Fredrik

Jeg parkerte idag bak en ganske imponerende bil (etter dansk standard). X5 M50d og lakkfargen var nydelig. Denne bilen koster 1,7 millioner danske kroner før ekstrautstyr eller ca. 2,1 millioner norske kroner (altså før ekstrautstyr). Dette er ganske mange penger for en bil og når man tenker på at ca. 1,3 millioner kroner er rene avgifter grenser det til å bli nesten latterlig. Den samme bilen koster i Norge uten ekstrautstyr ca. 1,3 millioner kroner...

Sympatisk type. Tenk å ha en bror som etter nesten å ha torpedert en politibil under en trafikkontroll stikker av fra politiet i 114 Km/t der det er 70-Km/t sone og deretter forsøker å overbevise politiet om at han er deg. Dette gjør han ved å fremvise et sykesikringskort som han har stjålet fra deg. Dette er et slags medlemskort i folketrygden som man her i Danmark bruker når man skal til legen, sykehuset eller kjøpe medisiner på apoteket. Kortet kan ikke brukes som identifikasjon uten annen godkjent identifikasjon (bankkort med bilde, førerkort, pass etc.). Det hører med til historien at fyren tidligere bl.a har fått fradømt førerkortet og ellers er en gammel kjenning av politiet her i Århus. For en tosk... http://stiften.dk/aarhus/ramte-naesten-fartkontrol-under-ulovlig-overhaling-skoed-skylden-paa-sin-bror

Bare for å fortsette det franske temaet (denne gangen ca. 10 år senere) så er de ulike Peugeot 205 T16 variantene også blandt mine all time high favoritter (jeg har hatt to stk. 205). Peugeot 205 ble et fenomen da modellen kom på markedet i 1983 og den primære årsaken var et gjennomført design kombinert med en svært lav vekt (sikkerhetsaspektet hopper vi lett over). Innstegsmodellene veide kun litt over 700 Kg og kjøreegenskapene var ditto eksemplariske (relativt til konkurrentene på midten av 80-tallet). Peugeot så hurtig potensialet for modellen i rally og som Gruppe B deltaker med 4x4 veide den 200 Kg mer, men med godt over 500 HK og mer enn 500 Nm ble den et monster som med et vekt/effekt forhold på kun 1,7 vant det meste foran bl.a Audi Quattro. 0-100 Km/t gikk løs på under 2,5 sekunder og på en langt mer effektiv måte enn bl.a Audi Quattro (noe annet skulle bare mangle iom. at 205 T16 hadde midtmotor).... http://petrolicious.com/peugeot-s-most-legendary-group-b-rally-car-is-for-sale Ari Vatanen rattet i 1988 en Peugeot 405 T16 med den samme motoren på over 600 HK opp Pikes Peak i Colorado i USA...

Nå blir www.teslamotors.com til www.tesla.com ... http://finans.dk/live/erhverv/ECE8457338/i-24-aar-var-dette-domaene-ubrugt-men-nu-har-den-nye-steve-jobs-faaet-fingrene-i-det/?ctxref=ext

Ja... "padde" stuket på A110 er fantastisk sexy og helt klart noe den nye bilen også må få. At bilen er lav og bred er normalt alltid et signal om noe interessant og det gjelder så absolutt A110. Bakvinduet er en funksjon av at motoren (rekkefirer) henger bak som på 911, men mangler den kompakte konstruksjonen til en boxermotor som derfor kan monteres lavt. Som et designelement gjør imidlertid bakvinduet mye for å gi bilen et mer eksklusivt uttrykk i likhet med enkelte samtidige italienske bilmodeller. A110 1800 Gruppe 4 hadde hele 175 HK og en vekt på kun 710 Kg... med andre ord et vekt/effekt forhold på godt og vel 4. Det er temmelig radikalt når man tenker på at bilen stort sett består av alminnelige Renault deler som var hentet fra de samtidige standardbilene. 0-100 Km/t gikk løs på under 6 sekunder og topphastigheten var rundt 215 Km/t. Alpine kan på mange måter sammenlignes med Lotus og det er sannelig ikke et dårlig predikat... Bare for å sette A110 inn i et perspektiv når det gjelder den fysiske størrelsen så er den 60 cm kortere enn E30, omtrent like bred i racing utførelse (som helt klart har det fineste stuket) og 26 cm lavere enn E30. Stiller man den ved siden av en F30 så er den over 30 cm lavere.

Når man snakker om solen.... Apropos Alpine A110 og et mulig comeback for Alpine som bilmerke, som ble etablert i 1955, så er denne artikkelen fra Jalopnik ganske interessant (mrk: det gamle Top Gear klippet fra 1992 med Jeremy Clarkson)... http://jalopnik.com/why-alpines-comeback-is-such-a-huge-deal-1759739943 Her er det mye gammelt snadder...

En helt standard F30 318i veier 1475 Kg (1500 med automatgear). Dette tallet inkluderer 90% full tank, 68 Kg for fører og 7 Kg bagasje. Vekten av bensinen er ca. 40 kg (60 liter tank * 0,90 * 0,74 (egenvekt på 1 liter bensin i relasjon til vann)). Ergo er egenvekten på kun bilen ca. 1360 Kg jmf. den tyske BMW katalogen. Vekten på E30 316i varierer med produksjonsåret. De første årene hadde den en egenvekt på 990 Kg (1984), mens vekten i 1990 var kommet opp i 1065 Kg jmf. http://www.automobile-catalog.com Vektforskjellen mellom dagens F30 318i og E30 316i varierer med andre ord mellom 295 og 370 Kg. Det er ikke fullt 400 Kg, men ganske tett på for de eldste E30 316i modellene (trolig før den store faceliften i september 1987)... Apropos hvordan man opplever biler forskjellig så er det én ting vi ikke har snakket så mye om... nemlig lydbildet eller mer korrekt eksoslyden. Jeg husker at jeg var ganske skuffet over eksoslyden i min tidligere 1997 E36 323i selv om motoren ellers var fantastisk. Eksoslyden var alt for dempet i forhold til tidligere 3-serier med store rekkeseksere som f.eks E30 325i. Jeg skiller for egen del også mellom før og etter at bilene fikk katalysator på slutten av 80-tallet. Tenk bare på hvor fantastisk eksoslyden var på modeller som f.eks E28 535i fra rundt 1986-1987. Eller hva med eksoslyden fra M110 twincam rekkesekseren i f.eks Mercedes-Benz W123 280E? Jeg er ellers helt enig med deg bimmerR når det gjelder å vurdere bilanmeldelser. Jeg vil si at det er nesten helt avgjørende at man kjenner anmelderens stil og preferanser. Tilfeldige klipp fra Youtube eller f.eks ulike fora gir ingen mening hvis man ikke vet litt om hva anmelderen/forfatteren vektlegger og har som preferanser for sine uttalelser. Takk for at du understreker et veldig viktig poeng...

Vedr. Italia bør du være forsiktig med å parkere bilen på gaten hvis du har en nyere BMW, Mercedes-Benz etc. Bandittene vet at nordiske biler inneholder verdisaker (om så bare et par litt påkostede solbriller) og det er heller ikke helt sjelden at de stjeler hele bilen. Du skal f.eks ha en spesialavtale (les: betydelig dyrere forsikring) hvis du vil leie en BMW hos Sixt i Tyskland for å kjøre den i Italia. En annen ting med Italia er at parkeringsbestemmelsene i sentrum av mange av byene er helt håpløse å forstå for alle andre enn de lokale. Skiltingen er ofte dårlig og parkeringsvaktene venter bak hushjørnene. Det er kun kontant oppgjør på stedet.

For mange år siden hadde jeg en liten åpenbaring vedr. kjøreglede i sin aller enkleste form. Det var med en E30 316i engang i tidlig i 1988 (tror jeg det var eller kanskje var det høsten 1987). Bilen var helt ny og helt original jmf. modellsortimentet til BMW i Norge. Jeg hadde fått låne bilen av en bekjent og koste meg på fylkesvei 33 mellom Minnesund og Skreia. Jeg hadde ikke de største forventningene til bilen, men det gikk ikke lang tid før jeg oppdaget at kjørglede handler om mye mer enn kraftige motorer og imponerende akselerasjonstider. Hemmeligheten med BMW's innstegsmodell den gangen var en lav vekt (ca. 1080 Kg) kombinert med en lett og presis styring. Det siste var mest et utslag av en liten og lett motor som var plassert langt bak i motorrommet. Vektbalansen var med andre ord nærmest perfekt. I tillegg hadde bilen de originale 175/70-14 dekk/felgene og selv om dette idag kan virke smått var det faktisk akkurat passe på en såpass liten og lett bil. Bilen nærmest danset igjennom svingene og det var en sann fryd å sitte bak rattet. Alt vi kjenner fra dagens BMW'er var på plass... presis styring, god gassrespons og en lettsjaltet gearkasse. Det aller viktigste var imidlertid hvor agil og lett på foten bilen var tiltross for den relativt moderate motoreffekten på 100 HK. Det var ikke en hurtig bil, men heller ikke en langsom bil. 0-100 Km/t gikk løs på 10,9 sekunder, men for å sette dette i perspektiv brukte E28 520i med M20 rekkesekseren 11,4 sekunder på den samme disiplinen. Det er derfor ikke merkelig at selv BMW's minste modell den gangen fikk et rykte på seg for å være en særdeles kjøreglad og ganske kvikk bil. Dagens F30 318i veier 400 Kg mer, men har pga. mer effekt et identisk vekt/effekt forhold. Den er allikevel signifikant hurtigere enn sin nesten 30 år eldre slektning. Årsaken er først og fremst en mer momentsterk motor, men også en langt mer moderne drivlinje gjør seg gjeldende. Det generelle komfortnivået er selvfølgelig også i en helt annen og mye bedre klasse. Min subjektive opplevelse av dagens 3-serie er imidlertid allikevel at den virker direkte tung og satt i forhold til hva 3-serien sto for på 80-tallet og dette kan ikke all verdens tekniske og digitale hjelpemidler skjule. Noe har definitivt gått tapt på veien og jeg er ikke sikker på om jeg vil kalle dette et fremskritt hvis vi ser bort fra sikkerhetsaspektet. Dette gikk veldig klart opp for oss da vi i sommer leide en F31 320d xDrive på vår tur rundt i Europa. 190 HK og et dynamisk understel er noe helt annet enn 115 HK og alminnelige stålfjærer, men allikevel virket vår gamle E46 318d Touring kjøredynamisk vesentlig mer harmonisk på veien så lenge det ikke gikk alt for fort. På Autobahn og på veldig svingete veier over Alpene kommer den nye teknikken helt klart til sin rett, men på f.eks motorveiene i Benelux og Frankrike i 130-140 Km/t vil jeg mene at E46'en var å foretrekke. Vår leiebil sto imidlertid på 19" felger og det er selvfølgelig mulig at de originale 16" felgene ville ha passet oss bedre på en slik lang tur med varierende veier og hastigheter. Vi opplevde fjæringen som enten for stumpete eller for hard unsett hvilket kjøreprogram vi valgte. På E46'en var dette stort sett aldri et problem med mindre det gikk veldig fort på Autobahn (der er alltid et stivt understel å foretrekke) eller på f.eks svingete og humpete fjellveier. Hvis jeg skal forsøke meg på en konklusjon i relasjon til de siste fine innleggene i tråden av bimmer R og Marius2002 vil jeg mene at flere tekniske fasiliteter ikke nødvendigvis gjør en bil bedre. Det er selvfølgelig et spørsmål om fokus og prioriteringer, men det er også et spørsmål om hvordan tekniske fasilteter/muligheter implementeres/utføres. Jeg ble ikke spesielt imponert over det dynamiske understelet i F31'en, men på den annen side var bilen tungt lastet (4 personer + bagasje for to ukers sommerferie) og dette har ikke nødvendigvis vært BMW's prioritering. Jeg ble imidlertid ikke mer imponert over systemet da jeg kjørte alene med bilen. Den virket stadig alt for tung og satt i forhold til vår E46. Det har etter min mening skjedd mer i denne sammenhengen fra E46 til F30 enn det gjorde fra E30 til E46 og det er litt trist. Det enkleste er ofte det beste, men dessverre bygger de ikke slike biler mer. Apropos oldschool biler og teknikk så har få mer kunnskap og innblikk enn Rob Dickinson. Han går faktisk så langt som å backdate biler som er oldschool til å bli enda mer oldschool (iallefall vedr. designet). Jeg liker selvfølgelig konseptet... http://petrolicious.com/singer-vehicle-design-s-rob-dickinson-on-building-a-restomod-empire

Biler ruster og poenget er derfor å utsette prosessen lengst mulig. Klarer du å ta rusten tidlig i utviklingen kan karosseriplatene sandblåses og lakkeres. Gjøres arbeidet skikkelig kan det holde i mange år før rusten kommer tilbake. Utfordringen med E46 og samtidige modeller som f.eks E39 er at det er grunningen under lakken som slipper og tiltrekker seg fuktighet. Dermed begynner det å ruste under lakken og når rusten først er synlig over lakken er det ofte for sent å sandblåse (stålet er essensielt kjeks). For å komme rusten i forkant bør du derfor gjennomgå hele bilen sammen med en lakkerer eller fagmann. Min erfaring er at selve karosseriet utenom løse deler som dørene, forskjermene og panseret ikke ruster i nevnverdig grad og dette gjelder også under bilen...

Hei. Jeg hadde en 2003 E46 318d Touring i perioden 2004-2013. Da vi kjøpte bilen hadde den kjørt 16000 Km og da vi solgte bilen hadde den kjørt 342000 Km. Det du kan forvente av alminnelig vedlikehold ved ca. 200000 Km er først og fremst slitte motorfester og hardykobling. Hvis ikke støtdemperne har vært byttet er de også helt sikkert ganske modne for utskifting. Clutchen synger vel også på siste verset hvis den er original. Det samme gjør frontvinduet hvis det er originalt. Ellers burde det ikke være mer når det gjelder alminnelig slitasje utover kanskje de store foringene bak hvis de er originale. Rusten bør du helt klart ta alvorlig. Da vår E46 først begynte å vise tegn til synlig rust rundt 2011 gikk det fort. Plutselig var det et ganske stort hull i venstre forskjerm samt flere gjennomgående rustbobler i høyre fordør. Rusten kommer ganske vilkårlig/tilfeldig på karosseriet avhengig av hvor grunningen under lakken slipper (en svakhet med E46 modellen). 173000 Km er ikke mye for en E46 fra 2003. Det er knapt 13000 Km årlig. Trolig har bilen en signifikant høyere bruksverdi enn handelsverdi forutsatt at du får kontroll på rusten. E46 er svært fine biler og jeg savner min. Har du lyst og midlene bør du etter min mening beholde bilen...

§ 9-1. Forkorting på grunn av etterfølgende forhold, jf. vegtrafikkloven § 40. Dersom særlige grunner taler for det, kan politimesteren eller den han gir myndighet, forkorte den perioden for tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn mv. som er fastsatt ved dom eller forelegg. Dersom meget tungtveiende grunner taler for det, kan perioden forkortes selv om minstetiden etter lov eller forskrift ikke er utløpt. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for sperrefrist etter § 24a annet ledd og kjøreforbud etter § 35 første ledd. Meget tungtveiene grunner er i denne sammenhengen primært egen helse og/eller helsen til noen du har eneansvaret for i nærmeste familie (f.eks egne barn, foreldre etc.). Jeg tror derfor at du har relativt små sjanser til å få en forkorting på førerkortbeslaget, men det er lov å prøve.

Renault har åpenbart moderert ambisjonene en smule når det gjelder Alpine, men dette ser allikevel veldig interessant ut...

To litt utradisjonelle spørsmål som noen kanskje har svaret på... Hvilket bensinselskap lønner det seg å ha en kortavtale med hvis man kjører mye i Europa (spesielt Tyskland og Italia)? Hvis man er i Genova (Italia) og ønsker en liten gåtur i naturen med mindre barn (type: formiddagstur til Kobberhaugshytten i Nordmarka)... hvor bør man dra da?

Spennende og jeg håper at du snart får en M-modell i garasjen. Det er et verdig skritt opp i forhold til Z4'en. Det høres helt klart ut som om folkevognen har en større bruksverdi enn handelsverdi. Kjør den ut (noe som tar mye lenger tid enn man tror) med mindre du går lei av den og/eller den begynner å streike...

En slik tjeneste, som egentlig er litt merkelig at først kommer nå, hadde jeg bruk for da det gikk opp for meg at min tidligere 1997 E36 323i ganske sikkert var skrudd temmelig mye tilbake. Dette var i 2002 (i Danmark) så det begynner å bli noen år siden, men rent teknisk kunne man hatt en slik tjeneste også den gangen. Bilen fremsto som veldig pen og hadde jmf. selgeren, som den gangen var BMW's eneste bilforretning her i Århus, kun kjørt 64000 Km. Jeg reagerte på den relativt korte kjørelengden (kun ca. 16000 km årlig), men jmf. selgeren hadde bilen vært brukt som konebil for en av de mer velstående finansmennene her i Århus. Dette sjekket jeg opp og historien virket plausibel nok. Det var en enkel bil etter dagens standard... helt original, manuelt gear, ikke klima/ac, sport stoffseter (velour... relativt uvanlig kombo), originale 15" felger (205/60-15), soltak, skinnratt og skinn gearspake. Motorrommet var pent... ikke for rent, men langt fra skittent. Lakken var pen, men hadde et par mindre stenslag foran ved grillen. Disse var nogenlunde ordentlig repareret (jeg kunne ikke ha gjort det bedre selv) og var ikke noe jeg heftet meg ved. Ja... selv prisen på bilen var helt grei i relasjon til bilens alder, kjørelengde og standard... og ikke noe som skilte seg ut i positiv eller negativ retning. Allikevel tok det ikke lang tid før vitale komponenter som starteren, dynamoen og radiatoren (lekkasje) sviktet. Dette er komponenter som er konstruert til å holde ganske lenge selv om bilen har kjørt langt (jeg skiftet f.eks ingen av disse delene på min tidligere E46 tiltross for at den etterhvert ble 10 år gammel og hadde kjørt 340000 Km). Jeg begynte å ane ugler i mosen, men istedenfor å klage hos BMW valgte jeg heller å rose dem for glimrende service (les: det var forsåvidt sant mhp. montering av de nye delene (som jeg måtte betale) samt at Århus er en liten by). På den måten visste jeg at når bilselgeren hos Citroën (jeg var klar for å bytte BMW'en inn mot en C5 2,0 HDI) ringte BMW for å sjekke opp bilen ville han få et positivt svar. Sorteper var sendt videre uten et alt for stort økonomisk tap og jeg kjøpte min første Citroën, men det er en annen historie...

Jeg er gammel nok til å ha hatt foreldre som opplevde den andre verdenskrigen (begge var 7 år gamle da krigen brøt ut). Hverken min mor eller far kom egentlig over opplevelsen selv om de begge vokste opp under relativt beskyttede forhold i hhv. Gausdal og Hjartdal. De bodde begge hos fjerne deler av slekten, mens mine besteforeldre på begge sider var opptatt med motstandskampen i Milorg og i tilknytning til eksilregjeringen i London. Da jeg var ung gutt på 70-tallet var den andre verdenskrigen stadig veldig nærværende. Først og fremst fordi krigen stadig hadde stor betydning for mine foreldre, men også fordi jernteppet og det kommunistiske østeuropa stadig fantes. Da jeg i 1988/89 var i militæret hadde Norge stadig et totalforsvar og en stående styrke på over 100000 mann som til enhver tid var innrullert i forsvaret (godt og vel 300000 mann ved mobilisering). Idag er det totale antallet ca. 25000 og ca. 85000 ved mobilisering. Et viktig poeng den gangen var at vi måtte være så selvforsynte med mat og utstyr som mulig. Derfor hadde vi stadig mange gårder og derfor hadde vi store forhåndslagre med militært utstyr samt egen produksjon av tog, anleggsmaskiner, lastebiler og busser. Folk flest hadde stadig muligheten til å fyre med vedovner (også i byene) og de aller fleste visste hvordan man kunne reparere vanlige forbruksgjenstander. Hvis ikke fantes det stadig mange reparatører som til en billig penge kunne reparere alt fra radioer til vaskemaskiner. Min far gikk et skritt lenger og hadde bl.a en gammel skomaker jernlest med tilhørende utstyr i tilfelle det skulle bli krig. Han visste hva dårlig og utslitt fottøy hadde å si for velværet spesielt vinterstid. Skikkelige sko var å få kjøpt under krigen, men de var dyre og penger hadde stort sett kun tyskerne og enkelte overløpere/kollaboratører. Folk reparerte det som kunne repareres og dette var en innstilling de fleste hadde i Norge helt frem til midten av 80-tallet da regjeringen Willoch innførte flere økonomiske reformer, som bl.a førte til den såkalte jappetiden der folk begynte å låne over evne og kastet etterkrigstidens generelle nøysomhetskultur overbord. Med dette ble Norge langsomt forandret til et regulært forbrukersamfunn og mange gamle tradisjoner gikk tapt (inkl. mange gårdsbruk, produksjonsbedrifter og håndtverksfag). Langt fra alt var verdt å ta vare på, men min påstand er at vi har blitt mer sårbare og i mange tilfeller sløser for mye med våre felles midler. Jeg er også usikker på hvordan samfunnet idag ville ha klart seg hvis en krisesituasjon skulle oppstå. Noe av det første som fienden vil forsøke å slå ut er strømnettet, mobilnettet, radionettet og internettet. Samtlige nett er relativt sårbare for anslag og jeg frykter at mange vil være ganske hjelpeløse i en situasjon der de hverken kan google eller høre på radio vedr. hva de skal gjøre og foreta seg. Det er en overhengende fare for at de relativt hurtig må lære seg hvor hamburgeren egentlig kommer fra... for å si det litt firkantet og banalt. http://www.aftenposten.no/nyheter/-Den-store-krisen-kommer-hvis-Telenors-kjernenett-svikter-8365190.html

En generell utfordring for bilbransjen i årene som kommer er at moderne teknologi i mye større grad enn tidligere vil prege bilene på godt og vondt. Det vil komme langt flere alternativer når det gjelder materialer/stoffer og dette vil gi designerne mange flere muligheter til å være kreative samt ikke minst på forkant med skiftende moteretninger. I tillegg vil det komme langt flere digitale muligheter (bare se på Tesla) som vil støtte opp om hva som både er populært og ikke minst viktig å ha i bilene mhp. aktiv og passiv sikkerhet. Summen av disse nye mulighetene vil etter min mening føre til at bilene designmessig, men også utstyrsmessig langt hurtigere blir gamle/utdaderte og dette vil bli en stor utfordring for de enkelte bilprodusentene. Spesielt i de spesifikke markedssegmentene som f.eks premiummarkedet for store familiebiler der 5-serien hører hjemme er det i denne sammenhengen en utfordring at produsentene har en asymetrisk tidslinje når nye bilgenerasjoner skal presenteres. Moten og nye digitale/tekniske muligheter kommer til å skifte hurtigere enn bilprodusentene når å presentere nye bilmodeler. Dette vil utvilsomt føre til en konsolidering når det gjelder antall bilprodusenter i fremtiden og allerede nå snakker markedsanalytikerne om at det i fremtiden sannsynligvis bare vil være 3 japanske bilprodusenter. Årsaken er at med et tiltagende fokus på skiftene moter og trender, som blir akselerert av de nye digitale/tekniske mulighetene, vil bilproduksjon ganske enkelt bli for kostbart for de minste bilprodusentene. Vi vil sannsynligvis også komme til å oppleve at bilmodellene hele tiden blir oppgradert med nytt design/utstyr istedenfor en eller kanskje to facelifter (LCI) i løpet av bilmodellenes livssyklus. Hvordan markedet kommer til å reagere på dette skal bli interessant å se, men mitt tips er at leasing og div. tilbakekjøpsavtaler kommer til å bli populært. Jeg tror ikke at mange kommer til å investere en halv til en million kroner i biler som mer og mer minner om elektronisk utstyr.

Jeg liker generelt ikke hvit tekst på dekk... det blir veldig gammeldags amcar. Det jeg imidlertid synes at er litt kult er tydelig preget tekst på dekkene uten at det blir brukt farge, som f.eks på disse Hoosier dekkene på en av Magnus Walker's 911'er...

Selvfølgelig er dagens biler med div. sikkerhetsytstyr som f.eks ABS bremser, men også div. systemer for bedre fremdrift (inkl. 4x4) mye bedre enn gamle biler uten slikt utstyr. Utfordringen er at systemene kan medføre at man som sjåfør blir så uoppmerksom at man blir en fare for egen og andres sikkerhet. Når alt skjer automatisk og man er lukket inne i en bil, som nesten totalt isolerer deg fra elementene utenfor, kan det noen ganger være vanskelig å vurdere hvordan bilen stadig er endel av fysikkens lover. Et veldig godt eksempel er hvordan en høy vekt på bilen, uansett hvor bra sikkerhetssystemene er, alltid gjør seg gjeldende ved nedbremsing og/eller i svinger. Dette har dessverre ganske mange sjåfører med f.eks tunge SUV'er fått merke når de ligger i grøften etter å ha tatt en sving for fort eller kjørt forbi andre biler på glatt føre og fått sleng på bilen når de skal tilbake i sporet igjen. Dette er naturligvis en utfordring med alle biler, men kombinasjonen av bl.a høy vekt og mengder av sikkerherhetsutstyr gjør at mange overvurderer bilens og egne evner når marginene blir små. Mitt poeng er ikke at eldre biler på noen måter er bedre (utover mestringsfaktoren når man ikke har elektroniske/mekaniske hjelpemidler) eller at moderne biler burde ha mindre sikkerhetsutstyr, men at erfaringsgrunnlaget noen ganger kan bli for tynt hvis man kun har erfaring med moderne biler. Jeg hadde en litt interessant opplevelse i denne sammenhengen da ABS sensoren engang plutselig sa takk for seg da vi var på fjellet i Norge med vår tidligere E46. Det var skikkelig vintervær og uten denne sensoren hadde bilen hverken ABS bremser eller et fungerende ASC (Automatic Stability Control). Spesielt hvordan bilen oppførte seg ved nedbremsinger var litt av en overraskelse. Plutselig måtte jeg være ekstremt oppmerksom selv i lavere hastigheter. Farten måtte tilpasses på en helt annen måte og det samme måtte både gassen og hvor hardt jeg trykket på bremsen. Dette var for min del en skikkelig oppvåkning/vekker som medførte at jeg (igjen) fikk et nytt perspektiv på tingene. I mitt tilfelle var det som å gå 15-20 år tilbake til en tid da bilene ikke hadde ABS bremser og derfor ikke helt ukjent terreng, men for de av oss som ikke har denne erfaringen kan læringskurven plutselig bli veldig bratt...

Akkurat slik hadde jeg det med vår E46 318d Touring også igjennom de nesten 10 årene og 340000 Km vi hadde bilen. E46'en hadde ABS bremser og ASC (uten +T), men ellers ingen andre "nanny" fasiliteter (hvis man ser bort fra cruisecontroll uten automatisk avstandskontroll). Vår nåværende Citroën C4 Cactus har selvfølgelig også ABS bremser og ESC (electronic stability control) iom. at dette er et lovkrav, men ellers har den i likhet med E46'en bare manuell cruisekontroll. Alt bedre for dette og jeg klager ikke iom. at jeg liker å kjøre aktivt når jeg først kjører bil. Jeg vil derfor også kun ha tre pedaler og en stikke... Jeg lærte å kjøre bil i en tid da bilene hverken hadde ABS bremser, ASC eller noe så fint som servostyring. Var dette et problem? Nei... egentlig ikke, men man måtte selvfølgelig ta noen forholdsregler spesielt på vinterføre i relasjon til mangelen på ABS bremser. Det viktigste var å holde god avstand til bilen foran samt pumpebremse hvis det var nødvendig. Fordelen var at man med jevne mellomrom lett prøvebremset for å sjekke hvor glatt det var på veien. På den måten hadde man nogenlunde kontroll på føret i motsetning til idag når man antar at elektronikken alltid vil hjelpe deg. Som en liten digresjon tenker jeg at alle bør oppleve hvordan det er å kjøre en 100% analog bil på linje med at det er sundt at man må hogge ved hvis man vil ha varme på hytta. Det er gammeldags, men det er også bra å vite hva man skal gjøre hvis det moderne samfunnet plutselig ikke er der lenger. Vi har generelt blitt alt for makelig anlagt... litt late/dovne for å si det rett ut. Værre er det hvis en krise plutselig skulle inntreffe som den man ser i Ukraina eller i Syria. Jeg leste et sted at mange idag faktisk ikke vet hvordan de skifter hjul eller olje på bilen. Hvis det fortsetter på denne måten ender det vel med at folk sulter foran brødboksen. Mange vet heller ikke hvordan de lager ordentlig mat fra bunnen av med bare råvarer eller reparerer klær med nål og tråd. Hvis jeg satt i regjeringens sikkerhetsutvalg ville jeg helt klart ha vurdert slike helt lavpraktiske ting som problematiske hvis en krisesituasjon skulle inntreffe.