B. Sveigdalen

Post 20 Vinteren og våren 2021 gikk jeg da på skole, men det ble fortsatt brent litt penger på utstyr til 535’n. Tidligere hadde jeg fått tak i sidepanelene som sitter i fremkant av midtkonsollen trukket i skinn. Nå fikk jeg også tak i de nedre dekslene til b-stolpene i skinn, så jeg hadde da disse delene, pluss armlener og midtkonsoll i skinn. Det hadde vært artig å også hatt dashbordet i skinn, og slike dukker faktisk opp til salgs av og til. Så det er fullt mulig hvis man bare vil bruke nok penger. Til jul kjøpte jeg julegave til meg selv, i form av Retrofitsource sine LED prosjektorer for tåkelysene. Disse er litt skarpere enn de litt svake originale lampene. Jeg byttet også panelene rundt tåkelylsene til noen med litt annen form på luftinntaket. Som vinterprosjekt kjøpte jeg så inn et brukt sett med frontlykter med oransje blinklys. Jeg studerte litt på bildene av den skifergrønne 520d’n som Gabz bygde for en del år siden, og bestemte meg for å prøve og se hvordan det ble. Ganske utrolig, når man husker hvordan man styret på for å bli kvitt nettopp oransje blinklys på bilene vi kjørte for 25-30 år siden. Men nå har dette snudd. Lyktene ble bygd om til bixenon i løpet av vinteren og montert utpå våren. Lyktene har fått oppussede lykteglass og Morimoto Bi-xenon prosjektorer, og er på vei til å bli satt sammen igjen. Oransje blinkere foran står riktignok ikke helt i stil med baklyktene og sideblinkene, da disse er svarttonede. Men hvitt sto heller ikke helt i stil, og oransje er en til dels bedre kontrast enn hvitt. Før jeg tok bilen ut om våren, tok jeg av støtfangerene foran og bak, og sendte disse på lakkering. Fremfangeren hadde noen skraper under, og bakfangeren hadde en skrape på siden. Jeg kjøpte også nye lister og monterte på begge fangerene før jeg monterte dem. Nye hovedlykter, nye tåkelys og nylakkerte fangere med nye lister. 535’n slik den så ut i 2021-sesongen, med min da fremtidige arbeidsplass i bakgrunnen. Over 6000 hestekrefter som drar deg opp i 200 km/t er en fin arbeidsplass. Og 2021 sesongen ble vel den korteste noensinne. 535’n ble ferdig og tatt ut til KOED Pinik i begynnelsen av Juli, og ble satt på lagring igjen allerede i august. Jeg hadde satt mye på spill ved å begynne på lokførerskolen, og failure isn’t an option som det heter på godt norsk. Så studiene måtte bli hovedfokuset dette året.

Det stemmer. Thomas ja.

Det stemmer, tiden i garasjen med hobbybilen er å regne for kvalitetstid deluxe. Ikke noe stress, ikke noe som må være ferdig dagen etterpå.

Post 19 I 2020 skjedde det også andre store ting i livet mitt enn bare bil. Jeg hadde søkt på lokomotivførerskolen, og kom jeg faktisk inn der som en av 145, fra en søkermasse på nesten 1000 søkere. Oppstart oktober 2020. Jeg hadde ikke forventet det, så ja, hva gjør man da? En slik sjanse får man ikke igjen, så svaret ble å si opp en grei (men kjedelig) jobb og begynne på skolen. 535’n var betalt, så den beholdt jeg, men siden jeg flyttet til Oslo, ble det liten tid til å være hjemme og jobbe med den. Og det har vært et problem siden; nemlig at tiden jeg har til å skru bil har vært svært begrenset disse siste 4 årene. Men en ting fikk jeg gjort den siste høsten, før jeg parkerte 535i’n begynte på skolen. Rett etter at jeg kjøpte 535’n sendte jeg den på verksted og fikk flushet automatkassa. Det var såkalt reversflushing, som gjorde at man ikke byttet filteret. Jeg tenkte ikke mer over dette før jeg fikk en feilsendt pakke på jobb som egentlig skulle til RATS. Jeg begynte da å snakke med en av gutta der som hadde en grønn E39 med S54 motor (Mener jeg å huske), og temaet reversflushing kom opp. Joda, vel og bra å ha fått ny olje på kassa, men han anbefalte å også bytte filteret. Jeg ville prøve dette selv, og fikk da tak i samme type olje som verkstedet hadde fylt på kassa, og kjøpte samtidig ny bunnpanne. Bilen ble så heist opp på bukk hos en kollega, og jeg tappet av olja, tok av bunnpanna og byttet filteret. Ny bunnpanne ble satt på, olje ble fyllt opp og kameraten min ble heist opp inni bilen med INPA oppe på pc’n. Han startet bilen, og jeg peilet olja da han sa fra at kassa hadde fått rett temperatur. Ny bunnpanne, nesten litt malplassert blank mellom alt annet møkkete. Hadde jeg hatt ubegrenset tilgang på løftebukk skulle alt under der fått seg en skikkelig skrubbing og rens. Samtidig benyttet jeg også sjansen til å montere PowerFlex foringer på stabilsatorstaget foran, da jeg syntes de gamle begynte å se myke og slitte ut. Og så var 2020-sesongen over. Høsten 2020, sesongen er på hell.

Post 18 Så var det blitt sommer 2020, og det skjedde fortsatt litt saker og ting, selv om mye av de store tingene jeg hadde planlagt var gjennomført. I løpet av våren kjøpte jeg et slitt E46 M3 ratt med SMG-paddlene, og dette sendte jeg på opptrekking. Rattet ble trukket i samme stil som rattet jeg allerede hadde, med mykt skinn som var perforert i gripeflatene, og søm i M-fargene. I samme slengen fikk jeg også trukket girkula, dvs automatspaken, i samme type skinn og søm. På nettet fant jeg oppskriften og delenummer til alle plugger som måtte til for å lage et ledningnett som plugges inn parallelt med Steptronic enheten i girvelgeren, og som lar deg bruke shifterene på rattet til å gire opp og ned når du er i manuell modus. Hjemmelaget ledningsnett for å bruke paddle shifterene på SMG rattet. Slepering med ekstra ledere måtte jeg også ha, men den byttet jeg bare over fra bruksbilen. Denne kom originalt med oppvarmet ratt, men det ble byttet ut da M-ratt var viktigere enn varmt ratt. Rattet på plass. Da dette var på plass, og virket, tenkte jeg å flashe styreenheten til automatkassa med Alpina-tunen som gir manuell modus med en gang man slår spaken over i manuell, uten at man må gire opp eller ned et trinn først. Men siden jeg var litt usikker på hvordan programvaren man bruker for å flashe virket, fikk jeg tak i en brukt hjerne for å prøve på, og ha den originale i reserve hvis jeg ville bytte tilbake. Nå har jeg av forskjellige grunner vært opptatt med mye annet de siste årene, så jeg har ikke satt meg inn i dette og fått prøvd enda. Men det er fortsatt på planen. Kabelnettet som gir ryggekamerainngangen til tv-modulen har også en AV-inngang, så for moro skyld kjøpte jeg en HDMI til komponent-adapter. Men dette virket ikke, så jeg prøvde vel to eller tre forskjellige typer før jeg fant en som virket og gav bilde. Så med denne, kan man koble til enheter med HDMI-utgang til en HDMI kabel som jeg har trekt frem i bilen, og få lyd og bilde inn på navien. Hva er nytteverdien her, spør du kanskje. Litt begrenset, er svaret, men artig å få det til. Musikkvideo fra en mobil vises på naviskjermen. Fargene ble litt utvasket på dette bildet, så bildekvaliteten på skjermen er bedre enn det ser ut som her. Hovedbildet for PXA-H100 DSP’n. Dette skulle vært med i en tidligere post, men det ble uteglemt. Og i juni dro jeg så på BMWCCN treff på Rudskogen, hvor jeg fikk en pokal for 2. plass fineste bil 2000-tallet. Som sist så var ikke konkurransen direkte skarp, men artig å se at bilen i hvert fall blir lagt merke til. BMWCCN-treff Rudskogen 20. Juni 2020.

Alltid artig med E39, spesielt en slik en. Var det kun litt kosmetisk puss som måtte til?

Jeg liker å si at jeg selv bedriver et "prosjekt", men det er i tilfeller som dette vi snakker virkelige prosjekter. 😀 Litt for mye å bla tilbake og lese gjennom nå, men ser ut som det er på vei. Blir artig å se.

Post 16 Nå var det blitt vår 2020, og sesongen var rundt hjørnet. Det siste året hadde jeg sett på at 535’n trengte litt arbeid også på den mekaniske siden. Støtdemperne foran svettet litt olje, mens de bak heldigvis var byttet i senere tid. Gummimansjettene på begge øvre bærearmene bak var morknet bort, og det var en svak during når jeg svinget til ene siden. Jeg hadde også hele tiden irritert meg over den sedvanlige feilen som jeg også hadde på 523i M-Sporten, nemlig at det var mye mer avstand mellom hjulbue og hjul foran enn bak. Noe som får det til å virke som om fronten står litt i været. Så jeg begynte å planegge jobben, og jeg kjøpte inn deler gjennom vinteren. Først kjøpte jeg støtdempere foran, som viste seg å ha samme delenummer som på facelift M5. Så øvre tårnlager foran, og videre øvre bærearmer, hjullager og knirkeforing, pluss litt annet småtteri bak. For å få bilen lavere, kjøpte jeg et sett med Eibach sine Pro-Kit fjærer, som i mine øyne ville gi en passelig senk. Jeg kjøpte også inn det jeg trengte av spesialverktøy for E39 som jeg ikke hadde fra før. Jeg tok fronten først, og gikk så på bakstillingen. Action shot fra jobben. Lager av og knirkeforing på vei ut. Riktig verktøy er halve jobben. Det var litt jobb, men alt gikk greit. Heldigvis jobbet jeg da fortsatt på en verkstedavdeling, så jeg hadde tilgang til alt av presser, avdragere og digre momentarmer på jobb. Med den største momentarmen med 1″ firkant var 236Nm en lek, men jeg var mer redd for at jeg skulle velte bilen av bukkene. Etter at dette var ferdig, bar det til 4-hjulskontroll, og så videre til SVV for å få senkingen godkjent og inn i vognkortet. 535’n blir inspisert på bukken hos SVV. Det var ingen sak, så av nysgjerrighet spurte jeg om det også gikk an å få inn Eisenmann bakanlegget i vognkortet. Ja, så sant TÜV-papirene inneholdt den riktige bokstavkoden, så skulle det gå bra. Det gjorde de, så da var også det i boks. Jeg tok kanskje en sjans ved å spørre, i tilfelle dette ikke hadde vært mulig. Kontrolløren hadde frem til da nemlig ikke hengt seg opp i den grovere lyden, selv ikke da han ruset opp bilen. Men treffer man en vrien en langs veien så er dette en typisk ting de kan henge seg opp i, så greit å ha i orden. Style 37 hjulene, med ulik bredde foran og bak, sto allerede oppført i vognkortet som alternative dimensjoner, så jeg slapp noe styr med det. Senkingen slik den ble til slutt. 535’n enda et skritt nærmere slik jeg hadde sett den for meg. Så da var også denne jobben i havn. Ulyden fra bakenden ble borte, og kjøreegenskapene ble et lite hakk hvassere. Selv om jeg vil påstå at Pro Kit fjærene ligger nokså nær originale M-Sport fjærer.

Takk! Å beholde det originale har hele tiden vært målet. 😀

Post 16 Så var 2019 sesongen over, og det ble vinter på nytt. Denne vinteren begynte med at jeg kjørte Style 37 felgsettet nedover til Felgteknikk for å få dem pusset opp. Felgene virket bra på avstand, men det var et par kantkjøringer og skrammer som ikke passet seg på en bil som skal forestille å være strøken. I februar fikk jeg igjen felgene, og resultatet var mildt sagt skinnende. Style 37 felgene etter oppussing hos Felgteknikk. Samtidig fikk jeg gjennom en kontakt i England tak i en Alpine PXA-H100 DSP enhet. Så vinteren gikk med til å lage en monteringsplate som ble montert inn mot bakseteryggen, hvor PXA’n og en 6-kanals forsterker skulle monteres. Interiøret ble også tatt ut for 535’n hadde originalt bare standardanlegget med den felles kabelen til begge høyttalerene i frontdørene og den lille kondensatoren som et slags primitivt delefilter mellom mellomtonen og diskanten. Det holdt ikke mål, og jeg la opp nye separate kabler til diskantene. Baki ble det også litt jobb. PXA’n får nemlig lyd gjennom Ai-Net, og lyden fra BM54’n må derfor «injiseres» inn i Ai-Net. Dette gjøres i en liten dings kalt BoB (BreakOutBox) som jeg fikk tak i fra en som kjente Intravee skaperen, og som fortsatt er aktiv i miljøet. Inngangen på BoB er lavnivåinnganger, så jeg koblet dette fra lavnivåutgangene på BM54’n som Carphonics hadde montert. Etter at lyden er prosessert i PXA’n, gir denne i sin tur gir 3 utganger; diskant, mellomtone og sub. Diskant og mellomtone ble koblet på 6-kanalsforsterkeren, mens sub ble koblet på 2-kanalsforsterkeren som jeg allerede hadde til Nokia-kassa. Litt kaos baki bilen. Selv om kablingen i bagasjerommet har vært jobbet med flere ganger. Og dette ble ikke den siste gangen.. Det var et stort øyeblikk da jeg slo på Navien for første gang med PXA’n tilkoblet, og så at jeg hadde fått menyene for både original DSP pluss alle menyene til PXA’n i skjermen. Og lyden var bedre. Men.. alt er relativt. For de her som er audiofile, så skal det sies at formålet med dette anlegget ikke er å få den ultimate lyden. Da hadde det vært mye enklere og billigere å revet ut alt det originale, satt inn en avansert 2-DIN enhet og koblet den rett på forsterkerene. Men jeg liker å gå mine egne veier, og formålet var å se hvor langt man kunne ta de originale komponentene. PXA-H100, forsterkeren og KCA420 på plass. Siden jeg må ha bagasjerommet fritt til å ha bagasje i, så ble dette montert her. Nokia-kassa var ikke satt inn igjen enda da dette bildet ble tatt. Men også her oppdaget jeg etter en stund problemer. Da jeg satte dette i drift følte jeg at Gain på forsterkeren måtte skrus veldig opp. Og følelsen stemte, for når jeg skrudde opp volumet, som måtte skrus opp mye for å få noe lyd, så fikk jeg støy. Jeg oppdaget også at lyden fra den orignale handsfreen var borte. Folk hørte meg, men jeg hørte ikke dem. Så for å gjøre en lang historie kort, så fant jeg ut at begge disse problemene skrev seg fra lavnivåutgangene på BM54’n. Signalnivået fra disse utgangene er rett og slett for lavt, og de er dessuten tatt ut et sted i lydveien *før* handsfreelyden blir injisert i kretsen. Så å bruke disse utgangene til en forsterker viste seg altså å være uhensiktsmessig. Hvilket gjør at man kan stille spørsmålstegn ved nytteverdien av dem annet enn til kanskje en subwoofer. Jeg kjøpte derfor en AudioControl LC2i Line Converter, og brukte denne til å gjøre om høynivå til signal istedenfor. Det gjorde susen. Gain kunne skrus ned, volumet kunne holdes lavere, støyen ble borte, og handsfreelyden var igjen på plass. Som sagt så finnes det enklere og mer moderne løsninger dersom du er ute etter den ultimate lyden. Men for meg spiller dette mer enn godt nok, og å ha Intravee og måten den integrerer alt i den originale navien, er for min del det viktigste.

Hvis målet er å kun ha et kamera som slår seg på når bilen settes i revers, så kan man det. Men slik jeg kjører dette, hvor en knapp i knappepanelet (Den originale S-EDC knappen) slår av og på kameraet manuelt, og småting som at LED'n i knappen lyser når kameraet er på, osv så holder ikke det. Den hjemmelagde boksen min hadde vel 3 releer og en timer, og den siste utvidelsen min nå i år ville krevd enda mer. Så logiske styringer blir fort veldig omfattende når man prøver å bygge dem på den måten. Jeg har faktisk vært inne på tanken, og har faktisk en Raspberry liggende hjemme. Men såvidt jeg ser så har vel ikke noen av disse originalt noe potensialfrie relekontakter eller noen IO jeg kan bruke direkte uten å måtte bruke mellomreleer.

Post 15 Sommeren 2019 var tiden kommet for Ryggekamera Versjon 3. Jeg hadde allerede bygd styreboksen til Versjon 2, som virket helt fint. Men jeg hadde dog en plan om å ta kamerasystemet et hakk videre, og med styreboksen min så jeg at det ble umulig uten å måtte bygge alt på nytt. Siden jeg har automasjonsbakgrunn, så begynte jeg å tenke litt på hvor fleksibelt og enkelt ting kunne vært med en PLS kontra et hard-wired opplegg. Kort sagt, det samme som industrien innså på 70-tallet. En PLS i bilen er nok litt uortodoks, men jeg fikk tak i en Simens LOGO! 12/24 volts DC enhet, og laget et PLS program som gjorde det jeg ville, og koblet den så inn istedenfor den hjemmelagede boksen. Jeg fant ikke noe sted PLS’n kunne sitte skjult, så akkurat dette ser ikke veldig OEM ut, men displayet på PLS’n sier i det minste «BMW 535i ///M-Sport» når den står på. PLS’n slik den er montert. Ikke noe vakkert opplegg, men dette er det beste stedet hvor den sitter noenlunde beskyttet fra bagasje, og samtidig er lett tilgjengelig. Av erfaring vet jeg at PLS’er ikke liker å blir skrudd av og på for mye, spesielt ikke i rask rekkefølge. Så da jeg satte inn PLS’n la jeg opp en spenningsforsyning som blir styrt av GM. Når bilen låses opp og GM våkner, booter PLS’n opp, og er klar til jeg skal kjøre. Og den står på helt til bilen går i hvilemodus etter 15 minutter. Det reduserer antallet av og på sykluser betraktelig, men jeg var fortsatt litt skeptisk på om den over tid ville tåle å bli brukt i en bil. Det trengte jeg visst ikke å være, for den samme PLS’n sitter i bilen nå, 5 år etterpå. Og virker fortsatt. Så da jeg kom så langt at jeg bygde ut systemet nå nylig, var det bare å legge til nye programblokker. Jeg innså også at med alt det kompliserte jeg nå hadde koblet inn baki, så måtte jeg begynne å lage noe dokumentasjon. Alt jeg har lagt opp er forøvrig forsynt fra sikringer i originale sikringslokasjoner, og via releer av original type, i originale posisjoner. Så det har med tiden blitt til 11 A4 sider med skjemaer i samme stil som de originale BMW skjemaene. Og jeg kan si med en gang at disse skjemaene har jeg flere ganger etterpå vært *veldig* glad for å ha. Så mottoet er: lag skjema mens du fortsatt husker hva du har gjort. Til og med ting som du selv har koblet opp kan bli en forbløffende grad av uforståelig når du ikke lenger husker hva for noe lurt du tenkte.. Utpå sommeren kjøpte jeg også et armlene fra en E38, med utsparing til en original BMW-telefon. Dette var armlenet av typen med oppbevaringsrom på hver side, med lokk som vippes opp. Jeg tok ut og demonterte armlenet jeg hadde fra før, med Snap-In basen. Etter en runde i fresen, og litt tilpasning, så satt E38 armlenet som støpt, med Snap-In basen flyttet over. Litt nye huller og spor i basen måtte til for å feste inn E38 armlenet i E39’n. Mye finere, og jeg tilpasset samtidig et Snap-In adapter til iPhone 5s. Dette er en av de få nyere telefonene som er såpass smal at adapteret med litt modifikasjon fortsatt passer i denne gamle Snap-In basen. E38 armlenet på plass, med iPhone 5s som lades i Snap-In adapteret sitt.

Da slår jeg til med nok en post, siden det er helg. Samtidig med seteprosjektet, hadde jeg også tatt av caliperene og skivene. Jeg fikk bruke sandblåsekabinettet til en bekjent, og blåste de rene, før jeg lakkerte dem sølvgrå. Caliperene bak er klare. Oppbevart på kjøkkenbenken, til konas store glede. I garasjen til denne bekjente var på den tiden det som har blitt en av norges fineste Escort Cosworth 4x4 under montering. Artig med bil, samme hvilket merke det er. Etter lakkering byttet jeg også pakninger i caliperene, da jeg helt siden jeg kjøpte 535’n ikke har syntes bremsefølelsen ikke har vært så god. Tråkker man til skikkelig, så skrubber det uten tvil hardt. Men finfølelsen på dosering, spesielt ved innledning av brems, er faktisk bedre i 520’n. I tillegg ble samtidig alt fornyet av skiver og klosser, uten at ting forandret seg nevneverdig. Skivene jeg byttet inn var hullborrede og slissede, men akkurat i mitt tilfelle blir nok dette mest for syns skyld. Den dårlige bremsefølelsen er faktisk et tema jeg tok opp igjen også i år (2024), og så får vi se om noe av det jeg prøver i år gjør det noe bedre. Calipere og nye skiver på plass. Jeg bruker studs, da jeg en stund kjørte med spacere. Det bruker jeg ikke mer, men studsene ble sittende da jeg synes det er enklere. Ellers ble det montert svarttonede baklykter. Planen var egentlig å få ta i Hella lyktene med sotet blink, men de var selvfølgelig utgått. Og jeg synes uansett at de blir litt rare, da kun blinklyset men ikke noe annet er sotet. Så det ble DEPO lykter, selv om jeg i utgangspunktet er litt motstander av uoriginale "stylinglykter". Men av alle uoriginale lykter, så er nok akkurat disse baklyktene de beste av de verste, for å si det på den måten. En AC Schnitzer bakrutesenker ble også lakkert og montert. En tur langs Atlanterhavsvegen, i forbindelse med GS-treffet 2019. Bilen begynte nå å ta form litt slik jeg hadde sett den for meg.

Ja, jeg ble nesten lei selv også, før jeg fant Bluetooth adapteren som var Ai-Net kompatibel. Helt komptibel med Intravee er den jo ikke, siden sangtittel ikke kommer opp, og man ikke kan skifte sang med knappene på rattet. Nå er ikke det noe stort problem med Spotify, siden appen ligger aktiv på en stor telefonskjerm hele tiden mens jeg kjører. Men når jeg får inn mp3 veksleren, og har mp3 filer som er navngitt riktig, så får jeg den funskjonaliteten. Så det gleder jeg meg litt til. Det I-bus releet har jeg aldri hørt om. Det er en spennende sak som sikkert kan brukes til noe. Men jeg vet at jeg prøvde å kjøre både I-Bus appen via Ressler stick og Intravee samtidig. Og da ble det kluss, husker jeg. Så man må trolig være litt forsiktig med hvor mye man blander sammen. Jeg ser også på bildet at du har Blaupunkt PnP forsterkeren. Jeg mener vi to snakket om det her på forumet for maange år siden, for jeg hadde også en slik en i gamle RH. Om jeg ikke har solgt den, så ligger den hjemme fortsatt. 😄

Ja, da jeg kjøpte BlueBusen til bruksbilen så ble det sagt at det kom til å komme flere funksjoner. Men så stilnet dette hen, og jeg har ikke hørt så mye mer om det siden. Forutsetningene er ihvertfall tilstede for at BlueBus skal kunne gjøre akkurat de samme tingene på I-Bus som Intravee gjør. Jepp, det kan man. Bare man har Intravee switch, eller KCA-400C (Ren Ai-Net 3 ports switch) så kan man koble på så mye man vil. Jeg har kjøpt en Alpine CD/mp3 veksler som jeg skal montere inn nå i sommer. Ai-Net hadde ikke noe spesielt med BMW å gjøre, dette var Alpine sitt grensesnitt for overføring av lyd og signaler mellom forskjellige Alpine enheter, over en spesiell kabel. JVC hadde noe lignende som het JLink. Dette ble lansert på en tid da forskjellige ting som Sirius/XM/DAB radioer, CD/DVD veklsere, dockinger, lydprosessorer osv kom som egne enheter, og over Ai-Net kunne man da koble disse til en Alpine hovedenhet og styre dem derfra. Etter ca. 2010 gikk Alpine bort fra Ai-Net, da tiden for store ettermonterte komponentanlegg i bil var over, og mye av funksjonaliteten kunne dessuten nå samles i f.eks en 2-DIN hovedenhet. Men fyren som i sin tid laget Intravee fant at Ai-Net var et utmerket system å kunne integrere mot BMW, så derfor ble dette valgt. Grunnen til at jeg er så ivrig på Intravee er først og fremst DSP-prosessoren PXA-H100 som kan kobles inn, og at man får alle parametrene fra denne rett inn i den originale naviskjermen. Dette gir det hele en veldig OEM-følelse. At jeg kan montere en CD-veksler og ha alle funksjonene er en fin bonus. Hovedbildet til PXA'n, med basisdata som gir, fart, turtall, motor/utetemperatur i infofeltet over. Slike infosider kan man sette sammen mer eller mindre som man vil. Mer om dette når jeg kommer dit.

Post 13 Da skal jeg fortsette historien om 535-prosjektene etter en periode hvor motivasjonen rundt bil av ulike årsaker har vært fraværende. Jeg har også en mistanke om at andre kanskje ikke synes disse prosjektene er like interessante som jeg selv synes de er, men jeg får prøve i hvert fall noen poster til. Høsten 2018 fant jeg et prosjekt jeg ville ha som vinterjobb. Nemlig minne for passasjerstolen. Jeg hadde allerede delvis bekreftet at dette ville være gjennomførbart, da slik funksjonalitet finnes i andre modeller som deler PM-BT moduelen med E39. Så før jeg kjørte 535’n på vinterlagring, tok jeg ut passasjerstolen og dørtrekket på passasjersiden. Motorene i stolen måtte byttes til motorer med posisjonssensor, så her kontaktet jeg en bekjent i England som solgte meg motorer, bryter/styreenhet og ledningsnett fra en førerstol i en høyrestyrt bil. Jeg kunne sikkert brukt selve motorene fra en venstre førerstol med minne, men styringsenheten med bryterne måtte være speilvendt og dermed komme fra en høyrestyrt bil. Stolen ble demontert, og da delene dukket opp, begynte jobben med å klippe ut ledningene for motorene fra ledningsnettet i stolen, og så spleise tilbake ledningsnettet for minne. Samt å bytte ut alle motorene, og lage hull i dørtrekket til enheten med minneknappene. Denne enheten, med tilhørende kabler, tok jeg ut av en dør jeg hadde til overs i skjulet. Bytting av motorer i setet. Ledningene som måtte gås gjennom og delvis gjøres om på. Da våren kom, dro jeg opp og monterte stolen og dørtrekket i bilen, og koblet opp det som måtte kobles. Ved hjelp av EWS fant jeg hvilke pinner på PM-BT som minneknappen skulle kobles inn på. Litt jobb med kobling i passasjerdøra. Dette blir styrt over P-Bus, så alt jeg trengte å legge opp nytt mellom stolen og selve bilen var kun en P-Bus ledning fra fordelingen bak hanskerommet. Det var litt spennende da alt var koblet og klart, og jeg lagret en seteposisjon som 1. Jeg flyttet litt på setet, og trykket så på 1, og vipps der gikk setet tilbake til den lagrede posisjonen. I NCS-Expert kunne man aktivere et valg for minne på passasjersiden, men ting virket også før jeg gjorde dette. Siden passasjerstolene ikke har minne, og dermed heller ikke har noen aktiv elektronikk, så er de originalt koblet på batteristrøm. Dette beholdt jeg slik det var, men i etterpåklokskapens lys så kunne man ikke gjøre det på den måten. Etter en stund begynte jeg å få problemer med å starte bilen hvis den ble stående en stund, så jeg skjønte at dette måtte være på grunn av stolen. Og ganske riktig. Styreenheten i setet trekker faktisk en del tomgangsstrøm, så forsyningen til passasjerstolen måtte definitivt kobles om. Jeg kunne selvfølgelig gjort dette enkelt og bare koblet den over tenningen. Men jeg ville gjerne ha dette mest mulig originalt, hvor justering av stolen kan gjøres med en gang man setter seg inn. På samme måte som førerstolen. Men å koble opp en egen kurs for passasjerstolen tilsvarende førerstolen, ville bli mye jobb. Så løsningen ble å koble den inn over samme sikring som førerstolen. Jeg var litt redd at det ville bli for mye belastning for sikringen, men jeg fikk med meg kona, så vi satt og kjørte begge stolene likt en stund, og sikringen holdt. Og utover litt innjustering før man begynner å kjøre, så er ikke samtidighet over tid noe tema med setejusteringen. Enda et artig lite prosjekt fullført.

Post 12 Helt mot slutten av sesongen 2018 kjøpte jeg inn noe som jeg hadde tenkt på helt siden jeg drev og styret litt med stereo i RH rundt 2010/11. Det var mens den såkalte Intravee-boksen var skikkelig i skuddet, og det er kanskje noen her som kjenner til den. Denne kobles inn istedenfor CD-skifteren, og den er dermed tilkoblet I-bus. Den kan styre og endre funksjoner via I-Bus, og du får aktivert en rekke originalt utseende menyer i 16:9 naviskjermen. Via disse menyene kan du aktivere funksjoner som 3-blink, kjørelys, sette opp en mengde displayvisninger både i instrumentet og naviskjermen, lage funksjonsknapper og sette opp varsel ved for høyt turtall før oppnådd driftstemperatur osv. Noe av dette er ting som også andre «bokser» gjør, feks ModBus og Ressler/I-Bus app. Men Intravee er samtidig en gateway mot Alpine sin Ai-Net standard. Og det er her den blir virkelig interessant, for det finnes da en rekke Alpine moduler du kan koble på. CD/DVD/MD/MP3-skiftere, USB interface, iPod interface, avanserte lydprosessorer, og Sirius, XM og DAB radiomoduler. Samt Ai-Net switcher for å få så mange Ai-Net porter du vil. Men selvfølgelig kun DAB og ikke DAB+, som Norge fant det for godt å bruke. Dessverre er opphavsmannen bak Intravee gått bort, så prosjektet blir ikke videreutviklet, og Alpine komponentene begynner nå å bli 10-12 år gamle. Så i dag er det en løsning som heter BlueBus som kan anbefales, selv om den ikke har alle de komplekse funksjonene til Intravee. Jeg har BlueBus i bruksbilen og er veldig fornøyd med den. Men i 535’n var Intravee den riktige løsningen, i tråd med de videre planene jeg hadde for å få mest mulig ut av den originale navien og anlegget. Intravee og KCA-420i modulen som kobles mot iPhone/iPod. Her er enhetene koblet opp provisorisk for testing før bilen ble satt bort høsten 2018. De fleste Intravee ble levert sammen med en modul som heter KCA-420i, hvor man kan koble på en Apple enhet og få musikkavspilling fra denne 100% integrert mot knapper og menyer. Men jeg er ikke noen Apple-mann, så jeg hadde således ikke noe annet å koble på enn datterens gamle iPod. Og jeg hadde uansett ikke noe musikk på iTunes, så da ble det å bruke Spotify. Men det ble bare tungvint å måtte bruke iPoden og ikke min egen telefon til dette. Noe Bluetoothadapter for Ai-Net ble aldri testet og godkjent som kompatibel mot Intravee; men de finnes – og de virker. Det eneste som ikke virker er visning av sangtittel. Så jeg kjøpte et av disse adapterne, og kunne da koble min egen telefon til den istedenfor Bluetooth adapteret på BM54’n. Navien må nemlig stå i Modus for CD-skifter (Nå Intravee-modus) for at Intraveen skal gi menyene sine og I-Bus funksjonene. Sømløsheten mot original handsfree ved hjelp av Dual Bluetooth, som tidligere forklart, blir akkurat den samme. Å få Intraveen opp og gå før jeg kjørte 535’n på vinterlagring var artig, og jeg gledet meg til 2019 sesongen og å kunne jobbe videre med planene mine. Og nå er det mulig det blir noen uker til neste oppdatering, da juni blir en travel måned med husarbeider - og bilarbeider. Intravee modulen kan kobles til PC, og der kan man oppdatere softwaren og gi kommandoer for å endre settinger som ikke kan endres i Intravee-menyene i naviskjermen.

Har brukt noen ettermiddager på å lese gjennom denne, og her er det gjort en imponerende mengde med jobb opp gjennom årene. Får ens egne prosjekt til å bli litt kjedelige i forhold. 😄 Bilen din ser attpåtil ut til å ha vært (er?) bruksbil, noe som setter helt andre krav til ting enn på en bil som bare ruller når sommersola skinner. Mulig du har skrevet det et sted i de siste trådene, men skal denne en dag bli pensjonert og bli hobbybil, eller er den bruksbil på ubestemt tid?

Artig, da er det han jeg har hørt om. Han som skulle gjøre dette for fyren i England (og meg) hadde noe forbindelse med OEM gutta. Men ting kokte bort, så de har nok mer enn nok med egne prosjekt. Og prisen pr. knapp hadde blitt høy. Men jeg skal høre med han tyske-Bjørn. Følger ham, men har ikke lagt merke til knappene hans.

Post 11 Parallelt med det andre som skjedde i 2018, begynte jeg å leke litt med Prosjekt Ryggekamera. Når bilen har tv-modul, kan man kjøpe et lite kabelnett som plugges til denne, som gir deg komponentinnganger for AV-kanal og ryggekamera, samt en triggerkabel som skrur på ryggekamerabildet på naviskjermen. Ryggekamera kunne bestilles som originalt ettermonteringsutstyr på E39 Touring med SA602 Navi, men jeg har aldri sett dette selv. Det fantes til og med et originalt BMW ettermonteringssett for frontkamera, for E39 og E46. Mangt var mulig også da E39 var ny, men dette var nok pionerteknologi, og disse små kameraene har kommet et langt steg videre i dag. Spesielt på pris og tilgjengelighet. For å begynne et sted, så kjøpte jeg et ettermarkedskamera av typen som er integrert i bagasjelukeåpnerknappen. Det jeg nå kaller Ryggekamera Versjon 1 ble koblet opp våren 2018 og virket fint, men jeg ville gjøre litt mer ut av dette. Jeg ville ha en knapp som skrudde på kameraet manuelt. Og her begynte nok inspirasjonen fra OEM-Works gutta å komme inn i bildet, for dette måtte da være en original knapp i bilen. Et logisk valg ble en knapp på bryterpanelet under IKHA modulen, så jeg kjøpte inn et panel som hadde S-EDC knapp i tillegg til de knappene jeg allerede hadde. Det var perfekt, for S-EDC knappen kan sende ut 12V når den blir trykt inn. Det har blitt noen bryterpaneler gjennom årene. Det med knapper for aktive stoler sitter i bilen nå, men fra knappene til aktivstolene har jeg aldri funnet noe signal jeg kan bruke til noe. Logikken som styrte dette, bygde jeg inn i en tom PDC-boks. Så ved hjelp av releer og en timer, skrudde kameraet seg på når jeg satte bilen i revers. Og hvis jeg ikke hadde bilen i revers, skrudde ett trykk på S-EDC knappen kameraet på, og neste trykk skrudde det av. Så fort kameraet var på, uansett grunn, lyste den grønne LED’n i S-EDC knappen. PDC-boksen med det rare i. Litt kobling for å få det til, men det passa akkurat inni. Og det virket! Hvordan den ser ut inni får være en yrkeshemmelighet. Og jeg må nok studere den litt først for å huske alt hvis jeg skal forklare noen nå 6 år etterpå eksakt hvordan dette er koblet. Her har jeg skrudd på kameraet mens jeg kjører, og jeg blir visst jaget av en annen BMW på vei hjem fra BMW-treff på Våler. Dermed var Ryggekamera Versjon 2 ferdig. Men ferdig var jeg ikke, for nå i 2024 jobber jeg med Versjon 4. Og ja, knappen skulle selvfølgelig hatt et annet symbol enn S-EDC. Jeg har hatt dialog med en venn i England som bygde seg en E39 M5 Touring og som også bruker noen av disse knappene til andre ting. Vi har snakket om å få laget knapper med custom symboler, men dette har til dags dato ikke blitt noe av. Så hvis noen kjenner noen som kan gravere custom-symboler på en slik knapp, så si fra.

Ja, manuellgira E39 med M52 bensinsekser var holdbart og en billig bil å eie. Bare man vedlikeholdt den fornuftig, og holdt litt øye med kjølesystemet, så hadde jeg veldig problemfrie 200 000 kilometer. Er litt redd for det selv også at en F10 vil bli dyrere og mer komplisert å eie. Spesielt når den får rulla litt.

Post 10 Her kommer en liten avsporing: nemlig en post om de andre E39’ene jeg har hatt gjennom årene. Disse har vel vært små og store prosjekt i seg selv, kan man si. Min første E39 var en ’96 Aspensilver 523i, «RH» som jeg har kalt denne i ettertid, basert på reg.nummeret RH30800. Denne bilen kjøpte jeg like før jul i 2007, da hadde den gått 245 000. Kjøpt ny av et regnskapsfirma i nabobygget til blokka i Pedersgata i Stavanger, hvor jeg tilbragte de første barndomsårene mine. Verden er ikke stor. I 2007 var det enda ikke 5 år siden E39 hadde gått ut av produksjon, og dette var fortsatt en noenlunde moderne bil. Et av de første bildene jeg tok av RH etter nyttår i 2008. Da var disse vinterfelgene nettopp innkjøpt, og du kjenner dem kanskje igjen som lagringsfelgene til 535’n. RH ble kjøpt som en midlertidig bil etter at jeg vraket E36’n min, i påvente av at jeg skulle kjøpe en facelift M-Sport 530i eller 530d, som jeg hadde planer om. Den gangen var det biler til nærmere 300 000,- (Når vi snakker pris, så ble til sammenligning 535i’n min solgt for 420 000,- da den ble importert til Norge i 2006. Dette i følge en kjøpskontrakt som lå i bilen.) Men noe facelift E39 ble ikke noe av i 2008. Så flyttet jeg til USA og bodde der noen år, og jeg kjøpte en Corvette der istedenfor. Og 523’n gikk egentlig bra og ble tatt i bruk igjen da jeg flyttet hjem igjen. Bortsett fra noen vannpumper og radiatorer som sa takk for seg, og litt påfølgende varmkjøring, så fungerte den bra i alle år. Og etter et møte med en hjort i 2011, kosta jeg på den en del, så den var på et tidspunkt riktig så fin. Fra glansdagene. Aspensilver manuell 523i. Jeg prøvde hele tiden å holde RH strøken, og tok den faktisk med på noen treff, men jeg ble alltid litt begrenset av at det var en bruksbil som måtte brukes daglig i alt slags vær. Derfor gikk jeg over til å ha en dedikert hobbybil som kunne brukes kun i finvær og vinterlagres, og det var formålet med 523i M-Sporten jeg kjøpte i 2015. Det var en veldig fin bil, men jeg fant etter hvert at forskjellen i ytelse ble for liten i forhold til bruksbilen og at den ble for svak i Autobahnhastigheter. M-Sport 705 understellet tålte mer fart enn det M52TUB25 motoren kunne gi. Så dette var motivasjonen for at 535i’n ble innkjøpt to år senere. Alt gikk bra med RH frem til 2016, da jeg skulle bytte en bærearm etter EU-kontrollen. Da jeg jekket den opp hørte jeg en lyd som av flatbrød som knustes, og der forsvant visst jekken opp i kanalen.. Jeg brukte da bare bilen de to neste årene uten å gjøre noe annet enn helt nødvendig vedlikehold, og solgte den som rep.objekt da EU-godkjenningen gikk ut sommeren 2018. Ved salget sto kilometerstanden på 380 000, men reell kilometerstand var 450 000, siden jeg hadde måttet bytte instrumentet en gang. Heldigvis var ny eier på Dokka interessert i bilen, og reparerte den og fikk den EU-godkjent på nytt. Han eide den i tre år, før den havnet i Asker i 2021, og tydeligvis fortsatt lever der nå i 2024. Og må vel snart nærme seg 500 000 km. Alle mila med den originale M52B25 motoren. Bilen ble i fjor observert to ganger av kamerater av meg, som begge kontaktet meg fordi de kjente igjen det spesielle reg.nummeret. «Bjørn, er ikke dette gamlebilen din? Jøss.. går den enda, altså?» Som erstatning for RH, dro jeg og kjøpte en facelift 520i i juni 2018. Denne hadde bare gått 160 000, hadde elektriske stoler, HiFi, og virket til å være i god stand. Bortsett fra litt oljeforbruk som mange M54B22 sliter med. Denne har jeg hatt som bruksbil siden, og det er ikke gjort noe annet med den enn at den fikk 17’’ hjulene fra 535’n, bixenon lykter og M-Sport ratt. Da skulle det *ikke* gjøres mer, men da @Ingvaldsen hadde et svart elektrisk sportsinteriør å selge, så gikk jo det som det måtte gå. Siden har den også fått en BlueBus enhet, men DA får det være nok. Siden jeg de siste årene ikke har behøvd bil til daglig, blir den svært lite brukt. Men når jeg en gang i fremtiden på nytt trenger bil til daglig, blir den nok byttet ut med en F10. 520i bruksbilen, som jeg fortsatt har. Som du sikkert ser, så er jeg glad i Style 124 felgene. Her er det et sett i 17".

Post 9 Etter turen til Tyskland måtte jeg bytte DVD-leseren i Navi-computeren, så denne bestilte jeg ny på nettet og byttet selv. Uten leseren i funksjon gikk navien over til å vise et kjørecomputerbilde som så veldig basic ut, pluss at Navigasjonen så klart ikke virket i det hele tatt. Bytting av DVD-leser i MKIV navi. Jeg skulle selvfølgelig ha kjøpt to lesere, for M3 4.6 leseren er ikke lenger tilgjengelig nå. Heldigvis fikk jeg lurt frem en kompatibel DVD-leser på eBay nylig, så jeg har den i reserve. I tillegg har jeg også et par gode komplette MKIV navier, flere 16:9 skjermer, tv-modul, en BM54, HiFi / DSP forsterkere, diverse LCM/GM/PM moduler og ECU’er for motor og girkasse liggende på hylla. Greit å ha, da gode og fungerende moduler blir vanskeligere og dyrere å få tak i ettersom årene går. Ingenting av dette er til salgs, men jeg er behjelpelig hvis noen stikker innom og vil ha byttet inn fungerende moduler kjapt og galt for å feilsøke på bilen sin. Jeg var også litt irritert over at LCD’n på 16:9 navigasjonsskjermen i bilen var blitt matt og litt skrammet. Noen hadde tydeligvis fingret litt for mye på den opp gjennom årene, og det liker slike skjermer dårlig. Så jeg bestilte en ny skjerm, og skrudde opp hele enheten og byttet skjermen. Bytte av LDC-skjerm i 16:9 navienhet. Sommeren 2018 kjøpte jeg også et brukt og litt fillete M-Sportratt som jeg sendte avgårde og fikk trekt opp. Jeg valgte en litt mer moderne look enn originalt, med perforert skinn på gripeflatene, og M-farger på sømmen. Intreriøret slik det etter hvert ble seende ut. Legg merke til 6310'n i armlenet. Ramma rundt naviskjermen er ikke satt tilbake, for de som synes at noe mangler. Som en siste begivenhet i 2018 sesongen dro jeg på BMWCCN sitt treff på Vålerbanen. En artig dag på BMW-treff, som vanlig. Men ekstra artig var det at jeg stakk av med en premie på 535’n. Selv om konkurransen i klassen ikke var direkte knivskarp, så var bilen blitt bra nok til å få en pokal. Litt anerkjennelse for arbeidet som var lagt ned. BMWCCN treff på Våler den 1. september 2018. 2. plass fineste bil 2000-tallet.

Var en artig kveld. 😄 Ja, det stemmer nok med termostaten. Fant ut det etterpå at standardtermostaten fra M67 funker også, så tipper at det er denne ECS Tuning solgte. Ser farlig lik ut.

Post 8 Nå var det blitt vår 2018. 523’n var solgt, så jeg hadde kun 535’n pluss en 523i bruksbil å konsentrere meg om. Jeg hadde registerkjedene i bakhodet, og kjedestrammeren var byttet. Som en siste sjekk ble den nederste bunnpanna tatt av og sjekket for plastbiter. Jeg fant ikke noe, så selv om dette ikke er en fullgod sjekk på tilstanden til føringsskinnene, så var jeg litt tryggere på dem enn jeg var. Men helt sikker er man jo ikke med en M62TU som har gått over 200K med originalføringene. En titt oppi motoren. Ingen åpenbare defekter, og kjeden til oljepumpa er innefor spec på stramming. Så i mai ble Style 37 felgene satt på for første gang, og vi la kursen mot Bud og GS-treffet 2018. Et artig treff, og en fin ferietur. På vei til Bud, 31. Mai 2018. Etter at vi kom hjem, var det tid for enda et storprosjekt. Hjørnene på begge fremdørene på hadde fått seg en smell, så det var hull på lakken, og bak gummilista helt under fant jeg også litt rust i skjøten på to av dørene. Den ene kanalen og panseret hadde også fått hver sin skramme, så jeg bestemte meg for å få lakkert opp bunndelen av bilen, dvs. alt under listene, samt bakskjermene. Pluss panseret, begge fangerne og bakdelen av bakluka. Frontfangeren trengte litt puss helt under, og bakfangeren hadde noen riper på ene sida. Så mye som mulig ble demontert før jeg kjørte bilen og fangerne hver for seg til lakkeringsverkstedet, og det var spennende å hente den igjen. Og ting hadde blitt bra! Det ble artig å gi bilen en vask og montere noen nye mutrer og skruer bak fangerne, før ting ble montert sammen igjen. De fire listene på hjørnene av fangerne ble kjøpt nye, for disse var enten litt matte, eller hadde riper. Sidelistene ble også byttet. Bilen var bestilt uten modellmerking, og den optionen gjør at det heller ikke er ///M merke på lista på frontdørene. 535i merke har jeg aldri satt på, men ///M merket på dørene ville jeg ha, så da ble det nye og strøkne lister, med hull til disse. Merkene fant jeg etter mye om og men på eBay. Blank og fin, nettopp tilbake fra lakkering. Nå er det bare å gå på og montere ting sammen igjen. Og etter at bilen var montert, begynte ting å se litt ut slik jeg så det for meg da jeg kjøpte bilen. Det meste utenpå var blitt strøkent og pent. Uti juli var det så klart for skikkelig langtur. Vi skulle til Tyskland, med innlagt besøk på Nürburgring, BMW-museet og Asphaltfieber-treffet. Denne turen skrev jeg en reportasje om i Fahrfreude i sin tid, så jeg skal ikke ta med så mye her, annet enn at 535’n fungerte upåklagelig hele turen, og det ble fine mil på Autobahn. Et par bilder må jeg dog ta med. 535’n på Nürburgring. Dette har jeg innrammet på veggen hjemme. Verden er ikke stor, for jammen traff vi kjentsfolk på et jorde utenfor Mühlhausen. @Ingvaldsen med varm 530d på Tysklandstur. Han har skrevet om denne turen selv her: https://bimmers.no/forums/topic/813446-ingvaldsens-e39-530dat-og-740d/?do=findComment&comment=3249939 Og en uke, og drygt 3000 km senere var vi hjemme igjen. De eneste skadene etter turen var en knust spreder og en Navi computer som gav opp på den varmeste dagen i Tyskland, med nesten 35C. Jeg skjønte det var hett baki der da jeg hørte vifta på navien suset og gikk etter at vi hadde parkert på hotellet og skulle ta ut bagasjen. Heldigvis var det bare selve DVD-leseren som hadde gitt opp, så jeg la planer for å bytte denne. Mer om 2018 sesongen kommer.