Off Topic (tidl. tulletråden)

[wicky124]

Nei ikkeno m3...er for gammel for sånt

Ja gamle s-klasse, w220 og gamle sl r129...

Lisser er oppskrytt...Bianco skoene har ikke det...

[Yngvejos]

Nei ikkeno m3...er for gammel for sånt

Ja gamle s-klasse, w220 og gamle sl r129...

Lisser er oppskrytt...Bianco skoene har ikke det...

Snakker vi borrelås eller glidelås? Kombinasjonen lisser og glidelås gir skolissenes overlegne justeringsmuligheter, mens glidelåsen gjør det mer effektivt å ta skoene av og på.

[wicky124]

Er vel egentlig ingen av delene....pensko... Føler at borrelås fører meg tilbake til fortiden min...men på mine timberland sko har jeg lisser uten borrelås...

Borrelås er en festemekanisme som kan brukes i stedet for glidelås, hekter, knapper og lignende for å holde sammen klesplagg eller annet. Låsen består av to deler. Den ene delen består av små tettsittende kroker («hannkjønnn»), mens motstykket er ullent («hunnkjønn»). Når delene blir presset sammen, huker krokene seg fast i ullen slik at forbindelsen blir fast, men tøyelig.

Handelsnavnet på den mest kjente varianten er velcro. Oppfinneren, en sveitser ved navn George de Mestral, satte ordet sammen av velour (fløyel) og crochet (krok). Han ble interessert i hvordan enkelte frø stadig festet seg på klær og dyrepels, og så at frøene var piggete, men med kroker i stedet for spisser. Patentet stammer fra 1941, men ble til å begynne med ikke særlig velsett, siden de første materialene ga dårlig virkning.

I dag finnes borrelåser på klesplagg, skotøy, vesker, bager og annet der det er bra å ha en god kopling som er lett å åpne og lukke og som kan tilpasses litt i lengde eller vinkel. Borrelåsstrimler fås kjøpt i metervis i et utall farger, og kan syes fast eller tapes/limes.

Det vanligste materialet for borrelåser er nylon og polyester. Spesialversjoner med teflon, polyester og glass blir brukt i romfart.

Borrelåser er lette å feste og åpne, noe som gjør dem vanskelige å bruke på steder med høy strekkbelastning. Skofabrikanter har derfor gjerne ført en festestrimmel gjennom et firkantet «øye», og lagt strimmelen tilbake derfra før borrelåsfestet. Det meste av belastningen vil da ikke dra direkte på borrelåsen, slik at den holder lukkingen. Intensiv langvarig bruk vil likevel etterhvert slite ut festeevnen, slik at låsen kan bli upålitelig. Hannkjønnsdelen av borrelåsen kan dessuten slite på andre tøydeler med ullen overflate, for eksempel ved maskinvask.

[Yngvejos]

Er vel egentlig ingen av delene....pensko... Føler at borrelås fører meg tilbake til fortiden min...men på mine timberland sko har jeg lisser uten borrelås...

Borrelås er en festemekanisme som kan brukes i stedet for glidelås, hekter, knapper og lignende for å holde sammen klesplagg eller annet. Låsen består av to deler. Den ene delen består av små tettsittende kroker («hannkjønnn»), mens motstykket er ullent («hunnkjønn»). Når delene blir presset sammen, huker krokene seg fast i ullen slik at forbindelsen blir fast, men tøyelig.

Handelsnavnet på den mest kjente varianten er velcro. Oppfinneren, en sveitser ved navn George de Mestral, satte ordet sammen av velour (fløyel) og crochet (krok). Han ble interessert i hvordan enkelte frø stadig festet seg på klær og dyrepels, og så at frøene var piggete, men med kroker i stedet for spisser. Patentet stammer fra 1941, men ble til å begynne med ikke særlig velsett, siden de første materialene ga dårlig virkning.

I dag finnes borrelåser på klesplagg, skotøy, vesker, bager og annet der det er bra å ha en god kopling som er lett å åpne og lukke og som kan tilpasses litt i lengde eller vinkel. Borrelåsstrimler fås kjøpt i metervis i et utall farger, og kan syes fast eller tapes/limes.

Det vanligste materialet for borrelåser er nylon og polyester. Spesialversjoner med teflon, polyester og glass blir brukt i romfart.

Borrelåser er lette å feste og åpne, noe som gjør dem vanskelige å bruke på steder med høy strekkbelastning. Skofabrikanter har derfor gjerne ført en festestrimmel gjennom et firkantet «øye», og lagt strimmelen tilbake derfra før borrelåsfestet. Det meste av belastningen vil da ikke dra direkte på borrelåsen, slik at den holder lukkingen. Intensiv langvarig bruk vil likevel etterhvert slite ut festeevnen, slik at låsen kan bli upålitelig. Hannkjønnsdelen av borrelåsen kan dessuten slite på andre tøydeler med ullen overflate, for eksempel ved maskinvask.

Meget interessant at borrelås også inneholder nylon. Det kan se ut til at det største problemet vårt når oljen tar slutt er at vi ikke kan stramme skoene lenger. Dette er et høyst aktuelt tema nå som vi er på/nærmer oss "peak oil".

«Peak oil», eller Hubbert's Peak of Oil Production etter den amerikanske geologen og geofysikeren M. King Hubbert, er en betegnelse på toppunktet i utvinning av olje fra ett eller flere oljefelt. Begrepet refererer til en grafisk kurve over utvinningstakten. Tapping av olje fra et oljefelt følger alltid først en oppadgående kurve fra man starter uttømmingen til man når peak (topp), deretter følger den en nedadgående kurve. Dette er forårsaket av egenskaper i sedimentene som holder oljen i bakken og dessuten av den tekniske apparatur som er installert for å ta opp oljen. Norge nådde sin samlede produksjonstopp i 2000. Sentralbanksjef Svein Gjedrem påpekte i et foredrag for Næringsforeningen i Trondheim 28. november 2007 at den norske oljeproduksjonen er på vei nedover. Den var på dette tidspunktet (2007) på nivå med produksjonen i 1994,[1] og oljeproduksjonen på norsk sokkel har avtatt med gjennomsnittlig fire prosent per år siden 2000, da den lå på 3,1 millioner fat per dag. [2]

Man må skille mellom oljereserver og utvinningstakt. Man kan ha enorme reserver, men likevel en begrenset utvinningstakt. Det som gjør at «peak oil» i dag er et stadig mer aktuelt tema er at det er den globale produksjonstoppen man snakker om, og at verdens daglige utvinning av olje om ikke lenge vil stoppe på et nivå der den ikke lenger kan tilfredsstille verdens samlede behov for olje. Den utgjør per august 2007 ca. 85 millioner fat per dag. Etter «peak» vil oljeproduksjonen bare gå nedover.

I en verden der det økonomiske systemet er basert på en kontinuerlig ekspansjon, vil «peak oil» representere en trussel mot selve systemet. Mange hevder [trenger referanse] at dette vil utløse en økonomisk krise vi aldri har sett maken til, og at denne krisen vil presse frem behovet for et helt nytt økonomisk system.

Grunnen til at «peak oil» kan skape problemer for økonomisk vekst er hovedsakelig at det blir færre ressurser å fordele, og at det ikke finnes et like godt alternativ til den oljen man mister. «Peak oil» kan da fort føre til at verdensøkonomien krymper.

[m-alpin]

Om dette blir et problem så finnes også:

Flippflopper, også kalt flip-flops som på engelsk, kippkjapper (uttales og skrives også kjipp-kjappere), slippers, havaianas og annet, er enkle, billige sandaler som består av en flat såle med tåreim. Sålen er av plast, gummi eller lær og sitter på foten ved hjelp av en Y- eller U-formet reim som går opp mellom stortåa og resten av tærne og er festet i sålesidene. Slike sandaler ble opprinnelig brukt som strand- eller badesko, men er siden blitt en sommerlig fritidsmote som barn og voksne kan bruke også andre steder.

Flippflopper er svale, myke, lette å ta av og på og tåler som regel vann, men sitter løst og gir dårlig beskyttelse, støtte og avlastning for føttene.

Opphavet til de moderne flippfloppene er uklar, men stammer fra asiatiske forbilder. Noen hevder at de ble funnet opp av Morris Yock fra Auckland i New Zealand på 1950-tallet og patentert i 1957. Andre mener John Cowie produserte slike sandaler i plast i Hong Kong allerede på slutten av 1940-tallet. Atter andre regner en type som kalles Havaianas, for å være den opprinnelige varianten. Ordet er portugisisk og betyr «hawaiiere«, og denne typen har siden 1962 blitt produsert i São Paulo og andre steder i Brasil etter japansk modell, men med såle av ekte gummi.

Flippflopper i ulike varianter brukes i dag over store deler av verden der klimaet og været tillater det. De bæres både av menn, kvinner og barn, av rike og fattige.

[Tor-Einar93]

aldri lært så mykje om borrelås og skolisser før...

[wicky124]

«Peak oil», eller Hubbert's Peak of Oil Production etter den amerikanske geologen og geofysikeren M. King Hubbert, er en betegnelse på toppunktet i utvinning av olje fra ett eller flere oljefelt. Begrepet refererer til en grafisk kurve over utvinningstakten. Tapping av olje fra et oljefelt følger alltid først en oppadgående kurve fra man starter uttømmingen til man når peak (topp), deretter følger den en nedadgående kurve. Dette er forårsaket av egenskaper i sedimentene som holder oljen i bakken og dessuten av den tekniske apparatur som er installert for å ta opp oljen. Norge nådde sin samlede produksjonstopp i 2000. Sentralbanksjef Svein Gjedrem påpekte i et foredrag for Næringsforeningen i Trondheim 28. november 2007 at den norske oljeproduksjonen er på vei nedover. Den var på dette tidspunktet (2007) på nivå med produksjonen i 1994,[1] og oljeproduksjonen på norsk sokkel har avtatt med gjennomsnittlig fire prosent per år siden 2000, da den lå på 3,1 millioner fat per dag. [2]

Man må skille mellom oljereserver og utvinningstakt. Man kan ha enorme reserver, men likevel en begrenset utvinningstakt. Det som gjør at «peak oil» i dag er et stadig mer aktuelt tema er at det er den globale produksjonstoppen man snakker om, og at verdens daglige utvinning av olje om ikke lenge vil stoppe på et nivå der den ikke lenger kan tilfredsstille verdens samlede behov for olje. Den utgjør per august 2007 ca. 85 millioner fat per dag. Etter «peak» vil oljeproduksjonen bare gå nedover.

I en verden der det økonomiske systemet er basert på en kontinuerlig ekspansjon, vil «peak oil» representere en trussel mot selve systemet. Mange hevder [trenger referanse] at dette vil utløse en økonomisk krise vi aldri har sett maken til, og at denne krisen vil presse frem behovet for et helt nytt økonomisk system.

Grunnen til at «peak oil» kan skape problemer for økonomisk vekst er hovedsakelig at det blir færre ressurser å fordele, og at det ikke finnes et like godt alternativ til den oljen man mister. «Peak oil» kan da fort føre til at verdensøkonomien krymper.

[///MoePower]

Borrelås er egentlig også en veldig intressant oppfinnelse.

Det var George de Mestral som oppfant borrelåsen i 1941. Inspirasjonen til å oppfinne verdens første borrelås fant han i plantefrø som på merkelig vis festet seg til klær og dyrepels. Borrelåsen består av 2 separate deler, den ene delen er lodden mens den andre delen består av tettsittende kroker som når de dyttes imot motparten hekter seg fast. Det mest brukte materialet i dagens borrelåser er polyester og nylon, mens det i romfarten brukes mye borrelåser bestående av polyester, glass og teflon.

Personlig foretrekker jeg skolisser ettersom borrelås har en tendens til å bli utslitt og miste feste evnen sin etter litt intensiv bruk, særlig i arbeidslivet må skoene jobbe hardt for seg og det samler seg partikler i borrelåsen som er veldig tungvint å ha med å gjøre. I tillegg syns jeg det er mer voksent å bruke skolisser ettersom sko med borrelås for mange er ett synonym med yngre barn som ikke er så flinke til å knytte skolissene sine.

Edit: Wicky kom meg i forkjøpet med wikipedia artikkelen sin.

[wicky124]

Jeg kan ikke helt se hvordan du kan relatere mitt innlegg til wickypedia...da jeg faktisk kan dette fra all min erfaring innenfor transport bransjen, der jeg faktisk bruker en afrikans sjåfør! Og han bruker faktisk borrelås på skoene!

[asv]

Om dette blir et problem så finnes også:

Flippflopper, også kalt flip-flops som på engelsk, kippkjapper (uttales og skrives også kjipp-kjappere), slippers, havaianas og annet, er enkle, billige sandaler som består av en flat såle med tåreim. Sålen er av plast, gummi eller lær og sitter på foten ved hjelp av en Y- eller U-formet reim som går opp mellom stortåa og resten av tærne og er festet i sålesidene. Slike sandaler ble opprinnelig brukt som strand- eller badesko, men er siden blitt en sommerlig fritidsmote som barn og voksne kan bruke også andre steder.

Flippflopper er svale, myke, lette å ta av og på og tåler som regel vann, men sitter løst og gir dårlig beskyttelse, støtte og avlastning for føttene.

Opphavet til de moderne flippfloppene er uklar, men stammer fra asiatiske forbilder. Noen hevder at de ble funnet opp av Morris Yock fra Auckland i New Zealand på 1950-tallet og patentert i 1957. Andre mener John Cowie produserte slike sandaler i plast i Hong Kong allerede på slutten av 1940-tallet. Atter andre regner en type som kalles Havaianas, for å være den opprinnelige varianten. Ordet er portugisisk og betyr «hawaiiere«, og denne typen har siden 1962 blitt produsert i São Paulo og andre steder i Brasil etter japansk modell, men med såle av ekte gummi.

Flippflopper i ulike varianter brukes i dag over store deler av verden der klimaet og været tillater det. De bæres både av menn, kvinner og barn, av rike og fattige.

Jeg er uenig i ordbruken din her. Selv om vi i Norge har en lei uvane med å kalle nevnte fottøy for "slippers", så refererer dette ordet til et helt annet fottøy. La oss ta en titt på hva ordboken sier om slippers:

- slippers subst fl, bf -ene (eng., av slip 'la gli') tøfler uten hælkappe

- slippers subst. pl. morgensko, tøfler uten hælkappe

- A low shoe that can be slipped on and off easily and usually worn indoors.

Det man i raliteten nå ser er at det som på folkemunn heter "slippers" ikke faktisk heter dette. Det er som det ligger i ordet, et fottøy som glir lett av foten. Og selv om flipp-floppene gjør dette, så er det altså ikke rett fottøy. Vi snakker om den gode gammeldagse tøflen, og jeg har hatt min del av de, så jeg kan med trygghet si at man ikke kan sammenligne flipp-flopper og vanlige tøfler. Jeg må få spesifisere at det er tøfler uten hælkappe, ikke slike filttøfler som ble populærkultur på 70-tallet ved utgivelsen av Flåklypa Grand Prix.

Hvem som skal ta æren for denne ellers så geniale oppfinnelsen er meget diffust. Det er en oppfinnelse som er eldre enn internett, og finnes i så mange forskjellige typer, at det er vanskelig å si.

[///MoePower]

Her nord kaller vi det "klogger".

[wicky124]

Flåklypa Grand Prix er en norsk, helaftens dukkefilm som hadde premiere 28. august 1975. Den handler om et billøp i den oppdiktede bygda Flåklypa og er basert på forfatteren Kjell Aukrusts persongalleri og humoristiske miljøbeskrivelser. Filmen ble produsert og regissert av Ivo Caprino. Filmen er den mest sette norske filmen gjennom tidene – det er antatt at det har blitt solgt rundt fem millioner kinobilletter[1]. Den har også blitt en juletradisjon på NRK 1 og siden TV 2, der den nå sendes hvert år på hhv. julaften og 1. juledag.

Dale Kloggfabrikk (A/S Jarl/Dale Skofabrikk A/S) startet i Dale i 1899 og var den største arbeidsplassen i Dalsfjorden.

Jarl hadde opptil 220 tilsatte på det meste, og var den største arbeidsplassen i Sogn og Fjordane utenom tungindustrien

[fish]

Her nord kaller vi det "klogger".

Mente det var tresko vi kalte for klogger oppe i nord. Meen, husker vel feil.

[m-alpin]

Tresko er en sko laget av tre. Opprinnelig hadde de i antikken form av en sandal som en tresåle med lærremmer, senere ble uthulte tresko brukt av europeiske bønder som arbeidsfottøy. Som dette brukes de fremdeles flere steder i Europa.

Under den industrielle revolusjon i Storbritannia ble tresko brukt av fabrikkarbeidere og gruvearbeidere. På 1800-tallet brukte man i Nederland «klompen» som finsko, malte og dekorerte. På fransk heter tresko «sabot», som er grunnlaget for ordet sabotasje. De ble brukt av lavere klasser på 1800-tallet og 1900-tallet.

[wicky124]

Gruveulykke er en ulykke som forekommer ved utvinning av kull eller mineraler i en gruve. Tusener av gruvearbeidere dør i gruveulykker årlig, flest i u-land, spesielt Kina.

Gruveulykke kan ha mange årsaker slik som lekkasje av giftig gass slik som hydrogensulfid[1] eller eksplosiv naturgass spesielt damp eller metan,[2] støveksplosjoner, gruvekollaps stopes, gruvedrift-indusert jordskjelv[3], flom eller mekanisk pga. feilbruk eller feilfunksjon på gruveutstyr.

ergo, det er dumt å bruke tresko i en gruve...