Fredrik

Jeg poengterer også dette i mitt innlegg, men hvis jeg skal tro mine venner som stadig bor i Oslo (mange har flyttet) og som har barn i 18-20 års alderen er det stadig liten reell kontakt på tvers av øst-vest skillet. De fleste har deres nære sosiale nettverk lokalt. At man har bekjente eller vet om noen som bor på den andre siden av byen er så en annen sak. Oslo er på godt og vondt en stor by. Jeg liker i denne sammenhengen størrelsen på Århus veldig godt. Her bor det ca. 280000 innbyggere og det tilsvarer vel ca. Bergen... og Oslo da jeg vokste opp. Det er iallefall en mer håndterlig størrelse på godt og vondt...

Det er viktig å påpeke at en stor by som Oslo egentlig består av mange mindre bydeler/tettsteder. Det er f.eks veldokumentert at det er liten sosial kontakt mellom mennesker på tvers av øst-vest skillet i Oslo... sogar også mellom nabobydeler i enkelte tilfeller. Folk som kommer fra Holmenkollen/Ullern kjenner få mennesker fra Stovner/Lambertseter og visa versa. Dette fenomenet kjenner jeg igjen fra min tid i Oslo, men i takt med at de sosiale forskjellene bare har blitt større med årene vil jeg tro at den reelle sosiale kontakten er mindre idag enn den var. Tiltross for internett og sosiale medier samt mange felleskulturelle tilbud i byen. Jeg kjente ingen som bodde øst for Akerselven (omtrent midt i Oslo) i min ungdomstid. Da jeg begynte på videregående hadde kommunen begynt med elevutveksling mellom bydelene og det var derfor to piker fra østkanten i en klasse som ellers kun besto av folk fra den høyere sosiale klassen på vestkanten i Oslo. Det var egentlig noen søte piker, men de hadde det ikke lett sosialt. I en av de første timene skulle vi fortelle litt om oss selv, hvor vi bodde og hvor vi hadde vært i sommerferien. De fleste fortalte verdensvant hva de het, hvor de bodde og at de hadde vært på hytta, båten, i Karibien, hos mormor på slektsgården etc. De to pikene fortalte usikkert at de hadde vært hjemme samt en uke på kommunens sommerleir. I en voksen kontekst kan man naturligvis vise forståelse for slikt, men ikke når man er rimelig bortskjemt og 16 år gammel. Standarden var satt og slik fortsatte det helt til de begge to droppet ut av skolen etter knapt et år. Den sosiale forskjellen var dessverre for stor. Dette er også en viktig del av å bo en stor by som Oslo og det er nogenlunde tilsvarende i andre storbyer også.

Ja... det å la kundene stå for beta-testingen er en uting, men det avgjørende er om det er bevisst eller ikke. Det handler i denne sammenhengen også om økonomiske rammevilkår i forbindelse med utvikling av nye bilmodeller. Britiske biler lå kvalitetsmessig generelt ikke mye tilbake for tyske biler på 50 og 60-tallet (Mercedes-Benz som unntaket som bekrefter regelen), men på 70-tallet gikk det galt. Gjentatte streikebølger som en indirekte følge av imperiets fall tok til slutt knekken på britisk bilindustri. Margareth Thatcher prøvde å stoppe elendigheten på begynnelsen av 80-tallet, men da var det allerede for sent. Thatcher fikk redusert fagforeningenes makt, men bl.a britisk bilindustri sto ikke til å redde i sin daværende form. Manglende teknisk utvikling og en elendig kvalitet ble for mye selv for de mest anglofile bilentusastene. Dette tiltross for at mange av bilmodellene grunnleggende både var og er svært elegante konstruksjoner teknisk og designmessig. Britene har imidlertid alltid hatt en egen evne til å kombinere nettopp imponerende teknikk og design. I tillegg har de også en helt egen evne til å skape den rette image og aura rundt et konsept. En sofistikert stil som alltid tiltaler folk med den rette bakgrunnen... være seg sosialt og/eller økonomisk. Dette fenomenet kjente tyskerne meget godt til (les: det er stadig dette litt udefinerbare de tyske bilprodusentene sliter med) og da de tre største britiske stilikonene (Rolls-Royce, Bentley og Mini) ble satt til salgs slo de til øyeblikkelig... fornuftig nok. Den aktuelle filmen er "The Hunt for Red October"... og klart severdig. Sean Connery er helt klart blandt mine favoritt skuespillere...

Hehehe... du kan få sagt det Erebus... Det blir som tidligere nevnt mest smak og behag, men jeg synes at britene har en minst like stolt bilhistorie som italienerne har. Britene har imidlertid en tendens til å ville gjøre tingene på deres egen måte og selv om bilene de har konstruert ikke er like sære som f.eks franske biler er det ingen tvil om at britiske biler ofte er litt spesielle. Dette fenomenet er ganske elegant illustrert i en senere Top Gear episode der Hammond kjører en litt sær britisk sportsbil i form av en Noble M600, mens de to andre gutta kjører hhv. en Lamborghini Aventador og en McLaren MP4-12C. Hammond´s Noble er klart hurtigst av disse tre, men den virker hjemmelaget og er kronisk upålitelig. Gutta i Top Gear får frem minst tre viktige poenger i dette innslaget. Britisk bilindustri på dette nivået lever i beste velgående (les: McLaren og Noble), toppen av kransekaken er italiensk (les: Ferrari 458 Italia er målestokken... også for "tyske" Lamborghini Aventador inkl. fraværet av et ekte tysk alternativ) og britisk bilindustri har som alltid innslag av det litt sære, men geniale (les: representert ved Noble). Britisk mytologi og selvforståelse legger stor vekt på hva vi kjenner som "Reodor Felgen" fenomenet. Geniale garasjekontruksjoner utviklet av like geniale, men sære oppfinnere. I Tyskland er dette fenomenet kulturelt nesten ukjent. Der praktiserer de ordnung muss sein og løfter koordinert i flokk. Britisk historie er full av sære, men geniale oppfinnere og konstruksjoner. Ja... vi kan faktisk takke en slik britisk mann for hele den moderne tekniske revolusjonen. Hadde det ikke vært for Isambard Kingdom Brunel ville verden ha sett ganske annerledes ut...

Britisk bilindustri led i praksis den samme skjebnen som italiensk bilindustri selv om årsakene var helt forskjellige. Resultatet var det samme med sviktende kvalitet og en selvforsterkende reduksjon av markedsandeler til følge. Interessant nok har man en tendens til å dømme britene hardere enn italienerne for dette fenomenet. Britisk bilindustri ble et offer for klassekampen som fulgte etter imperiets fall, mens italiensk bilindustri ble et offer for generelt rot og dårlig ledelse. Jeg har faktisk mer sympati med britene i dette tilfellet. Helt grunnleggende var imidlertid store deler av britisk bilindustri en stor suksess. Det er ikke for ingenting at de mest profilerte delene havnet på tyske hender (Rolls-Royce, Bentley og Mini). Aston Martin, Jaguar og Land/Range Rover ble hurtig kjøpt opp av Ford, men eies idag av hhv. britiske Prodrive og indiske Tatra. Prodrive er viden kjent for deres deltagelse i WRC og de er også ... Det er ingen tvil om at eldre tyske biler er bygget til en helt annen standard enn det meste annet på fire hjul. Tyskerne har profittert stort på deres kvalitetsforståelse i denne sammenhengen. Når dette er nevnt er det selvfølgelig ikke helt umulig å leve med en eldre brite eller italiener i garasjen. De fleste som kjenner litt til saken er relativt samstemte om at tyske biler er skjønnsløse og mangler sjarm i forhold til sofistikerte britiske biler og fyrrige italienske klassikere. Smak og behag.

Livet har forskjellige faser med forskjellige behov og ønsker. Jeg var først klar for å flytte ut av Oslo da jeg var godt etablert med familie i slutten av 20 årene. Ikke ti ville hester hadde fått meg ut av byen da jeg var i begynnelsen av 20 årene. Jeg har en dansk kone og for vår del var det derfor like naturlig å se etter en bolig utenfor Århus som utenfor Oslo. Vi brukte imidlertid lang tid på å komme frem til den konklusjonen og i et par år så vi på svært mange hus og tomter i Oslo vest og Bærum. Det var allerede den gangen svært stive priser og mange alt for dårlige objekter. Vi var nok litt for tidlig ute på slutten av 90-tallet. Mye var gammelt og nedslitt selv om det kostet 4 millioner kroner eller mer. Vi valgte derfor å bygge et nytt hus på 170 m2 10-15 minutter utenfor Århus sentrum. Det var billig i forhold til i Osloregionen, men Århus minner i denne sammenhengen mer om Bergen og jobbmarkedet er derfor ikke like attraktivt som i Oslo. Dette påvirker husprisene på godt og vondt... mest godt. Her er det skog, strand, mye plass og ikke minst liten trafikk. Jeg brukte dobbelt så lang tid inn til sentrum av Oslo med Linje 1 fra Holmenkollen stasjon enn jeg gjør inn til sentrum av Århus med buss eller tog herfra. Vår situasjon minner faktisk mye om Oslo på 70 og 80-tallet... altså før ting gikk av skaftet i den byen. Apropos lånesituasjonen for folk som ennå ikke har kommet inn på boligmarkedet. Jeg har nevnt det tidligere og nevner det igjen. Vi trenger en skatteøkonomisk "generasjonsrevolusjon". Vi må ta fra de eldre og økonomisk etablerte og gi til de unge som ikke er økonomisk etablerte. Alternativt får vi en hel generasjon som blir stående utenfor boligmarkedet eller for alltid kommer til å være i leiemarkedet. http://www.aftenposten.no/bolig/boligok ... 3FkStmGUoY

BMW E24 er utvilsomt en temmelig fin modell, men en skarve M30 rekkesekser både er og var litt pinglete i dette segmentet som ble dominert av bilmodeller som Mercedes-Benz C126, Porsche 928, Jaguar XJS og Ferrari 400. I dette markedet er inngangsbilletten minimum en stor V8 motor. Det er av samme årsak at Porsche med 911 ikke helt konkurrerer i den samme vektklassen som Ferrari og Lamborghini. Jeg har aldri likt Mercedes-Benz C126. Der forgjengeren C107 var interessant pga. sitt litt merkelige forlengede og lave R107 design var C126 bare massiv og korpulent i mine øyne. C126 er imidlertid en Autobahn Stormer av rang og kun Porsche 928 S kunne kjøre fra den der. Jeg har imidlertid alltid oppfattet Jaguar XJS Coupé/Cabriolet som den ultimative modellen i dette markedet (altså relativt til tidsepoken vi snakker om). Den stiller i en helt egen klasse når det gjelder stil og fremtoning... eller distributed presence som britene sier. En stor V12 motor på hele 5,3 og 6 liter hadde den også... noe ikke engang Mercedes-Benz og Porsche kunne varte opp med...

Det handler nok om jobbmuligheter for de aller fleste. Oslo har et elendig omdømme og iht. til en ny undersøkelse der knapt 5000 respondenter fra Oslo deltok sier de aller fleste at Oslo som by ikke er særlig attraktiv, men at jobbmulighetene gjør byen attraktiv og/eller tvingende nødvendig. Jeg fikk nok av Oslo i 1999 da jeg var 32 år gammel (jeg er født og oppvokst i byen) og jeg flytter ikke tilbake med mindre det er helt nødvendig. I perioden 2008-09 bodde jeg delvis i byen (ukependlet) og det ga ikke mersmak for å si det forsiktig. Jeg vet om ganske mange andre byer jeg heller vil bo for å si det på den måten. Jeg synes at Oslo i den grad er mishandlet som by. Byen vokser mer eller mindre uten kontroll. Mangelen på skikkelig byplanlegging er åpenbar og temmelig mange steder også prekær. Hva er poenget med innvandring/arbeidsinnvandring når man ødelegger samfunnet man bor i samtidig? Dette er dessverre situasjonen mange steder i Oslo. I dette perspektivet spiller det ingen rolle at boligprisene bare stiger og stiger. Situasjonen blir allikevel temmelig umulig og uholdbar for alt for mange. Som gammel Oslobeboer synes jeg at dette er en svært trist utvikling...

Ja... den nye Porsche 981 er absolutt interessant. Porsche gjør det utvilsomt skarpt om dagen. Jeg var litt i tvil når det gjaldt 987 i relasjon til BMW E85. Førstegenerasjons Z4 er en utrolig gjennomført konstruksjon, men nå er det ingen tvil om at Boxster er et vesentlig bedre sportsbil alternativ enn E89. Dagens Z4 er aller mest en semi-GT og det er ikke et godt predikat i denne sammenhengen. Jeg tror også at journalisten vurderer de ulike 981 alternativene korrekt. Merprisen for de to dyreste alternativene kan trolig objektivt ikke forsvares i Norge (det er dog alltid kjekt å ha et ekstra antall hestekrefter). Jeg tror heller ikke at full pakke med gadgets kan betale seg... keep it simple!... Jeg kom forøvrig over et par interessante bilder. Porsche 904 er jo en slags åndelig forfader til Boxster/Cayman... midtmotor + to seter. Denne modellen ble i likhet med den første 911´en primært designet av Ferdinand Alexander Porsche... også kalt "Butzi" Porsche. Hans far var Ferry Porsche og tidligere omtalte Ferdinand Piëch er derfor hans fetter. Butzi Porsche utviklet også det som idag er Porsche Design briller, klokker etc. Litt av en familie... Ferdinand Alexander "Butzi" Porsche med hhv. 901/911 og 904

Nydelig [space]... nydelig... og indischrot er den rette fargen på en Porsche... Som nevnt tidligere gikk Porsche svært langt vedr. utviklingen av 928 inkl. det bevegelige instrumenthuset. Litt mer "kjøtt på benet" for entusiastene... Selve prosjektet "928" ble faktisk initiert av Ferdinand Piëch allerede i 1971. Piëch er Ferdinand Porsche den eldres barnebarn gjennom datteren Louisa. Piëch er også ansvarlig for milepæler som Porsche 917, Audi Quattro og Bugatti Veyron. Han er idag formann for Volkswagens representantskap og er med 10% av de styrende aksjene i Porsche også storaksjonær i Porsche. Porsche Aktiengesellschaft kontrollerer i sin tur 50,73% av aksjene i Vokswagen Aktiengesellschaft (VAG). Dr. Ing. h.c. F. Porsche Aktiengesellschaft´s eierfamilier (Porsche og Piëch) gjennomførte imidlertid på begynnelsen av 70-tallet en felles avtale om at intet medlem av eierfamiliene i fremtiden skulle ha ledende roller i den daglige driften av selskapet. Ferdinand Piëch gikk derfor over til Audi og designansvaret for 928 prosjektet ble overført til Porsches designsjef Anatole Lapine med designeren Wolfgang Möbius som spesielt ansvarlig for 928. Möbius er senere kreditert for det endelige designet. Anatole Lapine og Wolfgang Möbius m.fl. kom fra Opel (et selskap under General Motors paraplyen siden 1931). General Motors jobbet på begynnelsen av 70-tallet med en ny prototype av Chevrolet Corvette. Et radikalt forslag var implementering av en midtmotor. Pininfarina bygget en mockup modell basert på en Porsche 914 og designet på denne prototypen (kalt XP-897 GT), som sto klar i 1972, mener mange peker kraftig mot 928. Spesielt ser man dette på de sentrale linjene rundt glasshuset, dørene og det store bevegelige bakvinduet med sidevinduene. Deler av dashboardet og ikke minst midtkonsollen må også klart ha inspirert Möbius. Midtkonsollen er såpass spesiell at man også kjenner den igjen på Carrera GT samt dagens 991 og den nye Boxster modellen. GM XP-897 GT... bygget av Pininfarina på basis av en Porsche 914. Er man seriøst interessert i historien om 928 kan man finne mye interessant i denne boken... http://books.google.no/books?id=jMx1xhe ... &q&f=false

Nope... med all respekt. Jeg likte ikke disse bilene på 80-tallet og jeg liker ikke disse bilene idag. En original C126 500 SEC er derimot verdt litt ekstra oppmerksomhet, men selv den modellen er ikke helt min stil. En ganske alminnelig original W126 er derimot svært elegant i all sin enkelhet. Less is more...

Hehehe... ditt eminente innlegg minner meg om denne sekvensen i 80-talls klassikeren "Planes, Trains, and Automobiles" med bl.a Steve Martin... http://www.youtube.com/watch?v=JBZpG-Q5o2I

Ja... Porsche gikk svært langt på de fleste områdene når det gjelder 928 modellen. Den ble da også årets bil i 1978... som den eneste sportsbilen gjennom tidene... Her er Ferry Porsche (altså Ferdinand Porsches sønn) i 1979 som 70 åring med det som den gangen var den helt nye 928 S modellen.

80 og 90-talls stylister/tunere som f.eks Strosek og Gemballa har jeg svært liten sans for. Det blir mest harry idag (forsåvidt også da bilene var nye etter min mening). Når det gjelder eldre superbiler som f.eks Porsche 928 er det derfor originale biler som gjelder. Alt annet tilhører c-segmentet a la Sanders biler på hjørnet (dog ikke i USA som det ene klipper viser). Den første filmen er en ren salgsfilm, men man får et inntrykk av hvor formidabel en senere 928 er idag når det gjelder interiøret og kvaliteten generelt. Akkurat Porsche 928 GTS er bygget til en standard som aldri tidligere eller senere i Tyskland... uansett bilmerke. Kun 2904 stk. ble bygget over knapt 4 år (1992-95). Den andre filmen er en entusiastfilm, men man får et inntrykk av hvor suveren mellomakselerasjonene er i en Porsche 928 GTS med rundt 400 HK. Filmen er kanskje litt masete til tider, men jeg liker "road trip" stemningen (type: gi litt faen)... 500 innlegg i en såpass spesiell tråd som min... det hadde jeg aldri trodd...

Vår E46 318d Touring (115 HK og 265 Nm) gjør 0-100 Km/t på 10,6 sekunder. Den hurtigste bilen jeg har kjørt er Porsche 959 og den gjør 0-100 Km/t på 3,7 sekunder.

Blues Rock... Frank Zappa... Oh Yeah... NRK intervjuet sønnen, Dweezil Zappa i fjor.... og han ligger ikke mye tilbake for faren (snarere tvert imot, men det var det med å hoppe etter Wirkola...). Dweezil gjør farens musikk uforskammet bra... objektivt bedre (og kanskje er akkurat det like bra når alt kommer til alt).... http://www.nrk.no/video/dweezil_zappa_s ... 22D51FC6B/

Ja han forsvannt helt plutselig, er flere andre også som jeg savner. Akkurat den... er litt vanskelig etter noen år her inne. Jeg savner ganske mange etterhvert, men slik er det. Det går opp og ned her inne. På den annen side liker jeg entusiasmen nye og skikkelig gamle forumtravere oppviser. Det er helt klart et sammentreff der. Er man skikkelig interessert i BMW går det ikke så lett over...

Teksten er tåpelig, men du verden som Madrugada var et live band. Jeg skulle gjerne ha vært på denne konserten. Sivert Høyem spiller forøvrig på Roskilde i sommer...

Party all right... og litt i den samme gaten som tidlig John Mellencamp og Tom Petty & Heartbreakers. Litt "easy listening", men absolutt i den bedre enden. Jeg får umiddelbart litt Robbie Robbertson vibber (les: The Band)... og det er i min forstand positivt på den aller beste måten...

Kiss... Detroit Rock City er jo bare party... fantastisk og glamrock på sitt beste... ZZ Topp hadde jeg faktisk ikke sansen for da de var på toppen. Min interesse for blues rock har kommet med årene og det er først de siste par årene at jeg virkelig har fått sansen. Det har vært en modningstid via Neil Young og nettopp John Mellencamp. På den annen side har jeg hatt sansen for bl.a AC/DC i 30 år og de er jo også på deres måte en eksponent for upbeat blues rock... En litt mer moderne versjon av den samme låten (dessverre uten Bon Scott dog ikke til forkleinelse for Brian Johnson). http://www.youtube.com/watch?v=ivsF-oxEuIg

Apropos John Mellencamp... han kan spille inn plater i stereo også ("No better than this" er i mono)...

Hehehe... fish... Apropos skikkelig blues rock... "No better than this" fra 2010... John Mellencamp er stor... play it loud... Et par andre låter fra den samme platen... http://open.spotify.com/track/0yr0GJvu77gnsWyl0sv6qv http://open.spotify.com/track/69EDn70ClZfezxFJ8WNB4U

Plaster på "såret"?... Takk som byr, men jeg liker oldschool blues rock...

Jeg hadde på begynnelsen av 90-tallet en kort Chrysler Voyager med en V6 motor på 3,0 liter og automatgear. Kort chassis og stiv bakaksel... selv min Land Rover 88" Series III fra 1980 hadde nesten bedre komfort. Dette er så langt mitt dårligste bilkjøp... også i relasjon til VW 1303 med "Autostick", Ford Fiesta 1,1 og Citroën C5 Series I anno 2001. Ford Fiesta Mark II (1983-89) er forøvrig min aller største positive overraskelse når det kommer til nytte/bruksvennlighet. Det var en fantastisk bruksbil... den var billig, enkel, oversiktelig, komfortabel, bra med plass og ikke minst driftsikker. Hva mer kan man forlange?

Sol, 10-15 grader... åssen det?