Fredrik

Et veldig godt poeng. iX har ikke mange detaljer som understreker at det handler om en BMW. Når jeg ser dette bildet tenker jeg nettopp mest på Hyundai og til nød DS7. BMW må ha skjønt dette selv og derfor den store og temmelig prominente grillen sånn liksom for å understreke at det handler om en BMW. Dette er litt trist selv om jeg generelt liker det overordnede designet (les: relativt generisk og ufarlig).

Jeg har ingen praktisk erfaring (utover å ha prøvd dette i en Model S), men det du sier virker fornuftig nok. Jeg har forøvrig alltid lurt på hvorfor hele ladesystemet for elektriske biler minner om hvordan vi gjør det med alminnelige biler (altså en tykk og tung slange og en "pistol"). Det testes på induksjonslading og robotter), men de undrer meg allikevel litt at man stadig må frakte rundt på div. relativt store kabler.

@Evopower Amerikanerne "bygget" seg ut av plassproblemet ved at bilene bare ble større og større. Dette var greit nok i en tid da motorene også kunne være gigantiske (helt opp til 7-8 liter sylindervolum) og høye bensinpriser var et ukjent begrep, men i dag kan man naturligvis ikke tenke slik (ihvertfall ikke her i Europa og knapt nok i USA). Ja, det å sette seg inn i en eldre bilmodell som f.eks Passat eller Ford (f.eks Granada/Scorpio) er litt artig mhp. på plass i kabinen. Bilene var fysisk betydelig mindre enn dagens tilsvarende bilmodeller, men mangel på plass hadde de ikke. Et mest mulig "firkantet" design gjør underverker i så måte. Jeg tror derfor at bilprodusentene med elektriske bilmodeller (f.eks ID3/4 og kanskje iX) kommer til å tenke annerledes enn de har gjort de siste 20 årene. Kanskje spesielt nå i begynnelsen er dette viktig da bilene skal passe til de brede masser av bilkjøpere. Når markedet blir mer modent vil det komme flere mer spesialiserte modeller (f.eks elektriske sportsbiler).

Jeg tenker at hele "frunk" fenomenet er litt oppskrytt (for å si det på den måten). Noen slike frunker er ikke engang ordentlige vanntette, men det største problemet er at de ikke er isolert mot kulde og at man derfor (i alle fall vinterstid) bør være litt påpasselig med hva man pakker i frunken. God plassutnyttelse i en bil handler forøvrig normalt om hvor mye (og ikke minst hvordan) plass som er satt av til passasjerene og bagasjerommet. Utfordringen med noen SUV'er (ikke de aller største) er at passasjerene bak ofte sitter unaturlig høyt. Årsaken er et forsøk på å få en mest mulig 90 graders vinkel på benene som igjen gjør at baksetet kan monteres lenger frem i kabinen og dermed frigjøre litt ekstra plass til bagasjerommet og evt. en tredje seterad (noe som i enkelte tilfeller er temmelig meningsløst). At passasjerene sitter høyt påvirker innvendig takhøye (spesielt med panoramatak) og i noen tilfeller kommer vinkelen på taket ved dørene/vinduene også i konflikt med plass til hodet (altså at man hele tiden slår hodet inn i siden på bilen/c-stolpen). Det er selve "packagingen" (altså hvordan plassen er utnyttet) som er utfordringen med noen SUV'er.

Jeg tror at det er helt bevisst at BMW har tonet ned SUV preget på iX og dette er det minst to årsaker til. Først og fremst er designet på en SUV ikke optimalt med tanke på plassutnyttelse. Der er designet på en MPV/minivan vesentlig mer hensiktsmessig og når dette kombineres med at BMW i dag har få elektriske bilmodeller ser man konturene av at dette også handler om å nå ut til et bestemt marked uten at det går på bekostning av eksisterende SUV modeller (spesielt X3 og X5 inkl. iX3). Et annet poeng er at inflasjonsfaktoren begynner å gjøre seg gjeldende for SUV konseptet. "Alle" bilprodusentene satser i dag stort på SUV'er i alle formater - såpass at det begynner å bli litt kjedelig. Jeg tenker at BMW med iX forsøker å finne en slags middelvei mellom SUV og MPV. Uten sammenligning forøvrig, men kanskje litt som allroad/all-terrain/cross country konseptet i relasjon til SUV'er.

Litt mer "politikk", men ikke helt som man skulle tro og det handler ihvertfall ikke om valget i USA eller Donald Trump (og så kanskje litt allikevel). For noen år siden så jeg en mini-serie på TV (jeg husker ikke kanalen) om impresjonismen av den engelske kunstkritikeren Waldemar Januszczak. Nå er serien, som virkelig er vel verdt å bruke litt tid på, lagt ut på Youtube (av ham selv vil jeg tro). Impresjonismen oppsto som en malerkunst/stilart i 1860 årene og var en fortolkning av verden slik den virkelig var - i motsetning til en romantisk og/eller idealisert fortolkning, som var mer vanlig på den tiden. De viktigste impresjonistiske malerne var bl.a Monet, Renoir, Cézanne, Degas, Pissarro og senere van Gogh og Gauguin. I en verden som såvidt hadde utviklet demokratiet slik vi forstår begrepet i dag var ikke ytringsfrihet og fri tale en selvfølgelighet (Norges grunnlov er fra 1814 og f.eks Danmarks grunnlov er fra 1849. Sveriges grunnlov når det gjelder ytringsfrihet ble faktisk først formalisert og vedtatt så sent som i 1991 og de eldste delene av grunnloven som er viktige i denne sammenhengen stammer fra 1975). Mediene var ofte kontrollert av myndighetene og/eller private utgivere som i større eller mindre grad støttet myndighetene, så kunst (i alle former) var den eneste måten folk flest kunne uttrykke deres meninger nogenlunde fritt uten "fake news" og andre former som ellers pyntet på sannheten. Det hele begynte med Camille Pissarro. Han var en dansk-fransk maler som i 1830 ble født på øyen St.Thomas i det som i dag er de amerikanske Virgin Islands (tidligere Dansk Vestindia) i Karibia. Unionen Danmark-Norge (1380-1814) besatte totalt fire karibiske øyer for slavehandel og den første (St.Thomas) så tidlig som i 1672. I 1754 ble alle de fire øyene (St.Thomas, Saint John, Saint Croix og Water Island) formelt underlagt den Dansk-Norske unionen. For ordens skyld hadde Danmark-Norge også koloniene Trankebar fom. 1620 og Serampore fom. 1625 (begge på det indiske fastlandet) samt øygruppen Nikobarene mellom India og Thailand fom 1750. I tillegg hadde Danmark-Norge koloniene Guldkysten, Fort Christiansborg og Fort Fredensborg (alle i dagens Ghana og besatt i 1750 årene). De indiske besettelsene fokuserte primært på handel med krydderier og de afrikanske besettelsene på slavehandel. Som en fotnote er det viktig å poengtere at slavehandelen i Afrika ikke ble oppfunnet av bl.a Danmark-Norge, men ble videreutviklet. Frakten av slaver over Atlanterhavet (ca. 12 millioner) til koloniene var naturligvis nytt, men slavehandel blandt afrikanere fantes lenge før europeerne kom til kontinentet (trolig i uminnelige tider). Europeerne allierte seg med de sterkeste lokale grupperingene og byttet våpen samt alkohol mot slaver. På den andre siden av Afrika hadde handel med slaver allerede vært kjent i mange hundre år, men da med arabere som slavehandlere. Disse slavene (sannsynligvis mer enn 10 millioner) ble forøvrig primært solgt til ottomanerne (dagens Tyrkia) og til kineserne, men først ble slavene kastrert og det er derfor vi i dag ikke ser mange afrikanske etterkommere i disse landene og resten av Asia. Pissarro familien var imidlertid jødisk og i likhet med islam er avbilder av Gud og profeter forbudt i jødedommen. Camille Pissarro fant dette en smule anstrengt (religion i det hele tatt) og søkte en bredere horisont. Dette fant han først med den danske maleren Fritz Melbye og senere med broren Anton Melbye. Pissarro malte realistiske by og landskapsbilder (især fra Paris der han senere bodde sammen med sin mor, søstre, deres barn og en slave fra St.Thomas) der spesielt teknikken med maling av ulike lysforhold ble videreutviklet og bildene ble alltid befolket av realistiske mennesker (en viktig detalje for å distansere seg fra det romantiske og uskyldige som ellers var så vanlig på den tiden). Det viktigste bidraget fra Pissarro er imidlertid at han fungerte som en slags mentor og inspirator for yngre malere som skulle komme til å utvikle ønsket om å fortolke verden som den virkelig var istedenfor slik som noen ønsket å fremstille den som. Denne arven ble noen få år senere utviklet videre i spesielt USA, men gjør seg også i sin ytterste konsekvens gjeldende i hele diskusjonen når det gjelder de satiriske tegningene i det franske magasinet Charlie-Hebdo. Med impresjonistene ser man tydelig begynnelsen på kritisk observasjon/journalisme (i en bredere betydning av begrepet) og deres bidrag til malerkunsten og fortolkning av hva man faktisk ser/opplever kan ikke undervurderes. Waldemar Januszczak gjør etter min mening en mer enn fabelaktig jobb med å veilede oss i dette vanskelige, men interessante terrenget. Jeg tror faktisk aldri at jeg har sett en bedre dokumentar/serie noen gang...

Ladehastighet er et relativt begrep, men ladetid gir mer mening. Hvis bilprodusenten f.eks oppgir at det tar 40 minutter å lade batteriet 20-80% er dette en ganske håndfast verdi som faktisk kan brukes til noe. Noe helt annet er det hvis man bare vil toppe opp batteriet med f.eks 20 ekstra prosent. Her kommer ladehastigheten inn fordi det normalt ikke er det samme om man topper opp 60-80% som f.eks 20-40%. Det handler om å ride på "bølgen" når batteriet er som mest mottagelig for høye ladehastigheter, som normalt er i området 20 til 40-50% av batterikapasiteten forutsatt at batteriet er varmt nok. Jeg liker BMW iX, men designet er kanskje litt for generisk a la f.eks DS7. Litt flere interessante detaljer, men intet veldig spesielt eller veldig BMW (kanskje bortsatt fra grillen - noe som forteller ganske tydelig hvorfor BMW går til slike ytterligheter). På den annen side liker jeg at BMW tør å gå helt nye veier. Som jeg har vært inne på i tidligere innlegg er BMW uten tvil den mest vågale den veien av de tyske premium bilprodusentene og det er bra. Ellers liker jeg at også BMW satser på stoffseter. Skinn er gammeldags og for enkelt når det i dag finnes utrolig mange interessante muligheter med andre materialer (som f.eks med klær og sko).

Jeg likte som sagt rattet i vår Cactus som vi hadde i 3 år og 90000 Km, men et "firkantet" ratt passer sikkert ikke for alle. Folk som kjøper f.eks en Citroën er nok mer åpne for alternative løsninger enn mange andre og nettopp dette er et poeng i relasjon til premium bilmerker generelt. Selv om BMW trolig er den mest vågale av de tyske premium bilprodusentene når det gjelder design og nye løsninger er BMW stadig en relativt konservativ/tradisjonell bilprodusent. Hverken BMW, Mercedes-Benz, Audi eller f.eks Porsche endrer uten videre et design/konsept som virker bra og når de gjør dette kommer det som regel en hel del kritikk (med f.eks Chris Bangle som et eksempel på dette). Kundene i dette segmentet har som regel en konservativ/tradisjonell grunnholdning og kjøper derfor en form for klassisk design som er relativt tidløst. Derfor ser vi som regel ikke de store dramatiske endringene for BMW's tradisjonelle bilmodeller når det gjelder design og brukeropplevelse. Med de elektriske bilene (samt enkelte andre modeller) er det annerledes og i3 er et utmerket eksempel på dette. Der kunne BMW ta seg friheten til å eksperimentere mer med designet og brukeropplevelsen. Vedr. i3 var den primære kundegruppen antatt å være en annen og forventningene til bilen derfor også annerledes (og så allikevel ikke). Mange stilte spørsmål vedr. hvorfor bilen ikke ganske enkelt var som en tradisjonell BMW bare med en elektrisk drivlinje. Dette fenomenet overrasket ganske sikkert BMW, men understreker også mitt poeng. Når det gjelder Citroën går kritikken generelt den andre veien. Mange synes at Citroën har blitt for normalt og for lite sært/spesielt.

Jeg savner faktisk det "firkantede" rattet i vår tidligere Citroën C4 Cactus. Rattet ser litt merkelig ut, men i praksis og etter litt tilvenning fungerer det utrolig bra. Forklaringen er at med overgangen til elektrisk styring og dermed muligheter for å endre utvekslingen på styringen digitalt med ulike kjøreprogrammer har rattene også blitt betydelig mindre med tiden. Man trenger egentlig ikke stort mer enn et sted å holde hendene for å kunne styre bilen (som f.eks i ekstrem grad i F1 formelbiler). Et mindre ratt som også er flatt på toppen passer også bra i relasjon til dagens store digitale instrumentpaneler. Det er nok bare dette som også BMW har erkjent...

Det er ikke så ofte at jeg kommenterer politikk i denne tråden, men valget i USA fortjener en liten ekstra kommentar. Jeg tror at de fleste er enig med meg i at Donald Trump er litt av en munnfull, men jeg er faktisk ikke totalt avvisende til alt han har gjort. Han har medvirket (sammen med Barack Obama) til at mange med dårlig betalte jobber har fått litt bedre råd og det han gjør i Midtøsten (der flere arabiske land politisk har sluttet fred med Israel) er definitivt både interessant og spennende (det gjenstår imidlertid å se hva resultatet blir når Biden nå overtar som president). Hvem var det så som faktisk stemte på Donald Trump? Det gjorde ca. 71 millioner amerikanere. Joe Biden fikk litt over 75 millioner stemmer. Forskjellen er med andre ord litt mindre enn Norges befolkning ut av ca. 328 millioner innbyggere i hele USA. Temmelig mange av de som stemte på Trump er folk med dårlig betalte jobber i det såkalte "rustbeltet" som inkluderer de fleste statene i midtvesten (altså området vest for fjellkjeden Appalachian i øst samt øst for Rocky Mountains i vest) - den såkalte prærien samt de fleste av sydstatene inkl. Texas og Florida. Begrepet "rustbeltet" er en betegnelse for stater med gammel industri som kullgruver, stålverk og bilindustri, men også f.eks jordbruk og matproduksjon. Det var imidlertid andre som også stemte på Trump. Han økte faktisk ganske overraskende marginalt oppslutningen blandt sorte velgere og han beholdt oppslutningen blandt kvinnelige velgere (altså relativt til valget for fire år siden). En større andel lesbiske, homofile og bifile stemte i år på Trump, sammenlignet med 2016 (jmf. CNN og div. valgdagsmålinger). Mye kan derfor tyde på at mange stemte med lommeboken fremfor noe annet. Trump tapte uten tvil valget, men Biden får en kjempestor utfordring med å samle befolkningen. Problemene med splittelse og dårlig stemning forsvinner ikke etter at feiringen blandt demokratene er over. Landet er fortsatt mer eller mindre delt på midten politisk og sosioøkonomisk (noe som også var et viktig poeng i Thomas Seltzers dokumentar). Trumps stor slagord "America First" betød mindre fokus på resten av verden (kanskje bortsett fra Midtøsten). Biden vil jmf. hans politiske program gjenreise USA som en politisk maktfaktor. Hvordan dette materialiserer seg gjenstår å se, men jeg tenker at Trump hadde et poeng når det gjelder fokuset på midtvesten (om enn aldri så politisk opportunistisk) og at Biden bør fortsette dette fokuset (dog i vesentlig større grad realøkonomisk). Alt annet vil være en tragedie og et stort tap for USA.

Dette ser man jo ganske bra på X1 E84 som delvis minner om en 3-serie på stylter og deler plattform med E90. Jeg har alltid likt den første X1'en, men proporsjonene er som du sier litt mer balansert på dagens X1. X1 F48 (dagens X1) er forøvrig kun 3,1 cm kortere enn E46 (som selvfølgelig har en langsliggende motor), men fordi X1 er høyere og rundere i formene virker den kortere. Bildesign er defintivt interessant på den måten...

Takker... det ble litt rot med setningsoppbyggingen som skulle ha vært: X1 har jo også vesentlig bedre plassutnyttelse og X3 tilbyr ikke mer plass... Thomas i Autogefühl har forøvrig også pengtert dette fenomenet.

X1 har jo også vesentlig bedre plassutnyttelse og tilbyr mer plass enn X3. Forklaringen er den tverrstilte motoren på X1 som frigjør plass. X2 virker å falle mellom to stoler i denne sammenhengen selv om den deler plattform med X1. Jeg tror X2 er den modellen som har solgt dårligst av disse. Man ser den relativt sjelden i alle fall her i Danmark. 2-serie Active/Gran Tourer deler forøvrig også plattform med X1 (samt Mini Countryman). Om ikke annet så er BMW flinke til å utvikle mange nisjemodeller fra det samme utgangspunktet...

Dette er først og fremst et spørsmål om hvilket fokus man har. Polestar 2 er langt fra en bedre bil hvis man sammenligner effektivitet (forbruket av strøm). Der er det knockout til Model 3 (bl.a Bjørn Nyland har påvist dette ved å kjøre begge bilene Oslo-Polarsirkelen og tilbake igjen). Polestar 2 gir et betydelig bedre kvalitetsinntrykk på tradisjonelle parametre (bl.a opplevd kvalitet når det gjelder generell byggekvalitet og interiøret), men Model 3 er defintivt den beste elektriske bilen hvis fokuset er drivverket og hvor effektiv bilen er. I tillegg kommer Teslas infrastruktur med bl.a connectivity og superchargere.

Et godt poeng, men det tror jeg faktisk ikke. Her er det flere spor å følge. For det første er Tesla en amerikansk bilprodusent og satser først og fremst på det amerikanske markedet. De ulike bilmodellene viser bl.a dette (f.eks fraværet av en stasjonsvogn og frem til nå en mindre SUV) og Elon Musk har gjentatte ganger påpekt at hjemmemarkedet kommer først. I USA ville det være utenkelig at en bilprodusent konkurrerer på annet en kommersielle vilkår. Noen stater (bl.a California) gir imidlertid et mindre miljø-støttebeløp hvis man kjøper en elektrisk bil, men dette er mer unntaket som bekrefter regelen. Her i Europa (og Kina) stiller saken seg helt annerledes. Det som først og fremst driver pushet mot elektriske biler på kontinentet er ulike påbud og straffegebyrer fra EU på utslipp og drivstofforbruk. Dette går i kontrollert hastighet slik at bilprodusentene og underleverandører kan følge med og samfunnet ellers omstille seg ved å bl.a utvikle nye arbeidsplasser. Det er imidlertid ingen tvil om at både påbudene og straffegebyrene hele tiden blir mer krevende for bilprodusentene. Fiat-Chrysler måtte kaste inn håndkledet ved å inngå en fusjon med franske PSA og med et svært dårlig utgangspunkt fordi konsernet samlet sett manglet for mange motorer som kunne klare EU's strenge miljøkrav. De hadde sogar i et par år kjøpt utslippskvoter av Tesla for milliarder av kroner ganske enkelt for å holde bilfabrikkene gående (altså for å unngå massearbeidsledighet). Derfor går omstillingen til elektriske biler hurtig nå og vil gå stadig hurtigere etterhvert som bilprodusentene og samfunnet bedre kan følge med. Jeg vil mene at den viktigste milepælen så langt i denne sammenhengen var da VW besluttet at de ville gå all in for elektriske biler samt PHEV. Dette tvinger de andre bilprodusentene (spesielt de europeiske) til å gjøre det samme. Vi ser dette allerede nå ved at bl.a PSA i likhet med VW hele tiden kommer med nye elektriske bilmodeller og har stadig færre rene fossilmodeller. Den store forskjellen mellom USA og Europa er derfor at i statene må bilprodusentene selv skape markedet, mens her i Europa kan myndighetene indirekte skape markedet. Det er en politisk beslutning at Europa skal gå over til elektriske biler og det er kun et spørsmål om tid. Midt opp i dette kommer corona pandemien og bilsalget har i flere europeiske land falt dramatisk. Det vi imidlertid ser at bilprodusentene som et resultat av dette akselererer tempoet mot elektriske biler og PHEV. Årsaken er at de vet at EU ikke kommer til å endre kursen og de fremtidssikrer seg derfor på best mulig måte i et håp om å kunne møte etterspørselen når pandemien slipper taket.

@Fredrik 90 Jeg er enig i at det er en sammenheng mellom hvordan Apple og Steve Jobs i sin tid gikk frem og hvordan Tesla og Elon Musk går frem i dag når det skal skapes entusiasme rundt produktene de selger. Store forsamlinger der folk heier på lederne/produktene og ikke minst seg selv er en temmelig amerikansk greie som er vanskelig å forstå på denne siden av dammen. Vi har også sett at Trump har gjort det samme under valgkampen tiltross for corona pandemien. Vi har en annen kultur, men det er egentlig det samme fenomenet som kommer frem på f.eks en fotballkamp. Når dette er nevnt bestemmer man jo selv om man vil være en del av dette og man kan ikke legge skylden på f.eks Tesla hvis noen enkle sjeler tar helt av og ikke forstår hvor grensene går. Noen lever jo og ånder for deres fotballklubb også selv om den befinner seg i et annet land (noe som jeg synes at er ekstra merkelig). @Evopower OK, jeg ser den med at Tesla gjør hva de vil og det er også en klar årsak til dette. Slik det er i dag så definerer Tesla mer eller mindre hva som er state of the art når det gjelder elektriske biler. De ligger flere år foran nærmeste konkurrent og setter derfor standarden. Det merkelige er ikke at dette noen ganger skjer i historien, men at ingen av de andre bilprodusentene så det komme og at de reagerte så langsomt når de først skjønte poenget.

Designet på de ulike Tesla modellene har vel strengt tatt intet å gjøre med hvordan enkelte velger å oppfatte bilmerket. At noen velger å bli ganske så håpløse "fanboys" er ikke Teslas skyld. De bygger så bra elektriske biler som de overhode formår og kan på nåværende tidspunkt.

Jeg har i denne uken sett mini-serien om USA på NRK av Thomas Seltzer (som er amerikansk statsborger). Ham husker jeg forøvrig helt fra Trygdekontoret (virkelig kult opplegg sammen med bl.a Anne Kat) og litt bandet Turboneger (ikke min favoritt). Absolutt en kul fyr, men den aktuelle mini-serien om USA's skyggeside er bare trist (serien er meget bra, men det som skjer i USA er bare trist). Ikke at denne utviklingen i USA er ny. Jeg la merke til det samme den første gangen jeg var i USA i 1990. Landet utenfor de store byene vestpå (f.eks Los Angeles og San Francisco) virket slitt og lite velholdt i forhold til spesielt det nordlige Europa. Det var litt som å gå 20-30 år tilbake i tid selv den gangen. Jeg har en bekjent som bor i utkanten av Omaha, Nebraska og de har ikke engang tilgang til nogenlunde hurtig internett. Det handler ikke om penger, men om at teleselskapene ikke prioriterer slike områder (utrolig nok siden Omaha er den største byen i Nebraska med ca. en halv million innbyggere). Det var mange hjemløse i 1990 også og utenfor de store byene (f.eks Denver i Colorado) var det flere såkalte "trailer parks" der folk bor ganske miserabelt i campingvogner og ofte på dårlige steder klemt mellom store motorveier og/eller på gamle industriområder. Nå er valget i USA nesten overstått og jeg er ganske sikker på at Trump taper valget til Biden, men bare såvidt. Hvordan kan dette ha seg når Trump er som han er? Thomas Seltzer gir noen viktige svar og jeg tenker basert på mine observasjoner for over 30 år siden at USA minst består av to virkeligheter (som naturligvis Trump spiller på og åpenbart forstår bedre enn de fleste). Langs øst og vestkystene samt noen få stater i innlandet går det bra økonomisk, men i resten av landet er det langt på vei den rene fornedrelsen for mange og virkelig seriøse sosiale problemer. Disse menneskene har opplevd nedgangstider i minst 30 år og mange kjenner ikke en annen virkelighet. Problemet med opoider og narkotika er bare toppen av isfjellet for problemet stikker egentlig mye dypere enn dette (som også Thomas Seltzer viser). Når et samfunn velger å nærmest stoppe utviklingen i minst 30 år er problemet så absolutt politiske og økonomiske prioriteringer (eller snarere mangelen på dette i en positiv kontekst). Kan vi komme til å oppleve tilsvarende her i Europa? Ubetinget ja... for det som skjer i USA er ikke spesielt for amerikanerne. Det handler om grådighet, utnyttelse av ressurser og ikke minst utnyttelse andre mennesker - noe som dessverre er mer alminnelig enn man skulle tro selv om vi snart skriver 2021. Faktisk så er dette i dag mer regelen enn unntaket når man ser på hvor mye tilsvarende elendighet det er i f.eks Latinamerika, Russland, store deler av Afrika og ikke minst Mellomøsten. https://tv.nrk.no/serie/uxa-thomas-seltzers-amerika/sesong/1/episode/1/avspiller

Ekte elektriske biler er ikke direkte knyttet til "boble" designet. VW har valgt dette med ID3, men f.eks Tesla Model 3 og S ser mer konvensjonelle ut og de er også ekte elektriske bilmodeller.

@ogee1 Bra observert og du har flere gode poenger vedr. pros & cons når det gjelder ekte elektriske biler. Egenskapene det helt flate gulvet tilbyr er klart noe man bør diskutere. Som du poengterer blir gulvet relativt tykt og tar litt av passasjerplassen. Dette merker man spesielt i Tesla Model S der man i baksetet sitter med knærne nesten oppe i haken. I Model 3 har de endret litt på setet slik at man sitter mer naturlig i baksetet. Det er forøvrig ikke kun elektriske biler som har dette fenomenet i kombinasjon med et helt flatt gulv. Vår Citroën C4 Picasso har også dette og man sitter med litt for høye knær (i baksetet som voksen) i den bilen også (som ikke har et stort batteri under gulvet). Vedr. hvorvidt fraværet av en kardangtunell er en ulempe i relasjon til bilens chassis i en ekte elektrisk bil er jeg mer usikker. Jeg tror egentlig ikke dette fordi bilen nødvendigvis må være konstruert til å være minst like stiv siden batteriet fyller hele plassen under gulvet (les: batteriet skulle nødig "flekse" under hard kjøring - eller spiller dette kanskje ingen rolle?). Gode kjøreegenskaper slik man normalt definerer begrepet er uansett ganske relativt når man snakker om biler som veier opp mot to tonn og sogar vesentlig mer.

Den er det utstansinger i slik at man kan lage hull til de fire festepunktene (det var det i alle fall på vår originale gummimatte til E46 Touring). Noe helt annet er om man vil lage fire hull i gummimatten...

Et chassis/plattform for en "ekte" elektrisk bil (EV) er helt annerledes enn for en alminnelig bil (selv om den er konvertert til elektrisk drift). Først og fremst har ikke en EV et motorrom og den har ingen drivlinje og dermed heller ikke en kardangtunell. Gulvet er derfor som regel helt flatt og kabinen trukket vesentlig lenger ut foran (fordi det ikke er en dyp og plasskrevende stempelmotor + gearkasse foran). Dette er også årsaken til at de fleste EV'ene har relativt god plass innvendig. Plassutnyttelsen i en ekte elektrisk bil er derfor vesentlig bedre enn for en alminnelig bil og dette er også den primære årsaken til at VW valgte å begynne på nytt med ID3. Motoren i ID3 ligger bak og den har derfor bakhjulstrekk. ID4 skal såvidt jeg forstår også komme med firehjulstrekk og dette betyr at den også får en elektrisk motor foran (les: EV'er har ingen tradisjonell drivlinje som overfører kraften). De elektriske motorene er relativt små og ligger dypt rett over eller som en del av "akselen". Dette gjør at det som regel er plass til et lite bagasjerom foran og en dyp forsenkning i bagsjerommet bak der eksosanlegget og evt. differensialen normalt er på alminnelige biler. Batteriet ligger under den flate bunnen på EV'er og opptar dermed ikke plass som en drivstofftank gjør i en alminnelig bil (plassen der drivstofftanken er dermed frigjort til plass for passasjerene i en EV). Jeg tenker ellers at VW ikke hadde noe valg som en følge av dieselskandalen. De måtte gjenoppfinne seg selv i et forsøk på å skape et bedre image. Selve navnet ID3 henspeiler på dette "Intelligent Design 3" etter Boblen og Golf - to andre markante skift/begynnelser i historien for VW.

@papertiger Den primære motivasjonen for denne strategien er at bilene deler chassis med de ordinære modellene og kan derfor bygges på de samme produksjonslinjene (noe som sparer bilprodusentene for store nye investeringer). iX3 er på den måten ikke en "ekte" elektrisk bil, men en ordinær modell som er konvertert til elektrisk drift på linje med f.eks Peugeot e208.

Det finnes bl.a såkalte "trunk organizers" som festes med borrelås/velcro. Enkelte Skoda modeller har dette som standard og det er i form av "plater" som kan organiseres på forskjellige måter etter behov. Når de ikke er i bruk legges de enkelt i bunnen av bagsjerommet. https://www.theskodashop.co.uk/products/skoda-boot-hold-fixings-velcro-6v0061104

Et sett med passende Öhlins støtdempere også?...