🔧 Vi fornyer Bimmers.no! Oppgraderinger gjennom november kan medføre periodevis ustabilitet. Takk for tålmodigheten!
Omdømmeaktivitet
-
Gahrian ga poeng til awt for a artikkel, F30/F31 3-serie facelift presentert!Tiden flyr, og for mange er F30/F31 3-serie fortsatt en ny bilmodell (ihvertfall for undertegnede). Derfor er det litt merkelig når vi nå blir presentert for facelift-utgaven, men når man tenker tilbake på at de første utgavene rullet på veien i 2012 følger dette BMWs vanlige modell-syklus.
Facelift-versjonen som kommer som 2016-modell har flere endringer, og det mest oppsiktsvekkende er ny design på frontlyktene og mulighetene for LED-hovedlykter. I tillegg er det ny design på lysmønsteret i baklyktene, men utover dette er det kun mindre synlige endringer.
Andre ting som er verdt å nevne er nydesignet styring (noe denne bilen har fått litt kritikk for tidligere), litt endring på demperene bak, oppdatert stabilitetskontroll og litt andre småting.
335i blir erstattet av 340i og får den nye B58-motoren på 320hk. Resten av modellene får nye motorer til neste år.
Se forøvrig denne forumtråden for mer informasjon, bilder og diskusjon.
-
Gahrian ga poeng til awt for a artikkel, Bimmers.no-medlem i TV-serie på NRKKenneth Kanto fra Tromsø som går under kallenavnet Kennethe34 er for tiden med i en liten TV-serie laget av NRK. Kenneth kjører til daglig en ganske så pen e46 M3, og er en aktiv skikkelse her på forumet.
Programmet følger Kenneth i forbindelse med hans deltagelse i EM for fagarbeidere, der Kenneth representerer Norge som bilmekaniker.
I den lille serien på fem episoder følger vi Kenneth og hans meddeltagere med til Lille, Frankrike der mesterskapet holdes.
Serien sendes på NRK1 på fredager, i tillegg til at den ligger tilgjengelig på NRK nett-TV.
-
Gahrian ga poeng til Fredrik 90 for a artikkel, En klassiker vender tilbakeBMW har opp igjennom historien hatt tradisjoner for å bygge små, men ganske sportslige biler med fire seter. Viktige milepæler i moderne tid er den klassiske "02" modellen fra midten av 60-tallet, den første 3-serien fra midten av 70-tallet (E21) og ikke minst den idag legendariske E30 modellen fra begynnelsen av 80-tallet. Samtlige av disse seriene kunne tilbys med flere interessante motoralternativer som enten innebar potente rekkefirere eller kraftige rekkeseksere under panseret. De var alle bilmodeller som på den tiden tilbød kundene førsteklasses kjøreegenskaper samt en spennende motorkarakteristikk til en relativt anstendig pris. Etter at E30 modellen kom på markedet endret imidlertid BMW fokus og dette førte til at 3-seriene ble vesentlig større og dermed bedre tilpasset den voksende kundegruppen med unge familier som følte at 5-serien var blitt for stor. Mange har siden den gang savnet de mindre, nette og snertne BMWene som man nesten kan putte i lomma. Det er her den nye 2-serien kommer inn i bildet siden den ikke er utviklet for å frakte en liten familie med bagasje og heller ikke tiltenkt å være en slags mini 5-serie. Den skal derimot som coupé være en liten og sportslig bil som er ypperlig for en til to personer og samtidig tilby en smule mer komfort enn rene toseters sportsbiler som f.eks Z4. Den skal rett og slett føre arven etter "02", E21, E30 og E82 videre i en mer moderne form.
Så hvordan fungerer nå dette og kan BMW fortsatt lage små sportslige fireseters alternativer til dagens ganske så store 4-serie (altså coupévarianten av 3-serien). Dette måtte undersøkes og jeg har derfor tatt for meg BMW 220i med internkoden F22 - en bil som absolutt sjarmerer med sin sportslige fremtoning. Bilen jeg kjører er utstyrt med 8-trinns sportsautomat og M-sport understell. Testbilen går riktig nok på piggfrie vinterdekk, men det er ikke nok til å skjule at her har vi en bil med et fantastisk avstemt og bra chassis. Det er litt skumle temperaturer med kun ett par grader over frysepunktet så i de skarpeste svingene tar jeg det litt med ro, men at bilen har en utrolig tight og presis styrefølelse er allikevel lett å merke. Bilen føles kompakt og man får følelsen av at man ”kler på seg” bilen og blir i ett med den i svingene. Ikke så rent ulik den følelsen man gjerne får i mindre og lavere sportbiler som f.eks Z4. Bensinmotoren denne bilen er utstyrt med er en rekkefirer på to liter som yter 184 hestekrefter og 270 Nm. Her kunne jeg begynt å klage om mangel på godlyd og at det derfor skulle ha vært en rekkesekser, men lar det være. For selv om denne bilen kun har en rekkefirer har den faktisk ingenting å skamme seg over. Motoren er svært agil og i god BMW tradisjon elsker den turtall. Tiltross for en egenvekt på 1440 Kg så skal 0-100 Km/t gå unna på 7 sekunder og det kan jeg love for at kjennes godt i denne lille bilen. Toppfarten nås ved respektable 230 Km/t, men dette er ikke så veldig aktuelt her i Norge. Motoren må ikke på noen som helst måte "piskes" for å yte sitt beste, men jo høyere turtallet er jo mer flytter bilen på seg og turbolag er så og si ikke eksisterende. Testbilen er som sagt utstyrt med 8-trinns sportsautomat og den gearkassen er til daglig kjøring helt perfekt. Skal man kjøre litt mer inspirert så har man også hendlene bak rattet som er veldig artige å bruke. Jeg hadde nok foretrukket en god 6-trinns manuell gearkasse i denne bilen i og med at dette hadde passet motorens karakteristikk utmerket samt gitt bedre assosiasjoner til de historiske modellene som har inspirert til bilmodellen.
På landeveien er bilen stabil og fin. M-sport understellet gjør jo selvsagt sitt med kjørekomforten, men bilen er på ingen måter for hard og stumpete slik som enkelte andre bilmodeller med sportsunderstell kan være. I byen kjenner man ujevnhetene godt, men chassiset absorberer allievel disse på en tilfredsstillende måte. Hvis man stadig synes at understelet er for stivt så vil jeg anbefale å droppe M-sport understelet. I god BMW tradisjon blir du som fører tatt godt vare på i interiøret. Det er utformet for å være både funksjonelt og førerorientert. Alt du trenger er der du forventer å finne det og innenfor rekkevidde. Det er litt hardplast her og der, men ikke slik at det går ut over det generelt høye kvalitetsinntrykket. Akkurat selve designet er ikke helt min smak i og med at jeg synes at det blir for mange linjer og ”lag” samt at iDrive skjermen ser litt malplassert ut der den stikker opp av dashbordet som en slags iPad. Den er imidlertid i fin synsrekkevidde samt at touchpaden i midtkonsollen er en fryd å bruke. Selv de skjeveste bokstavene oppfattes stort sett alltid korrekt. Rattet er sikkelig tjukt og godt å holde i samt at det rett og slett er herlig med varme i rattkransen. Multifunksjonstastene på rattet er også lette å betjene under kjøring. Noe annet som er en fryd er M-sportstolene i og med at de gir ypperlig støtte og har nok justeringsmuligheter. Selv etter lengre kjøreturer så blir man ikke trett og sliten i ryggen. Her har BMW vært flinke til å kombinere god støtte og tilstrekkelig komfort. Setene holder deg fint på plass når svingene kommer brått og for en gangs skyld så savnet jeg heller ikke skinntrekk på setene, men å få tak i setebeltet når man har satt seg på plass krever at man nesten må dra skulderen ut av ledd for å nå beltet. Her kunne det ha vært på sin plass med f.eks en liten arm som kommer ut med beltet når man har lukket døren slik det ofte er på litt større coupemodeller. Baksetet har en noe trang inn og utstigning, men jeg med mine beskjedene 1,74 meter på strømpelesten satt akkurat perfekt når jeg hadde satt meg på plass. Så lenge personen i setet foran ikke er noen kjempe så er benplassen om ikke god så i alle fall tilstrekkelig, men er du over 1,75 meter høy så vil du ikke sitte godt i baksetet i og med at takhøyden er begrenset. Trenger man ekstra bagasjeplass så er baksetene nedfellbare og da har man faktisk veldig god plass til f.eks en solid feriebagasje for to personer. Testbilen var ellers utstyrt med et bra hifi-system som ga mer enn god nok lyd. Det finnes anlegg som spiller bedre, men for den vanlige mannen i gata så er dette bra nok. DAB radio er en fryd å ha selv om den mister forbindelsen i tunneler, men dette er ikke noe man kan legge skylden for på bilen. Videre hadde bilen et start/stop system som slår av motoren i f.eks et lyskryss når man står stille og holder inne bremsen. Dette krever litt tilvenning, men etter en stund så blir man vandt til det. Når man kommer kjørende og stopper for å rygge inn i f.eks en parkeringslomme stopper imidlertid motoren. Den starter med en gang man drar spaken ned i revers, men dette er allikevel litt irriterende. Ellers må jeg si at bilen rett og slett er glimrende å leve med på dag til dag basis. Forbruket på blandet kjøring målte jeg til 0,71 liter/mil, noe som er en god del over de 0,57 liter/mil som BMW oppgir. På motorveien ved konstant 120 Km/t så er imidlertid bensinforbruket 0,67 liter/mil og det er bra. På ren landeveiskjøring med flyt i trafikken er forbruket 0,57 liter/mil. I bykjøring må man imidlertid regne med rundt 0,87 liter/mil. Vi snakker tross alt om en bil som veier nesten halvannet tonn og har en bensinmotor på over 180 hestekrefter samt automatgir så alt i alt er bensinforbruket godkjent.
Inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha blitt bedre kjent med 220i er svært bra. Det er på det nivået at jeg ikke hadde lyst til å levere fra meg nøklene igjen og for de som kjenner meg så er dette et meget bra tegn. Bilen føles sportslig og lett samt har et fantastisk chassis og en ”spot on” styrefølelse. Designet er friskt og diverse M-sport detaljer pynter som alltid litt ekstra opp. Motoren er kjapp og fin. Den kunne selvsagt hatt enda flere hestekrefter, men jeg synes absolutt at man får mye kjøreglede for de 408 000 kronene bilen starter på. Du skal være relativt kravstor for å legge ytterligere 100 000 kroner på bordet for en 228i. Den modellen har 245 hestekrefter, men etter min mening er den ikke er verdt prisforskjellen. Hadde 228i hatt en rekkesekser så hadde det kanskje forsvart å bruke de ekstra kronene, men ettersom det i bunn og grunn er den samme motoren som 220i bare med litt mer effekt så ville jeg ha spart disse kronene. Diesel er jo et alternativ i form av 220d og 184 HK, men jeg mener en slik motor ikke passer inn i det konseptet denne bilen representerer. Dette er imidlertid selvfølgelig en smaksak. Det eneste som er litt synd med denne bilen er at ikke flere kjøper den. Hadde BMW solgt flere 2-serier så ville det ha blitt flere brukte 2-serier på markedet om noen år og det igjen ville ha passet supert som en leken bil nummer to eller tre for sånne som meg. BMW fører helt klart i beste forstand tradisjonen med å bygge små, men sportslige coupéer med fire seter videre. Konseptet er som det pleide å være bare i en mer moderne fortolkning.
Takk til Eivind Kjempekjenn hos Bavaria Arendal for lån av bil.
I denne tråden i forumet kan man diskutere bilen...
http://bimmers.no/topic/793033-bimmers-en-klassiker-vender-tilbake-av-fredrik-90/
-
Gahrian ga poeng til mkj for a artikkel, Ny logo for Bimmers lansertSom endel helt sikkert har fått med seg allerede, så har Bimmers har fått ny logo i dag. Hurra!
Håper den faller i smak.
-
Gahrian ga poeng til Fredrik for a artikkel, E36 - et tilbakeblikkE46 åpnet vår nye ”et tilbakeblikk” serie og hva er vel mer naturlig enn å fortsette med modellen som E46 var en teknisk og designmessig evolusjon og videreutvikling fra. E36 kom som sedan på markedet i 1991 og var en langt mer moderne bil enn forgjengeren E30. Spesielt var den nyutviklede Z-bakakselen og et vesentlig mer aerodynamisk karosseri et stort fremskritt i forhold til veigrep og komfort. Alle karosserivariantene bortsett fra compact fikk den nye bakakselen. Compact arvet den eldre bakakselen fra E30. Det samme gjorde også alle variantene av Z3, som også er en del av E36 familien (E36/7 og E36/8 er hhv. Z3 roadster og Z3 coupé). I denne sammenhengen er det et poeng at BMW’s tidligere 4x4 system ”Allrad” ikke kunne leveres til E36.
E36 som coupé kom på markedet i 1992 og året etter kom cabriolet. I 1994 kom compact på markedet og først i 1995 kom touring. E36 M3 kom som coupé i 1992 og som sedan samt cabriolet i 1994. E36 M3 GT kom i 1995, men kun som coupé. Den første karosserivarianten som ble erstattet av E46 var sedanen i 1998, mens den siste til å bli faset ut var compact så sent som i september 2000.
Begge bensinrekkesekserne i 320i og 325i var ved introduksjonen av E36 nye i forhold til de samme E30 modellene. Effekten fra M50 rekkesekseren var hhv. 150 og 192 hestekrefter. Rekkefirerne i 316i og 318i var begge varianter av M40 motoren som også fantes i E30. 320i fikk den mer økonomiske M52 rekkesekseren i 1994 (stadig 150 HK), mens 328i (193 HK) erstattet 325i året etter. 323i ble introdusert det samme året og den hadde en variant av M52 motoren som ytet 170 HK fra 2,5 liter. Denne modellen var spesielt tilpasset skattereglene for firmabiler i Tyskland så selv om det effekt og ytelsesmessig ble litt trangt i toppen av E36 modellporteføljen ga 323i allikevel mening for BMW. Rekkefirerne ble fortløpende videreutviklet og modernisert med den siste (M43TU) så sent som i 1999.
En litt spesiell modell på våre breddegrader, men som solgte bra i mange andre land er 318is. Den hadde en rekkefirer som ytet 140 HK (M42B18 og M44B19). Denne motoren er praktisk talt like sterk som rekkesekseren i 320i (spesielt i forhold til effektutvikling), men hadde et signifikant lavere bensinforbruk.
E36 kom også som 318tds, 325td og 325tds med hhv. 90, 115 og 143 hestekrefter. De to kraftigste dieselmotorene er varianter av den samme M51 rekkesekseren uten og med intercooler. 318tds (sedan, touring og compact) har en M41 dieselmotor som faktisk er helt unik for denne modellen. Som en kuriositet kom E36 også som 316g (compact). Den har en alminnelig 316i motor som er modifisert til å kunne kjøres på gass (cng). Effekten er 82 HK mot 102 HK i den samme M43 motoren som går på bensin.
E36 M3 kom med to motorer på 286 HK og 321 HK ihv. 1992 og 1996. I tillegg kom den mer spesialiserte M3 GT med 295 HK i 1995. M3 GT har bl.a todelt oljepanne og dermed også to oljepumper (dual-pickup oilpan og duocentric oil pumps). Kun 356 stk. ble bygget og alle i lakkfargen British Racing Green (BRG).
I 1996 fikk E36 en facelift som overordnet handlet om grillen, fangeren foran (delvis lakkert) og sideblinlysene. I tillegg ble den generelle byggekvaliteten kraftig forbedret som en integrert del av faceliften. Løpende forbedringer var det imidlertid mange av som f.eks VANOS, sideairbagger, bremselys i bakruten, elektronisk klimaanlegg, div. interiørdetaljer, ratt, setetrekk, felger etc.
E36 kom også i mer eksotiske varianter fra firmaer som f.eks Baur og Alpina. Spesielt Baurs landauer ombygging med stofftak og fire dører med vindusrammer fikk relativt mye oppmerksomhet. Alpina’s E36 B8 med M60 V8 motoren på 333 HK og 470 Nm var et monster da den kom på markedet i 1995. I USA hadde E36 M3 kun 240 HK (S50B30 og S52B32) og for å kompensere for den lavere effekten ble det i 1995 bygget 126 stk. M3 ”lightweight” (alle i fargen Alpine White III) som bl.a var 102 Kg lettere enn den originale M3 modellen (dører av aluminium, mindre isolering, ingen AC og stereo, karbonseter etc.) .
Få om noen BMW modeller har i den grad blitt offer for såkalt personlig styling som E36. Så omfattende var dette at det i dag er vanskelig å finne helt originale eksemplarer og det tiltross for at BMW bygget hele 3046396 stk. av E36. Mest eksotisk er 316g som det kun ble produsert 544 stk. av. Flere av disse havnet i Sverige fordi det svenske postvesenet kjøpte et antall som et forsøksprosjekt. Deretter kommer 323ti (altså compact) som ble produsert i et antall på 15155 stk. Først deretter igjen kommer M3 (alle varianter) med 71241 stk. produsert. 316i er forøvrig den mest alminnelige E36 modellen med hele 648182 stk. produsert.
For å sette dette i perspektiv ble det kun produsert 17970 stk. E30 M3. Totalt ble det bygget 2344341 stk. E30. BMW solgte derfor godt og vel 30% flere E36 enn E30. Det er med andre ord ikke merkelig at spesielt E30 M3 oppnår mye høyere priser idag enn E36 M3, men min påstand er at E36 M3 er undervurdert som en potent klassiker. Mest fordi den er klemt mellom den geniale E30 M3 modellen og den mer moderne E46 M3 modellen, men dette gjør bestemt ikke E36 M3 til en dårlig M3. Fornuftige eksemplarer er definitivt verdt litt ekstra oppmerksomhet. Dette gjelder også de ulike cabrioletvariantene med rekkesekser. Få bilmodeller fra midten av 90-tallet har klart tidens tann bedre og fremstår like elegante idag.