Fredrik

Tja... safe bet med en nogenlunde interessant BMW til 100K? Hvis du har litt kunnskap og kan skru selv er det mye å velge mellom, men å kjøpe en bil som den er uten å få overraskelser er litt mer vanskelig. Jeg tror at jeg ville ha satset på en 3-serie fra perioden 1998-2006 i form av E46 318i (143 HK) eller 320i (150/170 HK). Det er sikkert noen "glemte" modeller der ute (f.eks i Tyskland) som er helt originale uten annet enn manuell AC (kan oppgraderes til automatisk klimaanlegg for et mindre beløp) eller f.eks har en uvanlig farge. Dette er temmelig kjøreglade modeller og 320i har sogar en rekkesekser. E46 318i har også en toliter motor som går mer eller mindre like bra som 320i med 150 HK (den mangler imidlertid lydbildet fra rekkesekseren). Ellers har du jo Z4 (E85) som også burde kunne fås til 100K i fornuftig stand. Denne modellen var teknisk basert på E46 og er derfor mye av det samme, men med bedre kjøreegenskaper. Z4 er imidlertid en åpen toseter sportsbil (fantes også som coupé, men den finnes det ikke like mange av) så jeg vet ikke om dette er interessant for dere... E46 Z4

Enig, men BMW burde ha designet i3 mer normal iom. at det er nettopp dette som var Elon Musk' ganske geniale trekk med Model S (uten sammenligning forøvrig). Når dette er nevnt har jeg alltid likt i3 og som du skriver er den vesentlig mer avansert konstruert enn man umiddelbart legger merke til. BMW gjør sjelden noe halvgjort...

Jeg tenker at i3 nå selger meget bra (spesielt i Tyskland) og at den elektriske Mini modellen fint kan markedsføres parallelt ved siden av i3. Jeg tror derfor at BMW kommer til å videreutvikle i3 frem til de har en annen elektrisk modell i det samme prissegmentet (les: den nye elektriske X3 blir mye dyrere). Det som evt. kan forstyrre dette bildet er hvis BMW's fabrikk i Leipzig (der de bygger i3) trenger kapasiteten til noen andre av de nyere elektriske modellene...

Jeg responderte egentlig bare på spørsmålet: Er BMW faktisk den biltypen vi bør gå for? Jeg liker ikke å kjøre med takboks, men jeg er enig i at dette kan være en fornuftig løsning hvis man vil ha en BMW og samtidig har behov for plass til tre hunder i bur. Dagens VW Transporter er faktisk en ganske velkjørende bil, men den er selvfølgelig ikke som en BMW...

Du sier at dere har tre hunder og at disse bør/skal være i et bur i bilen. Jeg tenker at buret/ene bør ha en viss størrelse og at dette tar opp mesteparten av bagasjeplassen i f.eks en stasjonsvogn. Har dere bruk for mer bagasjeplass eller kan bagasjen ligge i baksetet? Dette ville jeg evt. mene at over tid er ganske upraktisk og spesielt hvis man skal ha med en passasjer eller to (eller f.eks barn). Jeg tror derfor at en bil som f.eks VW Transporter er et mer fornuftig valg. Den er stor nok til både bur, bagasje og passasjerer + at den har lav lastehøyde bak og dette er sikkert ikke så dumt når det gjelder hundene. Hvis du absolutt vil ha en BMW ville jeg ha siktet meg inn på X3 (X5 er dyrere og tilbyr ikke vesentlig mer bagasjeplass når baksetene er i bruk). Forskjellen i bagasjeplass når det gjelder X1 vs. X3 er kun ca. 45 liter så den modellen kan også være verdt å kikke på. Av andre alminnelige biler (stasjonsvogn) som tilbyr mye plass er Skoda Superb og VW Passat. Alle de foreslåtte bilene kan fås med firehjulstrekk, kraftige toliter diesel/bensinmotorer og moderne automatgearkasser.

Jeg har postet denne filmen om dieselmotorens historie av Mark Evans før, men den er helt klart verdt å se igjen i relasjon at filmen er et par år gammel og at vi i mellomtiden har hatt VW's famøse "dieselgate". Dieselmotoren er uansett direkte ansvarlig for mye av velstanden vi i dag tar for gitt, men oppfinneren av motoren, Rudolf Diesel, begikk selvmord i 1913. Dette er i alle fall én av teoriene på hvorfor han falt i vannet i den engelske kanal under en overfart fra Belgia til England (han ble funnet død i Nordsjøen 10 dager senere ikke så langt fra Norge av et nederlansk skip). Andre mener at han ble tatt av dage av den tyske etterretningstjenesten fordi hensikten med reisen til England var å møte representanter fra Royal Navy. De ønsket å se på mulighetene for å installere dieselmotorer i deres undervannsbåter. Frem til 1913 hadde britenes undervannsbåter hatt bensinmotorer, men dette var ingen stor suksess som Mark Evans så eminent forklarer i filmen.

Jeg har skrevet litt om dette fenomenet i denne artikkelen... "BMW introduserte på den samme tiden også den mer ordinære modellen E28 M535i. Dette er spesielt interessant idag fordi forvirringen den gangen vedrørende hva modellbetegnelsen faktisk sto for var total for folk som ikke var spesielt interessert i BMW. Dette er ikke helt ulikt dagens situasjon når det gjelder modeller med såkalt M Performance utstyr vis a vis de ekte M-modellene. For BMW spiller dette imidlertid ingen rolle iom. at mytedannelsen og uklarheten er en viktig del av markedsføringen når det gjelder selve «M» konseptet. Når dette er nevnt har jeg aldri glemt hvor kult det var å kjøre en helt ny E28 M535iA i 1987. Alle trodde at det var en M5 og slik føltes det også når man kjørte bilen. En kraftig rekkesekser på 3,5 liter som ytet 218 HK var såpass mye mer enn alminnelige biler hadde på den tiden iom. at de typisk hadde en toliter rekkefirer på rundt 110 HK. Det var knapt solgt en eneste M5 i Norge så i praksis var M535iA dermed like overlegen på veiene som M5. For BMW var dette selvfølgelig en vinn-vinn situasjon i all den tid M535i og de andre modellene i 5-serien alltid var tilgjengelige for kundene til en vesentlig mer sympatisk pris og det er nettopp her det geniale i «M» konseptet ligger".

Litt mer om hvilke personer og organisasjoner som gir hvor mye til de ulike politiske partiene. Det som er litt interessant er at mange av giverne tenker politisk strategisk ved å f.eks både gi penger til Høyre og FrP + noen ganger Venstre iom. at ingen av disse partiene kan vinne et valg alene. Det avgjørende for disse giverne er at det blir en borgerlig regjering. https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/22vGl/Christen-Sveaas-gir-seks-millioner-kroner-til-de-borgerlige-og-er-valgkampens-mest-gavmilde-enkeltperson Her er det etter min mening viktig å trekke opp noen politiske skillelinjer som mange kanskje ser stort på, men som likefullt er viktig når vi bruker ulike politiske begreper i diskusjonene. Høyre er et erklært konservativt parti. Dette betyr at partiet er borgerlig og verdsetter verdier som personlig frihet, sosialt ansvar (endringer i samfunnet skal skje gradvis), tradisjoner, normer, sosial orden, hierarki, eiendomsrett, skattekutt og nedsalg i offentlige bedrifter. Frp er et erklært liberalistisk folkeparti. Dette betyr at partiet er borgerlig og verdsetter mange av de samme verdiene som Høyre, men legger generelt mer vekt på frihandel og frie markeder. Frp er imidlertid et splittet parti når det gjelder statens rolle i samfunnet og innvandring. En del av partiet er imot ulike former for innvandring, mens andre deler av partiet mener at dette bryter mot iberalistiske grunnprinsipper som setter personlig frihet høyt. Venstre er et sosialliberalt parti. Dette betyr at partiet er borgerlig og verdsetter mange av de samme verdiene som Høyre og Frp, men legger generelt mer vekt på å bruke offentlige midler samt lover og regler for å sikre borgernes sosiale, kulturelle og økonomiske behov. Som vi ser er grensene mellom de ulike politiske begrepene og partiene ganske flytende (og egentlig noe rot) og dette kommer kanskje best til uttrykk ved at Erna Solberg oppfatter seg selv som liberalkonservativ. Det er også viktig å holde tungen rett i munnen når vi diskuterer de samme politiske begrepene i relasjon til f.eks amerikansk politikk. Der oppfattes liberalistisk som en betegnelse for politiske partier og personer på venstresiden (altså i motsetning til borgerlige partier).

@TRF-RacingJeg kan ikke se i artikkelen at VG beskriver organisasjonen "Black Lives Matter" (BLM) utover følgende korte oppsummering: De kjemper mot vold og systematisk rasisme rettet mot svarte i USA, og særlig mot politivold og urettferdighet i rettssystemet i USA. Dette er såvidt jeg forstår korrekt, men VG burde etter min mening også ha påpekt at BLM blir relativt kraftig kritisert (også av andre sorte) for deres konfronterende stil mot især politiet i USA. BLM blir også kritisert for ikke ha fokus på vold som begås av sorte uten at hvite eller andre folkegrupper er innblandet i voldsutøvelsene samt for å kritisere Israel og jøder generelt i USA i forbindelse med konflikten i Palestina. BLM har i denne sammenhengen brukt uttrykk som folkemord, rasisme og apartheid stat. Mange oppfatter dette som en svært utidig kobling i relasjon til rasekonflikten i USA. @[space] En både morsom og artig historie. Det beste ved det hele er at disse gutta sannsynligvis kommer til å huske opplevelsen når de blir voksne. Jeg har stadig gode minner fra da jeg i 1976-1977 var 8-9 år gammel og satt på med det som den gangen var en helt ny Golf GTI mrk.I Jeg husker det skotskrutede setetrekket og det artige lydbildet fra motoren/eksosen. Best av alt var imidlertid at det var Abba's album "Arrival" (som også var helt nytt) på spilleren. "Dancing Queen" i en Golf GTI på landeveier i Sandefjords området var bærre lækkert for unge Fredrik. La oss håpe at du skapte et par varige ordentlige bilentusiaster der med M3'en... Over til noe helt annet. Bosch utforsker muligheten for å utvikle syntetisk drivstoff (bensin og diesel) som en erstatning for fossilt drivstoff. Hensikten er å utvikle et drivstoff som med andre kjemiske forbindelser ikke utvikler skadelige avgasser. Dette virker faktisk veldig spennende og kan bli et viktig supplement i relasjon til elektriske biler og ikke minst gi eldre biler muligheten til noen ekstra år på veiene. Syntetisk drivstoff er forøvrig ikke noe nytt og bl.a tyskerne brukte stort sett kun syntetisk bensin produsert på basis av brunkull under den andre verdenskrigen. Tyskerne brukte bl.a bensinmotorer i stridsvognene i motsetning til f.eks sovjetene som brukte dieselmotorer. Overoppheting og branner var derfor ikke uvanlig i de tyske stridsvognene. https://www.digitaltrends.com/cars/bosch-synthetic-fuel-news-uses-co2-reduction/

BBC har siden de begynte sendinger på 20-tallet (TV på slutten av 30-tallet) vært selve standarden for spesielt de skandinaviske allmennkringkasterne. Så at NRK (og DR) stadig har BBC som forbilde er ikke så merkelig. BBC gjør ellers et stort nummer av å være partipolitisk uavhengige og et par større skandaler som f.eks da de ikke var kritiske nok til Tony Blair's påstander om masseødeleggelsesvåpen i Irak ble det reagert hurtig for ikke å ødelegge denne uavhengigheten. BBC har imidlertid i likhet med f.eks NRK endret seg de senere årene ved at de fokuserer mer på sosialrealisme enn tidligere. Dette betyr at de tar opp temaer som f.eks fattigdom og innvandring. Forskjellen mener jeg er at denne informasjonen presenteres mer objektivt og balansert enn f.eks NRK gjør idag. Jeg mener også at det er viktig at TV stasjoner som er (eller er pålagt å være) partipolitisk uavhengige ikke selv formidler en mening (hverken direkte eller indirekte) og at de så balansert som mulig formidler synspunkter fra alle sider i en konflikt, uenighet etc. Så får det være opp til seerne å gjøre seg opp en mening og evt. ta et standpunkt. Dette gjelder naturligvis for radio og aviser også (inkl. nettaviser) med mindre det tydelig går frem at f.eks avisen har et liberalistisk ståsted. Liberalistisk i denne sammenhengen betyr til høyre for f.eks partiet Høyre som er et erklært konservativt parti (og det er ikke det samme i denne konteksten).

Harry Metcalfe svikter aldri når det gjelder å presentere eksotiske biler på en veldig likefrem og usnobbete måte. Han vet også hva han snakker om som grunnlegger og tidligere redaktør av EVO magazine. Han har også hatt og har flere slike biler i sin garasje. Ferrari 550 Maranello er en kjempefin GT-klassiker og med kun rundt 3000 stk. produsert er det ikke så merkelig at prisen på disse bilene er høy. Det er forøvrig verdt å merke seg at Harry nå har fokus på 90-tallet siden prisen på fine 70 og 80-talls biler har blitt for høy. Jeg ser praktisk talt aldri på TV og NRK orker jeg heller ikke å se på (der er jeg enig i at journalistikken er for venstreradikal). Det hender imidlertid at jeg hører på NRK P2 Ytring og P3 via TuneIn appen på telefonen i bilen via Bluetooth iom. at jeg heller ikke har DAB. Vi har frem til nå hatt ganske mange kanaler på Yousee (TV), men siden ingen av de andre i familien heller ser TV så tror jeg at vi kommer til å si opp abonnementet. Jeg har forøvrig merket meg at det er en internasjonal trend at folk har blitt mye mer selektive når det gjelder hvor de henter nyheter og informasjon fra. Jeg vet ikke hva årsaken til dette er, men hvis USA kan stå som eksempel lover det ikke så godt for fremtiden. Utfordringen er ikke de som selv klarer å finne frem til seriøs informasjon, men alle de som ikke er istand til dette. De blir dessverre et lett offer for manipulasjon og feilaktig informasjon (mer enn hva f.eks NRK presterer å gjøre som allmenkringkaster). Det var slik Donald Trump kom til makten.

Hva mener du med at Olav Thon er "godtatt" av journalister (og evt. ikke andre milliardærer)? Jeg tenker at det er litt Espen Askeladd over Olav Thon og at det er vanskelig å ikke like en mann som er 94 år gammel og stadig vital. Petter Stordalen er jo også ganske populær fordi han fremstår litt bajas og guttaktig. Milliardærer er vel som folk flest, men de har som regel en sterk vilje og på sitt felt er de også ganske smarte. Spetalen er utvilsomt også ganske smart så det er bestemt ikke dette min kritikk handler om. Jeg tror heller ikke at journalister er mer misunnelige enn folk flest, men det er faktisk deres oppgave å stille kritiske spørsmål (ikke uvennelige og uforskammede spørsmål, men kritiske spørsmål) og dette er spesielt viktig når det gjelder mennesker som har et samfunnsmessig ansvar for store verdier og f.eks mange arbeidsplasser (noe milliardærer ofte har). Det jeg hefter meg ved Spetalen er at han er så uklar vedr. hva slags motiver han har for å starte en ny liberal avis (som ikke i seg selv representerer et problem). Man skulle ellers tro at all publistet i denne sammenhengen er god publisitet for prosjektet. Dette minner meg om hvordan partileder Anders Samuelsen i Liberal Alliance (det nevnte danske liberale partiet) vrir seg i stolen og snakker utenom når han blir spurt om hvor nær kontakt det er mellom partiet og Saxo Bank samt bl.a A.P Møller-Mærsk (Maersk) og Dansk Arbeidsgiverforening. Man skulle jo ellers tro at en slik relasjon med noen av Danmarks største og mest kjente virksomheter var god reklame for partiet. Dette ville det også etter min mening ha vært hvis Samuelsen til og begynne med hadde vært klar og opplysende om forholdet, men det var han ikke tiltross for at det er allment kjent (det krever loven om partistøtte i Danmark). Samuelsen vil bare ikke svare på nærmere spørsmål om forholdet og dette kan man stille seg undrende til... i likhet med Spetalen som åpenbart ikke vil svare på nærmere spørsmål om hva som er hans motiver for å være involvert i oppstarten av en ny liberal avis.

Vedr. G02 X4 ser jeg egentlig to biler. Jeg ser én bil opp til den øverste karosserifolden ved dørene og en annen bil rundt glasshuset. Jeg antar at dette er et resultat av forsøket på å lage en coupé SUV. Bakvinduet blir veldig smalt og lite i forhold til resten av bakenden på bilen. Når dette er nevnt synes jeg faktisk at G02 X4 ser ok ut i forhold til hvor vanskelig det må være å tegne en slik crossover...

Jeg har tenkt i de samme baner de tre siste årene. Vi "ligger på været" med vår Citroën C4 Cactus (og tidligere VW Up!) og dette har faktisk ikke vært en så stor nedtur som jeg på forhånd fryktet. Bilen fungerer fint til vårt bruk og så langt (82000 Km) har vi ikke hatt problemer med den. Med å ligge på været mener jeg naturligvis den overgangsperioden vi nå opplever mellom ulike teknologier (energibærer). Det er flere årsaker til at en bil som Cactusen fungerer for oss, men kanskje den viktigste årsaken er nettopp at leasing er mye større her i Danmark enn i Norge. Verditapet for biler bl.a pga mengden av nyere leasingbiler på markedet er enormt og spesielt i det segmentet som 3-serien tilhører (les: mange har råd til en slik bil og det er en slik bil jeg evt. ville ha kjøpt). I tillegg har jeg mye av den samme følelsen rundt biler som du har ved at jeg kjenner at interessen for biler generelt ikke er den samme som tidligere. Jeg antar at dette har noe med min alder å gjøre, men jeg har også "rast" fra meg med mange forskjellige biler opp igjennom årene. Min bedre halvdel har det på den samme måten så der får jeg heller ingen inspirasjon og drahjelp. BMW i3 (samt et par andre mindre og billigere elektriske biler) er imidlerid interessant, men nettverket med ladere her i Danmark er dessverre langt fra like godt utbygget som i Norge samt at strøm er veldig dyrt i Danmark så jeg tenker at vi må vente minst et par år før en elektrisk bil kan fungere til vårt bruk (altså her i Danmark). Dette er litt dumt, men på den annen side går utviklingen med elektriske biler så fort at innen den tid blir det helt sikkert flere interessante elektriske biler å velge mellom (som f.eks den nye VW Bus)...

Over til noe helt annet og dette er interessant...

@Hawkon88 Jeg er veldig enig i mye av det du skriver i ditt siste innlegg. Forstå meg rett og jeg er selvfølgelig ikke negativt innstilt til at milliardærer som f.eks Spetalen investerer i norsk næringsliv generelt (det er faktisk veldig viktig og avgjørende for både landets økonomi og velferd), men jeg blir litt skeptisk når han ikke på en bedre måte forklarer hvorfor han vil starte en ny riksdekkende avis (og idag er nettavisene viktigere enn papiravisene) utover at dagens aviser trenger et alternativ. Jeg oppfatter Spetalen generelt som litt vanskelig når det gjelder å stille opp i media. Jeg vet ikke hvorfor han er dette, men jeg tenker at han føler at han ikke har kontroll på situasjonen (hvilket han ikke har) og at dette er problemet. Han føler seg som regel mistolket og misforstått (slik jeg oppfatter ham). Hvis feil dette er skal jeg ikke spekulere over, men jeg tror ikke at "alle" journalister er genuint uenige med ham eller med overlegg vil mistolke/misforstå ham. Spetalen selv reagerer ofte med å si at journalister er venstreradikale og at dette er årsaken. Dette er helt sikkert ikke riktig og som jeg nevnte i et tidligere innlegg er det ganske bred enighet i Norge (og f.eks i Danmark) at norsk presse politisk er temmelig balansert i forhold til hva vi ser i mange andre land og dette vet Spetalen også godt. Jeg tror derfor at Spetalens motiver for å starte en ny avis har sin bakgrunn i at han ikke kan kontrollere situasjonen når han uttaler seg til de etablerte mediene. Han vil derfor sikre seg kontrollen og presentere informasjonen slik han vil at den skal være. Dette kan vi også se som en forlengelse av den informasjonskrigen som nå pågår i USA. Hva som er sannhet er relativt og/eller man kan gjøre den relativ og hvis han kan kontrollere informasjonen er det hans versjon som kommer på trykk (for å si det på den måten) og dette er det viktigste. Jeg er generelt veldig skeptisk til denne utvikling (igjen med USA som eksempel) og vi risikerer at det hele ender i kaos, uenighet og fragmentering/anarki (som i USA). For Spetalen spiller dette sannsynligvis ingen rolle for alt er bedre enn stillstand/konsensus i hans verden (handel med verdipapirer). Det er nye muligheter på både oppsiden og nedsiden, men dette forutsetter at det er bevegelse i markedet (les: samfunnet). Han er trolig ikke bekymret for at formuer eller samfunnsklasser går til grunne så lenge nye formuer og samfunnsklasser skapes. Det enkelte mennesket er sannsynlivis ikke viktig i denne sammenhengen og når Spetalens utgangspunkt er på toppen har han alle ods på sin side. Med erfaring fra hva tilsvarende folk i Danmark (og i USA) er i stand til å gjøre er jeg såpass kritisk. Den kanskje mest interessante i denne sammenhengen (uten sammenligning forøvrig) er Trygve Hegnar samt litt på siden avdøde Kåre Valebrokk, som i en årrekke var administrerende direktør og redaktør for først Handels og Sjøfartstidene og senere Dagens Næringsliv (han lar jeg imidlertid ligge i dette innlegget). Både Hegnar og Valebrokk var av den gamle skolen selv om de begge er/var næringslivsfolk og liberalister. Hegnar er selfmade og startet opp Kapital allerede i 1971. Kapital ble startet opp med de tyske mediene Der Spiegel og Stern som forbilder. Dette var på en tid da det norske næringslivet var temmelig konservativt. Det var stort sett bare gamle penger som ble investert i markedet og det meste var temmelig stivbent og gammeldags. Hegnar ønsket å ruske opp i dette ved å skrive om næringslivet i tabloidform. På den måten ga han nyheter og informasjon om næringslivet til mange flere og dette skapte en ny vitalitet i næringslivet som ultimativt førte til den såkalte "Høyrebølgen" på 80-tallet og Kåre Willoch som statsminister (dette er kortversjonen). Hegnars motiv var imidlertid ikke politisk, men derimot å tjene penger på et tabloid næringslivsmagasin. Hegnar er idag milliardær, men som han sier "vi" (altså ham selv personlig) investerer ikke i verdipapirer (det gjøres igjennom selskaper som f.eks Periscopus, som naturligvis er kontrollert av Hegnar). Trygve Hegnar har imidlertid mange ganger kommet med krasse utfall mot både politikere, samfunnet og andre næringslivsfolk, men man er aldri i tvil om at utfallene kommer fra Hegnar selv (via lederseksjonen i bl.a Kapital). Dette sikrer både gjennomsiktlighet og hederlighet. Han har meg bekjent ikke andre hensikter enn å lufte sine meninger (som imidlertid kan være ganske sterke).

Dette er hva jeg liker med den tyske Youtube kanalen Autogefühl ("bil følelse" eller "følelse for biler" - og de snakker engelsk). De forsøker å formidle hvorfor en bil er som den er med tanke på tekniske løsninger, design, utstyr, pris, potensielle kunder og markedssegment + at de ofte har intervjuer med de direkte ansvarlige for bilene...

@Fredrik 90OK... jeg tok feil der (i slutten av diskusjonen)....Alpina B5 og ikke BMW M5, men skal jeg velge en av disse bilene pga. effekt og ytelser velger jeg M5. Forskjellen når det gjelder ytelser er imidlertid ikke så stor så hvorvidt man snakker om det ene eller det andre spiller reelt liten rolle i denne sammenhengen. Akkurat som deg har jeg jaget mange biler med flere hestekrefter enn jeg har hatt og jeg tenker at intelligent kjøring spiller en stor rolle uansett hvor man kjører. Trafikken spiller en vesentlig rolle og kan man lese trafikken samt utnytte bilens hastighet og fartsmoment er mye gjort. Flat out er det imidlertid stort sett bare forholdet mellom hestekrefter/vekt og mest mulig effekt som gjelder (forutsatt at topphastigheten ikke er begrenset).

Jeg leste litt om Audi's nye påfunn igår og tenkte at dette er bare for dumt til å være sant. De sliter åpenbart litt både i Wolfsburg og Ingolstadt...

Diskusjonen er som sagt ikke meningsløs og langt fra bare svada, men jeg gir meg. Det er alt for enkelt å kritisere en diskusjon bare fordi man kan gjøre det... og spesielt når man ikke selv kommer med reelle motargumenter. Er F90 M5 på nivå med (altså i relasjon til diskusjonen) dagens heftigste sportsbiler (som f.eks Ferrari 488 GTB) eller ikke?...

Formen på diskusjonen er kanskje teit, men innholdet er ikke så dumt hvis man bare klarer å beholde fokuset. Jeg mener at det er en misforståelse at M5 er spesielt hurtig hvis man sammenligner med de heftigste sportsbilene idag. Akkurat som M5 har blitt mye hurtigere de senere årene har selvfølgelig mange sportsbiler også blitt mye hurtigere. Dagens Porsche 911 Turbo (altså ikke Turbo S eller GT2 RS) gjør 0-100 Km/t på 3,0 sekunder. Den forrige 911 Turbo fra perioden 2011-2015 klarte 0-100 Km/t på 3,4 sekunder. Porsche har med andre ord forbedret tiden på den alminnelige 911 Turbo med 0,4 sekunder (911 Turbo S med 0,2 sekunder). BMW har i mellomtiden forbedret tiden F90 M5 bruker på 0-100 Km/t vis a vis F10 M5 med 0,7 sekunder (bl.a ved hjelp av AWD). Dette er meget imponerende, men altså ikke nok til å henge med 911 Turbo eller 911 Turbo S (som begge har færre hestekrefter enn F90 M5) og slettes ikke 911 GT2 RS. 911 Turbo og 911 Turbo S har for ordens skyld en topphastighet på hhv. 320 Km/t og 330 Km/t. Diskusjonen begynte med at Fredrik 90 gjerne ville kjøre forbi Ferrarier på Autobahn med F90 M5. Saken er imidlertid at de aller fleste Porschene ikke har en sjanse mot dagens Ferrarier (hverken når det gjelder 0-100 Km/t eller topphastighet). Ferrari er idag helt enkelt på et annet nivå enn Porsche. Ergo har F90 M5 heller ikke ikke en sjanse mot de aller fleste Ferrariene. Tilbake står eldre Ferrarier og der er Fredrik 90 og jeg enige... hvis vi ser bort fra bl.a 458 Italia (den er utrolig nok snart 9 år gammel) som F90 M5 heller ikke har en sjanse mot.

Jepp... den modellen er spot on og kommer til å bli enormt populær. Den vil jeg også ha...

Jepp... den modellen er litt yngre... kun 10 år gammel og F430 som modell 15 år gammel. Det er imidlertid litt viktg å poengtere at F430 Scuderia var Ferrari's innstegsmodell frem til 458 Italia kom på markedet i 2009 og den modellen gjør 0-100 Km/t på 2,9 sekunder og har en topphastighet på 340 Km/t. Hverken F340 Scuderia eller 458 Italia er imidlertid supersportsbiler og bare for å sette forskjellen i et perspektiv så klarer LaFerrari (som var samtidig med 458 Italia) 0-100 Km/t på 2,4 sekunder og har en topphastighet på over 350 Km/t. Det mest imponerende med LaFerrari er imidlertid akselerasjonen 100-200 Km/t... under 4,5 sekunder!

INXS var også blandt mine favorittband på 80-tallet og første halvdel av 90-tallet. Jeg husker at platen "The Swing" kom i 1984 og den ble enormt populær. På denne tiden kom det nærmest en bølge av bra australske band/artister som f.eks Midnight Oil, Crowded House og Kylie Minogue. Flere av disse inkl. INXS (til og begynne med) hadde et distinkt australsk lydbilde som jeg likte... Michael Hutchence var en karismatisk artist så han kunne velge på øverste hylle når det gjaldt damer, som han bl.a gjorde med den danske modellen Helena Christensen. Et liv i sus og dus kostet imidlertid mye på den personlige kontoen og han døde etter en overdose heroin i 1997.