Fredrik

OK, men dette er faktisk en alvorlig sak og et stort sikkerhetsproblem på Autobahn (og på motorveier generelt). Nei, man skal ikke automatisk vike for trafikk bakfra. Som mitt eksempel viser har man plikt (selv i en stor 7-serie) å respektere de grunnleggende trafikkreglene (tilpasse hastigheten til andre trafikkanter, holde avstand og ikke kjøre provoserende for andre trafikkanter). Man skal også respektere at andre trafikkanter ønsker å holde en lavere hastighet selv om de holder på å kjøre forbi andre kjøretøyer. Anbefalt hastighet på Autobahn er 130 Km/t og dette er det etterhvert svært mange som holder.

Jeg er ikke enig i denne moralen (jmf. mitt eksempel over) og det er politiet i Tyskland heller ikke. La meg illustrere dette som en BMW sjåfør (noe jeg har vært i nesten 14 år). Innhenter man andre biler i høy hastighet på Autobahn senker man hastigheten, legger seg evt. ut i venstre felt (hvis man vil forbi) og holder en forsvarlig avstand til bilen foran (uansett om man evt. mener at den kjører for langsomt). Man bruker ikke blinklysene, fjernlysene og/eller hornet - uansett hvor utålmodig man er. Man venter på tur til alle bilene foran har lagt seg inn i høyre felt og når man har kjørt forbi den siste bilen venter man med å legge seg inn i høyre felt til avstanden svarer til 3 sekunders reaksjonstid (altså minst ca. 200 meter i 200 Km/t).

Ja, men ikke hvis du også skal forbi andre biler og tyngre kjøretøyer. Som regel har ikke BMW sjåfører som kommer hurtig bakfra tålmodighet til dette og setter på venstre blinklys samt blinker med fjernlysene for å mase seg forbi. Enkelte BMW sjåfører kjører også alt for tett bak andre biler når de vil forbi. Bøllekjøring som man sier på dansk.

Vulgært... og jeg tror heller ikke at veldig mange har suksess med denne teknikken i dag. Hvorfor skal man flytte seg bare fordi det kommer en stor BMW hurtig bakfra. Hold plassen din i køen svarer flere og flere...

Neida... nyrene er stadig gigantiske og alt for store. Spørsmålet er hvorfor de er så store og svaret er X7, men hvorfor er nyrene på X7 så store? Forklaringen er at dette nå er trenden på store SUV'er i USA. BMW er helt avhengig av det amerikanske markedet når det gjelder X7 og 7-serien - og "if you can't beat them - join them". Dette handler med andre ord ikke om Europa og hva vi trenger eller har bruk for - som om et gigantisk frontareal er fordelaktig på Autobahn. Designet på E31 8-serien gir i denne sammenhengen mye mer mening, men dette er åpenbart for viderekommende BMW entusiaster....

Det er ganske mye fokus på elektriske biler om dagen (akkurat dét er en underdrivelse), men selve teknologien er ikke ny iom. at bl.a Ferdinand Porsche syslet med det samme konseptet for 121 år siden. Vi har ellers hatt bensinbiler, dieselbiler, hydrogenbiler, dampbiler og sogar turbinbiler. Som regel er det sportsbiler og/eller luksuriøse biler som driver teknologien fremover og vi har alle på et eller annet tidspunkt hatt "vil ha" følelsen enten det handler om en Mercedes-Benz W198 300 SL, Lamborghini Miura, Lotus Elan, BMW E28 M5, BMW E31 850 CSi, McLaren F1 eller noe helt annet bare det er hurtig og har ordentlige kjøreegenskaper. Det som imidlertid er litt interessant er hvordan det hele begynte for 121 år siden. Altså da noen for første gang begynte å fokusere på lavt tyngdepunkt, fart og nogenlunde fornuftig holdbarhet. Dette er begynnelsen...

Noe sier meg at det generelle fokuset vedr. X3 og (SUV'er generelt) har endret seg ganske mye siden E83 (den første generasjonen X3)...

Citroën C6 er i alle fall en veldig annerledes og "intellektuell" bil. Man må nesten være litt sær og annerledes tenkende for å like bilen. Jeg liker virkelig C6 (sikkert ingen overraskelse for de aller fleste som leser mine innlegg her inne), men jeg tror faktisk at jeg heller ville ha valgt en senere C5 Mrk.III istedenfor. Den modellen er ikke like sofistikert i designet, men har stort sett de samme tekniske finessene og er i likhet med C6 en svært komfortabel bil (klassisk Citroën med hydraulisk fjæring selv om C5 Mrk.III også var tilgjengelig med stålfjærer). En annen ting er at C6 dessverre har en del utfordringer med kvaliteten (spesielt elektriske). På slutten av C5'ens levetid (altså 4-5 år senere etter at produksjonen ble stoppet for C6) hadde Citroën mer eller mindre fått skikk på disse problemene og dette betyr ganske mye for et fremtidig bilhold. Ellers så bruker begge modellene den samme plattformen (PF3) - for C6 er den imidlertid forlenget knapt 9 cm. Det ble totalt bygget litt over 23000 stk. C6 så det er en relativt sjelden bilmodell... Top Gear - Jeremy Clarkson tester Citroën C6 vs. BMW E60. Dette er selvfølgelig bare tullball, men filmen får frem poenget med at C6 og andre store Citroën modeller har og har hatt en svært komfortabel fjæring.

Ja... Subaru har ikke det mest interessante designet, men de bygger uten tvil teknisk kompetente biler. Jeg oppfatter Subaru som en temmelig konservativ bilprodusent, men som har en pussig sans til plutselig å overraske med veldig spennende løsninger og design (type: Japans svar på Citroën). De har f.eks en boxerdieselmotor (B4) på programmet og dette er temmelig unikt. Jeg tenker at folk som heller vil ha en kostbar Outback istedenfor en 520d er originale og interessante mennesker. Det blir kjedelig hvis alle kjører MBA (Mercedes-BMW-Audi)...

Jeg klarte aldri å ta bimmeren helt alvorlig (jeg er faktisk medlem), men såvidt jeg husker var det noen relasjoner til E30Meet (folkene bak forumet og/eller sentrale medlemmer) og dette er seriøst nok som treffsted for BMW entusiaster. Bimmeren ble startet i 2013 og hadde mest trafikk i 2016 da forumet hadde rundt 2000 medlemmer.

No problem. Dere er åpenbart enige om å være uenige. Dette er helt greit for min del så lenge tonen i diskusjonen er nogenlunde ordentlig. Jeg tenker imidlertid som BMW entusiast (ingen fanboy) at det viktigste er at noen setter pris på en veteran som E34 i dag og dette gjør definitivt Fredrik 90. De bygger dessverre ikke slike biler lenger og 5-seriene (bortsett fra M5) er tradisjonelt ikke modellene folk oppfatter som entusiast/samlerbiler og dette gjør at de langsomt forsvinner fra gatebildet etterhvert som de blir eldre. Trist.

@Evopower Vår C5 Mrk.I 2,0 HDi hadde Hydractive 3 fjæring (dog ikke Hydractive 3+). Jeg elsker Citroëns hydropneumatiske fjæringssystem og tenker at de var tiår foran alle andre med essensen av hva dette systemet kan. I dag er det jo helt vanlig med slik fjæring selv om det ofte handler om enklere systemer med luft og ikke hydraulikkolje. PSA's HDi motorer mener jeg er blandt markedets beste og da spesielt 2,0 literen. For noen år siden leide vi en C5 Mrk.III 2,0 HDi stasjonsvogn med 163 HK og kjørte denne 5-6000 Km sydover i Europa. Den bilen hadde alminnelige stålfjærer, men selv de ga en helt super komfort. Motoren er fantastisk og etter min mening til og med bedre enn BMW's B47 dieselmotor på 190 HK. Selvfølgelig ikke like kraftig og turtallsvillig, men du verden så bløt og smidig. Personlig liker jeg også toneleiet bedre på PSA dieselen - BMW motoren kan til tider være litt røff og uraffinert. C5 Mrk.III er også en veldig fin bil i klassen. Det er en i nærheten her hvor vi bor som har en slik bil som stasjonsvogn og med V6 dieselmotoren på 3 liter og 243 HK. Denne modellen kom standard med Hydractive 3+. Dette er trolig en kommende klassiker iom at den også er den siste modellen fra Citroën med dette klassiske og historiske fjæringssystemet. Det hjelper selvfølgelig også at det er toppmodellen som til og med er kraftigere enn ekvivalenten med V6 3,0 liter bensinmotor (214 HK)....

@Fredrik 90 Akkurat det siste er trolig ganske korrekt i 2019. Få kjøper i dag biler som har gått veldig langt iom at de aller fleste har råd til nyere biler. Når dette er nevnt er det noe helt annet om man selv har kjørt langt med en bil siden den var ny eller relativt ny og dette er det ganske mange som gjør selv i dag. Jeg ville ikke selv ha kjøpt en bil med flere hundre tusen kilometer på telleren, men jeg har ingen problemer med å kjøre mine egne biler langt iom at jeg da vet nøyaktig hvilken teknisk tilstand bilen har. Et helt annet aspekt er at hvis man ikke kan eller vil skru selv er man helt avhengig av en fast bilmekaniker (eller god venn/bekjent som kan skru på biler) hvis man ønsker å ha bilen lenge. Alternativet er at kostnadene løper løpsk når bilen har kjørt langt og større kostnadskrevende vedlikehold kommer (hjullagere, foringer etc.). Det hjelper også å ha en god leverandør av originale deler til en nogenlunde rimelig pris (som f.eks Koed i min tid eller en leverandør av OEM deler). Jeg er i denne sammenhengen ingen tilhenger av uoriginale deler uansett hvor de kommer fra. Biler som har kjørt langt krever også en kjærlig hånd. Man bør f.eks være litt forsiktig, men bestemt når man gearer. Unngå rivstarter og generelt høyt turtall på motoren. Det skader heller ikke å åpne panseret et gang i uken istedenfor hvert halvår for å kontrollere at alt ser ut som det skal samt sjekke olje og kjølevann. Helt generelt bør man bruke øynene, hørselen og sansene litt mer - før, under og etter en kjøretur. Se etter lekkasjer før turen, lytt om alt er som det skal under kjøreturen og se etter lekkasjer etter kjøreturen (altså et kort blikk under bilen et par minutter etter at motoren er stoppet)... @Evopower Jeg er helt enig i det med at 406 var den siste modellen fra Peugeot som holdt ordentlig kvalitet. Den modellen er generelt bygget til en ganske høy standard, men pre-facelift modellen var/er bedre enn facelift modellen. Jeg har ikke kjøpt en Peugeot etter 406 på slutten av 90-tallet, men jeg har senere hatt tre ulike modeller fra Citroën (C5 Mrk.I, C4 Cactus og C4 Picasso - som forøvrig kun har modellbetegnelsen "C4" til felles) og med temmelig god erfaring så langt.

Jeg er generelt enig, men jeg har faktisk en litt interessant erfaring i denne sammenhengen. Som de fleste vet hadde jeg en 2003 E46 318d Touring i ca. 10 år og kjørte totalt rundt 325000 Km med den (den hadde kjørt 16000 Km da vi kjøpte bilen i begynnelsen av 2004). Det som medførte at jeg solgte bilen var primært rust (spesielt på fordørene og forskjermene, men også under ved bremserørene bak). 4 år før vi kjøpte vår E46 kjøpte min svoger en ny Peugeot 406 2,1 TD. Han hadde bilen frem til 2015 (altså totalt 16 år) og da hadde den kjørt over 550000 Km. Det som er interessant er at den hadde betydelig mindre rust tiltross for at bilen i likhet med min BMW sto utendørs 365 dager i året (begge i Danmark). Ellers var bilene i nogenlunde samme tilstand rent teknisk da de ble solgt (med original motor, turbo, gearkasse etc.). 406'en klarte med andre ord over 200000 Km mer enn vår E46 uten å ruste like mye (intet alvorlig, men veldig irriterende). Jeg har dessverre lest mange tilsvarende historier og det er ingen tvil om at franske biler på 90 og 2000 tallet generelt rustet mye mindre enn tyske biler. Moralen i denne historien er at man ikke alltid får hva man betaler for (E46'en kostet ca. dobbelt så mye som 406'en) og franske biler er nok heller ikke så dårlige som mange skal ha det til når alt kommer til alt. Av alle mine 26 biler har de franske bilene helt klart vært de som har gitt meg minst trøbbel og lavest utgifter. Totalt har jeg kjørt ca. 550000 Km med 9 forskjellige franske biler i perioden 1985-2019 (Peugeot og Citroën)...

@TRF vet helt sikkert svaret på dette så skriv det samme spørsmålet i hans tråd så får du et kvalifisert svar (eller vent til han ser denne diskusjonen)...

Det er jo ganske stor forskjell på om du ønsker diesel eller bensinmotor. BMW har hatt noen problemer med begge motortypene, men generelt er BMW blandt de bedre motorprodusentene uansett kategori. Hvis du har lyst på en BMW med dieselmotor anbefaler jeg deg å følge denne tråden og evt. rette de samme spørsmålene til @TRF som kan mye mer om disse motorene enn jeg kan... https://bimmers.no/forums/topic/683719-bmw-dieselmotorer/

E90 325i og 330i (2005-2013) eller hva med F20 125i eller M135i (fom 2012)? Personlig ville jeg uten tvil ha satset på en pent brukt og velholdt E46 330i/Ci med manuelt gear fra 2005-2006...

Hva er så konklusjonen eller poenget med de bilene jeg har vært og er interessert i? Jeg mener at de kan deles opp i tre primære kategorier/grupper. Den mest interessante gruppen er de lette bilene som inkluderer alt fra Fiesta Mrk.II til Porsche 911 Carrera 3.2. Alle under 1200 Kg... vel 1210 Kg for 911'en - noe som er virkelig lette biler etter dagens standard. Den andre gruppen er den direkte kontrasten i form av oldschool Land Rovere (de var oldschool på slutten av 80-tallet også). Motorsvake, relativt tunge (for sin tid) og langsomme, men virkelig artige off-roadere og ikke uten en betydelig sjarme. Den tredje gruppen er alminnelige biler, men samtidig noe av det beste 80 og 90-tallet hadde å by på når det gjaldt basic kjøreglede. Det er et par outsidere som f.eks Porsche 928 S, VW Boble 1302, VW Up og Citroën C4 Cactus, men mon ikke disse også representerer ytterpunkter i relasjon til de tre første litt større gruppene av biler og nettopp derfor var de interessante for meg... Vel... som en oppsummering liker jeg relativt lette biler (veldig lette etter dagens standard) og med bra kjøreegenskaper. Harry Metcalfe forklarer dette ganske bra i denne videoen der han ratter sin egen Renault Clio 182 Trophy (under 1200 Kg og en fantastisk GTI). Jeg var 10-15 år tidligere ute så mine tilsvarende biler hadde ikke like kraftige motorer, men konseptet var det samme. Et par av Porschene hadde imidlertid bakhjulstrekk og 50/50 vektfordeling (og var ikke reelle GTI'er), men dette er detaljer og "fingerspitzgefühl" i denne sammenhengen. Konseptet var langt på vei det samme og de hadde nesten like mye effekt, men samtidig mye, mye bedre kjøreegenskaper. Porsche burde uten tvil ta opp igjen denne tradisjonen - lette biler med frontmotor, bakhjulstrekk og perfekt vektfordeling - et fantastisk konsept...

Det som er litt interessant med SUV'er som f.eks BMW X5 er at bakkeklaringen faktisk ikke er så veldig mye høyere enn f.eks Volvo V90 Cross Country tiltross for at X5 ser ut til å ha en mye høyere bakkeklaring. X5 har ca. 21 cm bakkeklaring (forøvrig en ganske normal høyde for de fleste litt større SUV'er inkl. den nye lille Suzuki Jimny). V90 Cross Country har ca. 20 cm bakkeklaring (V60 Cross Country og f.eks BMW 530d xDrive har ca. 15 cm bakkeklaring). Den visuelle forskjellen skyldes et slags optisk bedrag ved at X5 har et høyere/større karosseri og derfor også har større hjulhus (slik at proporsjonene passer). Dette igjen gir muligheten til større hjul som er med på å få X5 til å virke høyere enn den faktisk er. Bortsett fra overhengene foran og bak samt vinkelen disse har i forhold til bakken og evt. en mer avansert 4x4 drivlinje er det derfor liten grunn til å tro at X5 har en betydelig bedre fremkommelighet i terrenget enn f.eks V90 Cross Country. Litt komisk blir det derfor når pseudo SUV'er som f.eks Peugeot 3008 (som kun har forhjulstrekk) oppfattes som et reelt alternativ til SUV'er som f.eks X1 med xDrive (tilsvarende også med X1 sDrive som kun har forhjulstrekk). Den ser tøff ut pga. den totale høyden og de store hjulhusene, men fremkommeligheten er ikke en ordentlig SUV verdig. Til sammenligning har f.eks en ordentlig off-roader som f.eks Land Rover Defender en bakkeklaring på ca. 32 cm samt reduksjonsgearkasse som de aller fleste SUV'er mangler. Jeg er ellers helt enig med deg @larserso i at det mange går etter med SUV'ene er at man sitter høyt og dermed hevet over andre bilister (frem til de aller fleste har en SUV og da må man evt. vurdere en amerikansk truck for å være hevet over andre). SUV'er som f.eks X5 både ser ut som og er dyre så dette spiller nok også en rolle i forhold til f.eks en 5-serie som etterhvert er en ganske alminnelig bil (dog en veldig fin bil i min verden)...

Salget av 5-serien er stadig fallende i USA (fra ca. 49000 til 45000 stk pr. år i perioden 2017-2019) mot f.eks Mercedes-Benz W213 som økte salget (fra ca. 41000 til 44000 stk. pr. år i perioden 2017-2019). G30 er en ny modell mot W213 som kom på markedet i 2016 og det er derfor ganske sikkert at BMW vil selge flere 5-serier i årene som kommer enn Mercedes-Benz vil selge E-klasser (Mercedes-Benz har helt klart en utfordring der med mindre en evt. facelift gjør underverker). Det kan virke som om SUV markedet øker på bekostning av denne klassen også og det skal derfor bli spennende å se om G30 klarer å rette opp på dette. Jeg tror dessverre ikke dette for SUV trenden er temmelig sterk og gjennomgripende i bilmarkedet. For BMW spiller dette trolig ingen stor rolle iom. at de er godt dekket opp med ulike SUV modeller, men for oss som liker tradisjonelle biler er utviklingen litt trist. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor SUV'er er så populære. De er store, tunge, dyre og bruker vesentlig mer drivstoff. Hvis det uansett handler om enkel off-roading (som det normalt gjør med SUV'er) liker jeg mye bedre modeller som f.eks Audi A6 Allroad eller Volvo V60 Cross Country som uten problemer klarer det samme.

Men er det USA som avtar disse G30'ene eller er det primært i andre markeder G30 vokser? Jeg tenker at amerikanerne er praktiske når det gjelder hva som selger og at markedet derfor bestemmer. De tjener mye mer penger på å selge tildels svindyre SUV'er (trucks) basert på relativt enkel teknikk enn på å holde følge med bl.a BMW når det gjelder spesielt mindre biler, men også mellomklassebiler og større biler. På den annen side har Ford også Lincoln og dagens Continental er jo ganske elegant...

Mercedes-Benz S-klasse W222 er fra 2014 og etterhvert en gammel modell (siste facelift kom i 2017). Den har designmessig ikke tålt tidens tann spesielt bra synes jeg og forklaringen er at designmoten har forandret seg kraftig i løpet av de 5 årene siden 2014. Det er ingen tvil om at designet på G11 etter den siste faciliften er tilpasset den nye X7 og at dette trolig er et smart trekk av BMW så lenge verden er besatt av SUV'er. Det skal derfor bli spennende å se hvordan salget vedr. G11 og X7 kommer til å fordele seg i tiden fremover. Jeg tror at X7 kommer til å ta en stor del av det markedet 7-serien tradisjonelt har hatt.

Det store poenget med GT-variantene (bortsett fra designet og den praktiske bakluken) er jo at de har en lengere akselavstand enn de regulære modellene (+11 cm og +10 cm for hhv. 3GT og 5GT). 3GT (F34) har plattformen fra F35 3-serie LWB (bygges i Kina), mens 5GT (F07) har en forlenget plattform fra den regulære 5-serien F10. 4-serien (F32, F33 og F36) har alle sammen den samme akselavstanden som den regulære 3-serien (F30). 6-serien (F06, F12 og F13) har alle sammen en forkortet akselavstand fra den regulære 5-serien (F10 - altså den forrige generasjonen 5-serie), mens dagens 6GT (G32) har den samme plattformen som 5GT (F07) - altså en forlenget plattform fra F10.

Jeg tenkte at jeg bør følge opp innlegget med de bilene jeg har hatt med de bilene jeg angrer på at jeg ikke kjøpte på det tidspunktet de var til salgs som nye. Dette handler ikke om drømmebiler som f.eks Ferrari 288 GTO og BMW M5, men om biler som var økonomisk oppnåelige for meg og som jeg hadde lyst på i relasjon til at de var interessante som konsept og i forhold til at de bl.a var artige å kjøre. Årsaken til at jeg ikke kjøpte bilene er sammensatt, men primært handlet det om at jeg allerede hadde andre interessante biler samt at selv om bilene var spennende var de ikke spennende nok i forhold til de bilene jeg allerede hadde eller hadde hatt. (konseptene var ikke så forskjellig når alt kom til alt). Selvfølgelig kan jeg kjøpe disse bilene i dag, men dette er ikke poenget i denne sammenhengen. La oss se på hva slags biler jeg angrer på at jeg ikke kjøpte da de var i salg som nye... Først ut er Mini Mrk. IV (1976-2000). Alec Issigonis's konsept samt måte å utnytte interiørplassen på var fantastisk. Som en stor bonus er bilen virkelig morsom å kjøre - nesten som en gocart. Jeg elsker det overordnede designet på bilen (som BMW faktisk har vært veldig tro mot), men i min verden er VW Boble like revolusjonerende teknisk (om enn helt forskjellig) og minst like ikonisk designmessig og stilmessig. Jeg hadde allerede en Boble og dette var god nok grunn til ikke å kjøpe en Mini (i alle fall på 80-tallet da jeg vurderte å kjøpe en engelsk Mini). Range Rover Mrk.I (1970-1996). Jeg hadde på slutten av 80-tallet opparbeidet meg relativt stor erfaring med Land Rover Serie III 88" (SWB) og som de aller fleste som hadde denne bilen var Range Rover på en måte det neste naturlige steget oppover. Jeg testet i 1988 en Range Rover V8 Vogue SE med automatgear og elsket bilen i løpet av de 2-3 dagene jeg hadde bilen. Så behagelig, kraftfull og kompromissløs. Ikke ulik en X5 med V8 motor i dag, men SUV konseptet var ennå ikke oppfunnet og en enda mer kompromissløs 4x4 bil var derfor vesentlig mer attraktiv i min verden. Jeg kjøpte derfor en Land Rover Serie III 109" (LWB) med en 2,6 liter rekkesekser istedenfor. Den var en mer ekte offroader og passet min livsstil bedre på 80-tallet. I ettertid angrer jeg imidlertid på at jeg ikke kjøpte en Range Rover med V8 motor. Det hadde definitivt vært både interessant og morsomt å ha hatt den opplevelsen. Porsche 931 (924 Turbo - 1979-1982). Denne modellen er relativt ukjent for de aller fleste (selv for folk som har litt erfaring med eldre Porscher), men dette var en seriøs sportsbil på begynnelsen/midten av 80-tallet. Bilen var basert på den regulære 924 modellen, men hadde en kraftig oppgradert motor (en ekte Porsche motor bortsett fra motorblokken som var fra VW/Audi) samt bl.a bremser og gearkasse fra 928 modellen. Motoren ytet offisielt 170/177 HK (Mrk.I og Mrk.II), men reelt ytet den 210-230 HK. Dette var på nivå med 911 Carrera 3.2 og ytelsene var deretter. Jmf. Porsche skulle bilen ha en topphastighet på 230 Km/t, men den hadde ingen problemer med å kjøre fra den nevnte 911'en som hadde en topphastighet på 245 Km/t. Den hadde heller ingen problemer med å nogenlunde holde følge med 928S som på en god dag klarte 260 Km/t. Jeg hadde virkelig lyst på en 931, men valgte å kjøpe en nyere 944/B (facelift). Sannsynligvis fordi jeg allerde hadde hatt en 928S, 924 og en 911 Carrera 3.2 (ergo var ikke ytelsene det viktigste, men derimot selve 944 modellen). BMW E28 med M30 motoren (528i/535i i perioden 1981-1987). BMW's M30 "storsekser" på 80-tallet var en fantastisk motor - så kraftig og karismatisk (spesielt lydbildet). Jeg hadde en E30 320i og drømte selvfølgelig om en E28 med M30 motoren. På den annen side var den lille M20 rekksekseren alt hva M30 var bare i et litt mindre format og hadde man fokus på dette var det egentlig ikke nødvendig å "oppgradere" til en E28 med M30 motor. Mer effekt og ytelser så absolutt, men ikke nødvendigvis mer klassisk BMW (altså med rekkesekser) og mer kjøreglede. Det skulle gå litt over 10 år før jeg kjøpte en ny BMW og denne gangen en E36 323i med den om mulig enda mer fantastiske M52 rekkesekseren på 2,5 liter. I ettertid angrer jeg imidlertid litt på at jeg aldri tok skrittet fullt ut og kjøpte en E28 528i/535i med manuelt gear. Peugeot 405 Mi16 (1987-1992). På slutten av 80-tallet hadde Peugeot omtrent den samme statusen som Audi har i dag (relativt) og toppmodeller som f.eks 205/309 GTi og 405 Mi16 var fantastiske bilmodeller i relasjon til f.eks Golf GTI og BMW E30 318is/325i. Så lett og kjøreglad selv om den generelle kvaliteten ikke var på nivå med de tyske bilene. 0-100 Km/t på 8 sekunder og en topphastighet på 220 Km/t var imidlertid mer enn respektabelt på slutten av 80-tallet og fullt på høyde med f.eks BMW E28 535i. Peugeot klarte imidlertid dette med en selvpustende rekkefirer på 158 HK og en vekt på kun 1180 Kg. Det helt store med 405 Mi16 var imidlertid kjøreegenskapene som mest minnet om en lett forstørret 205 GTi - altså svært inspirerende og morsom. Jeg valgte imidlertid å kjøpe en 405 GTX som hadde den samme motoren som 205 GTi 1,9 - ikke fullt så kraftig som 405 Mi16, men essensielt like morsom når det gjaldt turtallsvillighet og reell utnyttelse av motoren på norske 90-talls veier. Allikevel angrer jeg litt i ettertid på at jeg ikke kjøpte en 405 Mi16. Det hadde vært morsomt å ha hatt den opplevelsen også... Det er selvfølgelig mange andre biler jeg gjerne også skulle hatt, men dette er de bilene jeg realistisk ønsket å ha da de var til salgs som nye, men som jeg dessverre ikke kjøpte. Dette er naturligvis ingen stor greie i dag, men når man tenker tilbake 20-30 år hadde det allikevel vært litt kult å ha prioritert annerledes.

Ja og nei. EU etterspør mer strøm og dette fører til dyrere strøm for norske forbrukere fordi Norge eksporterer strøm til EU. Slik fungerer en åpen markedsøkonomi, men jeg er usikker på om nordmenn liker dette når de vet årsaken til at EU etterspør mer ren strøm. Tyskland og Polen (blandt flere land i EU) har naturligvis siden tidenes morgen satset på brunkull siden dette bare kan graves frem og derfor er billig. Det er først nå at de er tvunget til å finne andre energikilder fordi befolkningen krever dette av hensyn til miljøet. Det tragiske for de norske forbrukerne er dermed at strømprisene øker kraftig pga. den nye etterspørselen fra EU og et åpent marked for strøm. Det værste er at norske myndigheter også har godkjent at norske kraftverk kan selges til utenlandske virksomheter. Dermed kan man ende opp i en situasjon hvor det er billigere for tyske energiselskaper å kjøoe norske kraftverk (for å eksportere billig strøm til EU) enn å bygge moderne energikilder i Tyskland. Norske forbrukere risikerer å havne i en limbo der de betaler høy markedspris for strøm samtidig som billig strøm (for de tyske energiselskapene) eksporteres til Tyskland. Vi ser dette allerede i dag ved at store selskaper som f.eks Google og Facebook (de har kjempestore strømkrevende IT-server parker) har etablert seg i Danmark. Her kjøper de billig norsk strøm (opprinnelig) på langsiktige avtaler uten eller med få avgifter av danske energiselskaper (en slags dansk variant av distriktsutbygging). Hvorfor disse IT-serverparkene ikke ble etablert i Norge er et åpent spørsmål, men jeg antar at det handler om (i denne sammenhengen) såkalt fornybar energi (fint ord å bruke i markedsføringen for Google og Facebook) i kombinasjon med leveransesikkerhet og infrastruktur. Her er det viktig å påpeke at strøm er strøm og den blandes selvfølgelig med bl.a dansk og tyskprodusert strøm som også er kullkraftbasert. Danskene har med andre ord pyntet seg med lånte fjær på bekostning av norske forbrukere (indirekte). Jeg er faktisk litt enig med Spetalen i at norske forbrukere i denne sammenhengen på en måte blir plyndret - og med norske myndigheters velsignelse.