B. Sveigdalen

Post 32 Så ble det høst igjen, og også i år hadde jeg lagt sommerferien til september. To av ukene var satt av til bil, nærmere bestemt til å gjøre et fremstøt med å bytte registerkjedene. Jeg hadde studert både TIS og diverse videoer og lagt en detaljert plan så jeg ikke skulle bruke for mye tid underveis på å måtte stoppe og sjekke ting. Jeg byttet kjeder på begge 24-ventils Opelsekserne mine i sin tid, men M62TU er utvilsomt noe mer komplisert. Det som gjorde jobben enda litt mer omfattende var at jeg bestemte meg for å ta ut den øvre bunnpanna. Det nedre registerdekselet ligger an mot den øvre bunnpanna og bunnpannepakninga, så der må man montere tilbake ting mot den gamle pakningen hvis man lar bunnpanna sitte. Hvis man ikke ødelegger pakningen når man demonterer, vel å merke. En kamerat kjøpte nylig en 540i, hvor kjedene var byttet av forrige eier. Der var denne biten av pakningen under registerdekselet erstattet med silikon. Åpenbart en dårlig ide, da forskjellen i tykkelse mellom pakning og silikon (≤ ingenting) gjorde at bunnpanna hadde sprukket da det ble strammet til. Så noe slik ville jeg ikke gi meg ut på, og bestemte meg derfor for å senke traversen, ta av oljepumpa, og dra ut øvre bunnpanna så jeg kunne bytte hele pakningen. Oljedistribusjonslokkene ble tatt av, og både tilbakeslagsventilen og de tre såkalte rectanringene på hver innsugskam ble byttet. Alt av spesielt verktøy måtte kjøpes inn, siden jeg ikke jobber på verksted mer, og dermed ikke har tilgang til å låne alt mulig. Inkludert seriøs ¾″ latmannsarm og motholder til veibolten, verktøysett til kammer, GAS innstilingsmaler for vanos pluss et sett med vanoser som hadde vært til overhaling hos Beisan i USA. Mye annet av deler var også innkjøpt, som ikke var relatert til registerkjedene, men som var greie å bytte da jeg først var inni der. Første helga i ferien gikk jeg så i gang med å demontere. Kjeder og føringer ble tatt ut, motoren ble hengt opp motoråk, traversen ble senket 10-12cm og den øvre bunnpanna ble tatt ut. Øvre bunnpanna ute. Med ny pakning, klar for montering. Låst i null, og kammer og triggerhjul innstilt korrekt. Oljepumpa fikk også en ny fjær til trykkregulatoren. Alt gikk greit, og de andre delene jeg hadde kjøpt inn ble også byttet. Men hverken doren for å låse motoren i null eller verktøyene som skulle låse kammene passet helt, så her kom den vanskelige vurderingen: når skulle man slutte å stole på verktøyene, og heller stole på seg selv, og gå løs og slipe og modifisere dem. Ikke engang hylsa for vanos solenoidene passet over solenoidene, og låseklipsene for sekundærstrammmerne knakk, så verktøysettet var i realiteten søppel. Men magefølelsen stemte, og modifikasjonene mine ble riktige, så dette også gikk bra. Nye kjeder, føringer og strammere ble montert, timingen ble dobbel og trippelsjekket, og motoren ble etter hvert komplett igjen. Innsuget ble også tatt ut. Det ene røret til vannpumpa løsnet i bakkant, så greit å ha dette ute uansett. Til slutt kom det spennende øyeblikket kom da motoren skulle startes opp igjen. Jeg plugget ut veivsensoren, og kjørte den på starteren til det ble oljetrykk, og så fyret jeg den opp. Suksess! Ingen ulyder og ingen motorlampe. Motoren gikk til og med litt roligere enn den gjorde før, og det ser så langt ikke ut til at det lekker hverken olje eller vann. Komplett og klar for oppstart. Lista over deler som ble byttet endte på: kjeder og føringer/strammeskinne, primær og sekundærstrammere, rectanringer og tilbakeslagsventiler, kjede for oljepumpe, overhalte vanoser, vanos-solenoider, toppdeksler i aluminium, varmeveksler og tilhørende rør for oljekjøling til girkassa, motorfester, alle kjølevæskeslangene bakpå motoren, reguleringsventil for varmeapparatet, og viftedeksel. Så både litt forebyggende og litt for utseendet. De gamle føringene og strammeskinna var for øvrig nesten ikke slitt i det hele tatt, og plasten var fleksibel og bøybar. Så i teorien kunne jeg nok ventet en stund til med denne jobben. Men.. «I could have left this alone - but I also couldn’t», som Sreten sa om disse delene i Alpina B10’n sin. 😄 Jeg ble nesten skeptisk på at ting kanskje kunne ha vært byttet tidligere, men alt var datostemplet 01 og 02. Første prøveturen opp forbi skistadionen på Lillehammer. Sesongen er nå på det nærmeste over, så det som står igjen i år er å få ferdig den ene 17″ AC Schnitzer Type 2 felgen som skal bli reservehjul. Jeg sitter i verkstedbua mi og poster dette, og nå etterpå skal jeg seale denne felgen. Hovedsylinderen fra E65 ble ikke byttet inn i år heller, men i år har jeg til gjengjeld fått gjort unna stoore ting jeg har tenkt på i årevis. Og noen prosjekter må jeg ha i behold til neste år. Jeg har også sett på noe artig for baksetet som er et fint vinterprosjekt, men dette får vi komme tilbake til hvis det blir noe av.

For hva det er verdt, så valgte jeg Eibach sine ProKit fjærer på originale M-Tech 2 dempere. Ikke så forskjellig fra de originale M-Sport fjærene på kjøreegenskaper. Muligens litt stivere, men jeg er veldig fornøyd med dette oppsettet. Og som sagt over, tårnlager for R6 kan ikke brukes på V8.

Takk! Hadde en mistanke, men tør ikke kaste om meg med begrep jeg ikke kjenner noe særlig til. 😅

Post 31 En liten oppdatering, siden AC Schnitzerfelgene endelig er på plass, blitt kjørt litt med, og til og med har vært på et treff. Etter at den ene bakfelgen var testet på bilen, som jeg skrev om i forrige innlegg, fikk jeg tatt av igjen det ene dekket, og begynte på oppgaven med å få fuget skjøten inni felgene. Det gikk bra, og utover i juli ble dekkene montert, og jeg fikk felgene endelig montert på bilen. Det var en stor dag, og det hadde da tatt litt over et halvt år fra jeg kjøpte felgene til de faktisk satt på bilen. Noen bilder som ble tatt rundt i nærmiljøet på den første turen. Det var imidlertid litt komplikasjoner igjen. Da jeg skulle ut og kjøre igjen to dager etterpå, var det ene bakhjulet helt flatt. Litt prøving med vann avslørte bobling rundt deler av skjøten, så her var det bare å få av igjen dekket, skåret ut tetningsmassen og lagt den inn på nytt. Jeg fant ikke noen hull i den, men jeg mistenker at noe felglakk som ble lagt innvendig på den ene kanten kanskje hadde sluppet litt under tetningsmassen. Denne gangen fikk diverse husprosjekt ha prioritet over jobbing med bil, så det gikk til uti august før alle felgene nok en gang satt på bilen og var klare til å brukes uten noe tull. Jeg har nå fått kjørt litt med dem og prøvd til dels frisk kjøring i sving, men det ser ut som om ting holder seg der de skal og det har ikke subbet en eneste gang. Så alt mens det ikke subber, så er jeg storfornøyd med sluttresultatet og med de breddene jeg valgte. Det ble så bred kant bak som det er plass til, og den ligger så nær skjermkanten som jeg tror det går an uten at jeg måtte valse. Stancemiljøet har sikkert et begrep for dette. Ellers er haugevis av deler innkjøpt for registerkjedeprosjektet, og overhalte Vanoser er nå tilbake fra Beisan i USA. Så denne jobben går jeg i gang med når jeg tar sommerferie i september. Dette blir spennende, og jeg skal skrive en post om dette – når bilen starter igjen. På BMWCCN Innlandet-treff på Hunderfossen.

Gleder meg stort. Travelt nå med flytting fra Drammen, og mye overtid. Men uti juli må jeg vel få litt fritid igjen, vel. Da får vi møtes, blir som regel lettere å få til noe 535-tur hvis det er et formål. 😀

Artig å se X5'n oppe og gå. Er riktignok ei stund sida nå, men sjekker ikke postene her så ofte når jeg har det travelt. 😄 Regner med at S63 kanskje ikke er favorittmotoren din mer. Kanskje på rå ytelse, men ikke på holdbarhet. 😬

Post 30 Da er det på tide med en liten oppdatering igjen, og generelt sett gikk ikke ting heelt etter planen med AC Schnitzer felgprosjektet mitt. Hovedgrunnen var at felgsentrene var borte i over 6 uker før jeg fikk dem igjen fra lakkering. Da hadde de først blitt lakkert mørkegrå, men heldigvis sendte lakkereren et bilde til meg før han la på klarlakken, og sa at «dette virka litt mørkt». Vi ble enige om at det måtte gjøres opp igjen, og for å forhindre misforståelser, fant jeg en spesifikk fargekode. Valget falt da på BMW’s egen Kashmere Silver. Sluttresultatet ble til lakkererens ære veldig bra, både grunnarbeid og lakkjobb. Og siden dette er noe jeg skal leve med i flere år, så er konklusjonen at jeg er storfornøyd med jobben som ble gjort, selv om det tok sin tid. Felgsentrene ferdiglakkert, akkurat med den sølvnyansen jeg hadde sett for meg. I mellomtiden hadde tønnene vært hos Felgteknikk på pulverlakkering, boltene var renset og Michelin Sport Pilot 5 dekk var innkjøpt, så alt lå klart. Men prosjektet var blitt skikkelig forsinket, og KOED Piknik var nå bare to uker frem tid. Så det var det bare å kaste seg rundt og montere. Jeg tok likevel jobben nøye og metodisk, og pustet lettet ut da felgene var skrudd sammen og ingen titanbolter hadde røket. Montering er morsomt når alle deler er nye eller nyoppussede. Men da jeg målte ut og prøvemonterte en bakfelg uten dekk, oppdaget jeg at innpressen var 16 og ikke 19. Så dette ville bli enda tightere utover enn jeg hadde sett for meg. Jeg bestemte meg da for å prøve et dekk på en bakfelg og teste før jeg forseglet skjøtene innvendig. I tilfelle jeg måtte demontere felgene igjen, ville jeg unngå å måtte skjære opp igjen forseglingen. Siden det da bare var 4 dager igjen til Piknik, valgte jeg å skrinlegge å få dem klare, for å slippe å stresse og kanskje slurve med noe. Dermed falt litt av motivasjonen til å jobbe med dem bort, siden dette er det eneste treffet jeg kommer meg på i sommer. Resultatet ble bra, det må jeg si. Blir artig å få alle montert på bilen! Et dekk ble så etter hvert prøvemontert på en bakfelg, og jeg monterte den på bilen og fikk jekket og presset hjulet oppunder bilen til nærmest full kompresjon på fjæringen. Det lille dekkstrekket jeg får med 265 dekk på 9.5″ felg gjør at dekket smyger akkurat innenfor skjermkanten. Så det ble faktisk klaring, men kun 4mm på det smaleste. Jeg turte ikke kjøre langt i tilfelle lufta seig ut, men på en kort prøvetur subbet i hvert fall det ikke. Selv med hjulet presset godt oppi hjulhuset, var det klaring. Farlig nær, så om dette er klaring nok for aktiv kjøring blir spennende å se. Hvordan dette blir hvis jeg kjører hardt i sving vet jeg ikke, men å få valset og presset ut hjulbuene bak er noe jeg etter nærmere ettertanke ikke kommer til å gjøre. Det bryter med filosofien rundt denne bilen; at jeg ikke skal gjøre permanente endringer på karrosserideler som ikke kan byttes ved å skru dem av. Så planen er å få felgene ferdige utover sommeren, og bare kjøre og se hvordan det går. Noen her som kjører med så liten klaring uten at det subber? Og hvis det subber bak, blir løsningen å få SRR til å spesialprodusere kanter og tønner til bakfelgene i vinter, i 2.5″ / 7.0″ kombo, istedenfor 2.75″ / 6.75″ komboen jeg har i dag. Det kan de gjøre, og det gir den ET22 som 9,5″ AC felgene skal ha. Og tilhørende 5-6mm større klaring, men.. til dobbelt pris. Da begynner disse felgene å få en veldig høy prislapp, men det får bare stå sin prøve. Hadde jeg hatt is i magen og ikke hoppet på og kjøpt det første og beste felgsettet jeg fant, ser jeg nå i ettertid jeg kunne fått tak i et bedre utgangspunkt, som hadde blitt billigere totalt sett. Men erfaringen min med gamle og sjeldne deler, er at man kan ikke alltid kan ta sjansen på å vente. Man må som regel handle når delene er til salgs og ikke sitte og vente til den dagen man trenger dem. KOED Piknik 2026. Svinartig helg også i år, men fortsatt på M-Paraleller og ikke Schnitzere, slik planen var.

Sleng ut et bud. Hvis de går til en E36 entusiast som setter pris på dem, så skal du få dem for portoen + litt, dvs. en hundrelapp.

La ut disse på Finn. Ligger pakket i eske klare til å sendes, fordi det var en klodrik på Finn som slutta å svare. Gir de en sjanse her, synes de er for fine til å hive. https://www.finn.no/460968669

Motoren gikk ikke rundt dagen etterpå, nei. 😬 Hørte bare historier via passasjerene dine, så av ulike årsaker visste jeg ikke helt hva jeg skulle tro. 😅 Det så jo nesten litt lyst ut på fredagen da du fikk bytta batteriet.

Døra ble jo nesten bra igjen til turen, men har du funnet ut noe mer om hva som skjedde med den i Danmark, eller?

Fordelingspunktet X1101 skal være en av fordelingsboksene over GM3. Her finner du boksene med typisk jord, P-Bus, I-Bus osv. Litt trasig å få klemt oppi kabelsko der, men har gjort det en del ganger.

Hyggelig! 😀 Ikke tvil om at Opel hadde mye bra gående på 70 og 80, og litt utover 90-tallet. Monza GSE, Vectra/Calibra Turbo og de raske Omegamodellene. Jeg hadde planer om å kjøpe meg en Omega V8 når den kom, men den ble avlyst før den kom på markedet. Husker godt 4-liter Evoen, ja. Har bilder av den. Det var vel en kappet og skjøtt bil, men like artig fortsatt. Jeg brukte jo (unødig) mye penger på min fordi jeg ville ha en originalbil. 😅 Du får poste bilder hvis du handler deg en artig gammel-Opel. 😀

Her er den, først hadde jeg en Omega 3000 24V, så "oppgraderte" jeg til denne. En kamerat av meg hadde Lotus Omega, så vi dro mye rundt på treff med disse to. Nå hadde jo både Lotusen og Evoen sine medfødte problemer, så 3000'n var nok en bedre allround bil enn Evoen. Men alt i alt er vel dette den mest spesielle bilen jeg noensinne har eid. Frontsplitteren kunne dras langt ut, og bakvingen kunne kjøres opp og ned med en knapp inni bilen. Laget over samme lest som M3 og 190E Evo homologiseringsmodellene. Artig å minnes i ettertid. Her prøvde vi Lotus Omega bakfelgene på den. Du fikk ikke engang montert de på en vanlig Omega, men her passet de helt perfekt.

Tøft! Mye penger for en Commodore den gangen, men hadde vært verdt det, Tok masse fine bilder av den på treff i Seljord. I 1998 eller 99 var vel det. Jeg møtte faktisk Dietrich Risse in person da jeg dro på Evo 500 treff i Tyskland med Evoen min, ca. 2003. Han hadde en Evo 500 med 4.0 sekseren, med innsugtrakter og alt. For en lyd. Men nå sporer vi helt av BMW posten din her, så nok Opel prat. 😄