Stars & stripes
«Jeg ville aldri ha vurdert en BMW ALPINA uten de stripene». Det er hva Burkard Bovensiepen sa rett ut til en kunde på tidlig 1980-tall. I motsatt ende, syntes Auto Motor und Sport i 1982 at den sølvfargete «krigsmalingen» på en knall-rød B9 var prangende og – avhengig av smak – til og med irriterende. 80-tallet var, alt tatt i betraktning, en ganske ambivalent æra når det gjelder design. På den ene siden feiret man den lysende digitale estetikken, og på den andre siden var den «vanlige» innbyggeren på leting etter klassisk eleganse. Han foretrakk både antrekk og vin fra Italia, og begge måtte passe perfekt til enhver anledning. En gentleman lente seg på enten skinn eller grå flanell, omgitt av et fjell av polert valnøttre. Sølv og gull detaljer ga inntrykk av at hverdagslivet ble forhøyet til «ambassadørens cocktailmottakelse». Og når det skulles bestemmes farge på bilen, var valget enkelt; mørk grå elller svart – de kuleste fargene på 80-tallet.
Alpina hadde allerede oppdaget hvor skinnende svart kunne være noe tidligere. Sent i 1974 presenterte Alpina et nydelig par; en 2002 Tii og en 3.0 CSL, to stjerner med perfekt tilpassede striper. CSL’en begeistret spesielt med skarp kontrast mellom blank svart lakk og de dynamiske doble stripene. Designet på racing-lakkeringene på 1970-tallet, fikk kult-status og enkelte karakteriserte det som «nesten kunst». Racing-stripene hos Alpina hadde vært med en stund, men det var først på slutten av 60-tallet og tidlig på 70-tallet når de store sponsorene kom på banen, at det virkelig ble grafisk kunst. Gulf Oil sin «tangerine red» spilte perfekt sammen med «powder blue», og Martini Racing sine ikoniske rød-blå striper ble ekstremt populære. For å bli lagt ekstra godt merke til – og kanskje vise litt klasse – spurte BMW kunstneren Alexander Calder om å male en CSL i 1975: den første i en lang rekke med «Art Cars».
Alpina sine striper har også en kunstnerisk kvalitet over seg; rytmisk flytende, fler-fargede kombinasjoner – blå-grønn på 1974 CSL’en og rød-oransje på Tii’en – er faktisk ganske nært opptil noe kunstnerne Victor Vasarely eller Marcello Morandini kunne ha laget. Men Alpina-stripene kommer fra Burkard Bovensiepen selv, og er sterkt inspirert av grafikken på Fischer C4 slalåmski.
Det blå-grønne rute-stripe motivet ble tatt i bruk for å vise «ALPINA Burkard Bovensiepen KG» sin nye selskapsidentitet som klart markerte en viss avstand fra BMWs paraplyorganisasjon. 28 mai 1975 var Alpina på Brno med en svart 2002 ikledd de nå så klassiske blå-grønne stripene. Mot slutten av 1975 kunne stripene bestilles på ettermarkedet til utsmykning av vanlige biler, i form av fem forskjellige Deko-set; for komplette biler (med eller uten spoiler), for spoiler og bakplate (mellom lyktene), og separat for frontspoiler eller bakplate. Den siste ble spesielt populær på den nylig introduserte 3-serien (E21). Deko-set’ene kostet, avhengig av monteringstid, mellom 25 og 215 Deutsche mark, uansett hvilken kombinasjon av sølv, blå og grønn kunden måtte velge.
Til tross for betgnelsen Deko-set, måtte stripene ses på som noe mer enn bare dekorasjon; «De avslører ikke bare bilens identitet, men de fremhever linjeføringen og gir den en sporty eleganse». At stripene var på ALPINAs vellykkede DTM-biler bare forsterket Bovensiepens filosofi om at de «gav en relativt stor mulighet til individuell degisn, som gjør at man glede kan forlate det grå som finnes på våre veier i dag». Hvordan fungerte i praksis kom frem på en tabell i 1977 som viste «spesielt vellykkede fargekombinasjoner». De tre fargene i Deko-set’ene – som nå hadde fått navnene Köningsblau, Leuchtgrün og Silber – sammen med BMWs fargepalett ga «over 100 mulige fargekombinasjoner og tilstrekkelig rom for individuell smak». Prikken over i’en var å få Deko-set’et innrammet av en 3mm bred gullstripe. Tabellen viste også Bovensiepens favorittfarger, gul, oransje og pastelltoner, selv om disse fargene ikke var helt optimale for den ideelle Alpina-look’en. Hensikten var uansett at dekoren skulle være markant nok til at men uten tvil kunne skille en BMW ALPINA fra en BMW.
Denne strategien viste seg å være spot-on når Alpina fikk produsent-status og laget komplette biler som på overflaten var nesten identiske med vanlige BMW’er, men som måtte skille seg ut ved første øyekast. Tanken var å sikre at en BMW ALPINA på forsiden av et bilblad, skulle promotere Alpina og ikke BMW. Redaktørene i Auto Motor und Sport som omtalte B9 som «prangende og irriterende» mente kombinasjonen rød bil og sølv dekor var noe som bare falt i smak hos Alpina-sjefen selv. Året etterpå, i 1983, forklarte Burkard Bovensiepen at «våre dekorstriper gir en visuell finishing touch til BMW ALPINA bilene. I tillegg har de nå blitt et kjennetegn for oss». Spørsmålet om smak sto fremdeles ubesvart. Det hadde jo tross alt vært mulig å betille en BMW ALPINA uten deko-set, selv om det – som Bovensiepen noe spisst uttalte – «ikke ville gjøre bilen noe billigere».
Selv om Burkard Bovensiepens design knapt har endret seg frem til i dag, så måtte Alpina forholde seg til Bangle’s revolusjonære design. Særlig siden stripene, som hadde passet de rene linjene fra Paul Bracq og Claus Luthe, og hadde bidratt til at den massive Alpina-frontspoileren virket litt smekrere, knapt var kompatible med Chris Bangle’s «flame surfaces». De nyere BMW’ene hadde ingen linjer eller overflater der et Deko-set naturlig ville passe inn. På grunn av dette har Alpina’s Deko-set etter hvert blitt betraktelig smekrere og elegant, og passer nå harmonisk med de elegante linjene på BMW’ene som har kommet på markedet etter at Adrian von Hooydonk ble designsjef. Det er fremdeles helt opp til kundens smak om man får sin nye BMW ALPINA med Deko-set eller ikke. 100% av de japanske kundene bestiller sin bil med Deko-set, i skarp kontrast til britiske kunder, der andelen er tett inntil 0%. På de øvrige markedene er kundene mer ubestemt på om en BMW ALPINA skal ha Deko-set eller ikke, og andelen er 50/50. Personlig er jeg på linje med Burkard Bovensiepen, og mener at Deko-set er et must.
