Fredrik

Dette har vi diskutert ganske mange ganger og det er forskjellige skoler vedr. hva som gjør en BMW til en "ekte" M-modell. Hvis VIN-nummeret begynner med WBS er det en ekte og original M-modell (i det minste chassiset stammer fra en ekte M-modell) ellers ikke (altså at VIN-nummeret begynner med WBA)...

Jeg kan også huske at den første McDonald's restauranten kom til Norge i 1983. Den befant seg i Nedre Slottsgate i Oslo og ble hurtig et sted man besøkte hvis man f.eks hadde vært på kino i sentrum. Det var ikke så mange andre steder man kunne gå ut om kvelden når man var under 18 år gammel. Jeg husker også at det var en mann som het Theo Holm som hadde restauranten fordi hans kone, Britt Holm, var en kjent kanalvert i NRK og de hadde en sønn som gikk på den samme barne og ungdomsskolen som jeg gjorde. Det er artig at du nevner musikken på 80-tallet og at det var mye drittmusikk, men også en del bra musikk. Jeg er helt enig, men dessverre så er det drittmusikken som har fått mest oppmerksomhet. Hvis man vil ha et lite innblikk i den bra musikken som ble laget på 80-tallet så er hjemmesiden til Erik Valebrokk et fornuftig sted å begynne. Erik Valebrokk har vært musikkjournalist i over 30 år og er eldstesønnen til avdøde Kåre Valebrokk, som i mange år var sjefredaktør i Handels og Sjøfartstidende og senere Dagens Næringsliv (bl.a da brødrene Blystad raidet Kosmos). Per Valebrokk, som er broren til Erik Valebrokk, er administrerende direktør for nettstedet E24. Begge brødrene gikk på den samme barne og ungdomsskolen som jeg gjorde og jeg kjenner Erik fra den tiden. Hår og klesstilen på 80-tallet er også verdt en kommentar. Den var forferdelig og jeg likte den heller ikke den gangen. Begrepet hockeysveis stammer fra denne tiden og som man kan se er den til og med nevnt i Wikipedia. Musikkkanalen MTV kom i 1981 og gjorde mye for spre ulike mote og stilretninger (på godt og vondt). Dette var mange år før internettet og sosiale medier som vi kjenner det idag kom på banen og MTV var derfor i lang tid enerådende på området. Det var derfor like naturlig å se på MTV som det idag er naturlig å høre på Spotify eller se på musikkvideoer på Youtube. Kanalvertene ble internasjonale kjendiser og den kanskje mest prominente var Pat Sharp (som hadde tidenes mest harry hockeysveis)... 80-tallet var en tid uten mobiltelefon og internett. De færreste hadde egen PC og selv om CD'en (det første kommersielle digitale musikkformatet) ble lansert i 1982 var det først i 1985 at den ble populær i et større omfang. Et av de første musikkalbumene som var digitalt hele veien (fra innspilling til CD - såkalt "DDD" innspilling) var Dire Straits' "Brothers in Arms". Jeg har stadig denne CD'en fra 1985 og den spiller fint idag også. Faktisk så er lyden på denne CD'en bedre enn den man kan høre på f.eks Spotify og iTunes. Spesielt skarptrommen i innledningen kommer mye bedre frem på CD'en. Andre signifikante artister fra denne tiden som ble store især pga. MTV og CD formatet var bl.a Billy Idol, The Cars og Bryan Ferry (som soloartist).

Jeg har både behersket interesse og sans for disse amerikanske monster SUV'ene, men Fredrik 90 skal ha ros for at han har lyst til å prøve noe nytt samt utvide sin bilinteresse. Vi har alle gjort feilkjøp (uten at jeg dermed sier at Fredrik 90 har gjort det) og forhåpentligvis lærer man av dette. Da vi ventet vårt første barn fikk jeg et akutt anfall av "bygge rede" syndromet og kjøpte en Chrysler Voyager (mrk.II). med V6 motoren på 2972 cm3. Grunnleggende er dette en ganske fornuftig bil og har stor plass til bl.a barnevogn, men fjæringen (spesielt bak der det er bladfjærer) er så dårlig at på norske veier med telehiv ble tendensen til å bli kjøresyk alt for fremtredende selv med bred erfaring fra oldschool Land Rovere. På en eller annen merkelig måte var fjæringen betydelig bedre på de gamle Land Roverne. V6 motoren (fra Mitsubishi) og automatgearet var imidlertid et hyggelig bekjentskap og den generelle byggekvaliteten på bilen var OK.

Hmmm... dette blir ikke billig, men på den annen side er det sikkert en større sjanse for å møte forståelse når du sier at du har lyst på en 911. Utfordringen er selvfølgelig at din bedre halvdel dermed også kan få sansen for Porsche med alt hva dette betyr kostnadsmessig. Jeg synes at det er flott når hele familien har en stor bilinteresse... Jeg har alltid likt Mercedes-Benz Geländewagen, men ikke som AMG eller slik modellen normalt selges hos forhandleren idag. Jeg liker den aktuelle G 350d Professional fordi den i større grad er tro mot det opprinnelige konseptet som et robust og nesten militært kjøretøy (som Land Rover Defender også var). Det er verdt å merke seg at Geländewagen Professional finnes i MB's konfigurator, men under spesialmodeller og ikke under AMG eller de alminnelige G-modellene. http://www.mercedes-benz.de/content/germany/mpc/mpc_germany_website/de/home_mpc/passengercars/home/new_cars/models/g-class/_w463_crosscountry/facts_/specialeditions/g350dprofessional.html Den Geländewagen Mercedes-Benz idag kaller G-Klasse Professional minner til forveksling om slik Geländewagen opprinnelig var på 80-tallet og det liker jeg...

De som har fulgt tråden vet at jeg omtrent var/er så langt fra en japp som det er mulig å komme, men jeg er liberalistisk anlagt hvis Kåre Willoch er forbildet (som jeg faktisk har møtt privat da han var statsminister i perioden 1981-1986). Jeg er helt enig med deg når det gjelder hans betydning for det moderne Norge, men det som er litt artig å reflektere over er at han i politisk forstand idag må betraktes som ganske lyseblå. Hele det politiske spekteret har i årene siden han var politisk aktiv beveget seg mot høyre og dagens Høyre er derfor vesentlig mer mørkeblått enn det var på 80-tallet. Når noen spør hva jeg stemmer svarer jeg gjerne at jeg er "Kåre Willoch blå" og interessant nok vet litt eldre mennesker uten forklaring at jeg da mener lyseblå. Jeg har som tidligere nevnt i forumet ikke stemmerett i et parlamentsvalg (hverken i Norge eller Danmark), men hadde jeg bodd i Norge ville jeg nok stadig ha stemt på Høyre (som jeg gjorde da jeg bodde i Norge). 80-tallet var fascinerende og på mange måter en veldig spennende brytningstid. Jeg husker spesielt den første halvdelen av tiåret som tiden da det skjedde veldig store endringer på kort tid. Relativt plutselig var det kaféer overalt i Oslo sentrum og butikkene fikk mange nye varer i hyllene. Spesielt klesbutikkene begynte å føre langt flere internasjonale merker og gikk man ut på byen om kvelden/natten var det som noe helt nytt liv og røre (på den gode måten) og stadig relativt trygt. Jeg gikk ofte hjem fra byen alene (for å kjøle ned hodet) via Solli Plass, Skillebekk og videre utover Gamle Drammensveien, men dette ville jeg ikke finne på å gjøre idag. De mange nye og fine bilene som dukket opp på denne tiden er et kapittel for seg. I forhold til idag er dette ikke noe å snakke stort om, men i forhold til 70-tallet nærmest eksploderte det på 80-tallet i antall edle bilmerker fra Tyskland og Italia. Det tok litt tid før det ble mange sportsbiler, men store BMW'er og MB'er gikk det 20 av på dusinet. Noen så mer praktisk på det og Mercedes-Benz Geländewagen ble derfor en populær familiebil som også kunne brukes som hyttebil. Den var den gangen som idag en temmelig dyr bil og på folkemunne ble den derfor kalt for "børstraktor" - altså underforstått at det var mange finansfolk som kjøpte bilen (noe som ganske sikkert var korrekt iom. at den var så kostbar). På den annen side var det f.eks også mange Range Rovere på denne tiden uten at dette medførte et spesifikt kallenavn på bilen. Det ble også solgt noen Lamborghini LM002 i Norge og den ble pga. et temmelig svulstig design og de samtidige populære "Rambo" filmene med den like svulstige Sylvester Stallone kalt for "Rambo-Lambo". Dette var imidlertid et internasjonalt kallenavn og ikke et spesifikt norsk kallenavn. På 90-tallet kom motreaksjonen til det lettlivede 80-tallet. Nirvana og Kurt Cobain fikk mye oppmerksomhet internasjonalt og Jostein Gaarder's filosofiske bok "Sofie's verden" fikk mye oppmerksomhet i Norge og senere også internasjonalt. Fokuset dreide seg om andre ting enn penger. Den første Gulfkrigen brøt ut og i Iran døde 40000 mennesker i et jordskjelv. Folkekjære Kong Olav døde og etterdønningene etter børskrakket i 1987 ville ikke riktig gi seg. Eiendomsmarkedet lå med brukket rygg og folk flest måtte stramme inn livremmen. Jeg husker derfor 90-tallet som et ganske kjedelig tiår i forhold til det ville 80-tallet. Apropos 80-tallet og de fine bilene så kan man faktisk stadig kjøpe et stykke 80-tallet samt til og med en Mercedes-Benz Geländewagen som ligner på en børstraktor. Det er Mercedes-Benz W463 i form av en såkalt "Professional" utgave, som er langt mer et nyttekjøretøy (slik dagens G-Serie egentlig var) enn en ekstremt kostbar show off og livsstilsbil. Mercedes-Benz G 350d Professional koster 80000 euro (748000 NOK) før norske avgifter, men denne bilen har jeg faktisk virkelig lyst på å kjøpe og kanskje spesielt nå som produksjonen av Land Rover Defender er lagt ned...

Hehehe... jeg var nok bare en halvstudert og lett nerdete IT-systemutvikler som hadde vært litt heldig i relasjon til div. familiebedrifter. Jeg har skrevet litt om min bakgrunn (og Porschenes bakgrunn) i dette innlegget. Jeg har jobbet profesjonelt innen IT i alle år (ca. 25 år), men selv om man tjener bra blir det først mange penger hvis man er medeier i et slikt firma (helst suksessrikt) og det er jeg ikke. Det er flere årsaker til at jeg valgte IT som levevei og en Macintosh SE/30 er en av dem. Jeg studerte økonomi og hadde egentlig planer om å bli siviløkonom. Mcintosh´en ble brukt i forbindelse med studiene og den fanget min interesse for IT. Jeg valgte derfor å nøye meg med å bli bedriftsøkonom for deretter å studere til IT-Bachelor. Halveis ut i studiene ble jeg imidlertid headhuntet som ansvarlig utvikler på et prosjekt som førte til at softwarefirmaet jeg jobbet for fikk PC Magazine´s pris for beste norske software i 1995 (Editors' Choice). Jobben var gjort og jeg vendte tilbake til studiene samtidig som jeg var aktivt styremedlem i et par større foretak. Familiefirmaet ble avhendet i 1998 og alle aktivitetene solgt. Deretter flyttet vi til Danmark der jeg brukte de neste årene på å bygge hus samt etablere meg i Danmark sammen med min danske bedre halvdel og en datter... Begrepet "japp" er for de som ikke vet det en fornorsking av den engelske forkortelsen "YAP" som på 80-tallet sto for "Young Aspiring Professional" - unge, ambisiøse og individualistiske mennesker. I Norge fikk dette etterhvert en negativ betydning fordi mange oppfattet disse menneskene som selvfikserte, egoistiske og stort sett kun interesserte i å flashe deres suksess og velstand.

Utrolig... dette er altså en bil som er 37 år gammel og som jeg hadde gleden av å eie i årene 1985-1986. Den har fraktet meg flere ganger igjennom Europa bl.a til Gibraltar og tilbake igjen i full komfort og på en måte som ingen andre biler på den tiden kunne klare. Motoren er en V8 på 4464 cm3 som yter 300 HK ved 5900 rpm og 385 Nm ved 4500 rpm. 0-100 Km/t gikk løs på 6,1 sekunder og topphastigheten var i området rundt 260 Km/t. Dette var Porsche Panamera Turbo Sport Turismo "Coupé" anno 1980. Til sammenligning hadde den samtidige Mercedes-Benz C126 500 SEC en V8 på 4973 cm3 som ytet 231 HK og klarte 0-100 Km/t på 8 sekunder samt en topphastighet på 225 Km/t. BMW E24 635i hadde en rekkesekser på 3453 cm3 som ytet 218 HK og klarte 0-100 Km/t på 7,6 sekunder samt en topphastighet på 225 Km/t. BMW E24 M635 CSi med 286 HK kom først på markedet i 1983. Jaguar XJS med V12 motoren på 5344 cm3 og 287 HK var nærmere 928 S i effekt, men klarte kun 0-100 Km/t på 7,6 sekunder og hadde en topphastighet på 230 Km/t. Lamborghini Espada (nesten samtidig iom. at produksjonen ble lagt ned i 1978) hadde også en V12 motor. Den var på 3929 cm3 og ytet 350 HK. Dette var nok til at Espada klarte 0-100 Km/t på 6,5 sekunder og hadde en topphastighet på 245 Km/t. Ferrari 400i hadde også en V12 motor. Den var på 4823 cm3 og ytet 315 HK. 0-100 Km/t gikk løs på 7 sekunder og topphastigheten var 245 Km/t. Alminnelige biler på denne tiden, som f.eks den enormt populære Volvo 240, hadde typisk en bensinrekkefirer på rundt to liter og 90-110 HK. 0-100 Km/t gikk løs på 11-12 sekunder og topphastigheten var ca. 180 Km/t. Toppmodellen i 5-serien (E12 528i) hadde 177 HK og klarte 0-100 Km/t på 9,3 sekunder samt hadde en topphastighet på 200 Km/t. Som man kan se var Porsche 928 S da den kom på markedet i 1980 en temmelig hurtig bil og selv om den ikke var like overlegen 5-6 år senere da jeg hadde modellen var den stadig blandt de aller hurtigste GT'ene på markedet. 928 ble selvfølgelig også fortløpende oppgradert av Porsche, men den ble i relativ forstand aldri like overlegen igjen vis a vis konkurrentene som den var på begynnelsen av 80-tallet. Det samme gjaldt også for de andre modellene i Porsches portefølje på 80-tallet og dette var den direkte årsaken til de store økonomiske problemene Porsche opplevde på begynnelsen av 90-tallet da den årlige totale produksjonen falt til langt under 30000 biler. Det var først med Boxster og Cayenne at Porsche igjen skulle komme til å dominere markedet for sportsbiler og SUV'er. Frontmotoriserte sportsbiler og GT'er som 928 har Porsche så langt aldri beveget seg inn på igjen og dette er litt trist etter min mening. 924, 944, 968 og spesielt 928 var fantastiske bilmodeller og det er derfor veldig artig å oppleve at de igjen er verdsatt på egne premisser og at prisene stiger. Jeg kan se at felgene på min gamle 928 S ikke er originale for tidsperioden bilen er fra, men ellers ser det fint ut. Til og med endestykket på eksosanlegget ser originalt ut (det går ut til siden som på E30 325i) og det er uvanlig idag (originale deler til 928 er type svindyre). En litt annen artig sak er at bilen i store deler av sitt liv må ha befunnet seg i nogenlunde det samme geografiske området. Det er bare et par kilometer fra Skillebekk til der jeg bodde som voksen på vestkanten i Oslo og tilsvarende er det heller ikke langt til Høvik der bilen også har befunnet seg...

De amerikanske gummiklossene ser forferdelige ut, men som du sier aldri så galt at det ikke er godt for noe. Den europeiske utgaven er finere og designet på akkurat 928/928 S (før faceliften med 928 S4) er så sofistikert og spesielt at det er denne versjonen av 928 som idag er mest ettertraktet. Hele bakpartiet og forpartiet er forøvrig av føyelig polyuretan og såvidt jeg vet var det første gangen dette ble brukt i en produksjonsmodell (ihvertfall på dette nivået). Porsche 928 S kostet i Norge omregnet til dagens pengeverdi ca. 2,1 millioner kroner og var dermed en av de dyreste bilmodellene man kunne kjøpe på begynnelsen/midten av 80-tallet. Bilen var en teknisk tour de force for Porsche og den var på alle måter fantastisk. Såvidt jeg vet ble min gamle 928 S kjørt frem til for 3-4 år siden i Høvik området. Werther vet kanskje mer om dette iom. at det var han som i sin tid fant ut av dette...

Det er kun 928 GTS som har de brede skjermene bak og den modellen var på markedet i perioden 1992-1995. Selve modellserien 928 kom på markedet allerede i 1977 så vi snakker om hele 18 års produksjon. 928 var dermed i produksjon marginalt lenger enn selv Mercedes-Benz R107 (SL i perioden 1972-1989). I løpet av denne perioden gikk motorvolumet på V8 motoren i 928 opp fra 4474 cm3 til 5397 cm3 og effekten opp fra 240 HK til 350 HK (selvpustende). Dette er kanskje ikke så imponerende idag, men til sammenligning hadde 911 Turbo 300 HK (930) og 320-360 HK (964) i den samme perioden. Totalt ble det produsert ca. 61000 stk. 928 i forskjellige varianter og av disse var kun 2904 stk. GTS. Den røde 928'en som du ofte ser der du bor er en 928 S og mest sannsynlig en USA modell (det ser man på hhv. leppen foran og de manglende blinklysene bak hjulhusene foran). 928 S ble først introdusert på det amerikanske markedet i 1983 og 928 S4 kom i 1987 så bilen er sannsynligvis fra perioden 1983-1986. Min 928 S fra 1980 som jeg hadde i perioden 1985-1986 var identisk med den samme lakkfargen og de samme felgene. Jeg savner både bilen og tiden. BMW Z3 Coupé er en lekker liten godbit. Jeg liker den i sølv, men rødfargen kler etter min mening bilen og fremtoningen bilen har. På den annen side roper en sølvfarget bil ikke på den samme måten "her er jeg" og dette er det også noen fordeler ved...

Ja... Audi A2 er uten tvil både en liten designperle og idag en fin lett undervurdert klassiker. Jeg har alltid likt industridesignet Audi (VAG) kom opp med på spesielt denne modellen, men også f.eks Audi TT mrk.I. Jeg har nevnt det før, men disse modellene representerer på mange måter bilenes Bauhaus design og det er litt av et predikat. Tilbake til temaet røde biler og hvorfor akkurat denne fargen på noen bilmodeller er veldig riktig så illustrerer A2'ene til @N.E.W. dette på en veldig god måte. Sølvfarget er A2 fin dog intet ekstraordinært, men som rød (i dette tilfellet som rød "ColourStorm") nærmest eksploderer kontrastene og de fine linjene på bilen. Jeg ser det samme fenomenet på vår røde C4 Cactus i forhold til andre mer nøkterne farger på modellen. Vår bil fremstår som langt mer fresh og moderne. Når dette er nevnt passer ikke en rød lakkfarge alle biler og jeg tror at en rød lakkfarge bedre passer relativt små biler og biler som har ganske runde former. Porsche tok dette til nye høyder på midten av 80-tallet ved at samtlige modeller de produserte (924, 944, 911 og 928) kunne tilbys med indischrot lakkfarge (ikke ulik lakkfargen på N.E.W's A2). Omtrent på samtlige pressebilder Porsche brukte på denne tiden var det modeller med denne lakkfargen. De gjør mye av det samme idag også og f.eks den nye 911 GT3 presenteres som indischrot. Sexy... http://www.porsche.com/germany/models/911/911-gt3/

Opel eller mer korrekt General Motors satser først og fremst på det amerikanske markedet med Chevrolet Bolt (såvidt jeg forstår blir bilen sendt til Opel i Tyskland før den selges som Opel Ampera-e i Europa). Dette betyr at relativt få biler kommer til Europa og da det viste seg at etterspørselen etter bilen var stor i Norge førte dette til at f.eks Danmark må vente til 2018 før bilen blir introdusert der (bilen finnes ikke på http://www.opel.dk/). De bilene som var reservert for Danmark er nå på vei til Norge og i første omgang vil det bli solgt 4000 biler i Norge. Trolig var det denne beslutningen fra Opel som direkte førte til at en ytterligere avgiftsøkning på elektriske biler i Danmark ble utsatt til 2019. Det at Tesla selger mange biler i Norge er først og fremst et yttrykk for den gode økonomien mange nordmenn har, men en bil som Opel Ampera-e burde ha et stort marked også i Danmark. Dette vet det danske finansdepartementet og derfor ble en avgiftsøkning utsatt for å stimulere både bilprodusentene og bilkjøperne i Danmark til å satse på elektriske biler i Danmark. Tesla selger dyre biler og i Tyskland koster en Model S 75 69000 euro (646000 NOK). Man skal f.eks helt opp i 540i før man finner en BMW med en tilsvarende pris (den koster 60000 euro eller 562000 NOK). Relativt få mennesker har råd til og/eller ønsker å kjøpe en såpass dyr bil i Tyskland. Opel Ampera-e koster derimot 39000 euro (365000 NOK) i Tyskland og den ser/er i motsetning til f.eks BMW i3 en helt alminnelig bil. For 39000 euro får man såvidt en BMW 320i/320d uten ekstrautstyr i Tyskland og det sier seg selv at prisen alene på Opel Ampera-e derfor ikke representerer en utfordring. Svært mange har råd til og/eller ønsker å kjøpe en bil i denne prisklassen i Tyskland. Jeg tror derfor at den primære utfordringen med elektriske biler på et marked som f.eks det danske og tyske er generell usikkerhet hos kjøperne. De vil høre at naboen snakker om elektriske biler og de vil ha en garanti for at bilen kan selges igjen om noen år uten et for stort tap. Slik er det foreløpig ikke her i Danmark (og trolig heller ikke i det mer konservative Tyskland). Det er denne "hønen og egget" utfordringen som er løst i Norge med regjeringens massive satsing på elektriske biler.

På generell basis er jeg enig med deg i at markedene bør fungere på egne premisser, men husk at utviklingen er villet av politikerne (sogar med en borgerlig regjering) og da gjelder andre regler (ihvertfall i Norge). Det er åpenbart en politisk vilje til å stimulere bilmarkedet til å bevege seg i en bestemt retning og i dette tilfellet er jeg faktisk enig i at det er fornuftig (av flere årsaker og spesielt i relasjon til miljøet). Når dette er nevnt har et kjært barn som kjent mange navn og f.eks distriktsutbygging eller noe så sært som utjevningsmandater ved stortingsvalg er også en måte å stimulere "markedet" i en bestemt retning. Markedet i disse tilfellene er distriktene og levevilkårene der samt denne delen av landets befolknings forholdsmessige representasjon ved valg til landets parlament. Jeg synes også at dette er fornuftig når man sammenligner med de åpenbare dårlige løsningene de har for dette i f.eks Danmark. Her dør distriktene fordi næringslivet og dermed livsgrunnlaget for befolkningen forsvinner. Etterhvert som befolkningen flytter til de store byene blir også muligheten til å påvirke politikerne i Folketinget mindre bl.a fordi fenomenet med utjevningsmandater er ukjent i Danmark. Grønland og Færøyene med hhv. 56000 og 48000 innbyggere har f.eks hver kun to representanter i Folketinget. Bare fra Finnmark fylke med 76000 innbyggere er det for stortingsperioden 2013-2017 valgt inn fem representanter på Stortinget. Dette er også villet ved at politikerne på Stortinget ønsker en annen og bedre utvikling for distriktene enn man ser i de aller fleste andre land. Vedr. elbilsituasjonen i Danmark er resultatet av avgiften som ble implementert i 2016 primært et internt dansk fenomen. Danskene er helt enkelt både lettskremte og gjerrige. De er eksperter på psyke hverandre ned og er stort sett tilfreds så lenge det står en øl og et smørbrød på bordet. De mangler ikke penger, men istedenfor å bruke pengene sparer de opp til pensjonisttilværelsen og bruker ellers tiden på å "lurepasse" hverandre. Det viktigste er ikke å vinne (i generelle termer), men å sikre at ingen andre tjener på deg. Janteloven står håpløst sterkt i Danmark og den gjennomsyrer samfunnet. Avgiften som ble implementert på elbiler i 2016 var kun på 20% (relativt) og elbilene er derfor stadig veldig mye billigere enn konvensjonelle biler. BMW i3 (94 Ah) koster 346000 DKK (432500 NOK) og f.eks den biligste 1-serien (116d med 116 HK) koster 325000 DKK (406000 NOK). Tesla Model S 75 koster 651000 DKK (814000 NOK) og f.eks en BMW 530i koster 705000 DKK (881000 NOK).

Autogefühl og Thomas Majchrzak tester Opel Ampera-e og denne gangen er han i Norge (Oslo/Nannestad). Jeg liker bilen, konseptet og er ellers veldig enig med Thomas i hans refleksjoner rundt markedsplassering for bilen, prisen og ikke minst hvordan man generelt bør oppfatte bilen vis a vis konkurrentene...

Jeg ble litt inspirert av snapshot tråden der jeg svarer awt at jeg så langt har hatt 9 stk. røde biler. Ikke alle har vært knall røde, men de har alle hatt ulike røde nyanser. Jeg vet ikke hvorfor jeg tiltrekkes av røde biler (dog ikke konsekvent), men det hele begynte med Porsche's indiskrøde ("indischrot") farge som var og er en fantastisk fin farge på Porsche. Jeg har hatt følgende røde biler: Porsche 924, Porsche 928S, Peugeot 205, VW Boble, Chrysler Voyager, Peugeot 405, Peugeot 406, Mazda MX-5 og Citroën C4 Cactus. Jeg har ellers hatt følgende andre farger (i ulike nyanser): 4 stk. sorte og gråsorte biler, 4 stk. blå biler, 4 stk. grønne biler, 3 stk. søvfargete bler og 2 stk. hvite biler (jeg har sikkert glemt et par biler). Av disse synes jeg alltid (da jeg hadde bilene) at min tidligere gråsorte Porsche 944, sølvfargede BMW E46 og sølvfargede Porsche 911 burde ha vært røde (jeg har alltid likt E46 Touring som rød). Mercedes-Benz er jeg generelt mindre glad for som røde (to var sorte og en var blå) og min tidligere BMW E36 var direkte kjedelig som grønn (Boston grün metallic). Jeg vet ikke om denne sansen for røde biler forteller noe om meg som type menneske (de som vet noe om dette sier så), men jeg er defintivt ikke en oppfarende og frembrusende person selv om jeg bestemt heller ikke mangler selvtillit. Jeg er nok mer en tenkende og analytisk person som tilfeldigvis har en stor interesse for biler og bilbransjen generelt. Kanskje bilene gir meg et slags alter ego der jeg får utløp for andre og mer skjulte sider av meg selv...

Ikke alle liker røde biler og det er utvilsomt en "love or hate" farge. Jeg er inne på min niende røde bil. Det er et par fine BMW'er du har awt...

Et flott reisebrev, som vanlig fra din hånd Fredrik. Jeg liker Hamburg og kanskje spesielt noen av de omkringliggende bydelene i relasjon til sentrum (f.eks Harvestehude, Eppendorf og Lokstedt). Som man kan høre på spesielt det siste navnet og andre bydeler som f.eks Lurup har de en dansk klang og dette er ikke tilfeldig. Faktisk så gikk Danmark frem til 1864 helt ned til Hamburg. Bygrensen gikk den gangen ved det som idag er bydelen Altona. Selve Hamburg var den gangen en suveren stat og ikke endel av Danmark. Danmark måtte avstå disse områdene etter å ha havnet på feil side under den siste Napoleonskrigen (som en følge av politisk og militært press) samt de slesvigske krigene mot Preussen og Østerrike. Disse gamle danske hertugdømmene (Sønderjylland/Slesvig, Holsten og Lauenborg) hadde helt siden 1100 tallet vært en del av den danske kongens personlige eiendom i likhet med resten av Danmark, Skåne i Sverige og senere Norge, Island og Grønland. Det tyske seiersmonumentet over de slesvigske krigene (og den østerrikske arvefølgekrigen) finner man idag midt i Tiergarten i Berlin (her). Våpenet på hvitvinflasken er identisk med våpenet til den frie folkestaten Württemberg under Weimarrepublikken (1918-1933). Porsches emblem, som også er familien Porsches våpen, er sammensatt av den frie folkestaten Württemberg's våpen, Stuttgarts byvåpen (hesten - som illustrerer navnet på byen i en sammensetning av stuteri/hesteavl og garten/hage/park/gods/farm) og navnet Porsche. Familen Porsche stammer imidlertid opprinnelig fra Østerrike... Hamburg's nye konserthus eller "Elbphilharmonie" på tysk i Speicherstadt er definitivt verdt et besøk. Deler av bygget, som i tillegg bl.a rommer tre konsertsaler og et hotell, er offentlig tilgjengelig og man kan komme opp på toppen å se utover Hamburgs ganske imponerende havneområder.

Jeg tror at BMW nettopp satser på karbon som et ledd i at bilene (og motorsyklene) skal bli lettere i fremtiden. BMW er blandt de bilprodusentene som har kommet lengst på dette området og spesielt i forhold til elektriske biler vil et lettere og sterkt bærende karosseri gjøre en stor forskjell. Dette er den mest effektive måten å redusere behovet for store batteripakker, men selv med en stor batteripakke vil bilene bli 2-300 Kg lettere enn tilsvarende biler som primært er bygget av stål og aluminium. Elon Musk har tidligere hevdet at mangelen på et karbonkarosseri er Model S/X's akilleshæl og at han gjerne skulle hatt tilgang til denne teknologien som ligger til grunn for bl.a BMW i3. Jeg tror at BMW har arbeidet videre med karbonteknlogien og at det er dette vi har ventet på i forbindelse med BMW's manglende innovasjoner når det gjelder elektriske biler. Når dette er nevnt kan selvfølgelig denne teknologien også brukes i konvensjonelle biler (og blir i en grad også brukt) uten at dette er en ulempe, snarere tvert imot (dog foreløpig kostbart)...

Utover at kvinnene også skal integreres er det ingen tvil om at utdannelse og arbeidskvalifisering for begge kjønnene er helt avgjørende for at innvandrerne skal klare seg i det norske/danske samfunnet. Alternativet er at vi får en ny underklasse med alt hva dette innebærer av personlige tragedier og tap for samfunnet generelt. Hvorvidt temmelig mange innvandrere er spesielt intelligente skal være usagt, men mitt generelle inntrykk er ikke akkurat oppløftende (for å si det forsiktig) med tanke på hvor lite praktisk de innretter seg i samfunnet. Jeg tror imidlertid at intelligensen i utgangspunktet er on par med hva man ellers finner i samfunnet, men at sosiale og religiøse konvensjoner blokkerer for mye. Da de første syriske flyktingene kom til Danmark ble det hevdet i media at mange av dem var høyt utdannet fra hjemlandet og at syrere generelt var blandt de best utdannede menneskene fra Midtøsten. Dette viste seg senere å være helt feil og mer eller mindre bevisst/ubevisst feilinformasjon. De aller fleste har ikke engang fullført videregående skole og svært få har en utdannelse som passer til det danske arbeidsmarkedet. Noen få kan uten videre oppkvalifisere seg som f.eks sykepleiere, lærere, ulike former for pedagoger etc., men selv f.eks alminnelige mekanikere sliter med å få jobb fordi de mangler spesialisering og attester/sertifikater. De fleste har heller ingen erfaring med f.eks moderne digitalt utstyr som idag brukes på arbeidsplassene. I disse dager pågår det en ny form for innvandring til Danmark fra bl.a Spania og Italia (delvis som en følge av Brexit). Foreløpige tall for slutten av 2016 og 2017 er rundt 15-20000 personer. Disse menneskene har normalt en høyere utdannelse og en langt mindre utfordring med språket og integrering generelt. Dette vil, i tillegg til innvandringen fra Østeuropa, sette et ytterligere press på innvandrerne fra Midtøsten og jeg stiller meg derfor tvilende til om de egentlig vil ha en sjanse til å klare seg uten store sosialstønader. Vi har definitivt en stor utfordring på dette området og jeg håper at politikerne hurtig både forstår og gjør noe seriøst med dette uten å henfalle til de gamle naive tankene som har preget innvandringen fra spesielt Midtøsten og det østlige Afrika så langt.

Hehehe... jeg har i løpet av ganske mange år og ganske mange biler møtt alle typer av bilselgere. De beste (slik jeg oppfatter det) har jeg møtt hos BMW, Peugeot og faktisk Audi (som jeg aldri har hatt). Noen bilselgere er alt for pågående og går frem som om de skulle selge vaskemaskiner på Elkjøp. Andre bilselgere er mer rolige og sofistikerte i tilnærmingen. Bilselgere er like så forskjellige som kundene er, men det er etter min mening viktig at kjemien stemmer sånn nogenlunde. Det å være en menneskekjenner er derfor ikke så dumt hvis man vil selge nye biler hos f.eks BMW. I tillegg er det naturligvis viktig å ha salgskunnskap, salgsevner og litt teknisk kunnskap. Jeg tenker ikke teknisk kunnskap på mekanikernivå, men man bør kunne det som står i salgsbrosjyrene for de enkelte modellene. Det er også viktig å ha litt personlig erfaring med de enkelte bilmodellene og spesielt når det handler om bilmerker som f.eks BMW der mange har et lidenskapelig forhold til bilmerket. Ingen forventer at du som bilselger kan alt om bilene og det er bedre å søke hjelp (kollega, internett etc.) enn å spille smart overfor kundene. Det kan kanskje gå i en periode, men over tid straffer det seg helt sikkert. Jeg har møtt glimrende bilselgere som noen år senere har blitt salgssjefer for nye biler og sogar direktør for et større bilkonsern i Oslo. Er man av den rette støpningen kan man nå langt også som bilselger. For noen år siden var det ingen formelle krav til å bli bilselger, men idag tror jeg at ihvertfall de større bilforhandlerne har visse formelle krav som f.eks vidergående utdannelse og dokumentert salgserfaring på et litt høyere nivå. Det er etterhvertt mange salgsformer og investeringsalternativer når det gjelder biler så man skal vite hva som er opp og ned på det hele... også når det går fort i svingene og kundene har dårlig tid. Ikke alle egner seg like godt til denne delen av bilsalget. Alder spiller forøvrig for min del ingen rolle. Jeg har møtt glimrende unge bilselgere og elendige eldre bilselgere (og visa versa). Jeg har også møtt utrolig flinke kvinnelige bilselgere samt folk som aldri burde ha vært bilsegere. Hos noen bilselgere går alt som på skinner (hurtig og effektivt), mens hos andre er alt vanskelig (til og med noe så enkelt som en prøvetur). Noen bilselgere er gjerrige til og med når det gjelder billige plastmatter til bilen, mens andre uten videre tilbyr ganske mye gratis og har gode tilbud på andre ting. Poenget her er å få slike ting med i kontrakten - ingen muntlige avtaler selv om bilselgeren er både sympatisk og hjelpsom i salgsøyeblikket. Jeg har møtt bilselgere som noen måneder senere har hatt en utrolig dårlig hukommelse, men jeg har også møtt bilselgere som har husket viktige detaljer vedr. mitt kundeforhold flere år senere...

Danmark hadde frem til begynnelsen av 2016 ingen engangsavgift (såkalt registreringsavgift i Danmark) på elektriske biler, men etter en tverrpolitisk avtale ble det besluttet å innfase en slik avgift over fem år. I Danmark er engangsavgiften 180% på nye biler så relativt stiger avgiften med ca. 36% hvert år i fem år. Dette var såpass upopulært at salget av nye elbiler i 2016 kun var ca. 1300 biler i Danmark. Politikere er imidlertid forfengelige mennesker og de danske politikerne ville ikke være jumboen i EU-klassen når det gjelder å innføre en ny teknologi som alle snakker om. Det kan gi dårlige karrieremuligheter for politikerne senere i både EU og div. internasjonale organisasjoner. Derfor er nå avgiftsøkningen på elektriske biler utsatt til det er solgt minst 5000 nye biler dog senest innen utgangen av 2018. Deretter er planen at avgiften innen 2022 vil bli fullt innfaset som tidligere planlagt. Så gjenstår det å se om danskene i løpet av det neste halvannet året løper til møllen eller om de har is nok i magen til å vente til hysteriet har lagt seg. Jeg føler meg ganske sikker på at det danske finansdepartementet har en svært dårlig sak hvis de planlegger at elektriske biler i fremtiden skal bli en melkeku på nivå med alminnelige biler. Med stadig nye og vesentlig bedre elektriske biler på vei inn i markedet vil det ikke bli mindre upopulært med avgifter på disse bilene om halvannet år, snarere tvert imot. Uansett er dette godt nytt for norske elbileiere som planlegger en ferietur til eller igjennom Danmark iom. at dette helt sikkert er startskuddet til en massiv utbygging av ladestasjoner. http://jyllands-posten.dk/politik/ECE9512920/ny-aftale-om-elbiler-skal-saette-gang-i-bilsalget/ Det har forøvrig blitt klart at Apple i likhet med bl.a Google utvikler teknologi (mest trolig software) til selvkjørende biler. Det er uklart hva som er Apple's reelle hensikter i denne sammenhengen, men uansett er det nå bekreftet at de er på vei inn i bilindustrien og det i seg selv er veldig spennende. http://nordic.businessinsider.com/apple-officially-testing-self-driving-cars-california-dmv-confirms-2017-4?op

Du har etter min mening flere gode poenger der Hawkon88. Jeg er heller ikke så opptatt av hudfarge, men jeg er veldig opptatt av hva slags innstilling og tiltakslyst innvandrere oppviser etter at de er utplassert i kommunene. Mange har klare mål om både språkundervisning og skolegang. Noen få kan mer eller mindre begynne å jobbe dagen etter at de er utplassert. Alt for mange ender opp på sosialhjelp, synes synd på seg selv og mener at det nok skal bli bedre bare det blir mulig med familiesammenføring. Det er den siste gruppen som virkelig er et problem for samfunnet... både økonomisk og når det gjelder integrering. Hvorvidt de er arabere, polakker eller spanjoler spiller ingen rolle i denne sammenhengen, men antallet mennesker som kommer til Norge eller Danmark spiller en stor rolle. Nettopp antallet flyktninger og mennesker som ønsker en bedre fremtid er en stor utfordring for relativt små samfunn som bl.a det norske og danske. Det finnes mindre byer i begge landene der innvandrere nå er i flertall og det finnes store bydeler i både Oslo og København der innvandrere er i flertall. Ingen hadde på forhånd forestilt seg at det skulle ende slik og det er mange, mange, mange flere der innvandrerne kommer fra som gjerne vil til f.eks Norge og Danmark. Det handler om millioner av mennesker (bare i Syria er det 23 millioner mennesker) og med mindre vi sier stopp vil vi ikke kunne håndtere endringene i samfunnet på en fornuftig måte hvis dette fortsetter. Ergo må vi først sørge for at flyktningene kan plasseres i sikre byer/leire med basale fasiliteter i f.eks det nordlige Afrika og/eller i land som vil ta utfordringen mot betaling og hjelp. Samtidig må verdenssamfunnet hurtigst mulig få en slutt på krisen i bl.a Syria slik at flyktningene kan reise hjem igjen for å bygge opp deres egne samfunn. Dette må være målet også for de flyktningene som allerede befinner seg i bl.a Norge og Danmark. Jeg synes derfor at graden av integrering bør være avgjørende hvis de ikke vil reise hjem igjen. Er de fornuftig integrert ser jeg ingen problemer med at de blir værende, men viser de en manglende vilje og/eller evne til å la seg integrere skal de hurtigst mulig sendes hjem igjen eller til sikre byer/leire for flyktninger. I denne sammenhengen vil jeg også oppfordre politikerne til å ha mer fokus på kvinnene i forbindelse med integreringen. Kvinnefrigjøringen var helt avgjørende for vår egen velstandsvekst og moderne demokratiske sinnelag. Får vi store grupper i samfunnet der kvinnene er henvist til kjøkkenet vil dette påvirke både den økonomiske veksten og den politiske utviklingen (for ikke å snakke om religiøse utviklingen) i svært stor negativ grad. Kvinnene er uten tvil nøkkelen til god integrering, men dessverre så vet mange innvandrere allerede dette og gjør hva de kan for å kontrollere kvinnene. Dette må vi av hensyn til oss alle hurtigst mulig få slutt på ved å kreve at en frigjøring av kvinnene er helt avgjørende for både integreringen og en oppholdstillatelse.

Man kan faktisk ha et demokrati uten å samtidig inkludere menneskerettigheter for alle (f.eks land med dødsstraff og/eller diskriminering av enkelte folkegrupper i landet). Frie valg, flertallsstyre og folkestyre er viktige begreper som er knyttet til de demokratiske prinsippene, men hva er et fritt valg og hvem er folket? Mange land som vi oppfatter som demokratiske praktiserer et indirekte folkestyre med f.eks valg av et utvalg representanter som i sin tur velger f.eks en president (som i sin tur fritt velger minstre i sin regjering som langt fra alltid er demokratisk valgt). Dette gjelder f.eks USA og langt på vei også England og en rekke andre land. I noen land kan man velge politikere som når de kommer i parlamentet fritt kan skifte partifarge og faktisk motarbeide det de sto for da du stemte på dem (f.eks i Danmark). Noen land praktiserer et politisk tokammersystem der folk som ikke er demokratisk valgt har vetorett over beslutninger som demokratisk valgte parlamentarikere har besluttet (f.eks England). Noen land praktiserer et skinndemokrati der presidenten (som ikke nødvendigvis er demokratisk valgt) alltid har vetorett (f.eks Russland). Begrepet demokrati et relativt begrep som ikke alltid inkluderer menneskerettighetene. Menneskerettighetene er primært et prinsipp som regulerer forholdet mellom staten og menneskene som bor der. Her i vesten tenker vi ofte på menneskelige og politiske rettigheter, men i mange andre land handler det mer om sosiale og kulturelle rettigheter. Menneskerettighetene er med andre ord også et relativt begrep som både tolkes og praktiseres forskjellig avhengig av hvor i verden man befinner seg og det er ikke nødvendigvis vår forståelse av begrepet (her er vi helt sikkert begge enige) som er den rette.

Nei... dette er en misforståelse av hvordan demokratiet fungerer. Husk at demokrati også betyr at den politiske gruppering som samler flest stemmer bestemmer hvordan samfunnet til enhver tid skal være. Dette skal respekteres av mindretallet og flertallet skal respektere mindretallet. Demokratiet kan misbrukes og demokratiet er ofte en balansegang der mye kan gå galt. Demokratiet har store mangler, men det er allikevel det beste styresettet vi har forutsatt at folk forstår spillereglene. Det finnes et veldig godt eksempel fra Algerie som illustreres dette fenomenet. På begynnelsen av 90-tallet skulle de gjennomføre et demokratisk og lovlig valg i landet. Et islamistisk parti som hadde gått til valg for å avvikle demokratiet (for å skape en islamistisk stat) sto til å vinne valget. Valget ble derfor avlyst av den sittende demokratisk valgte regjeringen for å redde demokratiet og en borgerkrig ble resultatet. Algerie har idag stadig et demokrati og de isalmistiske gruppene er redusert både i størrelse og politisk styrke. Det finnes også et lignende eksempel hentet fra vår egen historie da Kong Håkon måtte flykte med regjeringen til London i 1940. Stortinget var stadig samlet i Norge og Quisling hadde dannet en ny (ulovlig) regjering. Kongen skal iht. grunnloven ha vetorett i statsråd og dermed kunne Quisling hverken danne en lovlig regjering eller gjennomføre lovvedtak (ikke uten først å avsette kongen). Dette var det mange stortingspolitikere som ikke likte for de ønsket (som i Danmark) en mer pragmatisk holdning til den tyske besettelsen (for å spare flest mulig norske liv). Demokratiet ble holdt i en fem års unntakstilstand i Norge, men det reddet samtidig demokratiet og de konstitusjonelle reglene jmf. grunnloven.

Det jeg observerer her i Danmark er at ganske mange innvandrere fra spesielt Midtøsten og det østlige Afrika helt enkelt ikke vil integreres. De vil gjerne ha alle fordelene det er å bo i Danmark, men dansk kultur og danskene (bortsett fra kvinnelige danske kjærester) er de ikke interesserte i. For ganske mange dansker er dette fenomenet vanskelig å forstå og ikke minst ta innover seg. De vil gjerne være vennlige og imøtekommende samt bidra til integreringen. Problemet er at innstillingen og innsatsen stort sett er fånyttes og derfor sliter vi stadig med integreringen av bestemte innvandrergrupper selv etter over 40 års erfaring med innvandring fra de nevnte områdene. Vil innvandrerne integreres i samfunnet går det stort sett av seg selv og med relativt minimal offentlig innsats. Dette ser vi også mange eksempler på både i Danmark og i andre land med betydelig mindre offentlige bidrag. For et par uker siden ble det offentliggjort en offisiell undersøkelse fra det danske finansdepartementet som viser at innvandringen fra land utenfor vesten hvert år netto koster den danske statskassen ca. 33 milliarder danske kroner (ca. 40 milliarder NOK). Det er bred politisk enighet om at denne undersøkelsen viser et korrekt bilde av situasjonen, men det er (selvfølgelig) stor uenighet om hvordan man skal takle denne alvorlige utfordringen for statskassen. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er stort annerledes i Norge, snarere tvert imot siden Norge har og har hatt en betydelig større innvandring fra de nevnte områdene. Situasjonen i Sverige er trolig katastrofal, men dette får vi ikke vite fordi slike undersøkelser ikke blir gjort tilgjengelige for offentligheten i Sverige. Jeg tenker at folk skal behandles med respekt uansett hvor de kommer fra, men er det tydelig at de ikke selv vil bidra til en fornuftig integrering i samfunnet bør de også tydelig få vite at de er uønsket i f.eks Danmark. De bør tydelig få vite at vi ikke ønsker et parallellsamfunn der folk fortsetter å leve på den samme måten som i de land de flyktet fra eller valgte å forlate fordi de ønsket en annen fremtid. Hjelper dette ikke skal de uten pardon så fort som mulig sendes ut av landet. Jeg tenker at sikre transittleire betalt av bl.a EU i Nordafrika er et fornuftig konsept også i denne sammenhengen.