i 160 Km/t får man heller ikke dødsstraff. Kun et par tusen kroner i bot og et klipp i førerkortet hvis man er uheldig.

Leasingbiler blir ikke skrapet etter 3 år... som er typisk lengde på en leasingkontrakt. Enten blir den leaset ut 3 nye år som "second hand" leasingbil (altså vesentlig billigere) eller den blir solgt som en alminnelig bruktbil. Leasingbiler er ganske populære som bruktbiler fordi man vet at de har fått full service og oppfølging helt siden de var nye.

Det er to ting man virkelig skal passe på når det gjelder leasing av biler... og det er at du ikke på noe tidspunkt får behov for å avslutte leasingavtalen før tiden og at du ikke kommer til å kjøre flere kilometer enn avtalen beskriver. Alternativene er kostbare... og ikke noe man vurderer sånn uten videre. Hvis jeg var i tyveårene ville jeg ikke å leaset en bil. Mye forandrer seg hurtig når man er i den alderen og man har derfor behov for fleksibilitet og muligheten for å omdisponere tid og penger. Plutselig sitter man der med en gravid kjæreste og behov for både en større leilighet og en større bil. Privatleasing krever faste rutiner/livsførsel og en stabil inntekt.

Her i Danmark finnes det en leasingmodell som er ganske interessant og det er når man kan dele leasingkontrakten med sin arbeidsgiver eller eget firma. Dette betyr at man dels kan bruke leasingbilen som en firmabil (betalt av arbeidsgiveren/eget firma) og dels bruke den privat (betalt av egen lomme)... hvordan fordelingen skal være bestemmer partene. Prikken over i´en er når arbeidsgiveren f.eks er et tysk eller svensk firma (les: de har lave bilavgifter). EU har bestemt at disse skal ha samme vilkår for egne ansatte i Danmark som f.eks i Tyskland. Ergo kan man som en dansk ansatt i et tysk firma, bosatt i Danmark, privat kjøre en tysk leasingbil i Danmark. Folk som normalt aspirerer til å kjøre en 3-serie får på denne måten plutselig muligheten til å kjøre en 7-serie og det uten at kostnadene øker. Mitt råtips er at dette fenomenet før eller senere for alvor vil medvirke til en full harmonisering av bilavgiftene i hele EU og EØS området. På generell basis er jeg imidlertid ikke helt enig i at det kun er renten som avgjør om det er lønnsomt med leasing av en bil eller ikke. I min verden er det kun et parameter som er avgjørende og det er hva en kjørt kilometer koster når alle kostnader er dekket inn. Dagens biler er jevnt over av en slik kvalitet at man uten større problemer kan ha en bil i 8-10 år og/eller 250000 Km... og stadig kunne selge den for en fornuftig sum penger. Kilometerkostnaden blir mer enn kraftig redusert i slike tilfeller og det er kun forfengelighet som er årsaken til at ikke flere har skjønt dette poenget. Høy eller lav rente er småpenger når kilometertallet er såpass stort.

wirrumsen: Jeg vil påstå at man bør beholde en bil i mer enn 3 år hvis man skal kjøpe den ny. 5-6 år og rundt 150-180000 Km vil jeg mene er fornuftig. Kjøper man derimot en lett brukt bil som f.eks er et år gammel kan man derimot selge den etter 3-4 år. Forklaringen er naturligvis at verditapet er størst de første årene og restverdien bør man derfor selv dra nytte av før nestemann overtar verdiene. Privatleasing er ikke konkurransedyktig i dette scenariet. Privatleasing er derfor mest et spørsmål om økonomisk likviditet og personlige preferanser når det gjelder kostnader pr. kjørte kilometer.

Vår 2003 E46 318d Touring kan tjene som et motstykke til en leasingavtale. Den ble kjøpt 9 måneder gammel av BMW her i Århus i begynnelsen av 2004 med små 16000 Km på telleren. Jeg betalte den gangen litt over 400K for bilen. Før levering fikk jeg oppgradert bilen for ca. 40K... automatisk klima, komfortrattet/gearspake, originale BMW lettmetallfelger og skjult hengerfeste blandt andre ting. Nå har bilen tjent oss i over 244000 Km (i over 7 år) og er stadig en veldig fin E46 uten rust og andre problemer. Den kjører ganske enkelt som den skal. Vel... markedsverdien er stadig ca. 125K her i Danmark og hvis jeg kjøper en ny bil og BMW´en brukes som innbytte kan jeg kreve 130-135K. Ergo... verditapet er i området rundt 300K i løpet av litt over en kvart million kilometer... og bilen kan stadig selges for over 130K. Det handler ikke om mange ørene pr. kjørte kilometer - det er helt sikkert. Leasing er ikke konkurransedyktig i et bredere perspektiv, men på den annen side hadde jeg tilgang til 450K da jeg kjøpte vår BMW og det gjør hele forskjellen... hverken mer eller mindre.

http://politiken.dk/tjek/bilerogmc/ECE1 ... e-regning/

Jada, det har vært diskutert før. Men det finnes jo gode og dårlige tilbud på bilkjøp, og det finnes gode og dårlige tilbud på leasing. Jeg har tidligere droppet tanken om leasing, men syntes tilbudet som kommer nå (kan ha sammenheng med ny 3-serie til høsten) var såpass bra at det var verdt å ta opp. Vi har hatt tilsvarende tilbud 4-5 år allerede her i Danmark og jeg er faktisk ikke så sikker på om disse tilbudene er så gode når alt kommer til alt. Best er tilbudene trolig på de aller minste og billigste bilene. Man kan lease en Citroën C1 for rundt 700 kroner i måneden her i Danmark og det er ikke mange pengene for en bil... som også er helt ny. Som jeg skriver i min nå 4 år gamle tråd kan man også lease brukte leasingbiler her nede og på den måten spare 30-40%. Spesielt 1-serien med moderat motor blir billig på den måten og aller billigst blir den på gule skilter (tilsvarende grønne skilter i Norge... altså varebil). Leaser man derimot f.eks en ny E91 320d blir det en relativ kostbar affære... såpass kostbar at jeg hadde tenkt meg om flere ganger. I forhold til et fornuftig lån er leasingkostnaden for en slik bil håpløs kostbar. Denne delen av leasingmarkedet retter seg derfor primært mot næringslivet (firmabiler og delavtaler som frynsegoder) og folk som ikke kan låne mer i banken eller ikke får lån (for å gjøre en lang historie kort). Dyrt er det uansett. Leaser man f.eks en ny F11 520d og for ikke å snakke om en ny 7-serie blir det fryktelig dyrt, men allikevel ganske sikkert vesentlig billigere enn om man skulle kjøpe bilen ny. Årsaken er at disse modellene i kroner og ører har et formidabelt verditap (altså ikke et større prosentvis verditap). Vi snakker allikevel om en leasingkostnad pr. måned i området rundt 8-12000 kroner. Ergo er dette markedet knapt for privatpersoner. Et hurtigvoksende leasingmarked presser også bruktbilprisene nedover og ødelegger dermed markedspotensialet for privatbileiere... som i mange tilfeller risikerer å brenne inne med deres biler eller gå på formidable tap. Det er spesielt det siste fenomenet jeg diskuterer i min tråd.

Bumper denne tråden i sakens anledning... viewtopic.php?f=9&t=178545

Se her ja.... dette er ikke uventet. Temaet har som dere ser vært diskutert i lang tid her inne... viewtopic.php?f=9&t=59440

Det spiller knapt noen rolle hva utvekslingen er så lenge din E39 523i med automatgear iht. BMW bruker hele 9,6 sekunder 0-100 Km/t. Automatgearet er virkelig ødeleggende for akselerasjonen... selv en E46 320d med 136 HK bruker kun 0,3 sekunder mer tid 0-100 Km/t. Dagens E90 318i med 143 HK klarer 0-100 Km/t på 9,1 sekunder. Dette betyr at ved en akselerasjonstest er din E39 523iA ved 100 Km/t enten likt med en E39 520iT (170 HK) eller ca. 1 sekund foran en E39 520iT (150 HK). Hadde det handlet om sedaner og ikke Touringer ville du enten ha ligget ca. 0,5 sekunder bak eller 0,7 sekunder foran. Forskjellen er ikke stor nok til å gjøre den helt store forskjellen selv om du kan kjøre 120 Km/t på "2-gearet". Iht. BMW bruker E39 523iA og E39 520iT (170 HK) nøyaktig den samme tiden på en stående kilometer... nemlig 30,4 sekunder.

Poenget er at litt eldre automatkasser stjeler mye krefter fra motoren. E39 523iT med automatgear skal iht. BMW klare 0-100 Km/t på 10,2 sekunder, mens E39 520iT med hhv. 150 HK og 170 HK klarer disiplinen på 10,6 og 9,5 sekunder. Det er kun E39 523i (altså sedan med manuelt gear) som er nogenlunde hurtig med disse motorene. Den modellen klarer iht. BMW 0-100 Km/t på 8,5 sekunder.

Wow...

Jeg er helt enig med Ellingsen... 2x70mm er mest korrekt i dette tilfellet. 2x83 blir for mye boyracer stuk. Pene E39´er er stadig veldig fine biler ...

Mor og Trixie foran familiens "Heckflosse" vinteren 1964-65. Jeg elsker stemningen dette bildeformatet gir (120 film). Bildet er tatt med et Yashica Mat EM kamera som vi stadig har.

Ekstrautstyr får man som regel lite igjen for i kroner og ører, men bilen kan være vesentlig lettere å selge med det riktige utstyret. Jeg synes imidlertid at folk legger alt for mye vekt på ekstrautstyr. Det er iallefall ingen grunn til å kjøpe bestemt ekstrautstyr kun fordi man er redd for hva som ellers vil skje den dagen bilen skal selges. Dette regnestykket går garantert ikke opp. Et annet viktig poeng mange glemmer er bilens bruksverdi vs. salgsverdi. I et presset bruktbilmarked vil mange bruktbiler i relativ forstand ha en for lav salgsverdi i forhold til en... la oss kalle det objektiv bruksverdi. Altså bilens objektive bruksverdi blottet for snobberi og fjollete nykker. Vi har sett dette mange ganger der f.eks en fornuftig E39 selges til en alt for lav pris fordi den kun er en 520i og/eller har standard stoffseter. Bilen blir jo ikke dårligere kun fordi den har stoffseter og det er ingen grunn til å betale mer for en identisk bil med skinnseter hvis den bilen teknisk ikke er like god. Mange går seg bort i dette vilnisset og bruktbilforhandlerne spekulerer selvfølgelig i fenomenet.

Jada... helt sikkert, men dette avgjør Gunnar... og han pleier å konferere med moderatorpanelet før han bestemmer seg for hvem som er egnet til oppgaven.