klassikere -Før bilen fikk airbag - praktisk og elegant på en gang?

[Fredrik]

Porsche 928 kom på markedet i 1978, men fikk ikke airbags før i 1991. Så... apropos "frogeye" versjon II...

[knut_olestad]

Jeg kunne lett tenkt meg en Frogeye

[Der Barockengel]

Porsche 928 kom på markedet i 1978, men fikk ikke airbags før i 1991. Så... apropos "frogeye" versjon II...

[ Bilde ]

He-he. Porsche kopierer andres idéer. Eller rettere sagt, Porsche gjennomfører det andre hadde planlagt, men ikke våget å gjennomføre.

Det var nettopp et slikt lyktearrangement Sprite skulle ha, men for å holde prisen nede valgte man en enklere og billigere løsning med faste lykter. Jeg kan også tenke meg at Porsche har en ganske påkostet lyktemekanisme - man kan lett forestille seg at en rimeligere patent 20 år tidligere kunne vært mindre pålitelig.

Ekte frogeyelykter, her fra en 968:

Det hører med til historien at faceliften av Sprite - eller Sprite Mark II som det heter på engelsk, fikk et langt mer konvensjonelt utseende, og dermed gjorde verden litt mere kjedelig.

[Der Barockengel]

Gamle engelske motorisertekjøretøy er morro.

Har en onkel som er veldig interresert, noe som innebærer artige eksemplarer i garasjen.

En rød triumph tr3b som antagelig er den eldste i Norge, som er nesten ferdig. Ble kjøpt slikt så progresjonen er ikke veldig bra

En høyrestyrt Austin Healey 100-4 som er ferdig resturert .

En Jaguar xk150 som begnner å se slutten på rustsveising.

En onkel med spennende smak. Triumph TR har vi ikke hatt så mange bilder av i denne tråden. Det må vi gjøre noe med, så to stk. TR3 kommer her:

Ralph og Renata var overlykkelige da de kom over et gammelt steinbrudd på Englandsferien sin.

Rødt skinninteriør var så populært tidlig på 1960-tallet at de røde kuene nesten ble utryddet.

[knut_olestad]

Rødt skinninteriør var så populært tidlig på 1960-tallet at de røde kuene nesten ble utryddet.

[Der Barockengel]

En annen engelskmann: Triumph Herald.

Også på denne modellen holdt Triumph fast på å bruke en separat ramme. Dette gjorde det lettere å tilby flere forskjellige karosserivarianter enn hva er tilfellet for biler med selvbærende karosseri.

Her er sedanutgaven med soltak:

Triumph Herald til salgs på Finn.no. Fra annonsen:

Løsne noen få skruer så har du en cab.

Hele taket kan nemlig fjernes.

Husk bare å sjekke værmeldingen før du kjører for langt avgårde, siden taket ligger igjen hjemme i garasjen.

I stedet for sedanen kunne man også kjøpe en ordentlig cabriolet:

Tidløs men date-løs.

Her ser man hovedbestanddelene i en Herald. For den som er god til å holde balansen er bilen på bildet kjørbar:

NB: Kort rekkevidde uten bensintank.

[Der Barockengel]

Noen som faktisk kjøpte balansekunstner-Heralden på bildet over i stort antall, var produsenten Bond.

For your eyes only.

Med utgangspunkt i Heralds ramme, dører og torpedovegg laget de en liten sportskupe i glassfiber som solgte ganske bra.

The living daylights: Standardkomponenter i stedet for egen baklykt for Equipe.

Glassfiberkarosseri og separat ramme skulle normalt gi få problemer med rust, men Equipe-eiere fant snart ut at stålet i torpedoveggen til Herald ikke var veldig godt rustbeskyttet.

Reklame med tørr humor - som perfekt for denne tråden:

You only live twice.

[Der Barockengel]

Tidligere i denne tråden har jeg skrevet om Rover P6 som ble avløst av Rover SD1 som hadde mer moderne styling, men som var mindre påkostet enn forgjengeren under skallet.

En annen viktig bil for Rover på 1960-tallet var Rover P5. Med sitt distingverte og konservative ytre ble den sett på som et rimeligere alternativ til å kjøpe Rolls Royce. Bilen ble også populær hos mange som hadde råd til å kjøpe Rolls Royce - men som lot være; dyre biler var helst for oppkomlinger med markeringsbehov.

-Of course it's the same old story. Truth usually is the same old story.

En treliters sekssylindret motor var ikke helt motoriseringen P5 fortjente, så fra 1968 dro P5 nytte av å få den etterhvert kjente Rover-V8 motoren, nå med betegnelsen P5b.

Ved siden av en sedanutgave fikk man P5 også som firedørs kupé – en forgjenger til dagens trend med firedørs kupéer.

-Don't follow the crowd, let the crowd follow you.

P5 gikk ut av produksjon i 1973. Trass i at modellen var 15 år gammel, hadde den fortsatt overbeviste tilhengere. Og siden modellen ikke fikk noen avløser fortsatte disse å kjøre P5. En av tilhengerne var dronning Elisabeth som eide to. Den ene var i mange år hennes personlige framkomstmiddel, som hun selv kjørte når hun og corgihundene hadde viktige ærend.

-Being powerful is like being a lady. If you have to tell people you are, you aren't.

Siden bilen også var populær i regjeringskvartalet, kjøpte myndighetene inn endel biler når modellen ble faset ut, og det påstås at bilene praktisk talt ble pakket inn i møllkuler for så å bli tatt i bruk som nye etterhvert som de gamle var slitt ut. Da Margaret Thatcher overtok som britisk statsminister etter valgseieren i 1979, ble hun kjørt til Downing Street nr. 10 i PRT 421K – en P5b registrert i 1972. Thatcher fortsatte å kjøre P5b fram til 1981 – åtte år etter at produksjonen hadde stoppet. Deretter gikk man over til å kjøre Daimler Double Six. Thatcher, sier man, likte Roveren best.

[Der Barockengel]

Advarsel: Dette innlegget er litt sånn triste greier, men må man så må man...

På de siste sidene har jeg vist noen av Triumphs modeller fra storhetsårene på 1960-tallet – fra årene der England definerte segmentet for kompakte åpne tosetere.

Syttitallet ble vanskelig for Storbritannia – flere og flere land som hadde vært med i det engelske imperiet ble selvstendige, på hjemmebane var gruveindustrien i tilbakegang, bilindustrien slet og på toppen av det hele var landet stadig rammet av streiker. Landet fikk tilnavnet Europas syke mann – kort sagt var tilstanden så dårlig at enkelte kreative sjeler fant inspirasjon til å starte punk-bevegelsen.

Hos British Leyland stod det ikke bedre til: Gamle modeller var umoderne uten at man hadde avløsere klare. For å fylle ut mellomrommet fram til man hadde en ny slager klar, ble det tatt kontakt med Honda. Dette resulterte i at det ble satt opp produksjonslinjer for å produsere en engelsk versjon av Honda Ballade.

Honda Ballade var egentlig en litt jålete versjon av Civic. Såvidt jeg vet ble Ballade ikke markedsført i Norge. Derimot ble femdørsversjonen Quintet solgt en tid, uten at den ble noen stor suksess.

Den britisk-produserte Hondaen fikk navnet Triumph Acclaim. Dette er den hittil siste bilmodellen som er markedsført under Triumph-navnet. På mange måter litt trist. Samtidig er det litt ironisk at Acclaim var den bilmodellen British Leyland hadde færrest garantireklamasjoner på. Dette sier endel om hvor syk den engelske mann var – og hvor mange hestehoder foran japansk bilindustri var rundt 1980.

Triumph Acclaim er ikke bilen som inspirerer de store skarene av classic car-entusiaster i Storbritannia. Derimot inspirerte den forhåpentlivis mange av dem som var barn tidlig på 80-tallet til å interessere seg for å kjøre bil. “Corgi Motor School” var bilen man kunne lære å lukeparkere med. Tidligere Corgi-kjøreskolebiler hadde hatt et stort fastmontert ratt på taket av bilen som styrte forhjulene. Acclaim-modellen hadde også et takmontert ratt, men dette kunne fjernes, som man ser på bildet. Dette gjorde utseendet på bilen mer realistisk. Når rattet på taket var fjernet, kunne man i stedet styre bilen ved hjelp av å trykke inn de virkelighetstro sidespeilene. Greit for små kjøreskolelærere som ville avreagere ved litt hurtig kurvekjøring etter å slitt med å lære håpløse elever å navigere i travle bygater. Og for virkelig avanserte øvelser hadde bilen tilhengerfeste slik at man kunne ta førerkort i klasse BE-også.

Selv om Acclaim ble den siste Triumphen, fortsatte samarbeidet med Honda. Senere samarbeidsmodeller ble imidlertid markedsført under Rover-navnet, blant annet ble SD1 etterhvert faset ut til fordel for en Honda Legend-basert Rover 827 med Hondas V6-motor.

[ESveen]

Akkurat denne bilen/modellen har jeg hatt lenge, ja sikkert siden midten av 80'tallet. Og som du sier hang jeg på campingvogn bak og rygget og lukeparkerte med rattet på taket. Facinerende lekebil. Nå er desverre rattet en tapt sak og det ene speilet knekt, men den oppererer fortsatt i lekekassen til ungen. Særlig nevøen på 4 år er ivrig bruker.

Corgi Triumph Acclaim HLS:

[Fredrik]

Honda Ballade ble kalt for Rover Acclaim i Storbritania og etterfølgeren var også basert på Honda Ballade (mrk.II), men ble kalt for Rover 200 (SD3 series). Denne modellen har de aller fleste sett en eller annen gang i forbindelse med familien Bucket i den britiske komedieserien "Keeping Up Appearances" (norsk: "Høy på pæra"). Etterfølgeren, som også ble kalt for Rover 200, var imidlertid basert på Honda Civic (dog med bl.a Peugeot motorer). Denne modellen var en del av et heller miserabelt arvegods BMW fikk med på kjøpet da de tok over Rover i 1994.

Richard og Hyacinth Bucket på tur i deres Rover 200

[norbakken]

Rover P5 hadde imponerende lavt tak/smale vinduer. Ser nesten ut som den er taksenka! Sammenlignet med mange av sine samtidige sedaner så synes jeg den så direkte lekker ut!

[Fredrik]

Rover P5 hadde imponerende lavt tak/smale vinduer. Ser nesten ut som den er taksenka! Sammenlignet med mange av sine samtidige sedaner så synes jeg den så direkte lekker ut!

Først ute med konseptet firedørs coupé var ikke Mercedes-Benz CLS (som mange tror), men derimot Rover i 1962 med modellen P5 Coupé...

viewtopic.php?f=9&t=198384&p=2664638&hilit=rover+p5#p2664638

Edit: Innholdet i parantesen ga litt mer mening...

[Der Barockengel]

Akkurat denne bilen/modellen har jeg hatt lenge, ja sikkert siden midten av 80'tallet. Og som du sier hang jeg på campingvogn bak og rygget og lukeparkerte med rattet på taket. Facinerende lekebil. Nå er desverre rattet en tapt sak og det ene speilet knekt, men den oppererer fortsatt i lekekassen til ungen. Særlig nevøen på 4 år er ivrig bruker.

Corgi Triumph Acclaim HLS:

[ Bilde ]

Corgis kjøreskole var tydeligvis noe som hadde lange tradisjoner:

Når jeg ser på naboer som kommer med tilhenger fra de lokale byggevaresentrene, ser det ofte ut som om Corgigenerasjonen er flinkere å rygge enn Super Mario-generasjonen.

[Der Barockengel]

Honda Ballade ble kalt for Rover Acclaim i Storbritania

Noen Rover Acclaim tror jeg man må lete en stund for å finne.

Som nevnt tidligere ble produksjonen av Triumph Acclaim satt opp i Leylandfasiliteter med ledig kapasitet. Mer nøyaktig som resultat av at Austin Maxi var gått ut av produksjon.

Produksjonen ble også foretatt med et nødvendig antall britiskproduserte deler, noe som var viktig for at modellen skulle regnes som hjemmelaget, og dermed slippe importavgifter. Dette samarbeidet var også viktig for Honda, siden det gav dem en mulighet til å produsere biler innenfor det europeiske markedet.

Richard og Hyacinth Bucket på tur i deres Rover 200

[ Bilde ]

It's pronounced "Bouquet".