Fredrik

Jeg tror nok at de fleste kan forstå hvor trist det er å miste f.eks et flaskelam til ulver, men mange mener at man må ha et litt bredere perspektiv når det gjelder konfliktpunktene som i større grad enn tidligere oppstår mellom bebodde og ville områder. Dette er naturligvis et viktig spørsmål også her i Danmark, men undersøkelser fra Tyskland viser faktisk at det kan gå bra hvis man tar noen forholdsregler. Det er også ulik kultur rundt disse tingene i de forskjellige landene. Situasjonen virker en god del mer tilspisset i Norge enn f.eks Tyskland og Danmark. Jeg tror at årsaken til dette er at både Tyskland og Danmark i mange hundre år stort sett bare har hatt kultivert natur og at de derfor er vant til å ha ville dyr tett inn på seg. Kontakten mellom ville dyr og mennesker er derfor mer smidig enn i Norge og folk hisser seg ikke opp på den samme måten selv om f.eks ulven tar noen sauer og lam i året. Slik har det alltid vært og folk finner det helt naturlig. Det er den samme innstillingen her i Danmark også og faktisk liten motstand mot at ulven nå vender tilbake i naturen. Jeg kom til å tenke på en sak jeg opplevde for noen år siden i Yellowstone, Wyoming (USA). Jeg har en gammel norsk venn som flyttet til Colorado på slutten av 80-tallet. Han er i likhet med meg en gammel speider og var svært mye ute i naturen da han vokste opp i Oslo. Dette fortsatte han med da han flyttet til Colorado og senere til California. Jeg har besøkt ham noen ganger i USA og på en av disse turene befant vi oss i Yellowstone. Der er det mye vill natur med bl.a bison, ulv, elg og bjørn (flere forskjellige typer)... og spesielt bjørner er ikke min kopp te for å si det på den måten. Det er såpass mange bjørner at man blir møtt av vakter som informerer om situasjonen når man kjører inn i Yellowstone. Man får bl.a en huskeliste som forteller hva man skal gjøre og ikke gjøre. Min venn tok lett på saken og la huskelisten til side, men jeg satt med hjertet i halsen og ble mer og mer nervøs. Det var meningen at vi skulle gå til en relativt fjerntliggende geysir og overnatte i telt der. Etter å ha lest informasjonen om bjørnene kom dette for min del ikke på tale. Jeg blånektet og ville heller overnatte ved turistsenteret som ligger ved Old Faithful (den største geysiren). Det er et lite tettsted midt i parken og sannsynligheten for å møte bjørner der er betydelig mindre (også selv om det var bison rett utenfor tettstedet). Vi gikk til den fjerntliggende geysiren, men overnattet ved Old Faithful. Vi så ingen bjørner, men snakket med flere andre som hadde opplevd å møte bjørner i parken. De fortalte at så lenge man ikke sover på det samme stedet som man spiser og oppbevarer maten skal det godt gjøres å møte en bjørn med mindre man omtrent går rett på den. Moralen er at jeg er vant til å være på toppen av næringskjeden og at alle ville dyr er redde for meg. I Yellowstone var jeg lenger ned på næringskjeden og det må man mentalt forberede seg på og ikke minst ta hensyn til. Det er dette de i større grad enn i Norge er vant til i Tyskland på tross av (eller på grunn av) at Norge har mer vill natur.

Jeg er helt enig i at det er viktig å ha perspektiv på tingene, men man kan stadig være uenig i både premissene for en evt. sammenligning og detaljer som vurderes uten at man nødvendigvis mister perspektivet. Et eksempel på dette er forsøket på å gjeninnføre ulven i Danmark (Jylland). Ulven ble utryddet for ca. 200 år siden i Danmark, men planen er nå i løpet av noen år å få en ulvebestand på ca. 100 dyr. Dette er 2-3 ganger så mange ulv som det er i Norge (jmf. offisielle beregninger). Tyskland har en bestand på 3-400 ulver og i Polen er det 4-500 ulver. Noen av disse migrerer nordover og man mener at det er ulver fra den polske stammen som har etablert seg i Danmark (ulven kan vandre ca. 1000 km årlig). Man antar at det idag er 15-20 ulver i Jylland, men det er usikkert om de yngler. Hvorfor mener viltforskere i Danmark at det er plass til så mange som 100 ulv i Jylland som kun har et areal på ca. 30000 Km2 (litt større enn Hedmark fylke)? Det gjør de fordi husdyr (sau, tamfe, hester etc.) går på innmark og ikke på utmark og ulven vil derfor primært jakte på hjortedyr, som det er mange av i Jylland. Det er tilsvarende forhold i Tyskland og selv om ulven har tatt husdyr holder den seg stort sett til ville dyr. Spørsmålet er derfor hva man egentlig diskuterer i Norge. Er ulven et problem i relasjon til at den tar mange sauer eller er problemet at mange sauer i Norge beiter i utmarksområder? Apropos rovdyr så ble reven pga. skabb for noen år siden utryddet på Bornholm, som er en dansk øy på ca. 68 Km2 i Østersjøen. Nå er det et ønske om å gjeninnføre reven på Bornholm fordi rottebestanden har steget kraftig de senere årene. Det interessante er imidlertid at ønsket kommer fra bornholmske jegere og ikke fra f.eks kommunens forvaltning. Dette vekker undring i det såkalte vildtforvaltningsrådet i Danmark og mistanken går på at jegerne på Bornholm egentlig savner et stort rovdyr å jakte på. Over til noe helt annet og ganske oppsiktsvekkende. VAG's administrerende direktør, Matthias Müller, ville på en pressekonferanse den 14 mars ikke avvise et mulig større samarbeide ("tie-up") mellom VAG og Fiat-Chrysler. Det er kontakt mellom partene i denne sammenhengen og Müller gikk så langt som å antyde at målet er et felles selskap. Aksjekursen på Fiat-Chrysler (FCA) steg umiddelbart 2% pga. den uttalelsen, mens markedet er mer avventende når det gjelder prisen på VAG. Det er ingen tvil om at det er Chryslers amerikanske aktiviteter som er mest fristende for VAG, men også utsikten til å bli Europas desidert største bilprodusent med ca. 30% markedsandel. VAG vil sluke Fiat's europeiske aktiviteter hvis et slikt samarbeide blir en realitet. Det som imidlertid er veldig spennende i denne sammenhengen er hva som evt. skjer med Alfa-Romeo og Maserati. Vil disse bilmerkene være en del av det som for VAG mest trolig blir et oppkjøp av Fiat-Chrysler eller blir bilmerkene solgt til andre for å skaffe mest mulig penger i kassen? Det skjer for tiden utvilsomt mange store og spennende ting i den europeiske bilbransjen... http://www.reuters.com/article/us-volkswagen-results-idUSKBN16L0UT

Jeg er nok litt mer radikal og synes ikke at det er ok å ale opp dyr kun for skinnet eller pelsens skyld, men jeg har ingen problemer med å bruke f.eks skinnet hvis dyrene er alet opp i forbindelse med kjøtt eller melkeproduksjon. Når det gjelder poenget om at dyrene uansett skal ha det bra mens de lever er vi helt enige. Jeg er også enig med deg når det gjelder moderne kyllingoppdrett (og eggproduksjon). Dette er i noen tilfeller en forferdelig industri. Min bedre halvdel har noen i familien som ganske enkelt stoppet med kyllingproduksjon fordi kravet til effektivisering og inntjening medførte at kyllingene hadde et miserabelt liv. Svineproduksjon er mange ganger heller ikke stort bedre og det er dokumentert at dyrene lider under spesielt den lange frakten til Tyskland og Polen der de fleste slakteriene ligger (les: der er det billigere arbeidskraft enn i Danmark). Svineprodusentene bruker også enorme mengder med antibiotika i foret fordi svinene skader hverandre og får sykdommer pga. dårlige forhold mens de ales opp. Danske myndigheter slår ned på dette og resultatet er at svineavlerne flytter produksjonen til Polen og sogar Ukraina. EU gjør selvfølgelig lite med dette og/eller gjør ting svært langsomt. For en tid tilbake ble det avslørt at all kylling i Danmark var halalslaktet i et forsøk på å rasjonalisere produksjonen. Egentlig er det som du sier bare en muslimsk ansatt (han skal visstnok være opplært av muslimske imamer/prester og de har en slags sertifiseringsordning) som gjennomfører bønnen ved produksjonslinjen. Dette skulle imidlertid danskene ikke ha noe av og idag er det to produksjonslinjer (sier produsentene).

Det kan ha flere betydninger, men jeg tenkte først og fremst på å skyte dyr for morro skyld. Det er forskjell på å f.eks skyte elg som en del av matauk og det å skyte en løve for sitt egos skyld. Det arrangeres stadig ulovlig løvejakt for de som vil betale nok og tilsvarende også jakt på elefanter. Den tidligere kongen av Spania skapte bl.a en stor skandale da det i 2014 ble kjent at han hadde vært på elefant og løvejakt i Afrika. Dette førte til at han ble ekskludert fra bl.a WWF Verdens Naturfond. Krypskyting på elefanter og neshorn er også et stort problem. Tennene og hornene brukes visstnok som et afrodisiakum (potensmiddel) i Kina.

Jeg har heller ingen problemer med at dyr drepes. Jeg er ikke vegetarianer så kjøtt må jeg ha og skinnet fra dyrene kan fint brukes til f.eks skinnseter i biler eller møbler. Poenget er som sagt vanrøkt, mishandling og rovjakt på dyr samt at jeg mener at vi ikke skal ha rene "dyrefabrikker" kun for skinnet eller pelsens skyld. Eksempelet med jakt på løver i Afrika var imidlertid dårlig iom. at den faktisk er utrydningstruet og står på CITES' (Convention on International Trade of Endangered Species) liste over truede dyr sammen med f.eks tiger, gorilla, jaguar, gepard, sjimpanse og elefant.

Apropos alternative syntetiske stoffer til skinn i premiumbiler så har Harry Metcalfe også fokus på dette i en ellers glimrende omvisning på årets internasjonale bilutstilling i Genève. Det er med den nye Velar modellen Range Rover går Tesla Model X i næringen ved å tilby et eksklusivt interiør som ikke inneholder dyreskinn. Dette viser at mange mennesker etterhvert viser mer omtanke for dyrene også når de kjøper dyre biler og det er bra. Vi vil helt sikkert se mer av dette også fra andre premium bilprodusenter i årene som kommer og går disse bilprodusentene foran følger de andre helt sikkert etter. Den gamle biljournalisten, redaktøren og forleggeren Harry Metcalfe (bl.a Evo Magazine) kommer med mye interessant ekstra informasjon og anekdoter i dette innslaget som det derfor er verdt å bruke litt tid på...

Ja... naturlige produkter har ofte unike egenskaper, men det du poengterer handler om noe annet. At noen få tusen forskere og f.eks Lars Monsen ferdes i villmarken og trenger skikkelig utstyr betyr ikke at hundretusener mer eller mindre motebevisste byfolk trenger den samme jakken og pelsen i f.eks Oslo eller New York. Det er størrelsen på disse industriene som ødelegger for dyrene og gjør stor skade på naturen. Det er den samme saken med skinn til bilseter også. At biler som f.eks Rolls-Royce samt mer påkostede 5 og 7-serier har eiere som er villige til å betale for kvalitetsskinn som er et restprodukt fra melke og kjøttproduksjonen er intet problem. Det som er et problem er at f.eks VW, Toyota og Kia tilbyr skinnseter til relativt små penger. Når man legger inn produksjonskostnader og fortjeneste i alle ledd forstår man at dette skinnet kommer fra den delen av skinnindustrien som handler om vanrøkt og ren dyremishandling (billigst mulig produksjon).

Det viktige er at du @Fredrik 90 har fornuften og samvittigheten på rett sted, men noen avgjørende forskjell på kattunger og f.eks kyr i denne sammenhengen er det det ikke selv om kattunger i manges øyne er søtere. Jeg tror derfor at det mest handler om kunnskap og innsikt i hvordan deler av skinn og pelsindustrien er. Apropos pelsindustrien er det vel dokumentert hvor forferdelig minkindustrien er noen steder, men dette blir nå langsomt bedre etter press fra forbrukerne. Det candadiske klesmerket Canada Goose fikk tilsvarende gjennomgå da det ble kjent at pelsen de bruker på hetten kommer fra prærieulv, som dermed kun blir jaktet pga. denne pelsen. Dette er i min verden rovjakt og helt unødvendig. Jeg har i et par år hatt en lignende jakke fra Fjällräven og den har en veldig fin og naturtro syntetisk pels på hetten. Forskjellen på Canada Goose og Fjällräven er at svenskene tar ansvar og finner gode alternativer istedenfor å øke etterspørselen etter pels fra f.eks prærieulv. Et annet aspekt er dunet som noen ganger brukes i slike jakker (min har et høyteknologisk syntetisk fôr). Blandingen av dun som brukes krever dun av en bestemt kvalitet fra and. Dette har ført til at det nå findes andefarmer som kun aler opp and for dunets skyld (ikke ulikt minkfarmer). Det har også vært reportasjer i nyhetene om at anden plukkes for fjær levende før den settes tilbake i burene. Slikt er håpløst og ikke moralsk forsvarlig. Jeg er heller ingen typisk dyreverner, men det er grenser for hvor mye uforstand og ren grådighet vi bør lukke øynene for. Denne mishandling av dyr er drevet av rent profittbegjær og det har jeg ingen respekt for. Det handler om moral og holdninger.

Jeg var heller ikke klar over at deler av skinnindustrien er på denne måten, men da jeg fant ut hvordan det faktisk er begynte jeg å reflektere litt. I deler av verden er denne industrien primært drevet av fattigdom og fornedrelse. Man kan ikke klandre folk for at de lever under slike forhold og det er derfor ikke nødvendigvis folks moral og etikk som er problemet. De er tvunget til å være en del av industrien for å overleve. De man imidlertid kan klandre er de som skaper etterspørselen etter skinnet og det er bl.a bilindustrien. Dette er etter min mening spesielt kritikkverdig nå som det finnes fine syntetiske alternativer. På den annen side kan man argumentere for at uten etterspørsel etter skinnet vil menneskene som jobber i denne delen av skinnindustrien bli arbeidsløse og dermed miste livsgrunnlaget, men dette er etter min mening å snu tingene på hodet. Jeg er ganske sikker på at det lokale næringslivet kan omstille seg, som det skjedde da f.eks da de store klesmerkene ble tvunget til å endre hvordan stoffer ble bleket etter press fra forbrukerne. Dette var en temmelig skitten industri med farlige kjemikaler og fattige arbeidere uten nødvendig verneutstyr. Vi ser det samme skje når det gjelder rovhugst av verneverdig skog og tresorter. Møbelindustrien omstiller seg etter press fra forbrukerne og lavtlønnede lokale arbeidere er stadig attraktive for de internasjonale selskapene. Jeg er jo en vaskeekte bygutt og vet i overført betydning ikke hvor hamburgeren kommer fra, men jeg har alltid likt dyr. Dyrene skal behandles ordentlig enten de er produksjonsdyr, ville dyr eller husdyr. Jeg spiser kjøtt og har ingen problemer med at folk f.eks går på jakt, men rovjakt er en uting som skal straffes hardt. Mishandling av dyr bare fordi vi som mennesker kan gjøre dette ditto. Jeg har heller ingen problemer med skinn i biler hvis bilprodusentene kan garantere at skinnet er restprodukter fra f.eks melkeproduksjon og kjøttindustrien (altså at det er etterspørselen etter f.eks kjøtt som styrer tilgangen på skinnet). Slik det er i flere land idag blir kjøttet kastet og brent samtidig som mennesker sulter (faktisk så er kjøttet ofte ikke egnet som menneskeføde pga. vanrøkt og mishandling av dyrene). Slikt er håpløst og ikke moralsk holdbart.

Hvis ikke du kan selv er det bare å kopiere andre... ser stadig ut til å være en realitet i Kina, som har elendige copyright og opphavsrettslige lover. Vi har tidligere sett eksempler på at noen av bilprodusentene i Kina (bl.a BYD Auto og Brilliance China Auto) bl.a har kopiert noen av BMW's modeller, men nå er det Volkswagen's Up! som blir kopiert. Interessant nok ser det ikke ut til at de vestlige bilprodusentene gjør noe med saken hvis bilene kun blir solgt i Kina. http://jalopnik.com/gloriously-shameless-volkswagen-up-clones-spotted-in-c-1793223142 http://jyllands-posten.dk/livsstil/biler/ECE9431413/skamloes-kopiering-kinesere-duplikerer-populaer-folkevogn/ Jeg har tidligere ledet oppmerksomheten mot misbruk av dyr i forbindelse med bl.a bruk av skinn i biler og idag har Thomas Majchrzak fra kanalen Autogefühl på Youtube rettet en viktig appel til verdens bilprodusenter og deres ledere for at de også viser ansvar i denne saken. Selv om jeg elsker lukten av kvalitetsskinn og ikke minst håndtverket er jeg veldig enig i det som blir sagt i denne appellen.

Et flott innlegg og hyggelige minner. Ove Kvam's "isbil" og 02'en (med S14 motor) til Hennig Robberstad var jo nærmest legendariske i BMW kretser på den tiden. Senere byttet gutta til E36 Compact (begge 323i og i Ove Kvam's tilfelle ble den selvfølgelig en "kvampact"). Disse gutta samt de andre medlemmene av Rogalandsavdelingen i BMWCCN utviste en sjelden stor entusiasme for alt som hadde med BMW å gjøre. De var aktive i forumet og de var aktive på møter og banetreff, men det beste var at de virkelig kunne skrive om tingene i forumet på en slik måte at vi andre følte at at vi var en del av det hele selv om vi befant oss i andre deler av landet eller i f.eks Danmark (som jeg gjorde). De hevet nivået på hva det ville si å være medlem av en bilklubb på nettet og ikke minst hva som ble skrevet i forumet i denne sammenhengen opp til et nivå som var bemerkelsesverdig bra og generelt helt ukjent på begynnelsen av 2000 tallet. Det var dette som tiltrakk meg og det som gjorde at jeg begynte å bruke mye tid på bl.a dette forumet. I en overgang skrev jeg i begge foraene, men dessverre så endte historien om det gamle BMWCCN forumet tragisk (etter sigende pga. feil med en harddisk og manglende backup). Forumet ble aldri helt det samme igjen, men det kan like gjerne skyldes eksterne forhold som manglende interesse for det nye forumet. Som du er inne på var "sosiale medier" ennå ikke et begrep på denne tiden, men jeg tror at det nettopp var dette som var i ferd med å skje (Facebook kom i 2005) og dette medførte både et oppbrudd og fragmentering av mange av de gamle etablerte sosiale mediene. Nye og mer fremmede folk kom til og de hadde hverken den samme interessen og tilhørighetsfølelsen som de gamle. Vi slet mye med dette her inne også frem til ledelsen fikk mer skikk på modereringen av forumet. Mange skrev bare for å skrive noe "public" og det var svært mye tullbal (ikke ulikt mange av kommentarene på Youtube og enkelte andre medier idag). Gamle minner med BMW'er er fine minner og jeg er glad for at vi hadde vår E46 Touring da barna vokste opp. Det ble til nesten 10 år og godt over 300000 Km. Mange av minnene fra barnas barndom er derfor knyttet til den bilen og det gir meg en god følelse idag. Jeg liker å "leve" med bilene vi har og jeg synes at dette gir en ekstra dimensjon over det å ha en bil...

Jeg har ikke fått med meg dette, men det virker troverdig nok iom. at PSA neppe er ferdig med å ekspandere. De trenger flere bilmerker fordelt på flere markeder for å kunne vokse tilstrekkelig vis a vis VAG. Volkswagen AG (VAG) har på sin side inngått et strategisk samarbeide med indiske Tata (som bl.a eier Jaguar og Range Rover) og det er igjennom Skoda at samarbeidet skal materialsere seg. VAG har allerede produksjon av MAN og Scania lastebiler/busser i India, som er et marked med over 1,2 milliarder mennesker. Det selges idag flere biler pr. år i India enn i Tyskland så potensialet er enormt. Det samme kan man til en viss grad si om Malaysia, som er et marked med over 31 millioner mennesker. Proton har idag en årsproduksjon på ca. en halv million biler som eksporteres til 10 forskjellige land hovedsakelig i Asia, men også til Storbritania og Tyskland. De ulike bilmodellene Proton bygger er idag basert på modeller fra Toyota, Mitsubishi og Citroën. Intel Corporation har forøvrig akkurat annonsert at de kjøper Mobileye for 15 milliarder dollar (ca. 128 milliarder NOK). Israelske Mobileye har vi omtalt tidligere i tråden fordi de idag er ledende på teknologien som ligger bak selvkjørende biler. Mobileye har tidligere samarbeidet tett med Tesla, men samarbeider idag med bl.a BMW. http://www.dw.com/en/vw-and-tata-plan-strategic-alliance/a-37888439 https://electrek.co/2017/03/13/intel-mobileye-self-driving/

Hehehe... jeg husker Henning Robberstad's alltid eminente innlegg i det gamle BMWCCN forumet (jeg savner stemningen fra det forumet). Kommentarene, som ofte gikk ping-pong mellom bl.a "02Henning" og Ove Kvam, var alltid verdt å få med seg i tillegg til noen andre profilerte medlemmer av forumet. Man lærte alltid noe i de diskusjonene... For de som ikke helt vet hva Rune og jeg snakker om var dette et "tre-tråd" basert forum i regi av den offisielle BMW klubben i Norge (BMWCCN). Tidspunktet vi refererer til er rundt 2000-2003/4 (hvis jeg ikke husker helt feil).

E24 er helt nydelig (så misforstå meg ikke), men gummispoileren virker i mine øyne så påklistret at den visuelt gjør mer skade enn gavn selv om den sikkert hadde en funksjonell verdi på et såpass gammelt design. Spesielt måten spoileren har en utstansing til rondellen som ellers ville ha blitt delt i to av spoileren er håpløst. Resultatet er at halvparten av rondellen er dypt gjemt under/i spoileren... ikke bra... http://www.caradvice.com.au/489952/bmw-6-series-old-v-new-comparison-2016-650i-v-1984-635csi/ Dette eksemplaret har i tillegg en slags amerikansk støtfanger og det gjør ikke det totale designet bedre, men man ser hvordan rondellen ble gjemt under/i spoileren. Paul Bracq hadde helt sikkert ikke en slik spoiler i tankene da han designet E24. Ellers er jeg enig med deg i at det helt sikkert finnes andre gode kandidater når det gjelder 80-talls bilene til å ha en like stygg eller styggere spoiler. Spørsmålet er om de var laget av gummi og kom originalt fra en signifikant bilprodusent på en standardmodell?

Jeg er enig og dette gjelder for min del generelt 911 "urmodellen" (1963-1973) kontra "g-serien" (1973-1989). Urmodellen er "renere" i linjene og jeg liker spesielt hvordan blinklysene foran er integrert sammen med de karakteristiske små åpningene for kjøling av bremsene under forlysene. Dette deler urmodellen med 912 (dog ikke 912E) og Rob Dickinson i Singer Vehicle Design gjorde det til et stort poeng at hans Singer 911 også skulle ha dette. Det er kult og det ser riktig ut på 911. Urmodellen kom forøvrig med to forskjellige akselavtander (2211 mm og 2272 mm). Skiftet ble gjennomført i 1969 og omfatter også noen få 912 eksemplarer. Hjulbuene på den korte varianten stikker ikke like langt ut og bilen virker dermed litt smaler og "renere" i linjene. Proporsjonene er etter min mening mer korrekte på den korte modellen. Dette er små, men viktige detaljer som gjør en stor forskjell når det gjelder bilens totale uttrykk. Sammenligningen med E24 før og etter den fikk ekstra plastikk og tidenes styggeste gummispoiler bak er absolutt relevant...

Fine og hyggelige bilder, men måten den Caravellen ble "sikret" på tror jeg ikke hadde gått idag (håper jeg da). Golf mrk.II har jeg aldri hatt, men de var veldig slitesterke. Det er ikke mange igjen her i DK idag, men de dukker av og til opp i trafikken. Det er forøvrig merkelig hvordan man forbinder enkelte bilmodeller med bestemte tidsperioder.. Porsche 912 (1965-1968) og 912E (1976) tror jeg må være et av de beste eksemplene på at premium bilprodusentene også snobber ned. Den var essensielt en enkel 911 med boxerfirer motoren (616/36) fra 356. Denne motoren ble også brukt i 914 (1969-1976) og 912E (med einspritzen/innsprøytning). 912E (med internummer 923) var en overgangsmodell mellom 914 og 924 (1976-1988), som hadde en frontmontert vannkjølt rekkefirer på 1984 cm3. Ellers kom Mercedes-Benz W201 med 1,8 liter motor (M102) i 1990... altså 8 år etter at modellen kom på markedet. Den minste motoren frem til da hadde vært ulike konfigurasjoner (forgasser/innsprøytning) av M102 motoren på 1997 cm3. M102 motoren på 1797 cm3 ble aldri tilgjengelig i W124. @ogee1 Ruf burde kanskje ha kalt den nye Yellowbirden for "Yellowbird reimagined"...

Takk til deg også og dette høres fornuftig ut. Diameteren på røret er ca. 40 mm så en slangeklemme virker som en god løsning.

Jmf. den aktuelle undersøkelsen fra Länsförsäkringar oppstår maskinskadene gjennomsnitlig ved 77000 Km kjørte kilometer på bilene. Dette er et lavt antall kilometer når det gjelder de mest alvorlige skadene på motor og gearkasser. Hvis vi antar at gjennomsnitlig årlig kjørelengde er 25000 Km vil bilene med andre ord kun være ca. 3-4 år gamle når skadene oppstår. Jeg tviler derfor sterkt på at dette er noe bilprodusentene spekulerer i. Hvis f.eks en motor eller gearkasse bryter sammen i en Porsche etter så kort tid ved normalt bruk vil dette slå hardt tilbake på bilprodusenten med alt som ellers følger av dårlig rykte og minimal tillit hos kundene. Nå skal det understrekes at Porsche nettopp har opplevd dette, men jeg vil tro at de mer enn gjerne skulle ha vært den svært dårlige omtalen som fulgte foruten. Jeg er ellers helt enig med deg når det gjelder Volkswagen vs. Skoda, men det finnes land og samfunn der sosiale klasser og preferanser/symboler er betydelig mer viktig enn i Norge og Danmark (bl.a i Tyskland og England). Folk er bundet til klassene på en måte som vi ikke kjenner og for noen er det derfor stor forskjell på å kjøre en Volkswagen kontra en Skoda. Enda større forskjell er det naturligvis mellom f.eks en Volkswagen og en BMW selv om BMW'en rent faktisk skulle være billigere og/eller vesentlig eldre. Jeg husker i farten noe jeg ble fortalt da jeg var prosjektleder i et større svensk IT-konsern. Vi ble advart mot å kjøre dyre biler samt ha kortermet skjorte (t-skjorte etc.) på hvis vi skulle til Tyskland på prosjektmøter eller lignende. Årsaken var at det ville virke upassende hvis prosjektledere hadde finere biler og gikk mer casual kledd enn høyere stillede ledere vi skulle møte i Tyskland (dette var for rundt 15 år siden). Så for å være på den sikre siden kunne vi evt. leie en billigere bil på firmaets regning og alltid gå med langermede skjorter. Slikt som dette virker uvanlig for oss, men fenomenet forteller litt om hvor dypt sosiale konvensjoner noen ganger stikker. @Fredrik 90 Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker når BMW konkret begynte å snobbe nedover, men privatleasing av biler var ganske sikkert ikke aktuelt på 80-tallet. Det handlet om firmabiler og evt. attraktive kjøpsavtaler. Jeg husker imidlertid at det var 316i, 318i, 518i og 728i det gikk mest av når det gjaldt E30, E28 og E23. Bilene var også normalt temmelig skrapet for utstyr. Modeller med rekkeseksere (også 320i og 520i) var relativt sjeldne og hvis man skulle være så heldig å se f.eks en 325i eller 535i i trafikken var det nærmest en sensasjon. For ikke å snakke om å se en 745i i trafikken og det er derfor det var så stort at en av abonnentene på min avisrute hadde en slik bil. Hadde jeg ikke hver dag kunnet se denne bilen ville det ha gått uker om ikke måneder mellom hver gang jeg ellers hadde sett akkurat denne modellen. Så sjeldne var disse bilene i Norge og jeg bodde på Holmen/Vinderen i Oslo som den gangen (som idag) var et av landets dyreste områder...

Takker. Jeg stenger hovedkranen og prøver med kjemisk metall eller Loctite. Hvis dette virker kan jeg få en rørlegger jeg kjenner til å komme etterhvert istedenfor å betale dyrt for en utrykning fra et firma. Jeg kan rent teknisk skifte røret selv, men siden vannmåleren er plombert til røret må jeg dessverre ha hjelp av en autorisert rørlegger.

Jeg har virkelig sansen for MX-5 (ND), men selv om den nye RF (Retractable Fastback) varianten er mer praktisk enn cabriolet versjonen ville jeg nok ha valgt den helt åpne modellen. Dette er uansett kule biler som har et fokus på ren kjøreglede som BMW dessverre ser ut til å ha glemt. Mange fnyser imidlertid av MX-5 (feilaktig eller i mangel av bedre kunnskap) og sier at den er en "frisørbil" og kan ikke tas alvorlig. Jeg sier at hvis MX-5 hadde hatt BMW's rondell på panseret ville alt ha vært perfekt. Problemet er ikke at MX-5 ikke er en fabelaktig sportsbil, men at den er en Mazda. Dette poenget kan for så vidt også omfatte de mer påkostede Ford Fiesta og Focus modellene... og så er vi tilbake til den aktuelle diskusjonen igjen. Bilmerker som f.eks Mazda og Ford ("brød og smør" bilmerkene) snobber utvilsomt oppover i et forsøk på å tiltrekke seg bilkjøpere som synes at f.eks BMW er for dyrt eller gir for lite bil for pengene. BMW snobber imidlertid også nedover for å få tak i de bilkjøperne som sikter etter de mest påkostede Mazda og Ford modellene. Dette gjør BMW ved å tilby modeller som f.eks 316d, 318d og 318i i tillegg til bl.a 1-serien. BMW er også veldig aktive på firmabil og leasingmarkedet med tilpassede varianter av disse modellene samt f.eks 518d, 520d og 520i. Igjen så handler det om å nå et så bredt marked som overhode mulig med de ulike modellene. Volumet skal opp slik at det blir flere biler å fordele kostnadene på. For BMW er dette naturligvis en delikat balansegang. På den ene siden skal de med f.eks 5-serien tilfredsstille krevende bilkjøpere som legger virkelig mange penger på bordet for en 550i eller M5, men de skal også selge modellen i f.eks firmabilmarkedet og til private med et mer begrenset budsjett. Mazda og Ford har ikke denne utfordringen og kan nøye seg med å stjele kunder fra BMW med f.eks Mondeo Vignale. Tilsvarende gjelder naturligvis også for PSA med DS og her er det verdt å merke seg at de foreløpig kun går etter markedet der BMW tjener mest penger i spennet mellom 3-serien og X3. For 30-35 år siden da hverken Audi eller BMW var dedikerte premium bilmerker (i alle fall ikke i forhold til f.eks Mercedes-Benz og Jaguar) fulgte de et lignende konsept ved å bl.a forsyne firmabilmarkedet med skrapede varianter av 518i/520i for å gå etter kunder som ellers hadde siktet seg inn på f.eks de billigere E-klasse modellene. Toppmodellen i 7-serien fikk en turboladet rekkesekser istedenfor at BMW tok på seg kostnadene ved å utvikle en stor V8 motor, som Mercedes-Benz hadde (Jaguar hadde sogar en V12 motor i XJ-serien allerede i 1972). Årsaken var at spesielt 6-serien ennå ikke var godt nok etablert i premium markedet til å forsvare et slikt tiltak (og/eller at det ganske enkelt ikke var plass til en V8 motor i E28/E24) og dermed hadde BMW ikke flere modeller å fordele utviklingskostnadene for en V8 motor på. Dette kom først på plass noen år senere med E31 (8-serien), E32 (7-serien) og til slutt også med E34 (5-serien).

Vi har en begynnende lekkasje i et vannrør av støpejern som har rustet. Rusthullet er midt på røret og vannet står under trykk (alminnelig vanntrykk i ferskvannstilførselen til huset), men lekkasjen er foreløpig ikke stor (type: et par dråper pr. minutt). Røret skal skiftes og ligger lett tilgjengelig, men er rett i forkant av vannmengdemåleren som er plombert fast til det aktuelle røret. Spørsmålet er om rusthullet kan tettes med Loctite eller lignende i påvente av å bli skiftet av en rørlegger?

Veldig interessant, men jeg savner informasjon om det statistiske grunnlaget og hvordan bilene har blitt kjørt. Alt vi vet er at Länsförsäkringar har undersøkt ca. 4000 maskinskader (i dette tilfellet gjelder det hele bilen og ikke kun motoren) fordelt på de 30 mest vanlige bilmerkene blandt deres kunder. Undersøkelsen forteller derfor kun statisk hvilke skader det har vært på de mest vanlige bilmerkene som Länsförsäkringar har forsikret. Hvorvidt dette er representativt i en større sammenheng kan sikkert diskuteres, men en viss indikasjon gir undersøkelsen når den omfatter så mange som ca. 4000 maskinskader (og antall biler med mindre flere biler har hatt mer enn én skade i løpet av den tiden undersøkelsen gjelder for). Vi vet med andre ord intet om fordelingen av biler i undersøkelsen. Det kan f.eks ha vært 300 BMW'er og kun 30 Porscher. Jeg vil allikevel mene at undersøkelsen er relevant i et overordnet perspektiv. Umiddelbart ser det f.eks ikke ut som om tyske biler klarer seg bedre enn franske og dette samsvarer med hva jeg har lest andre steder samt egen erfaring. På den annen side er det litt mystisk at Peugeot kommer såvidt dårligere ut i undersøkelsen enn Citroën iom. at bilene rent teknisk er praktisk talt identiske. Dette kan skyldes fordelingen av bilene i undersøkelsen og/eller at de f.eks kjøres av ulike sjåførtyper eller blir brukt forskjellig. Tilsvarende kan man også si om f.eks Porsche vis a vis Volvo. Undersøkelsen forteller også at det er temmelig mange flere feil med motorer og gearkasser i forhold til f.eks bremser og styring. Dette er som regel kostbare feil og man skulle tro at bilprodusentene i våre dager kan bedre. Trolig er motorene og gearkassene nå blitt for avanserte på bekostning av driftssikkerheten.

Nemlig... for folk flest spiller det ingen rolle om Phaeton er bygget på D1 plattformen eller en annen plattform og det er den samme saken med f.eks Skoda Superb vis a vis VW Passat eller en annen modell. Det avgjørende er hva slags forventninger bilkjøperne har til bilmerkene og modellene i relasjon til hvordan bilprodusentene presenterer deres bilmodeller og vil bli lagt merke til som bilprodusenter. VAG har perfeksjonert dette spillet, men det var amerikanerne som først utviklet konseptet. Allerede på 50 og 60-tallet fokuserte de kraftig på ulike markedssegmenter og oppfant nye som f.eks "personal luxury cars". Ford Mustang Mrk.I kom f.eks i flere ulike utgaver som cabriolet, hardtop og fastback/sportsroof. Dette minner mye om dagens situasjon med med f.eks 3 og 4-serien der man grunnleggende tilbyr den samme bilen i ulike utførelser til ulike kundegrupper. VAG har imidlertid tatt skrittet videre ved også å tilby bilene med de ulike utførelsene som flere ulike bilmerker. På den måten kan en bil som grunnleggende fantes i tre ulike utførelser bli til f.eks tre ulike bilmerker i ni forskjellige utførelser. VAG maksimerer bilens potensiale og når ut til et langt større marked uten at kostnadene ved å utvikle/produsere bilen øker tilsvarende. Det er dette BMW ikke oppnår med dagens strategi og selv om de forsøker iherdig er det grenser for hvor stor prisforskjell det kan være på de ulike utførelsene av 3 og 4-serien uten at bikjøperne mister tillit til BMW's prispolitikk. Det er dermed også en grense for hvor mange nye kunder BMW kan nå med 3 og 4-serien. Hadde BMW også kunnet selge de samme bilene som la oss si Alfa Romeo og/eller Rover ville BMW ha oppnådd den samme effekten som VAG idag har med Audi, Volkswagen, Skoda og Seat. Det er den nye fleksible plattformteknologien som gjør dette mulig og det er også denne teknologien som er det grunnleggende fundamentet bak PSA's kjøp av Opel og ikke minst satsingen på DS. PSA trenger flere bilmerker for å kunne utnytte teknologien fullt ut, nå ut til nye kundegrupper og dermed maksimere inntjeningen ved å fordele kostnadene på flere biler. Jeg er derfor ganske sikker på at BMW på sikt vil bli tvunget til et utvidet samarbeide med en annen bilprodusent og/eller kjøpe en annen bilprodusent og/eller utvikle et nytt bilmerke.

Hehehe... dette er bare noen løse tanker fra min side, men la oss se hva som skjer. Fiat er uansett en helt opplagt kandidat for evt. større endringer i bilbransjen i Europa og spesielt nå som PSA har kjøpt Opel. Dette kan helt klart trigge andre større endringer blandt bilprodusentene og Fiat ligger først i rekken. Jeg tenker imidlertid at Alfa Romeo som en del av BMW sammen med Mini og Rolls-Royce høres ut som et veldig kult konsept...

Alfa Romeo er forresten et bilmerke som jeg tror at Fiat på et eller annet tidspunkt kommer til å selge. Idag sortert Alfa Romeo under Fiats ledelse og eierskap i en egen gruppe sammen med Maserati og Abarth. Fiat har imidlertid mer enn nok med sitt eget bilmerke samt ikke minst Chrysler og Jeep. De har massive økonomiske og logististiske utfordringer og jeg tror at hensikten med å skille ut Alfa Romeo, Maserati og Abarth i en egen gruppe primært er et forsøk på å øke verdien på spesielt Alfa Romeo, men også Maserati. Alfa Romeo ville passe som hånd i hanske for BMW, men også Porsche har tidligere hatt følere ute for å kjøpe bilmerket. Hvis jeg ikke husker feil sa Porsche at de sporenstreks ville kjøpe Alfa Romeo hvis Fiat ville selge bilmerket. Slik gikk det ikke, men det var før Giulia og Stelvio var utviklet og nå er bilmerket mye mer verdt. Maserati er også en opplagt salgskandidat for Fiat, men dette bilmerket er nok ikke like attraktivt som Alfa Romeo i relasjon til å bli et stort bilmerke (les: det er mer et nisjemerke). For PSA kan imidlertid Maserati være interessant som et desidert premium bilmerke som de mangler og Maserati har jo også tidligere vært eid av Citroën.