Fredrik

Tja... det er over 200 milliardærer bare i Norge (og fire ganger så mange halvmilliardærer) og hvis du er milliardær er 44 millioner kroner... om ikke akkurat lommerusk så iallefall et ganske overkommelig beløp. Man skal imidlertid huske på at disse bilene ikke blir kjøpt for å bli kjørt med slik vi her inne forstår det. Dette er investeringer på linje med kunst og smykker. Investeringen gjøres som en nogenlunde sikker pengeplassering i en tid da det faktisk er vanskelig å finne sikre investeringsobjekter. Apropos høye auksjonspriser. Jeg husker da man nærmest fikk slengt Mercedes-Benz W113 "Pagoda" etter seg til temmelig lave priser. Nå koster fine eksemplarer £80000 eller ca. 820000 kroner + 12% salær. Jeg har nevnt det før... slå til på R107 mens de stadig er relativt billige...

Jeg tror at alle som opplevde Mercedes-Benz W123 har et spesielt forhold til modellen. På slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet var det denne modellen som var selve definisjonen på Mercedes-Benz. Den var ekstremt populær i de fleste kretser (alt fra taxier til direktører) og den var derfor en viktig del av trafikkbildet (iallefall i Oslo). Jeg har en bekjent som selv langt ut på 2000 tallet sverget til sin W123 230TE. Jeg mener at han kjøpte den ny i 1983 eller 1984... Det siste bildet er veldig interessant i et bredere perspektiv. Bildet er ganske sikkert tatt i 1977/78 da T-modellen kom på markedet og det jeg legger merke til er hvordan bilen markedsføres mot den fysisk aktive familien. Dette var helt nytt på slutten av 70-tallet og temmelig fremtidsrettet. For å sette dette nye markedskonseptet i perspektiv kan man sammenligne med hvordan BMW og Porsche markedsførte hhv. E21 320 og Porsche 924 et par år tidligere. Fokuset er definitivt et annet med vektlegging på den økonomisk velstående etterkrigsgenerasjonen ("forty-something" på slutten av 70-tallet) og 1-barns familien (et 70-talls fenomen i kjølevannet av kvinnefrigjøringen).

Jepp... som Wicky nevner så ble denne Ferrarien akkurat solgt for £4350000... eller ca. 44375000 + salær. Knapt 44,5 millioner kroner altså...

Som tidligere annonsert har RM bilauksjoner i London et større arrangement på gang idag (livestream akkurat nå) og utrolig nok ble denne norske Lamborghinien solgt for £75000 eller ca. 765000 kroner + salær. En fin pris for alle parter egentlig og uten tvil en veldig fin bil... Så vet vi hva en fornuftig Ferrari F40 koster... £680000... eller 6936000 kroner + salær...

Fantastisk... den coveren på Toto's fenomenale "Africa" er helt genial... respekt. Tenk om vi kunne hatt noe tilsvarende på vårt lokale mikrobryggeri her i Århus... det hadde vært noe det... Fart dreper i trafikken... eller som svenskene sier noe mer korrekt "det är inte farten som dödar, det är den plötsliga smällen"... i praksis to sider av samme sak. Politiet her i Danmark snakker om at sjåførene i trafikken grovt sett kan deles inn i tre grupper. 1/3 følger bevisst fartsgrensene. 1/3 kjører av og til for fort, men det er relativt ubevisst og sjåførene reduserer hastigheten når de er oppmerksomme på at de kjører for fort. 1/3 kjører helt bevisst for fort og de kan ikke nås med holdningskampanjer eller moralpreken. Dette er sannelig noe å tenke på... og ikke minst være oppmerksom på når man ferdes i trafikken. Jeg registrerer den samme utviklingen som TRF påpeker her i Danmark. Folk er generelt mer egoistiske i trafikken og når det kjøres for fort er det ofte langt over fartsgrensene samt ofte direkte uforsvarlig. Det jeg ser er sjåfører som ikke har livet kjært og som mangler trening i å kjøre fort på en sikker måte. Man skal kjenne sine begrensninger og alltid legge inn sikkerhetsmarginer når man kjører fort i offentlig trafikk. Jeg tror at mange av disse villmennene i trafikken egentlig ikke er interessert i bilkjøring som sådan (altså i forhold til bl.a sofistikert og hurtig kjøring med ideallinjer og skikkelig tangering av svinger). Jeg tror at bilen bare er et middel/verktøy til å få utløp for en aggresjon og frustrasjon som skyldes helt andre ting enn bilkjøring.

Hehehe... et eller annet grums må han ha fått inn i PC'en et annet sted. Jeg har iallefall ikke sett maken her inne...

Roger: Jøss... det der er godt nok i meste laget ja. Jeg har aldri sett noe lignende her inne. Har andre opplevd tilsvarende?...

Pest eller kolera. Alternativet er trolig brukerbetaling eller intet forum. Jeg synes ikke at det er så galt. Reklamene er såkalt Google Adsense annonsering som tilpasser seg brukerprofilene (cookies). Ergo får vi over tid reklamer som er nogenlunde relevante for brukerne her inne. Inntektene fra reklamene går såvidt jeg vet mer eller mindre direkte til bedre forumsoftware og innhold i forumet...

Det er temmelig høyt nivå på innleggene i tråden nå. Slikt er veldig artig å oppleve og tusen takk for det (spesielt til deg Wicky siden du tok oppfordringen på strak arm)... Jeg mener at både Carlsson og Schulz kunne tilby W201 med V8 fra 500E konvertering (eller de andre modellene med den samme motoren). Dette er dog spesialcustom og ikke noe som ble gjort hjemme på gården (selv om noen sikkert har prøvd det også). Jeg føler meg forøvrig litt som kompromissets mann når det gjelder BMW vs. Mercedes-Benz.her inne. Jeg har faktisk hatt like mange modeller av begge bilmerkene og utrolig nok har jeg hatt flere Porscher. Jeg kan imidlertid mest om BMW og jeg føler at BMW er et genialt kompromiss mellom nettopp Mercedes-Benz og Porsche. Dette tror jeg ganske mange andre også føler bevisst eller ubevisst. BMW er det nærmeste man kommer Porsche så lenge det stadig handler om alminnelige biler og det forteller jo ganske mye om BMW...

Ja, men hvor er ditt bidrag Wicky (ikke nødvendigvis i denne tråden)? Det hjelper jo ikke bare å ta imot og/eller kun skrive korte kommentarer når andre tar seg tid til å skrive kvalitetsinnlegg. Forumet er på mange måter et slags spleiselag og det blir ikke bedre enn summen av hva vi alle bidrar med. Du behøver ikke å kommentere dette i tråden (det er ikke interessant)... just do it... for din egen og andres skyld... Jeg tror ikke at det objektivt er så stor kvalitetsforskjell på W124 og E34. Bilene har imidlertid ulike egenskaper og appellerer i noen grad til forskjellige sjåfører/eiere. Sikkert er det imidlertid at da W124 var på markedet var den de facto standarden for hva som var oppnåelig vedr. generell kvalitet. W124 var målestokken som alle andre bilprodusenter med ambisjoner om å gjøre det stort i mellomklassen måtte forholde seg til. Ikke alltid like velfortjent (E34 er et eksempel på dette), men W124 vant på poeng allerede før konkurrentene kom med deres alternativer. Dette var en possisjon Mercedes-Benz hadde gjort seg fortjent til etter generasjoner med fabelaktige modeller i mellom og luksusklassen. På 50, 60 og 70-tallet lå Mercedes-Benz vesentlig foran andre bilprodusenter mhp. forskning, testing og sofistikerte konstruksjonsmetoder. Kvaliteten på bilene var upåklagelig og stjernen på panseret var mer enn bare et emblem/logo... den var et symbol på kvalitet og synonymt med det beste Tyskland kunne varte opp med. Det er vanskelig å argumentere mot suksess og det var et viktig poeng da Tyskland etter krigens grusomheter skulle sette en ny standard for seg selv og omverden. Jeg kjøpte en ny W124 230E etter to-tre år med 190E 2,3. Overgangen var utvilsomt en stor opplevelse, men ikke uten enkelte såre refleksjoner. Der W124'en var ekstremt stabil og komfortabel var W201'en agil og lett på foten uten å være så veldig mye mindre stabil og komfortabel. Det var først og fremst interiøret (facelift) og den signifikant større innvendige plassen som imponerte meg mest med W124'en. Totalopplevelsen var mer "Mercedes-Benz" hvis man kan si det på den måten. En viktig årsak til at forskjellen ikke var større var motoren jeg hadde i W201'en. M102 motoren på 2298 cm3 løftet 190E'en opp på et helt annet nivå enn modellene med den samme motoren på 1996 cm3. Det større dreiemomentet på 205 Nm ved 3500 rpm istedenfor 172 Nm ved samme turtall gjorde en verden til forskjell. M103 rekkesekseren i 190E 2,6 og 260E var med maksimalt 220 Nm ved høye 4600 rpm (høyt også i BMW terminologi) langt fra like harmonisk. På den annen side var rekkesekserens lydbilde og ekstra effekt selvfølgelig imponerende i seg selv. Bestselgeren vedr. W124 og bensinmotorer var imidlertid 230E (inkl. tilsvarende varianter). Motorenes karakteristikk (spesielt i den lavere delen av modellseriene) er et annet viktig poeng vedr. W124 vs. E34. På 80-tallet og første halvdel av 90-tallet var salget av dieselbiler til private helt marginalt. Alt handlet om bensinmotorer og med de høye norske bilavgiftene var motorer med et stort slagvolum relativt sjeldent. En litt godt utstyrt 300E kostet nærmere en million kroner i dagens pengeverdi og som profilen "Ess" påpeker i en annen tråd var den gjennomsnitlig årslønnen i Norge på dette tidspunktet bare litt over 200K. Ergo var W124 300E utvilsomt en bilmodell for relativt velstående mennesker og det ble ikke solgt mange nye av denne modellen i Norge. Tilsvarende med de enda dyrere modellene som 320E, 400E og 500E... inkl. tilsvarende modeller fra BMW selvfølgelig. Det var i det lavere motorsegmentet slaget sto... 200E/230E vs. 518i/520i/525i. 260E var i praksis redundant pga. den marginale effektforskjellen i forhold til 230E samt en ikke alt for stor prisforskjell i relasjon til 300E. De fleste som var i dette markedet valgte å legge litt flere penger på bordet å kjøpe 300E. Skattereglene for firmabiler favoriserte 518i i forhold til at BMW kunne levere bilen med mer utstyr enn Mercedes-Benz kunne for de samme pengene med 200E (som også i utgangspunktet var en del dyrere enn 518i). Før privatimporten av biler begynte på 2000 tallet var 518i derfor E34 modellen fremfor noen i Norge. Hvorvidt man valgte 230E fremfor 520i/525i var mest et spørsmål om personlige preferanser og smak. Som jeg nevner inledningsvis har bilene ulike egenskaper og appellerer til forskjellige sjåfører/eiere. Mercedes-Benz renommé for kvalitet vs. rekkeseksere var en viktig del av dette aspektet. BMW's kjøreglede vs. behovet for å vise en markant sosial milepæl (Mercedes-Benz var de facto standarden i markedet) var et annet osv.

Iht. SSB's konsumprisindeks kostet din 1994 E300 Diesel T-modell ca. 1050000 kroner i 2014 penger. 1 million kroner i 1994 tilsvarer godt og vel 1450000 kroner idag. Dette var helt klart svært dyre biler den gangen for 20 år siden. Jeg vil tro at en gjennomsnitlig årslønn i Norge var godt under 300000 kroner på begynnelsen av 90-tallet.

Jeg husker at den var svindyr... forøvrig i likhet med W124 300D Turbo. Den mer alminnelige 190D 2,5 og 250D solgte imidlertid ganske bra i Norge. 602 rekkefemmeren ble forøvrig omtalt som den "viskende" dieselmotoren fordi den hadde et vesentlig mer dempet lydbilde enn andre dieselmotorer på den tiden.

W124 og W201 har like motorer (med unntak av de kraftigste motorene), men er ellers ganske forskjellige. Den generelle kvaliteten er stort sett den samme, men jeg holder faktisk en knapp på W201 etter faceliften i 1988.

Dette er min tredje W201 som jeg kjøpte ny i 1989. Det var en 190E 2,3 med automatgear som hadde Sportline understel og svindyre 16" Lorinser felger. Bilen hadde den helt nødvendige faceliften fra 1988 som kjennes igjen på de spesielle sidepanelene (såkalte "Sacco-Bretter" på tysk etter bilens designer Bruno Sacco). Bildet er forøvrig tatt på Hunderfossen ved Lillehammer. Bildet har også linselus i form av vår tidligere dachshund samt min bedre halvdel i en noe yngre utgave... En annen litt artig film. Denne gangen om W124...

Forskjellen er at W201 ble bygget til en standard og ikke en pris... engineering no cost. Bilprodusentene bygger dessverre ikke biler på den måten mer...

Dette er lett å si når du er varm og mett, men gitt at du ikke har en jobb og dermed også vil være begrenset økonomisk, vil situasjonen helt sikkert være en annen. Jeg respekterer imidlertid din holdning og hvis du får anledning til å ta vare på dine eldre på en god måte når den tid kommer er intet bedre. Poenget mitt er at vi ikke kan klandre andre for å gjøre deres beste slik systemet er bygget opp. En helt annen sak er at pleie av foreldre/eldre/syke typisk ikke tilfaller oss gutta, men derimot søstre og koner (som i tillegg har deres egen familie å ta vare på). Det er dette som er situasjonen i de aller fleste land utenfor vesten.

Det er jo ikke slik at folk flest i Norge ikke bryr seg om deres foreldre når de blir gamle, men i likhet med resten av den vestlige verden er bosetningsmønsteret regulert av hvor arbeidskraften er etterspurt. Dette har medført at generasjonene ikke lenger bor sammen og i mange tilfeller heller ikke bor i den samme byen. Ergo ble det nødvendig å bygge alders og sykehjem. Dette er et valg vi har tatt for å kunne skape velferdsstaten og økonomisk vekst. Et helt sentralt element i denne samfunnsstrukturen er å ha et dynamisk arbeidsmarked der arbeidskraften er bevegelig og fleksibel slik at f.eks arbeidsledige ikke henger fast i de samme byene, men hurtig flytter på seg til byer og land som trenger arbeidskraften. Det sier seg selv at denne samfunnsstrukturen ikke kan la seg gjøre hvis familiemønsteret er basert på storfamilier. Man vinner noe og taper noe ved begge samfunnsstrukturene. Når dette er nevnt kan vi helt sikkert bli bedre til å ta vare på hverandre.