Fredrik

Renault har åpenbart moderert ambisjonene en smule når det gjelder Alpine, men dette ser allikevel veldig interessant ut...

To litt utradisjonelle spørsmål som noen kanskje har svaret på... Hvilket bensinselskap lønner det seg å ha en kortavtale med hvis man kjører mye i Europa (spesielt Tyskland og Italia)? Hvis man er i Genova (Italia) og ønsker en liten gåtur i naturen med mindre barn (type: formiddagstur til Kobberhaugshytten i Nordmarka)... hvor bør man dra da?

Spennende og jeg håper at du snart får en M-modell i garasjen. Det er et verdig skritt opp i forhold til Z4'en. Det høres helt klart ut som om folkevognen har en større bruksverdi enn handelsverdi. Kjør den ut (noe som tar mye lenger tid enn man tror) med mindre du går lei av den og/eller den begynner å streike...

En slik tjeneste, som egentlig er litt merkelig at først kommer nå, hadde jeg bruk for da det gikk opp for meg at min tidligere 1997 E36 323i ganske sikkert var skrudd temmelig mye tilbake. Dette var i 2002 (i Danmark) så det begynner å bli noen år siden, men rent teknisk kunne man hatt en slik tjeneste også den gangen. Bilen fremsto som veldig pen og hadde jmf. selgeren, som den gangen var BMW's eneste bilforretning her i Århus, kun kjørt 64000 Km. Jeg reagerte på den relativt korte kjørelengden (kun ca. 16000 km årlig), men jmf. selgeren hadde bilen vært brukt som konebil for en av de mer velstående finansmennene her i Århus. Dette sjekket jeg opp og historien virket plausibel nok. Det var en enkel bil etter dagens standard... helt original, manuelt gear, ikke klima/ac, sport stoffseter (velour... relativt uvanlig kombo), originale 15" felger (205/60-15), soltak, skinnratt og skinn gearspake. Motorrommet var pent... ikke for rent, men langt fra skittent. Lakken var pen, men hadde et par mindre stenslag foran ved grillen. Disse var nogenlunde ordentlig repareret (jeg kunne ikke ha gjort det bedre selv) og var ikke noe jeg heftet meg ved. Ja... selv prisen på bilen var helt grei i relasjon til bilens alder, kjørelengde og standard... og ikke noe som skilte seg ut i positiv eller negativ retning. Allikevel tok det ikke lang tid før vitale komponenter som starteren, dynamoen og radiatoren (lekkasje) sviktet. Dette er komponenter som er konstruert til å holde ganske lenge selv om bilen har kjørt langt (jeg skiftet f.eks ingen av disse delene på min tidligere E46 tiltross for at den etterhvert ble 10 år gammel og hadde kjørt 340000 Km). Jeg begynte å ane ugler i mosen, men istedenfor å klage hos BMW valgte jeg heller å rose dem for glimrende service (les: det var forsåvidt sant mhp. montering av de nye delene (som jeg måtte betale) samt at Århus er en liten by). På den måten visste jeg at når bilselgeren hos Citroën (jeg var klar for å bytte BMW'en inn mot en C5 2,0 HDI) ringte BMW for å sjekke opp bilen ville han få et positivt svar. Sorteper var sendt videre uten et alt for stort økonomisk tap og jeg kjøpte min første Citroën, men det er en annen historie...

Jeg er gammel nok til å ha hatt foreldre som opplevde den andre verdenskrigen (begge var 7 år gamle da krigen brøt ut). Hverken min mor eller far kom egentlig over opplevelsen selv om de begge vokste opp under relativt beskyttede forhold i hhv. Gausdal og Hjartdal. De bodde begge hos fjerne deler av slekten, mens mine besteforeldre på begge sider var opptatt med motstandskampen i Milorg og i tilknytning til eksilregjeringen i London. Da jeg var ung gutt på 70-tallet var den andre verdenskrigen stadig veldig nærværende. Først og fremst fordi krigen stadig hadde stor betydning for mine foreldre, men også fordi jernteppet og det kommunistiske østeuropa stadig fantes. Da jeg i 1988/89 var i militæret hadde Norge stadig et totalforsvar og en stående styrke på over 100000 mann som til enhver tid var innrullert i forsvaret (godt og vel 300000 mann ved mobilisering). Idag er det totale antallet ca. 25000 og ca. 85000 ved mobilisering. Et viktig poeng den gangen var at vi måtte være så selvforsynte med mat og utstyr som mulig. Derfor hadde vi stadig mange gårder og derfor hadde vi store forhåndslagre med militært utstyr samt egen produksjon av tog, anleggsmaskiner, lastebiler og busser. Folk flest hadde stadig muligheten til å fyre med vedovner (også i byene) og de aller fleste visste hvordan man kunne reparere vanlige forbruksgjenstander. Hvis ikke fantes det stadig mange reparatører som til en billig penge kunne reparere alt fra radioer til vaskemaskiner. Min far gikk et skritt lenger og hadde bl.a en gammel skomaker jernlest med tilhørende utstyr i tilfelle det skulle bli krig. Han visste hva dårlig og utslitt fottøy hadde å si for velværet spesielt vinterstid. Skikkelige sko var å få kjøpt under krigen, men de var dyre og penger hadde stort sett kun tyskerne og enkelte overløpere/kollaboratører. Folk reparerte det som kunne repareres og dette var en innstilling de fleste hadde i Norge helt frem til midten av 80-tallet da regjeringen Willoch innførte flere økonomiske reformer, som bl.a førte til den såkalte jappetiden der folk begynte å låne over evne og kastet etterkrigstidens generelle nøysomhetskultur overbord. Med dette ble Norge langsomt forandret til et regulært forbrukersamfunn og mange gamle tradisjoner gikk tapt (inkl. mange gårdsbruk, produksjonsbedrifter og håndtverksfag). Langt fra alt var verdt å ta vare på, men min påstand er at vi har blitt mer sårbare og i mange tilfeller sløser for mye med våre felles midler. Jeg er også usikker på hvordan samfunnet idag ville ha klart seg hvis en krisesituasjon skulle oppstå. Noe av det første som fienden vil forsøke å slå ut er strømnettet, mobilnettet, radionettet og internettet. Samtlige nett er relativt sårbare for anslag og jeg frykter at mange vil være ganske hjelpeløse i en situasjon der de hverken kan google eller høre på radio vedr. hva de skal gjøre og foreta seg. Det er en overhengende fare for at de relativt hurtig må lære seg hvor hamburgeren egentlig kommer fra... for å si det litt firkantet og banalt. http://www.aftenposten.no/nyheter/-Den-store-krisen-kommer-hvis-Telenors-kjernenett-svikter-8365190.html

En generell utfordring for bilbransjen i årene som kommer er at moderne teknologi i mye større grad enn tidligere vil prege bilene på godt og vondt. Det vil komme langt flere alternativer når det gjelder materialer/stoffer og dette vil gi designerne mange flere muligheter til å være kreative samt ikke minst på forkant med skiftende moteretninger. I tillegg vil det komme langt flere digitale muligheter (bare se på Tesla) som vil støtte opp om hva som både er populært og ikke minst viktig å ha i bilene mhp. aktiv og passiv sikkerhet. Summen av disse nye mulighetene vil etter min mening føre til at bilene designmessig, men også utstyrsmessig langt hurtigere blir gamle/utdaderte og dette vil bli en stor utfordring for de enkelte bilprodusentene. Spesielt i de spesifikke markedssegmentene som f.eks premiummarkedet for store familiebiler der 5-serien hører hjemme er det i denne sammenhengen en utfordring at produsentene har en asymetrisk tidslinje når nye bilgenerasjoner skal presenteres. Moten og nye digitale/tekniske muligheter kommer til å skifte hurtigere enn bilprodusentene når å presentere nye bilmodeler. Dette vil utvilsomt føre til en konsolidering når det gjelder antall bilprodusenter i fremtiden og allerede nå snakker markedsanalytikerne om at det i fremtiden sannsynligvis bare vil være 3 japanske bilprodusenter. Årsaken er at med et tiltagende fokus på skiftene moter og trender, som blir akselerert av de nye digitale/tekniske mulighetene, vil bilproduksjon ganske enkelt bli for kostbart for de minste bilprodusentene. Vi vil sannsynligvis også komme til å oppleve at bilmodellene hele tiden blir oppgradert med nytt design/utstyr istedenfor en eller kanskje to facelifter (LCI) i løpet av bilmodellenes livssyklus. Hvordan markedet kommer til å reagere på dette skal bli interessant å se, men mitt tips er at leasing og div. tilbakekjøpsavtaler kommer til å bli populært. Jeg tror ikke at mange kommer til å investere en halv til en million kroner i biler som mer og mer minner om elektronisk utstyr.

Jeg liker generelt ikke hvit tekst på dekk... det blir veldig gammeldags amcar. Det jeg imidlertid synes at er litt kult er tydelig preget tekst på dekkene uten at det blir brukt farge, som f.eks på disse Hoosier dekkene på en av Magnus Walker's 911'er...

Selvfølgelig er dagens biler med div. sikkerhetsytstyr som f.eks ABS bremser, men også div. systemer for bedre fremdrift (inkl. 4x4) mye bedre enn gamle biler uten slikt utstyr. Utfordringen er at systemene kan medføre at man som sjåfør blir så uoppmerksom at man blir en fare for egen og andres sikkerhet. Når alt skjer automatisk og man er lukket inne i en bil, som nesten totalt isolerer deg fra elementene utenfor, kan det noen ganger være vanskelig å vurdere hvordan bilen stadig er endel av fysikkens lover. Et veldig godt eksempel er hvordan en høy vekt på bilen, uansett hvor bra sikkerhetssystemene er, alltid gjør seg gjeldende ved nedbremsing og/eller i svinger. Dette har dessverre ganske mange sjåfører med f.eks tunge SUV'er fått merke når de ligger i grøften etter å ha tatt en sving for fort eller kjørt forbi andre biler på glatt føre og fått sleng på bilen når de skal tilbake i sporet igjen. Dette er naturligvis en utfordring med alle biler, men kombinasjonen av bl.a høy vekt og mengder av sikkerherhetsutstyr gjør at mange overvurderer bilens og egne evner når marginene blir små. Mitt poeng er ikke at eldre biler på noen måter er bedre (utover mestringsfaktoren når man ikke har elektroniske/mekaniske hjelpemidler) eller at moderne biler burde ha mindre sikkerhetsutstyr, men at erfaringsgrunnlaget noen ganger kan bli for tynt hvis man kun har erfaring med moderne biler. Jeg hadde en litt interessant opplevelse i denne sammenhengen da ABS sensoren engang plutselig sa takk for seg da vi var på fjellet i Norge med vår tidligere E46. Det var skikkelig vintervær og uten denne sensoren hadde bilen hverken ABS bremser eller et fungerende ASC (Automatic Stability Control). Spesielt hvordan bilen oppførte seg ved nedbremsinger var litt av en overraskelse. Plutselig måtte jeg være ekstremt oppmerksom selv i lavere hastigheter. Farten måtte tilpasses på en helt annen måte og det samme måtte både gassen og hvor hardt jeg trykket på bremsen. Dette var for min del en skikkelig oppvåkning/vekker som medførte at jeg (igjen) fikk et nytt perspektiv på tingene. I mitt tilfelle var det som å gå 15-20 år tilbake til en tid da bilene ikke hadde ABS bremser og derfor ikke helt ukjent terreng, men for de av oss som ikke har denne erfaringen kan læringskurven plutselig bli veldig bratt...

Akkurat slik hadde jeg det med vår E46 318d Touring også igjennom de nesten 10 årene og 340000 Km vi hadde bilen. E46'en hadde ABS bremser og ASC (uten +T), men ellers ingen andre "nanny" fasiliteter (hvis man ser bort fra cruisecontroll uten automatisk avstandskontroll). Vår nåværende Citroën C4 Cactus har selvfølgelig også ABS bremser og ESC (electronic stability control) iom. at dette er et lovkrav, men ellers har den i likhet med E46'en bare manuell cruisekontroll. Alt bedre for dette og jeg klager ikke iom. at jeg liker å kjøre aktivt når jeg først kjører bil. Jeg vil derfor også kun ha tre pedaler og en stikke... Jeg lærte å kjøre bil i en tid da bilene hverken hadde ABS bremser, ASC eller noe så fint som servostyring. Var dette et problem? Nei... egentlig ikke, men man måtte selvfølgelig ta noen forholdsregler spesielt på vinterføre i relasjon til mangelen på ABS bremser. Det viktigste var å holde god avstand til bilen foran samt pumpebremse hvis det var nødvendig. Fordelen var at man med jevne mellomrom lett prøvebremset for å sjekke hvor glatt det var på veien. På den måten hadde man nogenlunde kontroll på føret i motsetning til idag når man antar at elektronikken alltid vil hjelpe deg. Som en liten digresjon tenker jeg at alle bør oppleve hvordan det er å kjøre en 100% analog bil på linje med at det er sundt at man må hogge ved hvis man vil ha varme på hytta. Det er gammeldags, men det er også bra å vite hva man skal gjøre hvis det moderne samfunnet plutselig ikke er der lenger. Vi har generelt blitt alt for makelig anlagt... litt late/dovne for å si det rett ut. Værre er det hvis en krise plutselig skulle inntreffe som den man ser i Ukraina eller i Syria. Jeg leste et sted at mange idag faktisk ikke vet hvordan de skifter hjul eller olje på bilen. Hvis det fortsetter på denne måten ender det vel med at folk sulter foran brødboksen. Mange vet heller ikke hvordan de lager ordentlig mat fra bunnen av med bare råvarer eller reparerer klær med nål og tråd. Hvis jeg satt i regjeringens sikkerhetsutvalg ville jeg helt klart ha vurdert slike helt lavpraktiske ting som problematiske hvis en krisesituasjon skulle inntreffe.

Apropos manuelle og "analoge" biler. Reklamefolkene hos Citroën forsøker å skape et inntrykk av at Cactus er en slags etterfølger av 2CV. Jeg kan forstå hvorfor iom. at denne modellen stadig er ganske kjent blandt folk flest tiltross for at det er 26 år siden den gikk ut av produksjon. Nevner man en annen litt eldre modell fra Citroën som f.eks Visa eller ZX er det få som vet hva man snakker om (sånn er det bare med Citroën). Den historiske forgjengeren til Cactus er imidlertid GS/GSA og ikke den mye mindre og enklere 2CV. GS/GSA ble produsert på den samme tiden som både DS og CX samt den svært spesielle SM modellen. Dette var på slutten av 60-tallet og store deler av 70-tallet da Citroën hadde sin storhetstid og konstruerte avanserte bilmodeller som verden aldri hadde sett før eller senere. Sogar bilmerker som f.eks Mercedes-Benz fikk plutselig travelt med å implementere diverse hydrauliske og pneumatiske løsninger på de største og dyreste modellene akkurat som Citroën hadde. Citroën hadde imidlertid disse tekniske løsningene også i deres enklere familiebiler og GS/GSA var intet unntak. For dette ble den i 1971 også årets bil i Europa. Modellen var en stor suksess for Citroën og totalt ble det produsert nesten 2,5 millioner GS/GSA. For å sette dette i perspektiv ble det i tiåret etter bygget ca. 2,3 millioner E30 varianter og den modellen dannet mye av grunnlaget for hvor BMW er idag. Det gikk ikke tilsvarende med Citroën, men GS/GSA var like fullt en fin konstruksjon som kunne tilby et komfortnivå som ellers bare signifikant mer påkostede bilmodeller kunne tilby og den historien har gjentatt seg med dagens Cactus. GS/GSA hadde også ukonvensjonelle motorer i form av en luftkjølt flat firesylindret motor (ikke boxermotor) og en Wankelmotor. Den siste ble dessverre et kort intermezzo (kun 847 stk. ble solgt og disse forsøkte Citroën til og med å kjøpe tilbake) pga. problemer med holdbarheten (ikke helt ukjent når det gjelder Wankelmotorer generelt). Cactus tilbys med to forskjellige motorer i form av en tresylindret bensinmotor på 1,2 liter (med og uten turbo) samt en firesylindret dieselmotor på 1,6 liter...

Jeg vet ikke om alle 4wd-sjåfører er dårliger sjåfører, men mange av dem lar seg nok blende av følelsen av sikkerhet disse bilene gir og dermed overvurderer egne evner som sjåfører. Det som imidlertid er kritisk er at de samme sjåførene ofte glemmer at 4wd biler ikke bremser/stopper bedre enn alminnelige biler. Snarer tvert imot hvis de kjører en stor SUV på 1800+ Kg istedenfor en genial liten MX-5 mrk.1 på snaut 950 Kg...

Genialt... mest mulig "analogt" er alltid morsomt. Apropos oldschool kjøretøy (fly faller vel inn i den kategorien?) så liker jeg denne filmen med en Mustang P-51C av Kermit Weeks. Her får man et godt inntrykk av hvordan tingene var før den digitale tidsalderen. Alle visere og kontroller var analoge og manuelle. Uten å trekke sammenligningen for langt (fly er definitivt mer avanserte enn biler) så gir dette helt klart assosiasjoner til f.eks oldschool Land Rovere, Porscher og BMW´er... North American Mustang P-51 var et amerikansk jagerfly/jagerbomber som ble brukt under den andre verdenskrigen (1939-1945) og under Koreakrigen (1950-1953). Det siste flyvåpenet som tok Mustang P-51 ut av aktiv tjenste var det dominikanske flyvåpenet så sent som i 1984. Flyet ble opprinnelig utviklet til å være et taktisk rekognoseringsfly for Royal Air Force som et suppliment til bl.a Supermarine Spitfire. Spitfire var et fantastisk fint jagerfly, men kom til kort i noen situasjoner som bl.a rekkevidde og hastighet i høyere luftlag. Mustang P-51 løste disse problemene og det som er litt interessant er at den i likhet med Spitfire hadde en Rolls-Royce Merlin V12 motor (fom. 1942 og lisensbygget av Packard). Motoren yter ca. 1400 HK og topphastigheten er ca. 710 Km/t ved 7600 moh (den mest alminnelige Messerscmitt Bf 109 klarte 640 Km/t ved 6000 mho.). Det som imidlertid var helt suverent med Mustang P-51 var rekkevidden på hele 2750 Km med eksterne tanker. Dette var nok til at den kunne følge og beskytte de allierte bombeflyene frem og tilbake over hele Tyskland fra England. Som best hadde Messerscmitt Bf 109 en rekkevidde på ca. 1000 Km med eksterne tanker...

Enig, men dette er for viderekommende/spesialister. For folk flest holder det å kjøpe en SSD av kjent merke å ta backup av viktige data med jevne mellomrom (til separat disk f.eks en rimeligere HDD eller skyen). Alternativet er å ha to fornuftige SSD disker å bruke den ene til f.eks backup av komplette images (altså hele den andre disken) et par ganger i døgnet hvis man virkelig er bekymret for å miste data. SSD disker feiler imidlertid sjeldent og er generelt mye mer pålitelige enn HDD disker...

Harry Metcalfe (Harry's Garage) er definitivt en av mine favoritter når det gjelder bilfilmer på Youtube. Han grunnla Evo Magazine, som var relatert til CAR Magazine (som jeg på 80 og 90 tallet abonnerte på), og er litt av en autoritet når det gjelder fine biler generelt og spesielt litt eldre fine biler. Filmene han legger ut på Youtube varierer litt i kvalitet (spesielt lyden kan være litt dårlig), men det han sier og presenterer er det virkelig høy klasse over og han fremstår generelt som en ganske sympatisk type tiltross for nivået vi snakker om...

OK... fordelen med slike små barebone maskiner er at de er stillegående og det er en fordel hvis du skal bruke den sammen med en TV og den står i det samme rommet. Hvis du primært skal surfe og streame med maskinen holder en i5 i lange baner. Jeg har en fire år gammel Acer med i5 3,1 GHz, GeForce 630 grafikkort og 8 GB RAM som jeg for kort tid siden kjøpte en ny SSD til og praktisk talt fikk en ny maskin. Jeg intallerte samtidig en clean Windows 10 og hastigheten er forrykende til det jeg bruker maskinen til (kontorarbeide, litt programmering, surfing og streaming). Utfordringen for din del er kravet om 4K HDMI. Såvidt jeg vet er det kun ganske dyre grafikkort som har dette.

Spørsmålet er hva du skal bruke maskinen til. Hvis du f.eks skal spille spill med avansert grafikk holder det generelt med en hurtig i5 samt et litt mer påkostet grafikkort. Spill gjør ikke full utnyttelse av prosessorens muligheter. Skal du derimot bruke maskinen til avansert billedredigering og/eller fimredigering vil det uten tvil være en fordel med i7 samt mest mulig ram. Dette gjelder også for harddisken, som idag iallefall bør være en SSD (OS + evt. en partisjon for arbeidsplass). Bilder/filmer som bare ligger lagret kan like gjerne ligge på en billigere og større HDD). Vedr. SSD så ville jeg kjøpt den som hadde den beste komboen mellom pris, størrelse og hastighet. HDMI utgangen/e avhenger av grafikkortet. 4K er stadig ganske nytt og derfor også ganske dyrt.

Engelsk er overalt og mange vet ikke hvordan man uttaler tyske bilmerker på tysk. Kanskje dette klippet kan hjelpe i den sammenhengen. Tysk og norsk aksent ligner hverandre mer enn f.eks tysk og dansk aksent (som på mange måter er mer likt engelsk)... så på den måten er vi jo heldige i relasjon til uttale av tyske bilmerker...

Ahhhh... oldschool Alfa (og Lancia) er fantastiske (lydbildet, designet og hele fremtoningen), men i likhet med deg Werther har jeg egentlig ingen erfaring med Alfa Romeo før Spider og GTV6. GTV6 er forøvrig en fantastisk fin klassiker og kan man komme over et eksemplar som er nogenlunde rustfri bør man kjøpe den. GTV6 går bra og jeg mistet lappen (den eneste gangen jeg har mistet lappen) da jeg kappkjørte opp Lierbakkene mot en i min tidligere Porsche 944 engang i 1989. Alfa Romeo 4C var et lysglimt fra Alfa, men det har vel egentlig ikke skjedd så mye med Alfa etter at den kom på markedet i 2013 (ok... den nye Giulia anno 2016 virker lovende). Fiat, som bl.a eier Alfa Romeo, slo seg sammen med Chrysler i 2014 og dette preger det meste av italiensk bilindustri (inkl. Ferrari) på godt og vondt. Ferrari skal nå etter å hatt fokus på organisk vekst... igjen bli mer eksklusivt og en premium sportsbil for de få... en strategi de forøvrig alltid har hatt før Fiat's sammenslåing med Chrysler. Frem og tilbake er like langt. Alfa Romeo 4C veier kun 1020 Kg (små 50 Kg mindre enn min Citroën C4 Cactus... uten sammenligning forøvrig) og har en 1,8 firesylindret motor som yter 241 HK og 350 Nm. 0-100 Km/t går løs på 4,5 sekunder og topphastigheten er 260 Km/t. Designet er det etter min mening klasse over og hele konseptet oser ekte Alfa Romeo. Fiat.... hører dere... vi vil ha mer av dette! Det Chris Harris ikke kunne vite da han testet denne bilen for 3 år siden var at Porsche også skulle komme med firesylindrede motorer (B4) i Boxster (og Cayman senere i år). I dette perspektivet er hans sluttkommentar om at det beste med 4C er at den ikke er en Cayman mer aktuelt enn noen gang tidligere og det er ganske artig... Den nye Porsche 718 Boxster har en boxerfirer på 1988 cm3 som yter 300 HK og 380 Nm. Den veier imidlertid ca. 1350 Kg og det gjør at 0-100 Km/t som best tar 4,7 sekunder (sport chrono). Topphastigheten er 275 Km/t.

Det er vel ikke helt utenkelig at BMW gjør klar til å feire 100 års jubileumet på skikkelig vis med flest mulig nye modeller og annet stas...

Jeg er ikke overrasket, men på den annen side vet jeg ikke helt hva vi bør forvente i denne saken utover at jeg generelt tviler på at VAG har vært alene om å manipulere testene, markedet og ultimativt miljøet. Såvidt jeg forstår er det et utall måter bilprodusentene kan gjøre dette på og jeg er ganske sikker på at vi etterhvert vil få se temmelig kreative eksempler. Bare det at MB (etter sigende) har en teknikk som slår av rensingen av DPF når temeperaturen er under 10 grader for å beskytte motoren vil jeg betrakte som ganske kreativt... spesielt når de ikke har fortalt dette til noen andre. Håpløst. Vedr. Koenigsegg (hvorfor ikke det mye kulere Königsegg, som vitterlig er den tyske adelsslekten som Christian Von Koenigsegg stammer fra?) er jeg helt enig med deg ogee1. Bilene de utvikler virker litt harry sammenlignet med f.eks Ferrari og Lamborghini (allikevel... bare at man gjør denne sammenligningen forteller ganske mye om nivået på Koenigsegg), men ikke hvis man sammenligner med f.eks Ford Mustang Shelby GT350R. Apropos Ford så har flere av modellene Koenigsegg har utviklet også V8 motorer fra Ford (ikke uvanlig når det gjelder custombiler av dette slaget... de er billige, kraftige og ikke minst solide) og nettopp dette tror jeg er årsaken til at mange er litt overbærende når det gjelder Koenigsegg tiltross for fenomenale ytelser og prestasjoner. Jeg liker generelt Koenigsegg Automotive AB og kanskje spesielt fordi firmaet tydelig viser at man idag selv som en liten bilprodusent kan hevde seg blandt de store etablerte bilprodusentene (iallefall hvis enorme ytelser er målestokken). Svenskene er flinke til å være kreative og innovative og Koenigsegg er intet unntak. Apropos kreative konstruksjoner så kan åpenbart russerne også et og annet idag. Dette er Sherpa...

Jeg har ikke hatt så mange mandagsbiler, men min tidligere 1997 E36 323i, som jeg hadde i perioden 2001-2001, var det relativt mange problemer med. Bilen var pen og tilsynelatende godt vedlikeholdt, men allikevel måtte jeg f.eks skifte en såpass sjelden del som starteren. En starter hadde jeg ikke hatt behov for å skifte siden jeg hadde en Porsche 924 godt og vel 15 år tidligere. Det var mange andre problemer med BMW'en også så den ble solgt selv om jeg overordnet likte bilen (fantastisk fin motor). Apropos den aktuelle Porschen så endte den opp som et resaureringsprosjekt med overhalt motor (bl.a nye stempler, sylinderforinger og elektrisk system) og gearkasse, ny starter, dynamo, vinduspussermotor, bensinpumpe, nye seter, nytt ratt og gearspake samt ny lakk i originalfargen. Det meste ble gjort hos Porsche i Kiel og i Offenburg (ikke så langt fra Strasbourg). Jeg fikk naturligvis aldri pengene igjen, men da først bilen var i god stand fraktet den oss flere ganger sydover på kontinentet uten problemer (sogar helt til Spania). Såvidt jeg vet ble denne Porschen først avskiltet på slutten av 2000 tallet og ble med dette ca. 30 år gammel før den sa takk for seg. Hvorvidt BMW'en (som var dansk) stadig finnes på veiene vet jeg ikke, men det skulle det ikke undre meg om den gjør...

Apropos Porsche (og spesielt oldschool 911) så er dette helt nye intervjuet med Magnus Walker, som vi har hatt fremme i tråden mange ganger, ganske interessant. Han har en tilgang til Porsche og biler generelt som jeg liker der moralen er at man gjør som man liker uansett hva andre måtte mene (les: min bilinteresse spenner ganske bredt fra Porsche til Land Rover). I dette intervjuet forteller han om en fattig oppvekst i England (Sheffield) og hvordan han via et par onkler og et besøk på en bilutstilling i London ble interessert i biler og spesielt i Porsche. 11 år gammel skrev han et brev til Porsche i Stuttgart der han fortalte at han gjerne ville designe biler for dem. Utrolig nok fikk han et svar (som han stadig har) der Porsche fortalte at han var velkommen til å ta kontakt igjen når han var blitt litt eldre. Idag blir han invitert til Porsche som en spesiell gjest når de lanserer nye 911 modeller... http://petrolicious.com/magnus-walker-on-all-cars-not-just-porsche-life-the-universe-everything