Klaging/problemer etter bil kjøp.

[Walkabout]

11 timer siden, Saltkjelen skrev:

Delvis korrekt. Selger har opplysningsplikt, men kjøper har ingen undersøkelsesplikt. Det kjøper derimot kan få er en undersøkelsesrisiko. Lovverket i Norge er skrudd sammen slik at man skal kunne stole på de opplysningene selger gir om tingen, uten å etterprøve om disse faktisk stemmer - disse skal tross alt stemme uansett. Det heter seg videre at dersom man foretar en undersøkelse av tingen (med eller uten oppfordring av selger), og man oppdaget eller burde oppdaget mangelen i forbindelse med undersøkelsen, så kan den ikke gjøres gjeldende i ettertid. I dette tilfellet måtte man handlet bilen med lukkede øyne om man ikke så at bilen manglet takluke og PDC, så dette er åpenbare mangler som man oppdaget eller burde oppdaget før avtaleinngåelse - disse kan derfor ikke gjøres gjeldende og er irrelevant for klagesaken.

Jeg er i hovedsak enig i vurderingen din, men ikke i at kjøper ikke har undersøkelsesplikt. Det er ikke nødvendigvis en ubetinget plikt i ordets allmenne forstand, men begrepet som benyttes om sikringsakten som kjøper kan eller må foreta seg for å ikke miste sitt eventuelle krav mot selger omtales i juridisk teori som undersøkelsesplikt. En kan godt problematisere hva som ligger i begrepet, men "undersøkelsesplikt" er korrekt faglig (juridisk) begrep.

Det er fem hovedproblemstillinger som melder seg ved vurderingen av kjøpers undersøkelsesplikt: 1) har kjøper undersøkelsesplikt, 2) når inntrer undersøkelsesplikt tidsmessig, 3) hva er omfanget av undersøkelsesplikten, 4) forholdet mellom opplysningsplikten og undersøkelsesplikten og 5) hva vil rettsvirkningene av forsømt undersøkelsesplikt være.

Kjøpsloven sondrer mellom plikt til å undersøke før kontraktsinngåelse og etter levering. Loven oppstiller ingen alminnelig plikt til å foreta forundersøkelser (unntak gjelder bare der selgeren har oppfordret kjøperen til å undersøke - noe de fleste bilselgere anmoder om). Hvis kjøper derimot blir oppfordret eller faktisk velger å foreta forundersøkelser, pålegges han en aktsomhetsplikt, ergo kan ikke kjøper da gjøre gjeldende noe som han burde ha oppdaget ved undersøkelsen (typisk besiktigelse av bruktbil), jf. § 20 annet ledd.

De krav som stilles til kjøperens undersøkelse vil variere med hva slags kjøp det gjelder - dreier det seg om nye, masseproduserte varer vil det normalt sett ikke være nødvendig for kjøper å sørge for annet enn at han får riktig vare, men den nevnte aktsomhetsplikten blir strengere ved kjøp av brukte gjenstander som erfaringsmessig kan ha feil (typisk bruktbil). Rettsvirkningene av kjøpers forsømmelse under forundersøkelsen er at han taper sitt krav.

I enkelte tilfeller går imidlertid selgerens opplysningsplikt foran kjøpers undersøkelsesplikt, og det er i tilfellene hvor selger har handlet grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro). Utenom dette unntakstilfellet så vil altså kjøper måtte være ansvarlig for det han burde oppdaget under egen forundersøkelse, dersom han enten blir oppfordret til forundersøkelse av selger eller velger dette selv.

Hvis kjøper ikke blir oppfordret til forundersøkelse,  inntrer undersøkelsesplikten som hovedregel ikke før etter levering, jf. kjøpsloven § 31. Forsømmelse fra kjøperen på dette punkt vil ikke umiddelbart føre til rettstap, men kan føre til at for eksempel reklamasjonsfristen begynner å løpe samt at det vil være vanskeligere å bevise på hvilket tidspunkt feilen eller mangelen oppstod (og således hvem som er ansvarlig for den). Det er derfor viktig å undersøke gjenstanden så snart den er levert, og deretter gjøre selger oppmerksom på eventuelle feil og mangler så fort som mulig (erfaringsmessig bør dette gjøres skriftlig).

Edit: Bare for å presisere, så vil forbrukere ved forbrukerkjøp ha sterkere vern her. Ved forbrukerkjøp har ikke selger adgang til å skjerpe undersøkelsesplikten og redusere egen opplysningsplikt gjennom å anmode om undersøkelse eller ta egne forbehold. For at forbruker ikke skal kunne gjøre gjeldene mangel kreves det at han visste eller måtte ha visst forelå ved avtaleinngåelsen, jf. forbrukerkjøpsloven § 16. Forbrukeren har heller ikke formell undersøkelsesplikt etter varen er levert, slik som i vanlige kjøp etter kjøpsloven § 31.

 

Endret November 2, 2016 av Walkabout