Gå til innhold

Fredrik

Medlem
  • Innholdsteller

    28609
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    81

Alt skrevet av Fredrik

  1. Takk for en veldig interessant reportasje fra Deutsche Welle, som det i alle fall er liten grunn til å tvile på når det gjelder objektivitet og uavhengighet (fra f.eks tyske myndigheter, tysk bilbransje, interesseorganisasjoner etc.). Det jeg liker minst med denne debatten er at man omtaler dieselbiler som en samlet gruppe, men det er de ikke. Eldre dieselbiler forurenser mye mer enn nyere dieselbiler (spesielt etter 2011 da Euro 5 ble implementert). På den annen side halverte allerede Euro 4 i 2006 utslippene av f.eks nitrogendioksid og partikler - og lå allerede den gangen langt under grenseverdiene som EU hadde fastsatt. Selv de samme utslippene for Euro 3 dieselbiler ligger akkurat rett under grenseverdiene som California har i dag - 18 år senere, men selvfølgelig over grenseverdiene i EU (57 vs. 40 mikrogram/m³). Som filmen dokumenterer mangdobles disse verdiene hvis man f.eks tenner et par stearinlys i et rom eller bruker en gassovn/komfyr. Det kan derfor virke som om vi har fått et slags meningstyrrani der ekstreme miljøfolk får lov til å sette dagsorden. Det er trist og ikke minst veldig kostbart for både bilindustrien og bileierne. Jeg har ikke dårlig samvittighet for å kjøre en moderne dieselbil (fra 2017 og derfor Euro 6d).
  2. Generelt 20-80000 NOK jmf. NAF. https://www.naf.no/tips-og-rad/bilhold/teknisk-om-bilen/sporsmal-og-svar-om-wltp/
  3. Jeg ryddet opp i noen gamle bokmerker i Firefox og fant denne gamle godbiten med Jeb Corliss der han hopper/flyr fra Hinterrugg (2262 moh) i Sveits ikke så langt fra St.Gallen. En annen kanskje enda kulere video med Jeb Corliss er der han hopper/flyr over Balls Pyramid som er restene av en vulkan midt i Tasmanhavet mellom Australia og New Zealand...
  4. Den store trafikken er uten tvil en utfordring hvis man vil kjøre nogenlunde fort på Autobahn, men det hjelper normalt å kjøre om natten. Vi har gjort dette mange ganger, men i fjor sommer gikk det helt galt med svært mye trafikk også om natten. Vi havnet sogar i stillestående kø syd for Bremen klokken 3-4 om natten. Den samme turen hadde begynt om ettermiddagen dagen før i Montpellier og med fin flyt i trafikken nordover på A7/A9 mot Lyon (Autoroute du Soleil). Det var imidlertid svært mye trafikk sydover og med køer mange steder. Noen dager tidligere hadde vi om natten kjørt sydover på A75 over Central Massif via Millau (La Méridienne) og der var det også mye trafikk og kødannelser. For noen få år siden kunne man være temmelig sikker på at de franske motorveiene (som er relativt dyre å kjøre på) var ganske tomme om natten, men åpenbart ikke i dag. Vi kjørte også på A9/A61 fra Montpellier via Narbonne mot Toulouse på dagtid og det var en prøvelse med svært mye tungtrafikk og generell bajaskjøring (man er ikke i det sydlige Europa for ingenting). I gamle dager holdt vi fint driv i 160-180 Km/t på den samme motorveien på vei mot Spania. Merkelig. På den annen side har vi også selv på dagtid opplevd generelt lite trafikk på landeveier i Tyskland og Frankrike. Tyskland (spesielt i syd) har utmerkede landeveier og fartsgrensen er normalt 100 Km/t. Med litt svinger, bakker og f.eks Alpene i bakgrunnen kan man derfor få en fin tur selv om det ikke går så fort...
  5. Alt er relativt. Jeg har ingen problemer med å kjøre i 200-220 Km/t, men dette er ikke en spesielt høy hastighet på Autobahn i dag. I takt med at selv alminnelige biler som f.eks dagens G20 320d har en topphastighet på hele 240 Km/t øker også hastighetsforskjellen mellom ulik trafikk på Autobahn kraftig. Det er med andre ord ganske vanlig at hastighetsforskjellen kan være langt over 150 Km/t og dette kan ikke med rimelig grunn forsvares ut fra et sikkerhetsperspektiv og spesielt ikke med den trafikkmengden som er på Autobahn i dag. Alminnelige vogntog og mye annen trafikk på Autobahn holder normalt en hastighet på 90-100 km/t. 50-60% av bilene holder en hastighet på 130-140 Km/t. Det er derfor ganske merkelig at det er lov å kjøre forbi denne trafikken i f.eks 300 Km/t kun 2-3 meter ved siden av. En hastighetsforskjell på 160-200 Km/t i denne sammenhengen medfører et enormt ansvar for sjåføren som kommer bakfra. Man skal virkelig være ekstra oppmerksom og ikke minst forstå hva konsekvensene kan bli hvis man beregner reaksjoner, reaksjonstider og bremseavstander feil.
  6. Det er ikke unormalt at spesielt folk fra andre nasjoner enn Tyskland oppfatter Autobahn som noe spesielt og et sted der de virkelig kan teste bilene de har. På den ene siden er dette forståelig, men det er også en veldig farlig holdning å ha. Autobahn for tyskere flest er som E18 mellom Oslo og Drammen bortsett fra at det på enkelte kortere strekninger er fri hastighet. Autobahn betyr motorvei på tysk (intet annet mer eksotisk) og brukes til alt... biler som kjører 300+ Km/t, busser, vogntog, militærtransport, skoletransport, syketransport, campingvogner, Land Rovere med en topphastighet på 105 Km/t, deg og meg etc. Det er etterhvert ganske mange fartsbegrensninger på Autobahn. De aller fleste av disse befinner seg ved større kryss der mange veier fører til og fra Autobahn. Andre steder er det f.eks fartsgrenser i og rundt større byer eller f.eks der Autobahn går igjennom skogområder med viltliv. Andre steder ligger f.eks kurbyer (en tysk spesialitet) eller verneverdige byer tett på Autobahn og dette fører også til fartsgrenser (normalt 100 eller 120 Km/t). Andre steder er fartsgrensene kommet av strategiske årsaker slik at sjåfører ikke skal bli fartsblinde etter å ha kjørt i fri hastighet i for lang tid. Noen steder er fartsgrensene nødvendige fordi den aktuelle strekningen er gammel med for mange svinger eller har bratte bakker (som f.eks rundt Kassel). Sist, men ikke minst finnes det fartsgrenser ganske enkelt for å dempe farten i områder som er kjent for å ha utfordringer med kappkjøring. Store deler av Autobahn er i dag videoovervåket og det er politistasjoner ved nesten alle større trafikknutepunkter i tillegg til i byene som det er mange av langs Autobahn. Det patruljeres med helikopter, politibiler og sivile politibiler - og jeg har faktisk selv blitt stoppet av politiet på bakgrunn av observasjoner gjort fra et politihelikopter. Etterhvert har det også kommet ganske mange fartskameraer (som f.eks rundt Kassel). Det finnes forøvrig også "politiske" fartsgrenser der bydelsregjeringer og/eller delstatsregjeringer bestemmer at Autobahn skal ha fartsgrenser på bestemte strekninger (dette har vært og er ofte et valgtema i Tyskland). Det er også en aktuell pågående politisk diskusjon på høyt nivå om å fjerne fri fart på Autobahn. Mange i Tyskland mener at man bør følge EU's generelle fartgrense på 130 Km/t på motorveier. Dette er også anbefalt topphastighet på Autobahn i dag. Selvfølgelig vil ikke premium bilprodusenter som f.eks BMW dette, men i takt med at elektriske biler etterhvert vil erstatte alminnelige biler vil det ganske sikkert også bli et politisk flertall for å innføre en slik topphastighet på Autobahn. Jeg tenker at dette egentlig er fornuftig med tanke på hvor fort mange av dagens biler kan kjøre og hvor mye trafikk det etterhvert er på Autobahn 24/7. Da jeg begynte å kjøre på Autobahn for snart 35 år siden hadde mange biler ikke en høyere topphastighet enn 170-180 Km/t og virkelig hurtige biler som f.eks E28 M5 klarte som best 245 Km/t. Trafikkmengden på Autobahn var også mange ganger mindre enn i dag. Autobahn er for alminnelig transport og ikke et sted der man kjører fort som om det var et slags kjempestort Nürburgring Nordschleife.
  7. Som en forlengelse av den lett opphetede diskusjonen vedr. kjøreregler på Autobahn i tråden om BMW-nyheter/rykter/snakk etc. (jeg beklager dette) og som egentlig begynte med dette innlegget er det på sin plass å nevne hva som faktisk er reglene jmf. Straßenverkehrs-Ordnung (StVO) (altså de tyske trafikkreglene). Generelt er reglene som de norske, men med noen viktige presiseringer for Autobahn. Høyre kjørebane skal alltid benyttes når den er fri/ledig (det er rechtsfahrgebot - som kan oversettes med høyrekjøringspåbud). Venstre kjørebane skal kun benyttes til forbikjøringer med mindre trafikken er for tett til å rettferdiggjøre kun kjøring i høyre kjørebane. Det er lovlig i venstre kjørebane å kort bruke hornet eller lyshornet (altså ikke blinklyset og/eller ligge på hornet eller blende med fjernlysene) for å gi et signal om at man vil forbi, men sikker avstand til bilen foran skal alltid overholdes. Her har tyskerne forøvrig en ganske enkel regel: Man dividerer aktuell hastighet med 2 og dette er avstanden i meter man minst skal holde til bilen foran. 200 Km/t = minst 100 meter avstand til bilen foran. Boten for å holde for kort avstand til bilen foran på Autobahn er normalt i området 300-400 euro (3-4000 NOK). Ved ulykker og/eller stillestående køer er man pliktig til å danne en såkalt sikkerhetskjørebane (Rettungsgasse). Dette gjøres ved å bruke sikkerhetsfeltet til venstre for venstre kjørebane slik at venstre kjørebane blir mest mulig ledig for utrykningskjøretøyer. Det er forbudt å stoppe på Autobahn med mindre det er ulykker og/eller stillestående kø. Dette gjelder også i sikkerhetsfeltene til venstre og høyre. Det er i denne sammenhengen faktisk også forbudt å kjøre tom for drivstoff (dette betraktes som en unngåelig hendelse). I spesielt farlige situasjoner kan man bli siktet etter straffeloven (altså fordi dette betraktes som en forbrytelse). Det er strengt forbudt å kjøre forbi i høyre kjørebane bortsett fra ved tett trafikk/kø, men da kun opp til 80 Km/t og kun med opp til 20 Km/t forskjell til bilene i venstre kjørebane.
  8. Jeg tror at de normalt er lukket, men åpner hvis radiatoren trenger mer kjøling.
  9. Sant, men moderator Saltkjelen er selv aktiv i diskusjonen (en veldig viktig diskusjon) så jeg oppfatter dette sidespranget som OK så langt... Vel... nå mener moderator awt noe annet og dette respekterer jeg.
  10. Uff.. her var det en del rot fra din side (+ at du et par steder har tatt sitatene ut av deres sammenheng). Jeg anbefaler deg å lese deg litt opp på dette før du evt. tar en ny tur ned til Autobahn og de danske motorveiene. Punkt 1. Du har ingen plikt til å umiddellbart flytte deg for trafikk bakfra hvis du holder på med en forbikjøring. Dette er farlig iom. at det er blokkert på høyre side av annen trafikk og sikkerhetsfeltet til venstre skal ikke brukes til alminnelig trafikk. Punkt 2. Jeg er generelt enig, men de som kommer bakfra i en høyere hastighet har også et ansvar ved at de skal tilpasse hastigheten til øvrig trafikk, holde avstand og generelt ikke kjøre provoserende (vise aktsomhet). Punkt 3. Jeg er generelt enig, men man skal bruke lyshornet og ikke blende folk med å sette på fjernlyset (som mange gjør hvis de ikke umiddelbart får en reaksjon fra bilen foran). Det siste er evt. helt ulovlig. Punkt 4. Dette er en variant av punkt nummer 1 (og med det samme svaret). Punkt 5.. Selvfølgelig endrer kjøremønsteret seg når du kommer inn i Sønderjylland fra Tyskland iom. at det ikke er fri fart i Danmark. Selv om du kjører i en 7-serie er det forbudt å kjøre i 140 Km/t der fartsgrensen f.eks er 130 Km/t og du kan derfor ikke med rette forvente at andre sjåfører som f.eks holder 130 Km/t skal være oppmerksome på at det kommer biler bakfra i mye høyere hastigheter (uten blålys på taket). Man skal imidlertid ikke kjøre i venstre felt uten en lovlig grunn (f.eks ved forbikjøringer). Punkt 6. Dette er korrekt oppfattet, men du mangler å ta med at de som kjører fort (ofte for fort i Danmark) også har et ansvar. Det er ikke lovlig å presse/mase seg frem med ulovlig kjøring som f.eks med for kort avstand til bilen foran. I Danmark har du i praksis ingen rettigheter hvis du kjører for fort og dette er årsaken til at du innhenter biler foran deg som kjører i lovlig hastighet. Du er dermed selv årsaken til at bilen foran deg evt. er i veien. Selvfølgelig skal imidlertid bilene foran deg ikke ligge i venstre fil uten en grunn (så der er vi sikkert enige).
  11. Man kurerer ikke dumt med å gjøre noe enda dummere (sagt på en litt flåsete måte), men jeg forstår absolutt frustrasjonen. Spørsmålet er imidlertid hvorfor mange ikke legger seg over i høyrefilen når det f.eks er en halv kilometer frem til vogntoget? Jeg tror at dette er en ond sirkel der mange i motorsvake biler og/eller fordi de er usikre opplever problemer med å komme inn i venstrefilen når de skal forbi andre kjøretøyer. De kan ikke akselerere på den samme nesten tyngdeløse måten som f.eks en BMW 530d kan og når alt for mange heller ikke oppviser hjelpsomhet ved å holde litt tilbake i venstrefilen er det lett å forstå hvorfor situasjonen har blitt som den er. Hemmeligheten er med andre ord å oppvise litt ekstra vennlighet i trafikken, slutte å kjøre et slags liksom race - stresse litt ned. Jeg tror forøvrig ikke at danskene er så mye værre på dette området enn f.eks tyskerne. I Tyskland er det ikke uvanlig at folk som normalt "coaster" bak vogntog/busser har cruisekontrollen aktivert også når de skal kjøre forbi (Gud forby - bruke litt ekstra drivstoff på andre) og dette er virkelig skikkelig irriterende. Det går så laaaaangsomt at selv jeg blir sur...
  12. Ja, men med et stort forbehold og det er at i Danmark har vi ikke fri fart på motorveiene. Ergo... så hvis den lille bilen foran deg holder 110 Km/t på en motorvei der maksimal hastighet er 110 Km/t kan du ikke med rimelig rett forvente at sjåføren skal være oppmerksom på at det kommer biler bakfra i mye høyere hastigheter (uten blålys på taket). Akkurat dette er det ganske mange som ikke er bevisste om og dét er et stort sikkerhetsproblem - spesielt hvis man kjører forbi i høyre felt. Hva gjør du hvis sjåføren i den lille bilen plutselig legger seg over i høyre felt rett foran deg eller akkurat når du kjører forbi? Det kan være at sjåføren plutselig gjør dette fordi han/hun er forskrekket og ikke forstår situasjonen. Jeg forstår argumentet om at den lille bilen kan være irriterende hvis den uten grunn ligger i den venstre filen, men dette unnskylder ikke andre for å ulovlig kjøre i alt for høye hastigheter samt kjøre forbi i høyre felt. Denne problemstillingen ser jeg nesten hver dag her i Danmark, men politiet er heldigvis oppmerksomme på dette og holder nå langt flere kontroller på motorveiene enn tidligere.
  13. Dette er jeg helt enig i. Er det ingen grunn til at bilen foran ligger i venstrefilen kan man signalisere med fjernlysene (lyshornet) at man vil forbi, men det er ulovlig å f.eks legge seg rett bak bilen for liksom å presse sjåføren til å legge seg over i høyre felt. Det er også helt ulovlig å kjøre forbi i høyre felt.
  14. OK, men dette er faktisk en alvorlig sak og et stort sikkerhetsproblem på Autobahn (og på motorveier generelt). Nei, man skal ikke automatisk vike for trafikk bakfra. Som mitt eksempel viser har man plikt (selv i en stor 7-serie) å respektere de grunnleggende trafikkreglene (tilpasse hastigheten til andre trafikkanter, holde avstand og ikke kjøre provoserende for andre trafikkanter). Man skal også respektere at andre trafikkanter ønsker å holde en lavere hastighet selv om de holder på å kjøre forbi andre kjøretøyer. Anbefalt hastighet på Autobahn er 130 Km/t og dette er det etterhvert svært mange som holder.
  15. Jeg er ikke enig i denne moralen (jmf. mitt eksempel over) og det er politiet i Tyskland heller ikke. La meg illustrere dette som en BMW sjåfør (noe jeg har vært i nesten 14 år). Innhenter man andre biler i høy hastighet på Autobahn senker man hastigheten, legger seg evt. ut i venstre felt (hvis man vil forbi) og holder en forsvarlig avstand til bilen foran (uansett om man evt. mener at den kjører for langsomt). Man bruker ikke blinklysene, fjernlysene og/eller hornet - uansett hvor utålmodig man er. Man venter på tur til alle bilene foran har lagt seg inn i høyre felt og når man har kjørt forbi den siste bilen venter man med å legge seg inn i høyre felt til avstanden svarer til 3 sekunders reaksjonstid (altså minst ca. 200 meter i 200 Km/t).
  16. Ja, men ikke hvis du også skal forbi andre biler og tyngre kjøretøyer. Som regel har ikke BMW sjåfører som kommer hurtig bakfra tålmodighet til dette og setter på venstre blinklys samt blinker med fjernlysene for å mase seg forbi. Enkelte BMW sjåfører kjører også alt for tett bak andre biler når de vil forbi. Bøllekjøring som man sier på dansk.
  17. Vulgært... og jeg tror heller ikke at veldig mange har suksess med denne teknikken i dag. Hvorfor skal man flytte seg bare fordi det kommer en stor BMW hurtig bakfra. Hold plassen din i køen svarer flere og flere...
  18. Neida... nyrene er stadig gigantiske og alt for store. Spørsmålet er hvorfor de er så store og svaret er X7, men hvorfor er nyrene på X7 så store? Forklaringen er at dette nå er trenden på store SUV'er i USA. BMW er helt avhengig av det amerikanske markedet når det gjelder X7 og 7-serien - og "if you can't beat them - join them". Dette handler med andre ord ikke om Europa og hva vi trenger eller har bruk for - som om et gigantisk frontareal er fordelaktig på Autobahn. Designet på E31 8-serien gir i denne sammenhengen mye mer mening, men dette er åpenbart for viderekommende BMW entusiaster....
  19. Det er ganske mye fokus på elektriske biler om dagen (akkurat dét er en underdrivelse), men selve teknologien er ikke ny iom. at bl.a Ferdinand Porsche syslet med det samme konseptet for 121 år siden. Vi har ellers hatt bensinbiler, dieselbiler, hydrogenbiler, dampbiler og sogar turbinbiler. Som regel er det sportsbiler og/eller luksuriøse biler som driver teknologien fremover og vi har alle på et eller annet tidspunkt hatt "vil ha" følelsen enten det handler om en Mercedes-Benz W198 300 SL, Lamborghini Miura, Lotus Elan, BMW E28 M5, BMW E31 850 CSi, McLaren F1 eller noe helt annet bare det er hurtig og har ordentlige kjøreegenskaper. Det som imidlertid er litt interessant er hvordan det hele begynte for 121 år siden. Altså da noen for første gang begynte å fokusere på lavt tyngdepunkt, fart og nogenlunde fornuftig holdbarhet. Dette er begynnelsen...
  20. Noe sier meg at det generelle fokuset vedr. X3 og (SUV'er generelt) har endret seg ganske mye siden E83 (den første generasjonen X3)...
  21. Citroën C6 er i alle fall en veldig annerledes og "intellektuell" bil. Man må nesten være litt sær og annerledes tenkende for å like bilen. Jeg liker virkelig C6 (sikkert ingen overraskelse for de aller fleste som leser mine innlegg her inne), men jeg tror faktisk at jeg heller ville ha valgt en senere C5 Mrk.III istedenfor. Den modellen er ikke like sofistikert i designet, men har stort sett de samme tekniske finessene og er i likhet med C6 en svært komfortabel bil (klassisk Citroën med hydraulisk fjæring selv om C5 Mrk.III også var tilgjengelig med stålfjærer). En annen ting er at C6 dessverre har en del utfordringer med kvaliteten (spesielt elektriske). På slutten av C5'ens levetid (altså 4-5 år senere etter at produksjonen ble stoppet for C6) hadde Citroën mer eller mindre fått skikk på disse problemene og dette betyr ganske mye for et fremtidig bilhold. Ellers så bruker begge modellene den samme plattformen (PF3) - for C6 er den imidlertid forlenget knapt 9 cm. Det ble totalt bygget litt over 23000 stk. C6 så det er en relativt sjelden bilmodell... Top Gear - Jeremy Clarkson tester Citroën C6 vs. BMW E60. Dette er selvfølgelig bare tullball, men filmen får frem poenget med at C6 og andre store Citroën modeller har og har hatt en svært komfortabel fjæring.
  22. Ja... Subaru har ikke det mest interessante designet, men de bygger uten tvil teknisk kompetente biler. Jeg oppfatter Subaru som en temmelig konservativ bilprodusent, men som har en pussig sans til plutselig å overraske med veldig spennende løsninger og design (type: Japans svar på Citroën). De har f.eks en boxerdieselmotor (B4) på programmet og dette er temmelig unikt. Jeg tenker at folk som heller vil ha en kostbar Outback istedenfor en 520d er originale og interessante mennesker. Det blir kjedelig hvis alle kjører MBA (Mercedes-BMW-Audi)...
  23. Jeg klarte aldri å ta bimmeren helt alvorlig (jeg er faktisk medlem), men såvidt jeg husker var det noen relasjoner til E30Meet (folkene bak forumet og/eller sentrale medlemmer) og dette er seriøst nok som treffsted for BMW entusiaster. Bimmeren ble startet i 2013 og hadde mest trafikk i 2016 da forumet hadde rundt 2000 medlemmer.
  24. No problem. Dere er åpenbart enige om å være uenige. Dette er helt greit for min del så lenge tonen i diskusjonen er nogenlunde ordentlig. Jeg tenker imidlertid som BMW entusiast (ingen fanboy) at det viktigste er at noen setter pris på en veteran som E34 i dag og dette gjør definitivt Fredrik 90. De bygger dessverre ikke slike biler lenger og 5-seriene (bortsett fra M5) er tradisjonelt ikke modellene folk oppfatter som entusiast/samlerbiler og dette gjør at de langsomt forsvinner fra gatebildet etterhvert som de blir eldre. Trist.
  25. @Evopower Vår C5 Mrk.I 2,0 HDi hadde Hydractive 3 fjæring (dog ikke Hydractive 3+). Jeg elsker Citroëns hydropneumatiske fjæringssystem og tenker at de var tiår foran alle andre med essensen av hva dette systemet kan. I dag er det jo helt vanlig med slik fjæring selv om det ofte handler om enklere systemer med luft og ikke hydraulikkolje. PSA's HDi motorer mener jeg er blandt markedets beste og da spesielt 2,0 literen. For noen år siden leide vi en C5 Mrk.III 2,0 HDi stasjonsvogn med 163 HK og kjørte denne 5-6000 Km sydover i Europa. Den bilen hadde alminnelige stålfjærer, men selv de ga en helt super komfort. Motoren er fantastisk og etter min mening til og med bedre enn BMW's B47 dieselmotor på 190 HK. Selvfølgelig ikke like kraftig og turtallsvillig, men du verden så bløt og smidig. Personlig liker jeg også toneleiet bedre på PSA dieselen - BMW motoren kan til tider være litt røff og uraffinert. C5 Mrk.III er også en veldig fin bil i klassen. Det er en i nærheten her hvor vi bor som har en slik bil som stasjonsvogn og med V6 dieselmotoren på 3 liter og 243 HK. Denne modellen kom standard med Hydractive 3+. Dette er trolig en kommende klassiker iom at den også er den siste modellen fra Citroën med dette klassiske og historiske fjæringssystemet. Det hjelper selvfølgelig også at det er toppmodellen som til og med er kraftigere enn ekvivalenten med V6 3,0 liter bensinmotor (214 HK)....
×
×
  • Opprett ny...