Veldig mange bønder som vil samarbeide, men nå er det slik at staten bestemmer hvem som får samarbeide. Du kan ikke drive samdrift med de du vil, og det er regler og bestemmelser på hvor stor avstand det kan være mellom de som driver osv.
For å drive lønnsomt og effektivt uten subsidier må landbruket industrialiseres og gårdene må bli større, og mange sammenligner Norge med Danmark og si er at de får jo ikke subsidier. Problemet er totalt ulik geografi og forhold som ligger til rette ikke er helt like, og det derfor er mulig å drive på en helt annen måte der enn i Norge.
Du sier at vi ikke må innbille oss at norske varer er så mye bedre enn alle andre, og du har nok delvis rett der. Likevel er det veldig mange som sverger til å bruke norske varer i stedet for de som er produsert i utlandet, men de kan ikke forstå hvorfor bøndene skal få penger for å produsere det de gjør. Hvordan hadde det gått dersom de ikke fikk subsidier? Økte priser og klager fra alt og alle på hvorfor det skal være så dyrt!?
Du synes kanskje ikke synd på bonden som tjener 75kr/timen og egentlig har 365 arbeidsdager i året dersom han er melkebonde (minus det han klarer å få noen til å ta for seg, noe som er begrenset med den lille støtten han for av staten). Han har som du sier valgt det selv, men det er ikke bare en jobb han tar men en livsstil. Er ikke mange i Norge som driver med gårdsdrift fordi det er så lønnsomt, men det er jo et valg man tar.
Lurer litt på hva som hadde skjedd dersom prisene på alle meieri og kjøttprodukter i Norge hadde blitt satt opp med 50% og de ikke hadde fått statsstøtte. Hadde folk fortsatt med norske produkter, eller bare begynt med utenlandske?