-
Innholdsteller
28595 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
81
Innholdstype
Profiler
Artikler
Forum
Galleri
Blogger
Kalender
Alt skrevet av Fredrik
-
Det er temmelig høyt nivå på innleggene i tråden nå. Slikt er veldig artig å oppleve og tusen takk for det (spesielt til deg Wicky siden du tok oppfordringen på strak arm)... Jeg mener at både Carlsson og Schulz kunne tilby W201 med V8 fra 500E konvertering (eller de andre modellene med den samme motoren). Dette er dog spesialcustom og ikke noe som ble gjort hjemme på gården (selv om noen sikkert har prøvd det også). Jeg føler meg forøvrig litt som kompromissets mann når det gjelder BMW vs. Mercedes-Benz.her inne. Jeg har faktisk hatt like mange modeller av begge bilmerkene og utrolig nok har jeg hatt flere Porscher. Jeg kan imidlertid mest om BMW og jeg føler at BMW er et genialt kompromiss mellom nettopp Mercedes-Benz og Porsche. Dette tror jeg ganske mange andre også føler bevisst eller ubevisst. BMW er det nærmeste man kommer Porsche så lenge det stadig handler om alminnelige biler og det forteller jo ganske mye om BMW...
-
Ja, men hvor er ditt bidrag Wicky (ikke nødvendigvis i denne tråden)? Det hjelper jo ikke bare å ta imot og/eller kun skrive korte kommentarer når andre tar seg tid til å skrive kvalitetsinnlegg. Forumet er på mange måter et slags spleiselag og det blir ikke bedre enn summen av hva vi alle bidrar med. Du behøver ikke å kommentere dette i tråden (det er ikke interessant)... just do it... for din egen og andres skyld... Jeg tror ikke at det objektivt er så stor kvalitetsforskjell på W124 og E34. Bilene har imidlertid ulike egenskaper og appellerer i noen grad til forskjellige sjåfører/eiere. Sikkert er det imidlertid at da W124 var på markedet var den de facto standarden for hva som var oppnåelig vedr. generell kvalitet. W124 var målestokken som alle andre bilprodusenter med ambisjoner om å gjøre det stort i mellomklassen måtte forholde seg til. Ikke alltid like velfortjent (E34 er et eksempel på dette), men W124 vant på poeng allerede før konkurrentene kom med deres alternativer. Dette var en possisjon Mercedes-Benz hadde gjort seg fortjent til etter generasjoner med fabelaktige modeller i mellom og luksusklassen. På 50, 60 og 70-tallet lå Mercedes-Benz vesentlig foran andre bilprodusenter mhp. forskning, testing og sofistikerte konstruksjonsmetoder. Kvaliteten på bilene var upåklagelig og stjernen på panseret var mer enn bare et emblem/logo... den var et symbol på kvalitet og synonymt med det beste Tyskland kunne varte opp med. Det er vanskelig å argumentere mot suksess og det var et viktig poeng da Tyskland etter krigens grusomheter skulle sette en ny standard for seg selv og omverden. Jeg kjøpte en ny W124 230E etter to-tre år med 190E 2,3. Overgangen var utvilsomt en stor opplevelse, men ikke uten enkelte såre refleksjoner. Der W124'en var ekstremt stabil og komfortabel var W201'en agil og lett på foten uten å være så veldig mye mindre stabil og komfortabel. Det var først og fremst interiøret (facelift) og den signifikant større innvendige plassen som imponerte meg mest med W124'en. Totalopplevelsen var mer "Mercedes-Benz" hvis man kan si det på den måten. En viktig årsak til at forskjellen ikke var større var motoren jeg hadde i W201'en. M102 motoren på 2298 cm3 løftet 190E'en opp på et helt annet nivå enn modellene med den samme motoren på 1996 cm3. Det større dreiemomentet på 205 Nm ved 3500 rpm istedenfor 172 Nm ved samme turtall gjorde en verden til forskjell. M103 rekkesekseren i 190E 2,6 og 260E var med maksimalt 220 Nm ved høye 4600 rpm (høyt også i BMW terminologi) langt fra like harmonisk. På den annen side var rekkesekserens lydbilde og ekstra effekt selvfølgelig imponerende i seg selv. Bestselgeren vedr. W124 og bensinmotorer var imidlertid 230E (inkl. tilsvarende varianter). Motorenes karakteristikk (spesielt i den lavere delen av modellseriene) er et annet viktig poeng vedr. W124 vs. E34. På 80-tallet og første halvdel av 90-tallet var salget av dieselbiler til private helt marginalt. Alt handlet om bensinmotorer og med de høye norske bilavgiftene var motorer med et stort slagvolum relativt sjeldent. En litt godt utstyrt 300E kostet nærmere en million kroner i dagens pengeverdi og som profilen "Ess" påpeker i en annen tråd var den gjennomsnitlig årslønnen i Norge på dette tidspunktet bare litt over 200K. Ergo var W124 300E utvilsomt en bilmodell for relativt velstående mennesker og det ble ikke solgt mange nye av denne modellen i Norge. Tilsvarende med de enda dyrere modellene som 320E, 400E og 500E... inkl. tilsvarende modeller fra BMW selvfølgelig. Det var i det lavere motorsegmentet slaget sto... 200E/230E vs. 518i/520i/525i. 260E var i praksis redundant pga. den marginale effektforskjellen i forhold til 230E samt en ikke alt for stor prisforskjell i relasjon til 300E. De fleste som var i dette markedet valgte å legge litt flere penger på bordet å kjøpe 300E. Skattereglene for firmabiler favoriserte 518i i forhold til at BMW kunne levere bilen med mer utstyr enn Mercedes-Benz kunne for de samme pengene med 200E (som også i utgangspunktet var en del dyrere enn 518i). Før privatimporten av biler begynte på 2000 tallet var 518i derfor E34 modellen fremfor noen i Norge. Hvorvidt man valgte 230E fremfor 520i/525i var mest et spørsmål om personlige preferanser og smak. Som jeg nevner inledningsvis har bilene ulike egenskaper og appellerer til forskjellige sjåfører/eiere. Mercedes-Benz renommé for kvalitet vs. rekkeseksere var en viktig del av dette aspektet. BMW's kjøreglede vs. behovet for å vise en markant sosial milepæl (Mercedes-Benz var de facto standarden i markedet) var et annet osv.
-
Iht. SSB's konsumprisindeks kostet din 1994 E300 Diesel T-modell ca. 1050000 kroner i 2014 penger. 1 million kroner i 1994 tilsvarer godt og vel 1450000 kroner idag. Dette var helt klart svært dyre biler den gangen for 20 år siden. Jeg vil tro at en gjennomsnitlig årslønn i Norge var godt under 300000 kroner på begynnelsen av 90-tallet.
-
Jeg husker at den var svindyr... forøvrig i likhet med W124 300D Turbo. Den mer alminnelige 190D 2,5 og 250D solgte imidlertid ganske bra i Norge. 602 rekkefemmeren ble forøvrig omtalt som den "viskende" dieselmotoren fordi den hadde et vesentlig mer dempet lydbilde enn andre dieselmotorer på den tiden.
-
W124 og W201 har like motorer (med unntak av de kraftigste motorene), men er ellers ganske forskjellige. Den generelle kvaliteten er stort sett den samme, men jeg holder faktisk en knapp på W201 etter faceliften i 1988.
-
Dette er min tredje W201 som jeg kjøpte ny i 1989. Det var en 190E 2,3 med automatgear som hadde Sportline understel og svindyre 16" Lorinser felger. Bilen hadde den helt nødvendige faceliften fra 1988 som kjennes igjen på de spesielle sidepanelene (såkalte "Sacco-Bretter" på tysk etter bilens designer Bruno Sacco). Bildet er forøvrig tatt på Hunderfossen ved Lillehammer. Bildet har også linselus i form av vår tidligere dachshund samt min bedre halvdel i en noe yngre utgave... En annen litt artig film. Denne gangen om W124...
-
Forskjellen er at W201 ble bygget til en standard og ikke en pris... engineering no cost. Bilprodusentene bygger dessverre ikke biler på den måten mer...
-
Dette er lett å si når du er varm og mett, men gitt at du ikke har en jobb og dermed også vil være begrenset økonomisk, vil situasjonen helt sikkert være en annen. Jeg respekterer imidlertid din holdning og hvis du får anledning til å ta vare på dine eldre på en god måte når den tid kommer er intet bedre. Poenget mitt er at vi ikke kan klandre andre for å gjøre deres beste slik systemet er bygget opp. En helt annen sak er at pleie av foreldre/eldre/syke typisk ikke tilfaller oss gutta, men derimot søstre og koner (som i tillegg har deres egen familie å ta vare på). Det er dette som er situasjonen i de aller fleste land utenfor vesten.
-
Det er jo ikke slik at folk flest i Norge ikke bryr seg om deres foreldre når de blir gamle, men i likhet med resten av den vestlige verden er bosetningsmønsteret regulert av hvor arbeidskraften er etterspurt. Dette har medført at generasjonene ikke lenger bor sammen og i mange tilfeller heller ikke bor i den samme byen. Ergo ble det nødvendig å bygge alders og sykehjem. Dette er et valg vi har tatt for å kunne skape velferdsstaten og økonomisk vekst. Et helt sentralt element i denne samfunnsstrukturen er å ha et dynamisk arbeidsmarked der arbeidskraften er bevegelig og fleksibel slik at f.eks arbeidsledige ikke henger fast i de samme byene, men hurtig flytter på seg til byer og land som trenger arbeidskraften. Det sier seg selv at denne samfunnsstrukturen ikke kan la seg gjøre hvis familiemønsteret er basert på storfamilier. Man vinner noe og taper noe ved begge samfunnsstrukturene. Når dette er nevnt kan vi helt sikkert bli bedre til å ta vare på hverandre.
-
Jeg likte ikke den aktuelle 190'en. Den virker sliten og den er ikke original. Det er relativt lett å finne penere og mer velholdte eksemplarer i Tyskland og sogar her i Danmark uten at de koster så veldig mye mer. Jeg ville personlig heller ha betalt litt mer for så å få en pen og original bil. De aller første årgangene hadde ikke "gearet" som gjør at vindusviskeren går opp og ned på midten av vinduet. Dette mener jeg kom i forbindelse med introduksjonen av W124 eller litt før. I en overgang hadde vinduspusseren gearet, men lå i hvilestilling på høyre side. Dette ble senere endret til venstre side (i 1985 tror jeg det var). 5-trinns gearkasse var også ekstrautstyr på de første årgangene. Werther: Ja... den nye MX-5'en er nydelig og heldigvis langt mer fokusert enn de siste generasjonene... Her er min første bil... en 1984 190E 2.0 høsten 1985....
-
Det er vel allerede nevnt, men årsaken til fenomenet kommer fint frem i dette innslaget fra Motor Trend med Carlos Lago (fom. 4:14)
-
I store deler av verden gir hvitt/grått hår og ikke minst skjegg høy sosial status (spesielt hvis håret/skjegget er fyldig). Dette er et tegn på verdighet og visdom. Ikke at det alltid er sant, men det er noe å tenke over...
-
XCAR presenterer Tesla Model S... nei vent.... Saleen FourSixteen!... http://saleen.com/foursixteen.html
-
Long time no see. Det er fredag og dermed også en ny månedlig episode av Roadkill med Freiburger og Finnegan. Gammelt amerikansk (og japansk) skrap mot moderne japansk high-tech. Dette er ren underholdning for pengene...
-
Takk for tilbakemeldingen, men jeg er rimelig sikker på at produksjonen av E36 cabriolet ble avsluttet i 1999. Det er imidlertid mulig at de siste ble solgt som 2000 modeller...
-
Takker... blinset litt der, men nå rettet
-
E46 åpnet vår nye ”et tilbakeblikk” serie og hva er vel mer naturlig enn å fortsette med modellen som E46 var en teknisk og designmessig evolusjon og videreutvikling fra. E36 kom som sedan på markedet i 1991 og var en langt mer moderne bil enn forgjengeren E30. Spesielt var den nyutviklede Z-bakakselen og et vesentlig mer aerodynamisk karosseri et stort fremskritt i forhold til veigrep og komfort. Alle karosserivariantene bortsett fra compact fikk den nye bakakselen. Compact arvet den eldre bakakselen fra E30. Det samme gjorde også alle variantene av Z3, som også er en del av E36 familien (E36/7 og E36/8 er hhv. Z3 roadster og Z3 coupé). I denne sammenhengen er det et poeng at BMW’s tidligere 4x4 system ”Allrad” ikke kunne leveres til E36. E36 som coupé kom på markedet i 1992 og året etter kom cabriolet. I 1994 kom compact på markedet og først i 1995 kom touring. E36 M3 kom som coupé i 1992 og som sedan samt cabriolet i 1994. E36 M3 GT kom i 1995, men kun som coupé. Den første karosserivarianten som ble erstattet av E46 var sedanen i 1998, mens den siste til å bli faset ut var compact så sent som i september 2000. Begge bensinrekkesekserne i 320i og 325i var ved introduksjonen av E36 nye i forhold til de samme E30 modellene. Effekten fra M50 rekkesekseren var hhv. 150 og 192 hestekrefter. Rekkefirerne i 316i og 318i var begge varianter av M40 motoren som også fantes i E30. 320i fikk den mer økonomiske M52 rekkesekseren i 1994 (stadig 150 HK), mens 328i (193 HK) erstattet 325i året etter. 323i ble introdusert det samme året og den hadde en variant av M52 motoren som ytet 170 HK fra 2,5 liter. Denne modellen var spesielt tilpasset skattereglene for firmabiler i Tyskland så selv om det effekt og ytelsesmessig ble litt trangt i toppen av E36 modellporteføljen ga 323i allikevel mening for BMW. Rekkefirerne ble fortløpende videreutviklet og modernisert med den siste (M43TU) så sent som i 1999. En litt spesiell modell på våre breddegrader, men som solgte bra i mange andre land er 318is. Den hadde en rekkefirer som ytet 140 HK (M42B18 og M44B19). Denne motoren er praktisk talt like sterk som rekkesekseren i 320i (spesielt i forhold til effektutvikling), men hadde et signifikant lavere bensinforbruk. E36 kom også som 318tds, 325td og 325tds med hhv. 90, 115 og 143 hestekrefter. De to kraftigste dieselmotorene er varianter av den samme M51 rekkesekseren uten og med intercooler. 318tds (sedan, touring og compact) har en M41 dieselmotor som faktisk er helt unik for denne modellen. Som en kuriositet kom E36 også som 316g (compact). Den har en alminnelig 316i motor som er modifisert til å kunne kjøres på gass (cng). Effekten er 82 HK mot 102 HK i den samme M43 motoren som går på bensin. E36 M3 kom med to motorer på 286 HK og 321 HK ihv. 1992 og 1996. I tillegg kom den mer spesialiserte M3 GT med 295 HK i 1995. M3 GT har bl.a todelt oljepanne og dermed også to oljepumper (dual-pickup oilpan og duocentric oil pumps). Kun 356 stk. ble bygget og alle i lakkfargen British Racing Green (BRG). I 1996 fikk E36 en facelift som overordnet handlet om grillen, fangeren foran (delvis lakkert) og sideblinlysene. I tillegg ble den generelle byggekvaliteten kraftig forbedret som en integrert del av faceliften. Løpende forbedringer var det imidlertid mange av som f.eks VANOS, sideairbagger, bremselys i bakruten, elektronisk klimaanlegg, div. interiørdetaljer, ratt, setetrekk, felger etc. E36 kom også i mer eksotiske varianter fra firmaer som f.eks Baur og Alpina. Spesielt Baurs landauer ombygging med stofftak og fire dører med vindusrammer fikk relativt mye oppmerksomhet. Alpina’s E36 B8 med M60 V8 motoren på 333 HK og 470 Nm var et monster da den kom på markedet i 1995. I USA hadde E36 M3 kun 240 HK (S50B30 og S52B32) og for å kompensere for den lavere effekten ble det i 1995 bygget 126 stk. M3 ”lightweight” (alle i fargen Alpine White III) som bl.a var 102 Kg lettere enn den originale M3 modellen (dører av aluminium, mindre isolering, ingen AC og stereo, karbonseter etc.) . Få om noen BMW modeller har i den grad blitt offer for såkalt personlig styling som E36. Så omfattende var dette at det i dag er vanskelig å finne helt originale eksemplarer og det tiltross for at BMW bygget hele 3046396 stk. av E36. Mest eksotisk er 316g som det kun ble produsert 544 stk. av. Flere av disse havnet i Sverige fordi det svenske postvesenet kjøpte et antall som et forsøksprosjekt. Deretter kommer 323ti (altså compact) som ble produsert i et antall på 15155 stk. Først deretter igjen kommer M3 (alle varianter) med 71241 stk. produsert. 316i er forøvrig den mest alminnelige E36 modellen med hele 648182 stk. produsert. For å sette dette i perspektiv ble det kun produsert 17970 stk. E30 M3. Totalt ble det bygget 2344341 stk. E30. BMW solgte derfor godt og vel 30% flere E36 enn E30. Det er med andre ord ikke merkelig at spesielt E30 M3 oppnår mye høyere priser idag enn E36 M3, men min påstand er at E36 M3 er undervurdert som en potent klassiker. Mest fordi den er klemt mellom den geniale E30 M3 modellen og den mer moderne E46 M3 modellen, men dette gjør bestemt ikke E36 M3 til en dårlig M3. Fornuftige eksemplarer er definitivt verdt litt ekstra oppmerksomhet. Dette gjelder også de ulike cabrioletvariantene med rekkesekser. Få bilmodeller fra midten av 90-tallet har klart tidens tann bedre og fremstår like elegante idag.
-
Kult opplegg og en veldig bra cover... takker... Som en forlengelse av videoen med Harry Metcalfe. Chris Harris er tilbake og kjører den blå Ferrari 250 GT'en...
-
Jepp... Boston og omegn skal besøkes. New England er uansett hvordan man snur og vender på det et både spennende og viktig område av USA... En interessant sammenligning...
-
Harry Metcalfe er en gammel favoritt som gjør en liten gjestevisitt i dette innslaget fra EVO. Han er et omvandrende Wikipedia når det gjelder spesielt Ferrari og Lamborghini. Jeg anbefaler sterkt å bruke søkefunksjonen på Youtube når det gjelder Harry Metcalfe. Han står bak mange temmelig kule filmer...
-
Det er håndverkertjenesteloven som regulerer tvister i forbindelse med bilverksteder og bilreparasjoner. Først og fremst er det viktig at du har en skriftlig avtale over hva som skal gjøres med bilen. Har du ikke dette bør du benytte deg av en tredjepart som kan evt. kan gi deg en vurdering av arbeidet som er gjort så langt og hvor lang tid det vil være rimelig å bruke på dette. Det enkleste er nok å få et tilbud fra et annet verksted. Hvis det er stor forskjell på arbeidets omfang og tidsforbruk går du til forbrukerrådet med saken. Umiddelbart høres 6 uker lenge ut med mindre en vesentlig del av tiden er utenfor verkstedets ansvar (f.eks forsendelse av deler fra fabrikk etc.).
-
Ja... San Francisco skal vi bruke litt tid på. Jeg har vært der før, men byen er trivelig og jeg skal besøke en gammel venn som bor der. Jeg kan forøvrig anbefale å overnatte på Norway House som ligger svært fint til på Pacific Heights (hjørnet mellom Vallejo Street og Pierce Street). Stedet er sjarmerende og beliggenheten er sentral. Da vi var der serverte de norsk frokost med bl.a nybakt brød og geitost. Vancouver er en gammel drøm å besøke i forlengelsen av SF. Begge byene er kjent for å være åpne og progressive... og det tiltaler meg. Naturen er storslagen og selvfølgelig skal vi en tur opp til Whistler samt over til Vancouver Island. Jeg er usikker på Winnipeg, men Minnesota og Minneapolis vil jeg ha med meg. Dette er den mest norske delstaten i USA der over 30% av innbyggerne har nordiske aner (ca. 20% norske aner). Det er imidlertid et åpent spørsmål hvor interessant midtvesten er etter å ha kjørt noen dager på en prærie som virker uendelig. Chicago er verdt et besøk, men hva vi evt. skal besøke mellom Toronto og Chicago utover de obligatoriske Niagarafallene vet jeg ikke. Det er ca. 500 Km mellom byene. Kanskje bør vi svinge innom Cleveland og Indianapolis?...
-
Godt spørsmål... 3-4 uker i juli-august. Ferien er på et veldig tidlig planlegningsstadium og første milepæl er å få byene på plass. Jeg er ikke spesielt begeistret for bobil og jeg ser derfor for meg en kombinasjon av moteller og hoteller på reisen. Vi blir fire stk. som reiser og en litt større bil a la Ford Explorer er nok å foretrekke på den første delen av reisen...
-
Dagens Land Rover Defender er ikke den samme bilen, men det overordnede designet slekter i stor grad på Series III. Jeg elsker designet på nettopp denne modellen og kanskje spesielt når den er kort (88") og er helt åpen. Den blir enda mer "safari" og cool når frontvinduet også er lagt ned. Bilen er i prinsippet en lett traktor, men kan også fungere som bruksbil. Jeg kjøpte min danske kriger for å ha den som studentbil samt da jeg var i militæret. Litt kult var det jo når man kjørte en militærgrønn åpen Land Rover Series III i full feltuniform... spesielt på vinterstid... Jeg holder på med å planlegge neste års sommerferie som ganske sikkert skal gå til USA og Canada. Jeg ser for meg en rundtur der vi både kjører bil og tar fly mellom landsdelene. En tanke er: New York, Washington DC, Boston, Montreal, Ottawa, Toronto, Chicago, Minneapolis, Winnipeg, Vancouver med omegn, Seattle og San Francisco. Jeg ser for meg at vi flyr mellom Winnipeg og Vancouver samt mellom Seattle og San Francisco. Har noen gjennomført en tilsvarende tur i USA/Canada og har noen gode råd/tips?...
-
Jeg har hatt 3 stk. Land Rover Series III... fantastiske biler...
