Fredrik

Det er jo nettopp denne utviklingen jeg poengterer med mine innlegg, men det er av hensyn til de muslimene som faktisk gjør en fin innsats når det gjelder å tilpasse seg livet i bl.a Norge veldig viktig å balansere kritikken mot enkelte muslimer korrekt. Det er imidlertid ingen tvil om at det er alt for mange muslimer som ikke vil Norge og vår kultur (eller f.eks Danmark og dansk kultur) og det er disse jeg kritiserer i denne diskusjonen. Jeg ønsker ikke å gå lenger i min kritikk i denne tråden (som primært handler om BMW, biler generelt og andre ting jeg interesserer meg for) og det håper jeg at du forstår og respekterer. Jeg følte imidlertid et behov for å ta opp dette spørsmålet litt på siden som en del av et aktuelt samfunnstema - noe jeg av og til gjør i denne tråden. Jeg er ikke optimistisk når det gjelder fremtiden og den store innvandringen (inkl. flyktinger) fra Afrika og Mellomøsten og jeg frykter egentlig det værste. Jeg tror faktisk ikke at problemene med integrasjonen kan løses uten at vi blir langt mer kravstore og forlanger at disse menneskene tar til seg Norge og norsk kultur. Alternativt bør de sendes tilbake der de kom fra uansett hva FN eller andre internasjonale organisasjoner sier. Ingen kan forlange at vårt land og vår kultur blir ødelagt fordi fremmede mennesker presumtivt ikke har et annet sted å være. Det er flere land i Midtøsten som er muslimske, har god nok økonomi, har forholdsvis fredelige forhold og mer enn nok plass. Det er heller ingenting i veien for at Norge og andre land i Europa kan bruke penger på å hjelpe disse landene med å integrere mange av de muslimene som befinner seg i (eller er på vei til) Norge og Europa. Umiddelbart tenker jeg at dette er en langt mer overkommelig oppgave og trolig også den beste løsningen når alt kommer til alt.

Reuters hadde for et par dager siden et interessant innlegg der de belyser konsekvensene av den omleggingen (spesielt i Europa) som nå pågår fra biler med forbrenningsmotorer til elektriske motorer. Mercedes-Benz sier at de elektriske bilene bare vil bli halvt så profitable som konvensjonelle biler og varsler utstrakt outsourching av jobber fra Tyskland som en følge av dette. Mercedes-Benz mener imidlertid at dette har liten betydning for kundene idag iom. at flere modeller allerede produseres andre steder enn i Tyskland. Jmf. Reuter er Mercedes-Benz den første større tyske bilprodusenten som offentlig innrømmer at overgangen til elektriske biler kommer til å gjøre vondt på det tyske arbeidsmarkedet. Volkswagen har i denne sammenhengen akkurat utlyst en kontrakt verdt 50 milliarder euro (ca. 470 milliarder NOK) der de søker en ny internasjonal leverandør til elektriske biler vedr. deler som foreløpig ennå ikke produseres i Europa. Så langt etter ligger altså europeisk, men især tysk bilindustri idag når det gjelder elektriske biler! PSA (Peugeot & Citroën) er i denne sammenhengen bekymret for vedtaket som spesielt britiske og franske myndigheter har gjort når det gjelder å forby forbrenningsmotorer i biler fom. 2040. De mener at bilbransjen i Europa trenger mer tid til å utvikle elektriske biler som folk virkelig vil ha. Altså underforstått at de elektriske bilene som spesielt franske, men også europeiske bilprodusenter idag produserer ikke er gode nok siden de har en temmelig liten markedsandel. Jeg tenker at Europa (bortsett fra Norge - som dessverre er et veldig lite marked) ikke er vesentlig når det gjelder utbredelsen av elektriske biler. Den store utviklingen vil skje i Kina, USA og kanskje India (intensjonene fra indiske myndigheter er der, men de har relativt liten innflytelse på hva som faktisk skjer i det indiske markedet). Europa ligger foreløpig etter når det gjelder elektriske biler og vi vil slite med strukturelle utfordringer på arbeidsmarkedet i lang tid etter at de store bilprodusentene har lagt om produksjonen til elektriske biler. De europeiske bilprodusentene har i realiteten intet valg - de må tilpasse seg eller dø. https://www.reuters.com/article/us-autoshow-frankfurt-electrics/carmakers-face-electric-reality-as-combustion-engine-outlook-dims-idUSKCN1BN00X Over til noe helt annet og ganske sært. Jeg har stor sans for bassgitarer og liker en fin basslinje. Det er selvfølgelig mye å velge mellom, men det som er interessant er å finne gode basslinjer i ellers ordinære låter (hvis man kan kalle Dancing Queen ordinær i en historisk sammenheng). Jeg har normalt ikke den store sansen for Abba, men de har fine harmonier og enkelte fabelaktige basslinjer som f.eks i "Dancing Queen". Jeg kom tilfeldigvis over et kort opptak der Rutger Gunnarsson, som spilte med Abba da de var som mest populære på midten og slutten av 70-tallet), og dette er fine saker. Rutger Gunnarsson spiller bass på det originale opptaget med Dancing Queen på platen Arrival fra 1976. Ellers må jeg nesten ta med Anni-Frid Lyngstad's fine opptreden på Dronning Silvias 50 års dag i 1993. Her synger hun nettopp Dancing Queen, men uten Agneta Fältskog's sopran stemme. Anni-Frid Lyngstad har en mer mørk mezzosopran stemme og det var denne kombinasjonen som var så unik for Abba i tillegg til de fne harmoniene og enkelte av basslinjene... Den offisielle Youtube versjonen av Dancing Queen er forøvrig sett godt og vel 200 millioner ganger og det er jo noen ganger...

Det har så langt vært noen interessante nye biler og konsepter på IAA bilutstillingen i Frankfurt am Main (som f.eks den nye Mercedes-AMG Project One), men umiddelbart er jeg ikke så veldig imponert over nivået. En mulig årsak er at flere av de store og viktige bilprodusenter glimrer med deres fravær på utstillingen (som f.eks Volvo og Tesla). Konsepter er konsepter og de er laget for å vekke oppsikt samt imponere, men jeg må si at mindre noen ganger kan være betydelig mer, som f.eks med Honda Urban EV. For et kult design... Se fom 23:50 i denne filmen.

Interessant innlegg i diskusjonen Rune. Jeg tenker at begrepet "Gud" er ment universielt i denne sammenhengen, men at religionsfrihet nødvendigvis også må bety at man ikke tror på en gud eller tror på flere guder (og naturguder) som f.eks i hinduismen og i flere av indianersamfunnene. Alle de tre mellomøstlige bokreligionene (kristendommen, jødedommen og islam) er monoteistiske (det er kun én Gud) og de er påbudsreligioner (lovreligioner). De har alle sammen temmelig mye til felles og det er jødedommen som er den eldste (med ca. 1500 år i forhold til kristendommen og ca. 2100 år i forhold til islam). Det er ingen tvil om at disse tre religionene er varianter over samme tema og "oppfunnet" for lokale stammesamfunn med lokale behov og utfordringer. Den store forskjellen på religionene er reformasjonen på 1500 tallet med Martin Luther der kristendommen ble delt i to grener (katolisismen og protestantismen). Selve relgionen er stadig den samme, men protestantene (som kristendommen i Norge er en del av) mener at det å tro først og fremst er et individualistisk fenomen (privat) og ikke et kollektivt anliggende som i jødedommen og islam. Dette betyr selvfølgelig ikke at kristendommen ikke har en kollektiv betydning, men det er en privatsak hvorvidt man skal tro på en Gud eller ikke. Slik er det ikke i de to andre religionene. I Jødedommen er du jødisk av ætt (blod) hvis din mor er jøde og i islam er du muslim hvis du har en muslimsk far (alternativt så er du frafallen og vil som mann bli straffet med døden i enkelte muslimske land). Jeg kjenner ikke den historiske bakgrunnen for hvorfor islam har en slik rigid praksis, men jeg kan forestille meg at dette var den eneste måten man kunne kontrollere arabiske nomadestammer som hele tiden møtte andre folk og relioner på deres reiser. Senere ble det et instrument for å oppnå muslimsk utbredelse og dermed politisk makt. Det er ingen tvil om at blandingsekteskaper er et relativt nytt fenomen. Dette være seg mellom folk fra ulike religioner, men også ulike folkegrupper og samfunn. Det er igjennom kvinnene at et samfunn kan vokse (type: kvinner kan få mange barn, men det er i utgangspunktet kun behov for én mann) og fruktbare kvinner var selvfølgelig helt avgjørende for folkegruppene i en tid da sårbare stamme og jordbrukssamfunn var dominerende. Det finnes imidlertid noen få tilsvarende isolerte og sårbare samfunn som både historisk og i moderne tid uten videre tillater blandingsekteskaper og det er primært på Grønland samt enkelte øyer i Stillehavet. Selve begrepet "mor" har derfor stor betydning i de melomøstlige religionene - og i katolisismen samt den ortodokse kirken (den østlige grenen av kristendommen) er Jomfru Maria (altså Jesus' mor) derfor et viktig symbol og begrep. Jødene har deres "halakha" lov som forteller at kun en person som er født av en jødisk mor anses som jøde. Man har imidlertid lov til å frasi seg sin jødiske identitet uten andre reprisalier enn at man ikke lenger oppfattes som en del av den jødiske kulturen. En kristen ekteskapelig kontrakt mellom en muslimsk far og f.eks en kristen mor betraktes som ugyldig i de fleste muslimske land samt blandt mange muslimske lærde andre steder. Faren har en plikt til å oppdra sine barn som muslimer. Motarbeides han av moren bør han skille seg fra henne slik at han kan sikre at barna blir muslimer. En mor som ikke er muslim kan ikke være en legal verge for sine muslimske barn (den muslimske faren får automatisk foreldremyndigheten) og tilsvarende kan en muslim aldri være en legal verge for en som ikke er muslim. Det islam legger opp til er at moren naturligvis skal konvertere til islam hvis hun f.eks som kristen får barn med en muslim. Faren kan ikke konvertere til en annen religion uten å bli frafallen og dermed risikere dødsstraff (dette gjelder bl.a i Pakistan) eller tap av arverett og rett til eiendom. Dødsstraff gjelder imidlertid ikke for kvinner og igjen ser vi hvordan tradisjoner fra det gamle stamme og jordbrukssamfunnet gjør seg gjeldende (les: kan hun få barn er hun stadig viktig for folkegruppens overlevelse). Ekteskap mellom en muslimsk kvinne og f.eks en kristen mann er direkte forbudt jmf. koranen med mindre mannen konverterer til islam (sure 2.221). Derfor er det så viktig for mange tradisjonelle muslimske familier at kvinnene viser anstendighet og underdannighet jmf. forbudet ved å være tildekket blandt fremmede (og spesielt når det er andre enn muslimer tilstede). Hun skal ikke gjøre seg attraktiv og skal heller ikke oppfattes som attraktiv blandt andre enn muslimer. Som du påpeker Rune finner vi nogenlunde tilsvarende tradisjoner også blandt andre folkegrupper enn tradisjonelle muslimer (som f.eks i pinsemenigheten og amish folkegruppen i USA), men i et større perspektiv og spesielt i relasjon til den store muslimske innvandringen til Europa er dette å betrakte som mindre særtilfeller. Jeg er imidlertid helt enig med deg når det gjelder den personlige belastningen noen av disse menneskene blir utsatt for hvis de bryter med de interne sedvanene og tradisjonene.

Jeg mener at dere begge to har rett for det er ikke enkelt å diskutere hvordan mennesker tenker. Det som imidlertid er helt sikkert er at det er like store forskjeller når det gjelder muslimer som det er med kristne (eller enhver annen religion). Det er ulike fraksjoner og noen er mer konservative eller f.eks radikale enn andre. Jeg skriver derfor f.eks normalt ikke "alle" muslimer gjør ditt eller datt, men at noen eller mange muslimer (eller kristne) gjør sånn eller sånn. Jeg er primært opptatt av to ting i denne debatten og det viktigste er at vi opprettholder den sekulære staten og tankesettet vi har i vesten. Et sekulært samfunn er et samfunn der det er liten eller ingen sammenheng mellom lover og styresmaktene på den ene siden og religiøse påbud og ledere på den andre siden. I forlengelsen av dette er jeg også veldig opptatt av hvordan dette prinsippet utmynter seg i praksis ved hvordan folk lever. Folk skal bl.a ha rett til å gifte seg med den de vil og de skal ha rett til å gå uten religiøse symboler og klær hvis det er dette de ønsker. Det er med andre ord viktig at den sosiale og religiøst motiverte kontrollen over mennesker ikke er dominerende slik den dessverre ofte er blandt muslimer idag. Vi vil aldri få en ordentlig integrasjon mellom de ulike folkegruppene hvis kvinner ikke kan gifte seg på tvers av kulturene. Det holder med andre ord ikke at vi ønsker dette hvis ikke de aller fleste av innvandrerne også ønsker dette. Nå har vi hatt innvandring fra muslimske kulturer i rundt 50 år og det er stadig ikke ofte at vi ser at en muslimsk kvinne er gift med en kristen mann (eller en mann som ikke er muslimsk for den saks skyld). Dette er ikke tilfeldig og skyldes alt overveiende muslimske familiers sterke kontroll over kvinnene. Dette begynner med hijaben (så markerer man tydelig hvilken gruppe mennesker hun kommer fra) og fortsetter med at hun ikke får møte fremmede gutter alene (så er konteksten for samværet satt - hun kan ikke gjøre hva hun vil) og ender med at familien bestemmer eller har stor innflytelse på hvem hun skal gifte seg med (så bringes familiens ære, tro og tradisjoner videre). I likhet med mange andre oppfatter jeg i utgangspunktet dette som en privat sak og intet som samfunnet bør beskjeftige seg med, men når vi over et halvt århundre ser at det stort sett ikke er progresjon på området er det tid for å gjøre noe. Vi bør etter min mening kunne kreve at mange muslimer i større grad tar til seg norsk kultur og levesett. De bør i større grad vise at det er norsk kultur og Norge de faktisk vil. De må ville noe mer enn bare å leve et slags parallelt liv Norge der de drømmer om en annen virkelighet som passer bedre med deres tro og tradisjoner.

Denne boligannonsen er litt interessant. Alt ser veldig koselig og sjarmerende ut helt til man kommer frem til bilde nr. 18... https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=103918751&fks=103918751

Jeg er ikke uenig i dette og spesielt ikke når den har en lett nedtunet Formel 1 motor, men så blir det et annet konsept. Det neste naturlige skrittet for Mercedes-AMG når det gjelder supersportsbiler og show off av hva de kan rent teknisk er en tilsvarende bil som er helt elektrisk. Det er forøvrig verdt å merke seg at Project One er ca. 250 Kg lettere enn McLaren P1 som har lignende effekt og også er en hybridbil. Over til noe helt annet. Jeg kom over denne ganske interessante artikkelen på NRK's "Ytring" sider der forfatteren (Espen Goffeng - som jeg forøvrig ikke har lest eller hørt noe av tidligere, men som jeg vet etter litt Googling er en ganske aktiv debattant og artikkelforfatter i bl.a den konservative studentavisen Minerva) skriver at venstresiden i norsk politikk har påført seg selv et tap (i valget) som kunne vært unngått hvis de hadde våget å snakke om innvandring. Han mener at AP står i fare for å miste svært mange ytterligere velgere hvis de ikke snart begynner å snakke serøst om følgende av den store innvandringen. Dette begrunner han med at mange av AP's velgere egentlig er enige med bl.a FrP på dette området, men at de mer eller mindre er mobbet til å tie om dette av AP og venstresiden generelt. Han snakker derfor om velgere som har gått i skjul fordi de hele tiden får høre at de ikke er gode nok som medmennesker og sosialister. Han refererer også til en undersøkelse i AP (som jeg ikke kjenner gehalten av) som viser at opp mot 40% av AP's velgere synes at Sylvi Listhaug gjør en god jobb. https://www.nrk.no/ytring/en-venstreside-pa-villspor-1.13685623 Jeg tror at Goffeng helt klart har et poeng og jeg vil begrunne dette på følgende måte. Her i Danmark er debatten når det gjelder konsekvensene av innvandringen fra spesielt Afrika og Mellomøsten litt skarpere og har derfor kommet litt lenger enn i Norge. Allikevel har det frem til nå ikke vært god tone å fortelle hva man mener i denne saken, men danskene er allikevel hurtige til å vise hva de mener med deres stemmesedler. Arbeiderpartiet (Socialdemokratiet i Danmark) faller som en sten på alle meningsmålinger og lekker stemmer som en sil til danskenes pendant til FrP nemlig Dansk Folkeparti. Her er det verdt å nevne at Dansk Folkeparti generelt har en sosialpolitikk som ligger nærmere Socialdemokratiet enn f.eks Venstre som for alle praktiske formål er danskenes pendant til Høyre i Norge (det egentlige søsterpartiet er Det Konservative Folkeparti, men i praktisk politikk minner Venstre mer om Høyre i Norge). Resultatet er at Socialdemokratiet og Dansk Folkeparti ofte stemmer sammen i Folketinget og noen ganger også mot regjeringen der Venstre har Lars Røkke Rasmussen som statsminister (og dette tiltross for at Dansk Folkeparti er en del av den blå blokken i Folketinget). Den siste utviklingen er at Socialdemokratiet, Dansk Folkeparti og Det Konservative Folkeparti (som sitter i regjering sammen med Venstre) nå snakker åpent om at innvandrere og da spesielt mange muslimer skal assimileres i det danske samfunnet og ikke bare integreres. De skal med andre ord tilpasse seg det danske samfunnet og ikke kunne kreve særrettigheter pga deres religiøse overbevisning og/eller tradisjoner. Dette er sterke ord, men det kan etter min mening ikke gå fort nok. Det interessante i et norsk perspektiv og i relasjon til Goffeng's artikkel er at også Socialdemokratene (altså Arbeiderpartiet) står bak dette kravet. http://jyllands-posten.dk/indland/ECE9863955/partier-integration-er-ikke-nok-indvandrere-skal-tilpasse-sig/

Ja, men vi må huske på at den stadig er et konsept og at enkelte detaljer, som f.eks nyrene, sannsynligvis vil bli tonet ned på produksjonsmodellen. Når dette er nevnt kommer den på markedet i 2018 så det vi ser er mer eller mindre slik den blir. Jeg er ikke imponert for å si det mildt og spesielt fremtidsrettet i et bredere perspektiv i relasjon f.eks mer effektive elektriske biler er den definitivt ikke. Mercedes-AMG forsøker i likhet med BMW's i8 å kombinere to verdener som ofte er motsetninger (lettvekt og elektriske/hybridbiler). Deres nye Project One er så avansert og hurtig som man idag kan konstruere nogenunde alminnelige sportsbiler. I alle fall hvis vi til en viss grad snakker om masseproduksjon (275 stk. vil bli bygget og alle er solgt tiltross for at bilen koster ca. 2,3 millioner euro eller ca. 21,5 millioner NOK før norske avgifter). Vekten på Project One er ca. 1300 Kg og dette er et resultat av utstrakt bruk av div. komposittmaterialer (ref. BMW i8). Bilen har hybriddrift der en 1,6 liter Formel 1 V6 motor utvikler 759 HK ved 11000 rpm (ned fra 18000 rpm i Formel 1). I tillegg har den 4 elektriske motorer (inkl. en elektrisk turbolader) som tilsammen gir bilen en systemeffekt på 1000 HK. Motoren har en levetid på ca. 50000 Km før den må overhales hos Mercedes-AMG (dette blir billig tenker jeg). Bilen kan kjøres ca. 25 Km på ren elektrisk drift. 0-100 Km/t går løs på 2,5 sekunder og 0-200 Km/t klarer den på under 6 sekunder. Topphastigheten er begrenset til 350 Km/t. Project One har ellers åttetrinns automatgir, firehjulsstyring og aktiv aerodynamikk. Den tyske Youtube kanalen Autogefühl (de snakker engelsk) har selvfølgelig dekket presentasjonen av Project One på den pågående bilutstillingen IAA i Frankfurt am Main, men de har også snakket med Tobias Moers som er sjef for Mercedes-AMG samt snakket med et par som faktisk har kjøpt bilen. Det er modig gjort av dem å stille opp på et slikt intervju, men det er også interessant å se hva slags mennesker som har råd til en bil som koster 21,5 millioner NOK før norske avgifter...

Jeg er norsk statsborger, men siden jeg har flyttet til Danmark (altså emigrert fra Norge) har jeg ikke lenger stemmerett i Norge. Fordi jeg er norsk statsborger har jeg heller ikke stemmerett i Danmark (bortsett fra til kommunale og regionale valg). Jeg har med andre ord ikke stemmerett ved valg til parlamenter (Stortinget eller Folketinget) og det har jeg ikke hatt i snart 20 år.

If you can't beat them join them... ser ut til å være VW's motivasjon i relasjon til Tesla på bilutstillingen IAA i Frankfurt am Main. Dette ser ut som blanding av alle Teslas modeller, men resultatet er etter min mening ganske elegant. Det er umiskjennelig VW, men samtidig både fremtidsrettet og dynamisk. Noe kan tyde på at VW's tradisjonelle generiske industridesign relativt lett kan bringes inn i fremtiden i motsetning til f.eks BMW's nåværende designtema. Noe av det vi har sett fra BMW så langt i denne sammenhengen er ikke spesielt vellykket og umiddelbart tenker jeg at det er spesielt hvordan nyrene og de karakteristiske lysene skal tilpasses (som på mange måter er BMW's identitet) som er den største utfordringen.

Det mest bemerkelsesverdige ved valget er hvor mye SP gikk frem i enkelte deler av landet. Det er helt tydelig et distriktsopprør på gang og dette kan bli nøkkelen til hva som vil skje utover i den nye Stortingsperioden. KrF har havnet på vippen i den borgerlige fløyen, men vil ikke inngå i en regjering sammen med FrP. Erna kan dermed ikke få en flertallsregjering og må styre fra sak til sak. Jeg tror derfor at SP og KrF har gode kort på hånden for å få gjennomslag for deres politikk i tiden fremover. Støre har personlig kommet dårlig ut i denne valgkampen, men en nedgang for de gamle store sosialdemokratiene er et internasjonalt fenomen og i den sammenhengen er nedgangen for AP mindre i Norge enn i mange andre land. AP er stadig landets største parti og i den sammenhengen er utgangspunktet egentlig ikke så dårlig i relasjon til å gjøre livet surt for en borgerlig regjering som ikke har flertall på Stortinget uten KrF. Støre tok ikke mye strategisk feil da han ville samarbeide med KrF, men spørsmålet er hva AP selv tapte på dette til SP (samt SV og Rødt i f.eks Oslo). I Oslo har nå SV + R + MDG totalt 21,5% av stemmene og er dermed ikke så mye mindre enn Høyre (26,5%). Fortsetter denne utviklingen vil vi etterhvert få noen meget skarpe politiske fronter i Oslo og dette tror jeg egentlig ikke er en fordel for byen som fra før er temmelig demografisk, økonomisk og politisk delt. SP er valgets vinner, men hvordan de skal klare å få politisk innflytelse uten å nærme seg borgerlig fløy er mer vanskelig å se. Jeg tror derfor at de nå har fått litt å tenke på i SP i tiden frem mot neste Stortingsperiode og ikke minst hva som vil skje av lokale samarbeidskonstellasjoner i kommunene.

@ogee1 Det er interessante spørsmål du stiller og jeg tenker at det ikke er et mål for Tesla (Elon Musk) å dominere markedet for elektriske biler i fremtiden. De vet at så snart de store bilprodusentene og/eller andre aktører med tilstrekkelig kapital har store nok økonomiske insentiver vil de også begynne å bygge elektriske biler. Det er dette vi nå ser begynnelsen på når det gjelder en rekke store bilprodusenter. Tesla's mål er derfor å etablere seg premium segmentet i dette markedet... kanskje et sted mellom slik vi oppfatter Porsche og BMW idag (i alle fall de mer påkostede modellene fra BMW). Det er også verdt å huske på at bilene bare er en del av den totale infrastrukteren som Tesla har. I tillegg kommer supercharger nettverket, kontinuerlig online mobilitet (som bl.a inkluderer software oppdatering og feilfinding), hjemmeladere, batteripakker og solceller. Ellers er det klart at alt dette koster penger... enormt mye penger... som ikke Tesla umiddelbart får tilbake, men som Elon Musk sier er prisen man må betale for å være innovatør i et marked. Han vil forandre verden med elektriske biler og dette i seg selv er verdt prisen. Over til noe helt annet. Som faste lesere av tråden sikkert har oppdaget er jeg ganske interessert i historie generelt og ikke minst politisk historie spesielt. Det er tre personer som jeg vil betrakte som avgjørende for meg i denne sammenhengen. Det er to bergensere og en grenlender. Jahn Otto Johansen og Hans-Wilhelm Steinfeld er nevnt ganske mange ganger i tråden tidligere, men også nylig avdøde Frank Aarebrot var blandt mine favoritter når jeg ville oppdatere meg på interessante politiske refleksjoner og vinklinger. Han var utrolig flink til å fortelle om slike ting på en levende måte og NRK har en mini-serie på tre ganske lange programmer der han er i aksjon på en fabelaktig måte. Dette er vel verdt å bruke litt tid på og kanskje særlig programmet der han tar for seg USA's 227 års politiske historie på 227 minutter... https://tv.nrk.no/program/DVST10000016/frank-aarebrot-227-aar-paa-227-minutter https://tv.nrk.no/program/DVST30000014/krig-paa-200-minutter https://tv.nrk.no/program/dvfj62001014/200-aar-paa-200-minutter Ellers kom jeg over en artig artikkel på nettsiden til DR (Danmarks pendant til NRK) som forteller litt om de mulige resultatene av det tyske valget. Det handler om stor-koalisjon, jamaica-koalisjon, trafikklys-koalisjon, fornuftsekteskap etc.... http://www.dr.dk/nyheder/udland/valgityskland/tyske-regeringer-trafiklys-jamaica-eller-fortsat-fornuftsaegteskab

@Fredrik 90Det er jo helt legitimt å påvirke på denne måten så jeg ser egentlig ikke hva som er problemet. Det er imidlertid klart at mange innvandrere både er sårbare og lettpåvirkelige mennesker med tanke på hvor sterk sosial kontroll det ofte er i denne gruppen. De blander også ofte sammen religion og politikk på en måte som vi normalt ikke vil akseptere idag. Det at innvandrere vil kreve betydelig mer politisk innflytelse i fremtiden er en naturlig utvikling som vi må forberede oss på at vil skje. Det er ingen selvfølge at denne utviklingen nødvendigvis går i en retning som vi liker idag. Jeg tenker at dette vil bli en slags fase nummer to når det gjelder den store innvandringen og at Norge kommer til å bli mer forandret av denne fasen enn det vi har sett når det gjelder innvandringen så langt. Den avgjørende faktoren tror jeg vil være hvor godt integrert (assimilert er et bedre uttrykk) spesielt innvandrere fra Afrika og Mellomøsten vil bli. Parallellsamfunn og arbeidsledighet må motvirkes, men spesielt det første tror jeg vil bli veldig vanskelig å unngå så lenge vi har massiv familiegjenforening og stadig stor ny innvandring (inkl. flyktninger) fra disse områdene. I tillegg kommer det faktum at mange i denne gruppen av mennesker ganske enkelt ønsker å holde fast på deres tradisjoner og da spesielt religiøse tradisjoner. Det er i denne sammenhengen verdt å merke seg at for de aller fleste tradisjonelle muslimer er politikk og religion to sider av samme sak.

Jeg er kanskje litt spesiell den veien, men med en solid erfaring med Porsches frontmotoriserte modeller på 80-tallet ble jeg på mange måter vaksinert mot å bli imponert over spraking og vrappa-vrappa trompetlyder i eksosanlegg. Disse Porschene (924, 931, 944, 951 og 968) hadde alle sammen en jevn, dyp og potent eksoslyd uten tullball tiltross for at de kun hadde rekkefirere. Få biler i den samme prisklassen var mer kompetente og ytterligere fiksfakserier var ikke nødvendig for å imponere. Det var det samme med BMW også i form av f.eks E30 320i/325i og E28 528i/535i. M20 og M30 motorene trengte ikke vrappa-vrappa og spraking fra eksosanlegget for å imponere. Bilene med disse deilige rekkesekserne gikk mer enn bra nok uten noen former for boyracer tullball. Italienerne derimot har tradisjonelt alltid likt spraking og vrappa-vrappa trompetlyder fra elsosanlegget. Jeg vet om mange eksempler der oldschool italienske sportsbiler har et fantastisk design, men med et heller latterlig eksosanlegg (der kan vi virkelig snakke om vrappa-vrappa trompeter og spraking) som etter min mening nesten ødelegger hele bilen. En skikkelig nedtur når designet på bilene ellers er fantastisk. Noen synes at dette er kult og en del av sjarmen, men det gjør jeg ikke. Sportsbiler skal være effektive, dynamiske og ha et elegant design som "beveger" seg fremover. Alt annet er sløsing med ressurser og mest av emosjonell art (akkurat der er jeg nok veldig tysk inspirert). De tyske premium bilprodusentene (og tyskere generelt) har alltid vært veldig forsiktige når det gjelder å spille på emosjonelle følelser, men dette ser ut til å være under forandring i takt med at globaliseringen griper om seg. Det handler ikke lenger om understatement (underdrivelse), men om å sende tydelige signaler for å gi et bestemt budskap og derfor har F90 M5 en helt annen og mye mer "høytropende" eksoslyd enn f.eks E39 M5 (ganske sikkert mer signifikant enn f.eks TRF's høyst plausible tekniske forklaring skulle tilsi). Selve designet på de tyske bilene er også under forandring for å best mulig kunne tilfredstille annet enn tradisjonell tysk smak. Spesielt Mercedes-AMG og Mercedes-Maybach's modeller er et uttrykk for dette, men også enkelte modeller fra BMW. Jeg er ingen stor tilhenger av denne utviklingen, men jeg aksepterer at folk har forskjellig smak... @Thundercoil En fin bil og en fin eksoslyd, men det høres ut som om det er turtallsperren/bensinkutt som skaper litt spraking i eksosanlegget. Under normale omstendigheter har E39 M5 en veldig harmonisk eksoslyd (som Top Gear's eksempel viser)...

Det er uten tvil det kraftige dreiemomentet på lavt turtall som mange liker og som gjør moderne dieselbiler lettkjørte til daglig bruk. Det er også dette bare i større grad mange liker med de elektriske bilene. Det beste er naturligvis hvis man kan få i både pose og sekk - altså både et kraftig dreiemoment langt nede i turtallsregisteret samt stor effekt høyt opp i turtallsregisteret. Dette krever som du sier TRF normalt en ganske stor bensinmotor, men er f.eks tilgjengelig i x30d. Jeg er ellers helt enig i at det ofte er så som så med gassresponsen på mange moderne alminnelige bensinmotorer og at mange dieselmotorer har blitt ganske så mye bedre på dette punktet med årene.

Jeg vurderer bare lydbildet, men du har sikkert rett når det gjelder de tekniske detaljene. Jeg savner eksoslyden potente tyske biler ga fra seg på 80 og 90-tallet. Det var en avdempet og dyp eksoslyd som selv på høyt turtall og når man gikk av gassen var helt ren uten spraking. BMW's gamle S38 motor var fantastisk og hadde etter min mening kanskje den mest inspirerende eksoslyden av samtlige M-biler. Jeg har en film fra et isbaneløp med E34 M5 der man hører dette veldig tydelig. Jeg skal prøve å finne filmen på en ekstern harddisk jeg har liggende...

Ja... det er et viktig poeng, men man ser også dette i filmen (relativt) ved at 911'en har langt høyere hastighet enn Model S'en når den kjører forbi i 215-220 Km/t. Jeg tror også at 911'en ville ha vært hurtigere hvis de hadde gjennomført akselerasjonstesten med en rullende start. Når dette er nevnt er P100D en svært hurtig bil og i den sammenhengen gir det mening å sammenligne den med en 911 R (sort of). Apropos ny eksoslyd og gammel eksoslyd. Jeg har tidligere kritisert dagens "designer" eksoslyder for å være litt for mye "vrappa-vrappa" trompeter med boyracer spraking når man slipper gassen. Her er et kort klipp med E39 M5 vs. E60 M5 og F90 M5 som viser hva jeg mener. Eksoslyden i E39 M5 er mye mer sofistikert og voksent en ditto i F90 M5 (som begge har V8 motorer). Se/hør 4:22 ut i dette klippet... https://www.topgear.com/videos/frankfurt-motor-show/bmw-m5-e39-vs-e60-vs-f90-which-makes-best-noise

Ja... det at tyskerne sov i timen når det gjelder elektriske biler er virkelig en lost opportunity. Tenk hva BMW kunne fått ut av situasjonen idag hvis de hadde hatt en bil som Model S. Det jeg synes at er mest imponerende i denne sammenhengen er at man uten videre sammenligner Tesla med bilprodusenter som Porsche og BMW. Tesla som større bilprodusent er altså bare 5 år gammel og nettopp dette faktum er noe som vi i fremtiden kommer til å lese om i historiebøkene som en revolusjon på nivå med f.eks smarttelefoner og iPhone... en skikkelig game changer. Umiddelbart virker det litt søkt å sammenligne en limousine som Model S med en Porsche 911 (spesielt hvis man ser litt lenger enn rene akselerasjonstester), men det er nettopp bl.a den imponerende akselerasjonen som moderne elektriske biler har som er det nye fokuset når det gjelder kjøreglede. Dette kan sammenlignes med da dieselbilene på 2000 tallet imponerte med et stort dreiemoment. Det tok litt tid, men plutselig skulle alle ha en dieselbil pga. dreiemomentet og god drivstofføkonomi. Et stort dreiemomentet ble for de aller fleste en viktig del av kjøregleden på bekostning av bl.a turtallsglade bensinrekkeseksere. Jeg tror bestemt at denne historien vil gjenta seg når det gjelder elektriske biler. Når dette er nevnt er Tesla Model S en virkelig gjennomført konstruksjon og når man tar Teslas alder som bilprodusent i betraktning blir det bare enda mer imponerende. Bilen er ikke perfekt, men det er heller ikke f.eks 5 og 7-serien selv om det generelle kvalitetsnivået er bedre enn på Model S (og det skulle sannelig også bare mangle). BMW bør komme med en Model S konkurrent og det kan ikke gå fort nok.

Chris Harris testerTesla Model S P100D. Først ved 215-220 Km/t er Porsche 911 R med 500 HK (som klarer 0-100 Km/t på 3,6 sekunder med manuell gearkasse) hurtigere i en ren akselerasjonstest. Chris Harris er allikevel ikke helt overbevist som bilentusiast, men det er ikke langt unna... https://www.topgear.com/videos/chris-harris-drives/chris-harris-drives-tesla-model-s-p100d

Det handler ikke kun om BMW dilla. Det handler også om at man har råd til det og spesielt når man oppgraderer bilen istedenfor å ta et par økonomiske "hvileår". F10 530d er jo i utgangspunktet ikke en helt billig modell. Jeg synes også at du bør kjøpe en 6-serie Fredrik. Den vil kle deg og så får vi en fin bil å se på når du poster fine bilder i forumet...

Jeg er helt enig med deg her Werther. E39 er også for meg en av de store 5-seriene, men ikke så mye M5. Jeg liker også E34 M5 bedre, men ikke fordi den er bedre enn E39 M5 for det er den generelt ikke. Jeg tenker mer på sammenlignbare biler på den tiden og i den konteksten var E34 M5 så mye mer sexy rent estetisk. Designet på E34 var genialt da modellen kom på markedet (her er E39 mer "mature") og som M5 falt alt på plass for min del. Det hjelper også at den har en stor rekkesekser på først 3535 cm3 og senere 3795 cm3. De originale turbinfelgene er også et kapitel for seg og som du nevner kom E34 M5 også som Touring. Jeg er helt enig i at designet på E34 har klart alle disse årene på en helt fantastisk måte og bortsett fra enkelte detaljer virker modellen ikke direkte gammeldags selv om den faktisk er 30 år gammel... Markedet for klassiske biler fra 70 og 80-tallet har tatt helt av og det er derfor ikke merkelig at det nå er 90-tallet som har fokus. Disse bilene er teknisk mye bedre og kan kjøres som moderne biler. Jeg tror også at E46 M3 etterhvert vil oppleve litt av en verdistigning. Dette er stadig en veldig kompetent modell og etter min mening kanskje den siste M3'en der BMW stadig var nogenlunde tro mot det opprinnelige M3 konseptet (type: mer sportsbil mindre kompakt GT). Apropos USA som E39 M5 primært var konstruert for i relasjon til E34 M5.

Stilistisk liker jeg helt klart at forkortelsen BMW blir skrevet helt ut som Bayerische Motoren Werke. Det er noe eget med tyske ord på den måten, men om man kan "snakke" deler av BMW opp på et høyere nivå luksusmessig er jeg usikker på. Dette minner litt om Mercedes-Benz og stuntet med Maybach. Ingen ser den reelle forskjellen utover at man bruker et annet navn (eller hele navnet) og litt ekstra skinn der og noen andre farger der. Jeg vet at forskjellen er større, men disse passerer over hodet på de aller fleste. Det BMW ønsker å gjøre ved å appellere til de den mest velstående delen av middelklassen (de aller rikeste kjøper Rolls-Royce, Aston Martin etc.) er noe alle bilprodusentene drømmer om og spesielt de bilprodusentene som er redde for å bli sittende igjen med resten av middelklassen. VW hadde f.eks deres Phaeton, Renault deres Vel Satis, Citroën deres C6 og Ford prøver med deres Vignale konsept etc. Jeg ville ikke ha rotet med det imaginære innholdet som den blå/hvite rondellen idag har. Det at man tydelig kan se relasjonene mellom 116i i en rett linje opp til 760i er utrolig viktig for BMW og som salgsargument overfor kundene.

Jeg er veldig enig i mye av det du poengterer i dette innlegget. Det vil helt sikkert bli ganske annerledes å være bilentusiast om noen få år enn det har vært frem til nå. Når dette er nevnt er det også annerledes å være bilentusiast idag enn det var for 20-25 år siden da svært mye handlet om mekking av biler. Slik er det ikke idag og enda mindre vil det bli av dette i fremtiden iom. at elektriske biler krever langt mindre vedlikehold enn konvensjonelle biler. Det er heller ingen tvil om at selve kjøreopplevelsen med elektriske biler er annerledes enn med konvensjonelle biler, men om det blir mindre interessant tror jeg ikke. Vi kommer til å fokusere på andre ting knyttet til kjøreopplevelsen som f.eks akselerasjonsverdier og instant dreiemoment fra <> 0 rpm. Når de elektriske bilene blir mer modne vil det helt sikkert også komme rene sportsmodeller og de tror jeg at kommer til å bli veldig interessante ikke minst pga det lave tyngdepunktet elektriske biler har. Da jeg hadde mine Porscher på 80-tallet (som også den gangen var temmelig hurtige i forhold til alminnelige biler) hadde min 911 Carrera 3.2 kun 231 HK (dette var datidens pendant til dagens 911 Carrera S med 420 HK). Den klarte 0-100 Km/t på rundt 6 sekunder og hadde en topphastighet på 245 Km/t. Selv X5 xDrive40d matcher mer eller mindre disse verdiene idag, men kjøreopplevelsen er naturligvis en helt annen enn med den gamle 911'en fra 80-tallet. Poenget er at fokuset for hva som er interessante kjøreopplevelser med tiden også har forandret seg (for de aller fleste). Jeg tror at det samme også vil skje med de elektriske bilene. Apropos nesten vedlikeholdsfrie elektriske motorer så mener investeringsbanken Morgan Stanley at Tesla's kommende elektriske semitrailer (Tesla Semi) vil redusere driftsomkostningene med opp til 70% og dermed revolusjonere transportbransjen. Jeg tenker at dette kanskje er litt optimistisk, men selv om driftsomkostningene bare skulle falle med det halve (35%) vil det være såpass signifikant at konkurransevilkårene i bransjen blir totalt endret. Transportselskapene vil ganske enkelt ikke ha råd til ikke å kjøpe elektriske semitrailere. https://electrek.co/2017/09/06/tesla-semi-all-electric-truck-biggest-catalys/ Det er med andre ord mange aspekter å ta hensyn til når vi diskuterer fordeler og ulemper med elektriske kjøretøyer. Jeg synes at selve endringen i teknologien og hvordan vi gjør bruk av den er veldig spennende. Det er en revolusjon vi er vitner til og det blir sannelig noe å fortelle barnebarna om. Mine barn har vanskelig for å forstå hvordan det var å vokse opp uten PC, mobiltelefoner, internett, twitter, instagram etc. og når jeg tenker etter er det faktisk ikke helt enkelt å forstå det selv. Det var en annen tid og et helt annet samfunn. Jeg tror at overgangen til elektriske biler og ikke minst selvkjørende biler vil bli nesten like banebrytende. Dagens biler vil hurtig bli veldig gammeldagse og jeg er ikke sikker på om unge mennesker om noen år vil være spesielt imponert over hva slags biler far og bestefar hadde. Jeg tror at de vil se på dagens biler som lite effektive, bråkete og fyllt med håpløs gammeldags teknologi...