Jeg mener det er riktig å gi barn navn som har tilhørighet og som glir inn i miljøet de skal leve i. Å insistere på at et barn som skal vokse opp i Singapore skal lyde navnet Preben Johannes er f.eks. ikke noe sjakktrekk: Det å måtte gjenta navnet sitt 20 ganger når den gamle damen i huset ved siden av spør hva du heter, gjør noe med et ungt barnesinn.
Derfor kan det være et helt naturlig valg å gi et barn som skal vokse opp i Oslo et arabiskklingende navn.
WTF?! Hva med norsk? Forklarer hvor oslo har tatt veien..