pappa hadde en 76 240d tidligere trur jeg. den hadde gått en halv mill. da bilen ruset vekk noen år etter vi solgte den ble motorn flyttet over i en stv
hva dere snakker om når dere skriver om 124's dårlige kvalitet skjønner jeg nesten ikke. pappa kjøpte en 200d i 1996 sånn da. dette var førsteutgave, altså 85 modell. da hadde bilen gått 100k mener jeg og huske. den var da nyimportert fra tyskland. dette er den beste bilen pappa noengang har hatt. ALDRI nooe tull med den. husker han byttet foringer å sånn for de begynte å knirke men aldri noe alvorlig. det som desverre tok knekken på den var at tremostaten klikket (viste den var dårlig og den skulle byttes fordi den hang i åpen posisjon). søstern min kjørte bilen og termostaten lukket og den gikk varm. og siden rusten var godt i gang ,så giddet vi ikke å fikse den.
da var den gått 340k.km hadde den i over ti år. lat, trofast sliter. interiøret så fortsatt helt nytt ut!!
pappa kjøpte så en w210 220d. å ble meget skuffet. kjøreopplevelsen / kompaktfølelsen, kvalitetsfølelsen kunne ikke måle seg. harde ekkle seter, klunkende understell, megatreg girkasse ++++. MEN den tekniske kvaliteten virket lell å være holdbar, for vi hadde den i 6-7år eller noe slikt, og eneste vi måtte bytte var dynamoen, returslanger på dysene, skiver/klosser og sikkert noe annet småtteri.
jeg hadde også en 94 w124 e200. hadde ikke noe problemer med denne heller det året jeg hadde den. det jeg likte minst med denne var automatkassa. den bet tak noe så jævlig. var nesten umulig å ikke spinne ut av lyskryss når det regnet ut. så var ikke noe komfortabel igangsetting akkurat ett helvette på vinteren. så det må nesten ha vært noe galt med den.