Dweezil

Ha, ha, høres i grunn litt for effektivt ut, spør du meg!

Takk for tips! Jeg forsøkte med plankebit og hammer, men slet med å få ordentlig kraft på hammeren. Ville ikke krype inn under bilen med ny og for meg ukjent garasjejekk under jekkfestet... endte opp med å ta en 2x4" på litt under en meter og slå på hjulet fra baksiden, da kom det ganske raskt. Var mye rust ved navet. Har brukt dekkhotellet hos Bilia noen sesonger, og det var de som tok forrige dekkskift. Tipper de bare klinte sommerhjulet på all den gamle salt-safta som var på navet etter vinteren uten å tenke på å gjøre reint først... ja, ja, nok en grunn til å stå for dekkskiftet selv! Hadde ikke alu.basert pasta liggende, så bruke først stålbørste og deretter CRC 5-56 til å fjerne rust. Tørket godt av med papir før jeg klinte på litt hjullager-fett. Det får duge for nå, så får jeg heller notere meg bak øret at det bør tas litt grundigere til våren.

@Remi Berg: Takk for raskt svar! Sporenstreks på vei ut i garasjen for å teste dette.

Jeg skal legge om til vinterhjul på min F11 og får ikke av sommerhjulet -- det sitter dønn fast! Har selvsagt skrudd ut alle fem hjulboltene! Har litt bråttom, så tips mottas med takk!

Er dette en F10 eller F11?

Det er skraverte områder på hver side av speilsokkelen, oppunder der taket begynner. Her har jeg festet min AutoPass-brikke, og det fungerer uten problemer. Jeg har F11 med Clima Comfort-rute.

Grattis med BMW og velkommen hit! Fin F11, og med rekkesekser blir det jo definitivt ikke feil!

http://bmwfilms.com

G30 540i xDrive får en avgiftsreduksjon på ca. 85.000 dersom statsbudsjettet for 2017 vedtas... (Regnet ut med kalkulatoren på bilnorge.no.)

Overtok en gammel Stiga snøfreser med en 8 hk Tecumseh-motor for noen år siden. Den hadde ikke blitt brukt på en god stund da jeg fikk den, og den har stått stuet bort ubrukt innerst i garasjen. I dag fikk jeg det for meg at jeg skulle forsøke å få liv i det gamle beistet. Jeg er definitivt ikke en fyr som skrur mye motor, så jeg hadde begrensede forhåpninger om å få høre motordur. Tok en oljeskift, rensa tennpluggen og fylte på ny bensin, og jaggu tror du ikke beistet starta, etter noen minutters jobbing med start-snora! Lot motoren gå et kvarters tid for å la den gå ordentlig varm. Skal forsøke å starte den igjen om noen dager; blir artig å se om den protesterer på det.

De dokumentene jeg har linket til i innlegget over omtaler DAB-satsingen i Sverige som satt på hold i påvente av bl.a. de norske erfaringene. Dersom det har skjedd en videre utvikling i denne saken, som f.eks. at de endelig har vedtatt å ikke bygge ut DAB+, hadde det vært interessant å lese dokumenter eller uttalelser med mer informasjon... Jeg har lyst til å ha stor tillit til dine uttalelser om DAB(+) i Danmark, siden du jo bor der. Men jeg blir forvirret når jeg samtidig leser uttalelser fra det danske Kulturministeriet som sier at DAB+ er veien å gå for digital radio, og at alle kanaler skal over på DAB+ innen utgangen av 2016 (selv om de samtidig utsetter slukkingen av FM-nettet). Kanskje du kan henvise meg til mer oppdatert informasjon om radio-situasjonen i Danmark? Radiolytting på strekningen Larvik-Oslo-Lillehammer fungerer antakelig veldig bra både med FM, DAB og mobilstrømming. Det er ett av de flateste områdene i Norge, og som i tillegg har høy befolkningstetthet, som rettferdiggjør utbygging av god dekning på alle de tre nettene. Jeg tror det er i mer kupert terreng, f.eks. på vestlandet, og i mer grisgrendte strøk, som nord i Norge, at DAB viser seg som en vinner på dekning/mottak for bilister.

Flere av de europeiske kringkastingsgigantene, inkludert bl.a. BBC, er sammen enige om at digital radiodistribusjon er framtiden. EBU er klar på at digital radio er veien å gå, og trekker fram Norge som eksempel: "For example, Norway’s NRK has an obligation to cover 99.5% of population with 14 digital radio services (DAB+) in a large country sparsely populated by five million people. To fulfil this requirement, 762 transmitters are needed. Digitization has enabled NRK to reduce its transmission costs and increase its offer. Currently about 2,000 masts are required to distribute three FM channels." DAB gjør at NRK kan tilby flere kanaler med bedre dekning enn FM til en lavere distribusjonskostnad. På nettsiden Dabmytene.no står det: "Norge har sendernett som er minst like omfattende som sendernettene i for eksempel Storbritannia. Forskjellen er at i Norge er det kun 5 millioner mennesker som disse nettene skal betjene, sett opp mot 60 millioner i Storbritannia. Andre land kan klare seg med langt mindre sendernett, for eksempel Danmark. Disse forholdene gjør at norsk radiobransje har langt dårligere økonomisk evne til å tåle en lang periode med dobbeltdistribusjon (både analoge og digitale sendinger) enn land vi kan sammenligne oss med." Dagens FM-sendenettet er med andre ord relativt komplekst, og det er antakelig ikke bare på lappe i vei når ting går i stykker. Det er antakelig også ganske heftige oppetidskrav knyttet til radionettet fra myndighetens side, bl.a. av beredskapshensyn, som gjør at man må være i forkant med å bytte ut aldrende utstyr. Jeg har stor forståelse for irritasjonen med å koste på x antall tusenlapper for å få radio i bilen etter FM-slukkingen. BMWs integrerte løsninger er nok i den dyrere enden av skalaen ved ettermontering, og for min egen del hadde det nok sittet ganske langt inne å bla opp for dette. (På den annen side er BMWs DAB-mottakere av ypperlig kvalitet, både mhp. signalmottak og lydkvalitet.) Men man får også tredjeparts-utstyr i en rimelig ende av prisskalaen, og det bør være mulig å komme i mål med to biler for under 5000 kroner. Men å antyde at DAB-utrullingen og FM-slukkingen er et prestisje-prosjekt virker litt underlig, når store kringkastingsaktører i Europa står samlet om den nye radioteknologien, som nevnt over. Jeg er ikke elektronikk-ingeniør, men det virker som om et nettverk av DAB-sendere kan sende på samme frekvens dersom de er tett synkronisert med svært presise klokker. I denne Wikipedia-artikkelen står det: "OFDM allows the use of single-frequency networks (SFN), which means that a network of transmitters can provide coverage to a large area – up to the size of a country – where all transmitters use the same transmission frequency. Transmitters that are part of an SFN need to be very accurately synchronised with other transmitters in the network, which requires the transmitters to use very accurate clocks. When a receiver receives a signal that has been transmitted from the different transmitters that are part of an SFN, the signals from the different transmitters will typically have different delays, but to OFDM they will appear to simply be different multipaths of the same signal." Nettradio har mange gode egenskaper, men DAB har egenskaper som nettradio ikke kan tilby, bl.a. omtalt her: "Men kringkastere både i Norge og Europa gjør erkjennelsen av at internett alene, slik internett og mobile nett fungerer i dag, ikke er egnet til å bære et helt lands radiosendinger alene. I situasjoner med stor aktivitet på mobile nett bryter nettene sammen, dette ser man både krisesituasjoner og andre store hendelser. Radio må ha en distribusjon som tåler ubegrenset antall lyttere og som er robust i beredskapssituasjoner." Sverige har satt DAB-utbyggingen på hold i påvente av erfaringer fra andre europeiske land, som f.eks. Norge. Det stemmer imidlertid ikke at Sverige bevisst har fravalgt DAB+ til fordel for nettradio. Dette dokumentet sier bl.a.: "MP Annicka Engblom from the Moderaterna party, which led the previous Government, says the announcement made it clear that Government will continue to review the international development of DAB and the implications for Swedish radio." Og: "The government continues to follow developments in Europe. Swedish Radio cannot, for the time being, launch DAB +. Private radio has received licences (October 2014) to broadcast 21 national channels in a digital terrestrial network, but has asked for permission to delay the launch." Altså fikk kommersielle radio-aktører faktisk lisens til å starte DAB-sendinger, men har bedt om utsettelse, antakelig i påvente av avgjørelsen som tas for Sveriges Radio. Danmark er da vitterlig godt i gang med sin DAB-utbygging, og med en allerede stor andel DAB-lyttere? De har utsatt slukkingen av FM-nettet, men sier samtidig at det ikke er noe spørsmål om at FM-nettet skal slukkes, så snart DAB-andelen, inkludert radiolytting i bil, når 50%. Det virker ikke som om det er så mye tvil om teknologi-valget, men at de inntar en mer "skånsom" linje mhp. radiolytternes omstilling til DAB enn i Norge. Men så er det da også ganske mye rimeligere å drifte to radionett i Danmark sammenlignet med i Norge, på grunn av topologien... Kanskje fordi digitalisering av radio ble vedtatt av et bredt flertall på Stortinget (minus Frp) basert på Stortingsmelding nr. 8, 2010-2011, etter å ha blitt drøftet over lang tid og anbefalt av en samlet radiobransje...?

Bra reisebrev, artig å lese! Synes du tar gode bilder! Bra det bare var dekka som ble ødelagte... som @Fredrik skriver, kunne dette lett ha blitt ganske mye dyrere...

Tandberg, ja! Det er skikkelig kvalitetsprodukter! Har ikke eid noen Tandberg-forsterker selv, men lyttet i min ungdom flerfoldige timer til musikk på et anlegg med Tandberg-forsterker hjemme hos en kamerat av meg. Så vidt jeg husker hørte jeg Soundgardens legendariske skive Superunknown for første gang på det anlegget. Hjemme har jeg et ganske påkostet hifi-anlegg med mulighet for å spille både LP-er og digital lyd gjennom en Squeezebox Touch koblet via en separat DAC. Strømmer fra Spotify i høyeste kvalitet (320 kbps Ogg Vorbis) og fra NRK Radio, og det låter veldig bra! Har ikke hatt FM-radio i hifi-anlegget på snart 10 år, og det er ikke savnet... Det finnes antakelig gode argumenter både for og mot DAB-utbygging. I følge radio.no nærmer deler av dagens FM-nett seg sin tekniske levetid, og det måtte blitt investert store summer enten man skulle fortsette å satse på FM eller gå over til DAB. I et såpass kupert som Norge gir det dessuten god mening å bygge ut DAB, siden signaler fra forskjellige sendere vil forsterke hverandre, og man til og med kan nyttiggjøre seg av reflekterte signaler fra dal- og fjellsider, og dermed få bedre mottaksforhold i bil enn man i dag får med FM. Dersom man skal ha et riksdekkende radionett, tror jeg nok DAB er veien å gå pr. i dag. I framtiden vil muligens behovet for å ha radiosendinger være redusert, og antakelig tatt over av fremtidige generasjoner av mobilnett eller tilsvarende.

I kveld fikk Talset tatt interiøret: vask og rens/impregnering av skinnsetene. Skinnet på baksetet var stort sett ganske rent pga. at vi har hatt barna i barneseter med matter under. På forsetene var naturlig nok skinnet litt mer møkkete, som bildet viser. En skikkelig god følelse å ha bilen klar for vinteren!

Vi burde rigge en BMW-felle for dem. Leie inn en motorsykkelbande til å administrere litt "voksenopplæring" i skikk og bruk...

Alltid litt spennende med EU-kontroll, men en såpass ny og velholdt BMW bør skli glatt gjennom!

Takk for link! Den store overraskelsen for meg er at de går rett på å tilby utstyrspakker med det mest attraktive utstyret! Jeg hadde tippet at utstyret i første omgang ble solgt enkeltvis med plukk fra lista, og at pakkene gradvis ble introdusert etterhvert som modellen hadde vært på markedet en stund, for å holde salgstallene oppe. Her må jeg si BMW Norge satser friskt!

Har nesten vondt for å tro at man ikke kan velge bort xDrive på G30... bilen må da kunne leveres uten, i hvert fall på sikt?

Begrepet kvalitetsbærer i utsagnet "DAB+ har ikke vært ment som en kvalitetsbærer av lyd" bør antakelig kvalifiseres. Som nevnt i mitt tidligere innlegg vil ulike lyttesituasjoner sette ulike krav til oppløsning og frekvensgjengivelse av lyden. Det stemmer nok at DAB+ ikke er godt egnet til lytting på hifi-utstyr hjemme i stua. Men med de støykildene man har i en bil når man kjører, med varierende kvalitet på bilens lydanlegg, og med oppmerksomhet som må fordeles mellom musikklytting og å følge med på trafikkbildet, kan det godt hende DAB+-overført lyd er tilstrekkelig til å gi en lytteopplevelse med god kvalitet. Så var det andre sitatet fra artikkelen: "Vi har vært med på blindtester med lyd i 320 kbps mot CD, og må melde pass nesten hver gang. Unntaket ser ut til å være musikk som er spilt inn ekstremt høyt (loudness war) og som får stygge forvrengnings-effekter allerede på 320 kbps." Første setning sier klart og tydelig at det er tilnærmet umulig å høre forskjell på lyd komprimert ned til 320 kbps og originalsignalet rett fra CD. Altså vil en lett psykoakustisk komprimering der mesteparten av originalsignalet beholdes ha tilnærmet null innvirkning på den opplevde lydkvaliteten. Utsagnet er i seg selv ikke egnet til å trekke noen konklusjon om lydkvaliteten på musikk formidlet via DAB+. Unntaket som nevnes i den siste setningen omtaler fenomenet Loudness Wars, der plateselskapene, i en kamp om å få sin musikk til å høres høyere ut enn musikken fra konkurrerende plateselskap, anvender kraftig og overdreven dynamisk komprimering på lydsignalet i mastringsprosessen. Merk at dynamisk komprimering ikke er det samme som psykoakustisk komprimering: Dynamisk komprimering er en form for automatisk volumbegrensning der de høyeste toppene i lydsignalet dempes, mens de lavere delene av signalet beholder sitt opprinnelige lydnivå. Man justerer omfanget av komprimering ved å endre terskelverdien, som avgjør ved hvilket lydnivå komprimeringen skal slå inn, og reduksjonsgraden, dvs. hvor mye signaler med nivå over terskelverdien skal dempes. (En dynamisk kompressor har som regel flere andre justerbare parametre i tillegg.) Resultatet av å dynamisk komprimere et lydsignal er at dynamikken i signalet (altså forskjellen i lydnivå mellom høyeste og laveste signal) reduseres. Ofte kompanseres dette for med å heve det generelle nivået på signalet, slik at det "tyter" bedre og høres mer "punchy" ut. I Loudness War-problematikken justerer man kompressoren til det ekstreme, med lav terskelverdi, stor grad av reduksjon av signal over terskelverdi, og en generell kraftig heving av det generelle lydnivået i etterkant. Resultatet er et lydsignal omtrent uten dynamikk, dvs. at forskjellen i lydnivå på lavest og høyest del av signalet er svært liten, og som låter ekstremt høyt, fordi det nesten bare inneholder høye lydsignaler, noe som også an sees på et plott av formen på lydsignalet. Psykoakustisk komprimering er en teknikk som brukes for å redusere datamengden som behøves for å lagre et digitalt lydsignal, og dermed redusere båndbredden som er nødvendig for å overføre signalet. MP3 og AAC er eksempler på ulike implementasjoner av prinsippene bak psykoakustisk komprimering. Man benytter psykoakustikk, altså kunnskap om hvordan hørselen vår fungerer, til å fjerne de deler av lydsignalet som øret i liten grad vil være i stand til å oppfatte. Psykoakustisk komprimering med høy bitrate fjerner kun en liten del av lydsignalet, mens komprimering til lav bitrate fjerner store deler av signalet. Ved avspilling gjenskapes ved hjelp av ulike teknikker, som interpolering, de delene av signalet som ble fjernet under komprimeringen. Ulike formater benytter ulike komprimeringsalgoritmer, som vil gi ulik lydkvalitet. Det er f.eks. mulig å høre forskjell på MP3 og AAC-komprimering ved moderate bitrater; og de fleste regner AAC for å gi bedre lydkvalitet enn MP3 ved samme bitrate. Artikkelen sier altså at musikk som har vært gjennom overdreven dynamisk komprimering ala Loudness Wars gir hørbar reduksjon i lydkvalitet ved psykoakustisk komprimering, selv ved høy bitrate. Dette virker rimelig, da det antakelig er mye vanskeligere å velge ut hvilke deler av signalet som skal tas bort på et lydsignal der alle delene er nesten like høye. Det er imidlertid slik at overkomprimert musikk får en hørbar reduksjon i lydkvalitet også når den sendes over FM-radio, pga. at stereosignalet fra radiostasjonen komprimeres dynamisk før det går ut til FM-senderne. Altså er tapet av lydkvalitet for musikk som lider av Loudness War-komprimering felles for både psykoakustisk komprimering og FM-utsending (selv om lydforringelsen nok arter seg forskjellig i de to tilfellene). Jeg har veldig stor forståelse for at det ikke er fristende å betale 20.000 kroner for å få DAB-mottak i bilen. Om det er verdt det blir en individuell vurdering. (Jeg tror det hadde sittet langt inne for min del.) Men jeg synes det blir feil å se seg blind på bitrater når man skal vurdere lytteopplevelse og lydkvalitet ved DAB-mottak i bil. Da er det bedre å foreta sine egne lyttetester. Av ren nysgjerrighet: Hvor mye har du lyttet til musikk over DAB i bil, @Basse Lusk? Hva slags mottakerutstyr har du eventuelt brukt, og hvordan har lytteopplevelsen vært?

Tipper det blir tilgjengelig for G3x-modellene også. Det kommer sikkert til koste skjorta, men det ville vært rart om dette var forbeholdt M5.

Ja, man kommer til å utnytte kapasiteten i DAB+ til å sende så mange kanaler som mulig. Men jeg tror det er en klar grense for hvor langt ned NRK og andre kanaler kommer til å gå med bitraten på kanalene, i hvert fall med de kanalene som har overvekt av musikk. Det er, som tidligere nevnt, mulig å sende ulik bitrate og komprimeringsformat på de ulike kanalene. Kanaler som primært inneholder tale, som Alltid Nyheter, kan sendes med svært lav bitrate, siden det kun er et begrenset frekvensområde som behøves. Dette frigjør båndbredde til å sende musikk-kanaler i høyere bitrate. Hvor tar du dette fra? DAB/DAB+ er bare en standard for overføring av digitale lydsignaler. Det er kodingen som brukes i kanalene som sendes med DAB/DAB+ som bestemmer lydkvaliteten. Det er interessant å lese denne artikkelen fra Stereo+: http://www.stereopluss.no/lyttetest-av-dab-direkte-fra-kilden-i-nrk.5912329-357963.html. Artikkelen beskriver subjektive lyttetester av de ulike kodekene som kan brukes på DAB+ utført i et godt lydisolert studio hos NRK og med hodetelefoner av hifi-kvalitet. Her står bl.a.: "[...] fra 128 kbps AAC begynner å bli vanskelig å skille fra vanlig CD-kvalitet i en blindtest" "AAC låter friskere, mer åpent, og artifaktene man klarer å tvinge mp3 til å avsløre er ikke like hørbare i AAC. Faktisk er 128 kbps AAC vel så godt som mp2 192 kbps." "DAB kommer til å bli sendt ut i AAC 96 kbps SBR, og det signalet er ganske enkelt å skille fra referansen. Det er en slags avmatting av lyden i toppen og gnisten i lyden blir borte." De ulike komprimeringsformatene gir altså svært forskjellig lydkvalitet. AAC er MP3 overlegen, til en slik at grad at man kan gå betydelig ned i bitrate uten å gi noen nevneverdig forringelse av den opplevde lydkvaliteten. Med AAC 96 kbps SBR, som er det formatet/bitraten som stort sett brukes på DAB+, er det klart mulig å sette fingeren på en reduksjon i opplevd lydkvalitet. Men husk at artikkelforfatteren sitter dypt konsentrert i et lydisolert rom med top-notch gjengivelsesutstyr og hodetelefoner. I en bil, med vindsus, dekkstøy og deler av fokus rettet mot trafikken, vil det opplagt være flere faktorer enn selve DAB-signalet som påvirker den opplevde lydkvaliteten. Ulik musikk stiller også ulike krav til gjengivelse av frekvensområder. Popmusikk vil typisk være lettere å komprimere ned til MP3/AAC-formater uten å påvirke opplevd lydkvalitet enn f.eks. klassisk musikk. Min personlige, subjektive opplevelse av DAB i min bil, er at jeg har til gode å legge merke til noen lydmessige artefakter ved gjengivelse av musikk. Jeg har lyttet til pop, rock, metall og jazz ved ulike anledninger, til dels på ganske høyt volum, uten å la meg plage med dårlig lydkvalitet. Det kan jo hende jeg har spesielt dårlige ører, men på den annen side har jeg vært utøvende amatørmusiker i snart tre tiår, og er ganske vant til å lytte til ulike akustiske og elektriske instrumenter "live" i rommet. Dermed er det grunn til å tro at jeg har et visst sammenligningsgrunnlag. Men opplevd lydkvalitet er helt klart subjektivt, og andre kan ha andre oppfatninger av hvordan det låter. Mitt hovedpoeng er at det ikke er noen vits i å krisemaksimere rundt dette med DAB+ og lydkvalitet før det eventuelt blir et reelt problem for ens egen radiolytting i bilen. (Lytting hjemme holdt utenfor; NRK Radio streamer i opp til 320 kbps, og da viser det meste av publisert empiri at det er tilnærmet umulig å høre forskjell på komprimert og originalt signal.)

DAB+ har en stor fordel over FM ved bruk i bil: Med FM-transmisjon må sendere som står i nærheten av hverandre sende kanalene på ulike frekvenser, men med DAB kan alle sendere sende på den samme bærefrekvensen. Dermed blir det helt sømløst å bytte sender, og om man mottar signal fra to forskjellige sendere, så vil signalene forsterke hverandre. Gitt at det er bygget ut tilstrekkelig dekning i DAB-nettet, vil DAB-mottak av radio gi en vesentlig mindre støy og avbrudd i signalet enn FM. Vedr. lydkvalitet så skjønner jeg ikke hvorfor alle er så redde for DAB. Jeg har lyttet på DAB-sendinger tilnærmet daglig i bilen siden jeg hentet BMW-en julen 2014, og synes lytteopplevelsen med DAB-sendinger gir bedre lydkvalitet enn FM-sendinger. Dette gjelder også musikk-sendinger, som f.eks. P13. Man slipper sprakinga og susinga man får ved FM-sending. Har mang en gang skrudd opp volumet på HØYT+ og digga løs til P13 med topp lytteopplevelse. DAB+ gir adgang til å sende ulike kanaler med ulik bitrate, slik at f.eks. NRK Alltid Nyheter, som stort sett bare inneholder tale, kan sendes med lav bitrate, ved siden av musikk-tunge kanaler som P13 i "høy" bitrate. Vedr. påstand om at NRK bruker lisenspenger på å bygge ut DAB-infrastruktur, så er det slik at det er Telenor-eide Norkring som bygger ut sendenettet for DAB i Norge. NRK har forpliktet seg til å leie sendekapasitet i Norkrings DAB-nett for en 20-årsperiode. Beløpet de årlig må betale for dette er i samme størrelsesorden som de i dag må betale for FM-utsending, så vidt jeg har skjønt. I dag må de betale dobbelt, altså både for FM og DAB-sending, mens de etter at FM-nettet slukkes, kun må betale for DAB-transmisjon, og vil ha sendeutgifter for radio tilsvarende det de hadde i "gamle dager" da de kun sendte på FM. Jeg ser at det har blitt levert inn en sak til EU med påstand om at lisenspenger er brukt til å bygge ut sendenett for DAB. Vi får avvente hva som kommer ut av denne granskningen, men den offisielle historien er, som nevnt, at det ikke er brukt lisenspenger til dette formålet. Til slutt vil jeg påpeke at det ikke er påbudt å ha DAB-mottaker i bilen. Det er helt frivillig om man vil installere dette, og den eneste konsekvensen av å la være er at FM-radioen blir taus en gang ila. 2017. Gitt den lave kostnaden det er å få en form for DAB-mottak i bilen (i hvert fall med tredjeparts løsninger), kombinert med de fordeler dette gir ved radio-mottak i bil, sliter jeg litt med å forstå den stor motstanden... PS. Jeg jobber hverken for NRK, Norkring eller Telenor, og har heller aldri gjort det, hverken som direkte ansatt eller som leverandør.