Fredrik

Et lovbrudd er et lovbrudd og færdselsloven gjelder uansett tid på døgnet i Danmark med mindre annet er bestemt av den lokale politimesteren. Jeg forstår selvfølgelig hva du mener, men jeg mener også at du misforstår hensikten med loven (som ganske sikkert ikke er helt ulik den norske pendanten). Loven tillater ikke formildende omstendigheter utover selve lovteksten - kun skjerpende omstendigheter ved oppvisning av grov uforstand. Dette kan være å kjøre altfor fort eller f.eks å kjøre for fort ved dårlig vær som tåke, isslag, kraftig regn/snevær etc. Det samme gjelder også ved f.eks mye trafikk, veiarbeide, folk/dyr på veien, uoversiktelig vei der man skal vise aktsomhet etc. Jeg har tenkt ganske mye på hvorfor dette åpenbart er så vanskelig for mange å forstå i dag. Kanskje har den teoretiske delen av kjøreopplæringen blitt for dårlig eller kanskje har internett og f.eks Youtube og TikTok skylden. Jeg vet ikke, men når folk argumenterer med hva som er tillat i Tyskland og på Autobahn i en diskusjon som handler om danske forhold begynner jeg virkelig å tvile. Noe er definitivt helt galt.

Enig. Hva som evt. blir konsekvensene er i aller høyeste grad relativt. Man kan f.eks påpeke at konsekvensene for en ressurssvak aleneforsørger som mister jobben fordi bilen er konfiskert er langt mer dramatiske enn for en ressurssterk person som kanskje har et par andre biler i tillegg til den konfiskerte kostbare sportsbilen. Dette eksempelet (dog satt på spissen) er også bakgrunnen for at jeg stiller meg tvilende til den finske modellen. Lønn kan være så mangt. Noen har av skattehensyn en lav lønn, men allikevel store alternative inntekter. En vanlig lønnmottaker har som regel ikke denne muligheten og vil derfor i relativ forstand bli straffet betydelig hardere.

Eksempelet med den aktuelle Lamborghinien har ikke vært spesielt fremme i nyhetene her i Danmark. Det finnes mange andre eksempler med f.eks M5 og 911 som det har vært mer fokus på fordi det har vært personskader og dødsfall. De mest prominente eksemplene har handlet om arabere som kappkjører midt på natten der fok ferdes i helgene. Det har vært flere dødsulykker der tilfeldige mennesker har blitt påkjørt som en følge av av denne kappkjøringen. Disse ulykkene var også utgangspunktet for at regjeringen tilslutt strammet kraftig inn på både straffeloven og udlændingeloven. Justismord er alltid beklagelige, men som regel har sakene vært betydelig mer komplekse enn den aktuelle saken. Jeg tenker derfor ikke at man kan sammenligne sakene direkte. Jeg tenker også at kritikk av den aktuelle dommen før den evt. er anket til Høyesterett er både tendensiøst og umodent. Hva den aktuelle sjåføren mener og blamerer seg i media er derfor også rimelig uinteressant. La oss nå se om sjåføren etter råd fra hans advokater vil prøve saken for Høyesterett. Jeg tror ikke at Høyesterett evt. vil akseptere en slik sak (som tidligere nevnt).

Hva slags hastighetsbegrensninger de evt. har i Tyskland er helt irrelevant for denne saken. Danmark er et annet land og med helt andre regler. Hvorvidt Kong Salomon lider et større økonomisk tap enn Jørgen Hattemaker for den samme forbrytelsen er også helt irrelevant. Det finnes imidlertid alternative måter å vurdere dette på. Finland mener jeg har en straffeutmåling basert på inntekt der man f.eks kan få en måneds brutto inntekt som fartsbot. I dette tilfellet vil også Kong Salomon få et større økonomisk tap enn Jørgen Hattemaker. Ergo handler det om relativ proporsjonalitet for å få en dom til å virke nogenlunde likt uavhengig av en persons økonomiske ressurser. Jeg kan imidlertid se for meg flere praktiske utfordringer med måten man gjør dette på i Finland og tenker at den danske modellen er enklere å administrere og i siste ende er mer rettferdig. Fengselstraff benyttes også ved vannvidskjøring i Danmark, men siden det handler om en utlending i dette tilfellet er denne delen av saken oversendt norske myndigheter. Hva norske myndigheter vil gjøre vet jeg ikke, men jeg håper at vi får vite hva som skjer videre mhp. for eksempel inndragelse av førerkortet og fengselstraff.

@Fredrik 90La meg si det slik. Du blir ikke dømt i Lagmannsretten (eller Landsretten i Danmark) hvis det ikke finnes bevis for eller at det ikke er overveiende sannsynlig at du begikk forbrytelsen. Hvis du allikevel mener noe annet kan du overveie å anke til Høyesterett, men selve skyldspørsmålet er ikke til diskusjon (det er det aldri i Høyesterett)- kun straffeutmålingen og kun hvis det kan påvises saksbehandlingsfeil i Lagmannsretten (for eksempel feil lovanvendelse). Jeg tror ikke at Høyesterett vil akseptere en simpel sak som denne der kun en bils økonomiske verdi reelt er hva man diskuterer. For å repetere meg selv. For staten spiller det ingen rolle om bilen som beslaglegges koster 50K eller 3000K. Reglene er de samme for Kong Salomon som for Jørgen Hattemaker. At Kong Salomon evt. oppfatter dette som urettferdig fordi hans økonomiske tap er større enn for Jørgen Hattemaker er hans problem. Dette burde han ha tenkt på før han begikk forbrytelsen. Den danske staten har heller ikke behov for å statuere et eksempel. Over 2000 biler er så langt beslaglagt og nærmere 1000 biler konfiskert. Det vi bør fokusere på er at dette viser at problemet med at folk kjører altfor fort er massivt. Vi har alle et stort personlig ansvar som sjåfører for å forhindre dette og det er hva saken handler om. Jeg tenker at den aktuelle sjåføren stadig fremtrer som svært umoden og at straffen så absolutt er på sin plass.

Jeg er selvfølgelig også helt enig @Werther, men litt interessant er det jo å tenke tilbake til midten av 80-tallet da 911 G-serien coupé (altså ikke targa og cab) ble betraktet som en temmelig sikker bil. Man snakket om sikkerhetskabin og høyverdig stål. Jeg husker spesielt et eksempel fra en kyststrekning i Spania der en 911 hadde kjørt utfor og rullet rundt ca. 100 meter ned skrenten. Sjåføren overlevde og blandt Porsche entusiaster ble hendelsen brukt som et eksempel på hvor fantastisk bygget og sikker 911 var. 40 år senere har jeg mine tvil om hvor korrekt dette var, men på den annen side var bilene den gangen generelt alt annet enn sikre. Airbags fantes for eksempel ikke og ABS bremser var helt nytt og kun tilgjengelig på noen få helt nye bilmodeller. Volvo ble den gangen betraktet som blandt de mest sikre bilene, men vi husker vel alle Fifth Gear episoden der en Volvo 940 fra tidlig 90-tallet i et forsøk sendes i en frontkollisjon mot en langt mer moderne Renault Modus kompakt MPV. Jeg tør nesten ikke tenke på hva som hadde skjedd i f.eks Porsche 924'en fra 1977 vi i flere år hadde på 80-tallet. https://www.youtube.com/watch?v=qBDyeWofcLY

Dette er jo først og fremst et spørsmål om hva du mener er en alvorlig forbrytelse. Innreiseforbudet kommer som en følge av at man som utlending er straffet for en alvorlig forbrytelse i Danmark. Dette er en praksis som er ganske vanlig i mange land og intet spesielt for Danmark. Tilbake står så spørsmålet om det å kjøre i 228 Km/t på en motorvei der maksimal tillat hastighet er enten 110 Km/t eller 130 Km/t er en alvorlig forbrytelse (rent lovmessig betraktes alt over 200 Km/t som en ekstra alvorlig forbrytelse). Det mener åpenbart Vestre Landsret (tilsvarer Lagmannsretten i Norge). Ergo er det ikke tvil om skyld/straffeforholdet, men er straffen for streng? Straffelovens § 252, stk. 1 er helt klar både når det gjelder straff for å kjøre for fort og konfiskering av biler som en følge av dette. At man er utlending endrer selvfølgelig ikke på dette forholdet, men Folketinget har satt ekstra fokus på utlendinger som begår straffbare handlinger i Danmark. Regjeringen skrev i forarbeidet (noter) til endring av utlendingeloven bl.a følgende: Regeringen vil ikke acceptere, at udlændinge misbruger deres ophold i Danmark til at begå kriminalitet. Udlændinge, der begår kriminalitet, er ikke velkomne i Danmark. Kriminelle udlændinge skal derfor udvises i videst muligt omfang. Jeg mener at straffen er både korrekt og fornuftig. Straffen er hard fordi forbrytelsen er alvorlig og en kriminell handling. Jeg tenker at mange dessverre tar altfor lett på det ansvaret man faktisk har som sjåfør og at det er på høy tid at det kommer et øket fokus på dette.

Sant, men det handler også om policy. Spesielt Mercedes-Benz har en tradisjon for å lagerføre enormt mange deler til eldre modeller. De de ikke har på lager kan lages, men det koster selvfølgelig. Jay Leno har fortalt hvordan Mercedes-Benz stadig har på lager enkelte deler til biler fra 50-tallet og sogar fra før krigen (altså 90-100 år gamle modeller). Jeg vet ikke hvordan det er i dag, men på 80-tallet var det kjent at Mercedes-Benz uoffisielt fulgte en slags 50-års regel når det gjaldt tilgjengelige deler. Porsche tror jeg er knapt så pliktoppfyllende, men temmelig mange deler er stadig tilgjengelige for eldre modeller. Såvidt jeg forstår er deler til interiørene på f.eks 924, 944 og 928 vanskelige å finne nye fra Porsche, men alt kan selvfølgelig lages bare du vil betale for det.

@Fredrik 90 OK, men jeg tenker at trenden allikevel er klar (som du også konkluderer med). Selv om f.eks både Passat og Golf kommer som en siste generasjon her i Europa vil de ikke bli tilgjengelige i f.eks Nordamerika. Årsaken skyldes at markedene ikke er like, men også at VAG rasjonaliserer og forbereder logistikken og produksjonslinjene for elektrisifisering. BMW gjør naturligvis det samme dog med en annen mix. Vedr. om noen bilprodusenter begynner elektrifiseringen i feil ende er jeg mer usikker. En kjent analogi er da Porsche introduserte Cayenne som deres nye SUV konsept i 2002. Da la de ut med Cayenne Turbo for å booste imaget og for å understreke at dette var en serøst hurtig bil. Tesla gjorde det samme med Model S P85 i 2012 selv om de ikke hadde det samme behovet for å skape relasjoner til eksisterende modeller. Poenget er selvfølgelig å imponere og skape mest mulig positiv omtale rundt et nytt konsept/produkt. Selvfølgelig var det ikke nødvendig at den første Cayennen hadde 450 HK eller at Model S hadde 421 HK, men slikt skaper omtale og mange blir imponert over effekten og ikke minst akselerasjonen. Begge modellene ble en stor suksess og sørget for at begge bilprodusentene er her i dag. I en alternativ og mer fornuftig verden kan man f.eks argumentere for at en standard Cayenne anno 2003 med en V6 motor på 3,2 liter og 250 HK hadde vært mer enn godt nok til å introdusere Cayenne for markedet, men slik fungerer verden ikke. Folk vil imponeres og spesielt innovatørene (early adopters). Disse setter på en måte standarden for de fleste andre og derfra bygges imaget opp. Jeg tenker at VAG kanskje har blitt litt for snusfornuftige og glemt hvordan moderne markedsføring fungerer. Selv med den nye ID Buzz (som forøvrig er temmelig kul i min verden) var amerikanernes første reaksjon (altså med pressebilene) at bilen er altfor langsom (med 204 HK tror jeg det er). Dette kommer til å henge ved og trolig også påvirke salget også selv om det senere kommer en variant med 286 HK (som mest trolig heller ikke akkurat river skinnet av pølsen).

Passat sedan er tatt ut av programmet og variant (stasjonsvogn) følger snart etter (dette blir i relativ forstand som om BMW skulle ha stoppet produksjonen av 5-serien). Den kommende Golf 8 vil være den siste her i Europa, men denne generasjonen kommer ikke til bl.a Nordamerika (igjen i relativ forstand som om BMW skulle ha stoppet å selge 3-serien i Nordamerika). Situasjonen er dermed enten at modeller fases helt ut (eller for enkelte markeder) eller at modellprogrammet blir kraftig redusert med færre motorvalg og/eller utstyrsvalg. Jeg er ellers helt enig med deg i at situsjonen vedr. nogenlunde interessante biler ikke er helt mørk ennå, men at trenden er klar. Jeg mener ikke at f.eks VAG har en elektrisk erstatning for Golf GTI eller R. BMW har heller ingen troverdig elektrisk erstatning for f.eks M3. Dette er paradeeksemplene, men hva med f.eks en elektrisk erstatning for 530d/540d eller 320d som alle sammen er fantastiske bilmodeller for de som trenger en bil til f.eks langkjøring? Eller hva med en elektrisk erstatning for en enkel og praktisk bruksbil som 318i til 45K Euro? iX1 koster minimum 10K Euro mer.

Det skjer definitivt veldig mye på samme tid nå. Som om det ikke var nok med overgangen til elektriske biler og alt hva dette fører med seg av forandringer må vi også dvele med ettervirkningene av coronapandemien, mangel på halvledere, kraftig inflasjon og ikke minst en stor krig i våre nærområder. Bilprodusentene er uten tvil utfordret og BMW er intet unntak. Jeg tenker også at vi ser et slags paradigmeskifte ved at markedsreglene på en måte blir skrevet på nytt med overgangen til elektriske biler. Det eldre 5-serie konseptet skulle nødig helt ta glansen fra i5 for å si det litt firkantet. Generelle kapasitetsproblemer (samt mangel på visse deler) krever også sitt. VAG er kanskje det beste eksempelet i denne sammenhengen. De har jo helt stoppet med å produsere en rekke eldre modeller for å kunne overføre ressurser til de elektriske modellene. Bilkjøring og bileierskap vil aldri bli det samme igjen. Ganske sikkert medvirker dette til den store interessen vi nå ser for eldre biler fra spesielt 80 og 90-tallet. Litt hyping og ekkokammer er det helt sikkert, men dette er også en erkjennelse av at toppen er passert når det gjelder bilglede som vi kjenner den.

Jeg har litt vanskeligheter med å se en relasjon til BMW og biler (utover selvfølgelig en generell interesse for fremkomstmidler og teknikk), men det er definitivt ikke hver dag man får en såpass grundig gjennomgang av Rockwell B-1 Lancer som i denne videoen og sogar i 4K. Vel verdt å bruke litt tid på. The "Bone" er et amerikansk langtrekkende strategisk bombefly og bombeflyet med den største totale lasteevne på ca. 62 tonn (34 tonn internt + 28 tonn eksternt). Til sammenligning har Boeing B-52 Stratofortress en maksimal lasteevne på "bare" ca. 32 tonn. B-1 Lancer har variable-geometry vinger og de fire jetmotorene har med etterbrennere en total skyvekraft på 548 kN. Maksimal hastighet er 1335 Km/t ved 40000 fot og 1125 Km/t ved 200-500 fot (60-150 meter). Flyet har en spesiell radar som gjør det siste mulig. Rekkevidden (med last og uten etterfylling av drivstoff) er imidlertid begrenset i forhold til B-52 Stratofortress med hhv. 9400 Km og 14200 Km.

@awt Jeg har ikke sett filmen, men at begge prinsene har en temmelig broket historie med å kjøre for fort er korrekt nok. Særlig kjent er en historie fra slutten av 80-tallet der de ble tatt for å kjøre for fort i en E30 M3. Da kom det frem at medlemmer av kongehuset ikke kan straffes og at det kun var mor som evt. kunne gi de uartige drengene en straff. Spesielt streng kan hun ikke ha vært for prinsene har flere ganger senere blitt anmeldt av politiet for å kjøre for fort. Helt galt gikk det nesten det samme året da prinsene i Caix i Frankrike (der kongefamilien har et slott) kjørte av veien i en Peugeot 205 GTI. I 1991 kjørte sogar kronprinsens livvakter på en annen bil i et forsøk på holde følge med kronprinsen. Jeg tror at de aktuelle skiltene i filmen er ekte nok ved at en slik kombinasjon av tall/bokstaver er mulig med såkalte ønskenummerplader. Prisen er for tiden 9380 DKK (ca. 14500 NOK) for en 8-års periode.

Tyske bilskilter er interessante og vi holdt øye med disse også på 80-tallet da vi kjørte landet på kryss og tvers. De mest kjente er selvfølgelig "B" for Berlin, "HH" for Hansestadt Hamburg, "S" for Stuttgart, "M" for München og "WOB" for Wolfsburg. Det finnes selvfølgelig et uttall kombinasjoner med disse, men skiltene med mest status i Tyskland er de med færrest bokstaver/tall. Den såkalte "Kanslerwagen" (Bundeskansleren/Statsministeren) har f.eks bare "O2". Bundespresidenten har selvfølgelig "01". Det er også tilsvarende for ministerpresidentene i de enkelte delstatene samt høyere embetsmenn under dette igjen. I Danmark har man forøvrig noe lignende ved at de såkalte "kronebilene" tilhører kongefamilien. Disse har en kongekrone + et tall f.eks Krone 1 som er en Daimler Majestic fra 1989 og Krone 121 som er en Bentley Mulsanne fra 2012 og dronningens såkalte private bil. Det finnes imidlertid også en såkalt "Storekrone" uten et tall/bokstav som er en ren paradebil og en Rolls-Royce Silver Wraith seven seater fra 1958 med et håndbygget karosseri. Krone 18 er f.eks en Volkswagen ID3. Statsministeriet (altså statsministeren + regjeringen) har alminnelige skilter uten en spesiell betydning.

Fyren er litt masete (altså Claudio Passavanti), men han er også litt morsom og temmelig lidenskapelig når det gjelder selve musikken. For meg er franske Jean-Michel Jarre blandt de helt store innenfor elektronisk musikk (også selv om det britiske bandet Ultravox alltid har vært favoritten selv foran Kraftwerk) og jeg spilte Jean-Michel Jarre i bilen selv på 80-tallet da han var som mest kreativ. Jeg husker spesielt i E30 320i'en jeg kjøpte i 1988 ble han spilt mye fordi jeg installerte et ganske bra Alpine anlegg med bl.a separat equalizer og subwoofer (dyrt og uvanlig på 80-tallet) og lyden var fantastisk for tiden. Jean-Michel Jarre krever et ordentlig anlegg for at alle detaljene i musikken skal komme frem. Det å høre på Jean-Michel Jarre og Pink Floyd om natten på franske motorveier når man kjører til syden er noe helt eget og veldig fint synes jeg. Hastigheten er begrenset til 130-140 Km/t og i denne sammenhengen er dette en god ting. Det er bl.a mye mindre støy og dermed fremtrer musikken langt tydeligere og mye bedre. I tillegg er den relativt lave hastigheten mye mer avslappende og man nyter turen mer. Frankrike er fantastisk på den måten ved at landskapet varierer svært mye når man krysser landet. Det handler om hele stemningen og i den konteksten er Jean-Michel Jarre fantastisk. Et viktig poeng med Jean-Michel Jarre's plater er at de i likhet med bl.a Pink Floyd's plater er konsept album. Ergo må man høre hele albumet for å få et fult utbytte. Igjen handler det om en total stemning og innlevelse som denfinitivt gjør noe med sjelen hvis man f.eks kjører en bil man holder av og nyter på lange turer.

Over til noe helt annet igjen. Hvordan kan man med moderne datateknikk gjenskape hva f.eks det tyske bandet Kraftwerk gjorde i 1978? Det er ikke helt så enkelt som man tror og legg også til at Claudio Passavanti (Sunlightsquare) er en profesjonell produsent og pianist. Jeg synes at dette er ganske fascinerende og forteller en historie om hva man kunne den gangen for 45 år siden.

Bare en liten shout out vedr. programserien "Klokje Rond" (klokke rund), som er nederlandsk og refererer til kilometertelleren og hvordan den går rundt når bilen virkelig har kjørt langt (f.eks ved 999999 Km). Det er ganske interessant hva de forteller om bilene og ikke minst hva som er bra og mindre bra med de enkelte modellene. Jeg forstår ikke nederlandsk, men man får f.eks engelske undertekster ved å bruke automatisk oversetting.

Jeg tenker at denne tankegangen ikke gir mening. For staten er det ikke et poeng å tjene penger på beslaglagte biler. Det staten virkelig kan tjene penger på er at det blir færre alvorlige ulykker i trafikken. De samfunnsmessige omkostningene ved at folk f.eks blir invalidisert overgår mange ganger evt. inntekter fra salg av noen få beslaglagte biler. Staten bruker eksterne taksører til å vurdere bilenes verdi og de selges via eksterne auksjonshus. Noen biler selges uten skilter (mangler avgift) og har derfor begrenset verdi (typisk utenlandske biler). Noen biler blir skrotet fordi de ikke kan godkjennes. Det tas forøvrig hensyn til evt. økonomiske krav mot sjåføren av en beslaglagt bil under straffesaken hvis bilens eier er en annen enn sjåføren. Dette kan f.eks være fra leasingselskaper, banker eller privatpersoner. Det er med andre ord ikke nødvendig at disse selv anlegger sak mot sjåføren.

Loven virker og såvidt jeg forstår har man tatt toppen av de mest ekstreme tilfellene. Utfordringen er imidlertid at mens loven åpenbart virker i relasjon til folk flest (altså de aller fleste) er det alltid noen som er utenfor pedagogisk rekkevidde. Dessverre så er det ofte alkohol og/eller stoffer med i bildet. Av det jeg har lest i danske aviser varierer konfiskeringene med alt fra folk som bare skal teste deres nyinnkjøpte drømmebil til de som har lånt kjærestens bil og glemmer at bilen ikke er deres (det må være en trist avslutning på forholdet vil jeg tro). Det er også enkelte historier om unge som har lånt fars/mors bil og utfordrer skjebnen. Noen (også leasingselskaper) reagerer selvfølgelig i desperasjon med advokat når bilen er konfiskert, men såvidt jeg har fått med meg fører dette ikke frem med mindre man kan påvise måle og/eller saksbehandlingsfeil. Bilene blir forøvrig solgt til fordel for statskassen. Utenlandske biler får den samme skjebnen, men selve straffesaken blir overført til de respektive landenes politimyndigheter. Jeg tror ikke at du har noe å frykte så lenge du kjører på en ordentlig måte i Danmark. Bilen blir heller ikke konfiskert hvis fartsovertredelsen er moderat. Det er kun de mest ekstreme tilfellene med hensynsløs kjøring og/eller høy hastighet som rammes av loven.

Et annet aspekt er at biler med 450+ hestekrefter som f.eks Tesla Model Y Performance typisk er leaset (ihvertfall her i Danmark). Jeg tror også at dette gjør noe med ansvarsfølelsen. Bilen er jo ikke din og du har ikke et utlegg eller et lån på minimum 550K NOK. Jeg tenker at det er lett å miste bakkekontakten i denne sammenhengen. Det gjør åpenbart også politikerne i Folketinget (Stortinget i Danmark). Her har vi en relativt ny lov fra 31 mars 2021, den såkalte vandvidskørsel paragrafen, som påpeker at hvis man oppviser særlig uaktsomhet og hensynsløshet jmf. færdselsloven skal kjøretøyet konfiskeres; også i de tilfellene der kjøretøyet føres av en annen person enn kjøretøyets eier (f.eks leasingselskaper). I praksis betyr dette at bilen, i tillegg til annen straff (f.eks bøter, fradømmelse av førerrett og sogar fengsel), vil bli konfiskert av staten hvis man oppviser særlig uaktsomhet og hensynsløshet i trafikken. Dette kan være alt fra å kjøre for fort generelt, kjøre for fort ved veiarbeide til ikke å oveholde rødt lys ved fotgjengerfelt. Så langt er over 900 biler konfiskert inkl. utenlandske biler.

@Marius2002 Såvidt jeg forstår har Peugeot kommet med en versjon II av bilen så trolig er den aktuelle bilen en eldre versjon med mindre effekt/ytelser.

@Marius2002 Det er en såkalt 508 Sport Engineered. Bilen er en plug in hybrid med et batteri på 11,8 kWh (ca. 55 Km på batteri alene jmf. wltp). Samlet systemytelse er 360 HK og 520 Nm. 0-100 Km/t går løs på 5,2 sekunder og topphastigheten er 250 Km/t.

E34 var for tiden en temmelig tung bil. En 1994 540i Touring med automatgear hadde f.eks en egenvekt på 1725 Kg (uten fører) og totalvekten var på solide 2275 Kg. Selv med en fireliters V8 motor på 286 HK river den ikke akkurat skinnet av pølsen med 0-100 Km/t på nesten 7 sekunder. Dette er under optimale betingelser med kun sjåfør og uten bagasje. Med hele familien + vovse vil jeg tro at 8-9 sekunder 0-100 Km/t var mer realistisk og da kunne selv en 10 år eldre 944 med 165 HK fint holde følge. Ja, den gamle E6'en fra Strømstad til Uddevalla var artig. Når jeg tenker meg om tror jeg at vi på 80-tallet først kom ut på motorveien ved Spekerød ca 40 Km syd for Uddevalla. Min bedre halvdel er dansk og vi pleide derfor i mange år å ta fergen fra Gøteborg til Frederikshavn. Det var jo ikke så mye trafikk den gangen og spesielt om natten kunne man derfor holde en ganske høy hastighet på det som i realiteten var en artig landevei. Elg var en utfordring man måtte passe på, men alt jeg kjørte på var en rev. Dette var imidlertid ille nok med frontfangeren, venstre forskjerm og en del av panseret skadet. Bilen kunne heldigvis kjøres, men surt var det. Om dagen og spesielt om sommeren var imidlertid den gamle E6'en forferdelig med enormt mye trafikk og turen tok en evighet. 928'en kjørte jeg forresten der med sommerdekk i tett snedrev. Det var en sann utfordring trett og jævlig etter å ha kjørt direkte fra Gibraltar (ca. 3600 Km).

500K miles svarer til 800K kilometer. Motoren (original) er M50B25 som ytet 192 HK og 245 Nm. 0-100 Km/t gikk offisielt løs på 9,2 sekunder (Touring med manuelt gear) og topphastigheten var 221 Km/t. Hvem sier at gamle BMW'er (i dette tilfellet fra 1992) ikke holder med ordentlig vedlikehold og få eiere?

Jeg har ingen erfaring med bilen, men Bjørn Nyland tester jo stort sett alle de viktigste elektriske bilene som finnes på markedet. Han gjør ulike tester (resultatene kan leses her) der Range og 1000 Km trolig er de viktigste. Vedr. 1000 Km testen er målet å gjennomføre den på kortest mulig tid. Han kjører stort sett om natten Oslo-Helsinborg og tilbake igjen, men unntak gjøres og opplyses. Evt. trafikkmessige forhindringer blir trukket fra. Målet er naturligvis å balansere forbruk-hastighet på best mulig måte jmf. batteriets størrelse og ladeegenskaper. Hvilken årstid, føre og andre spesielle forhold (f.eks kraftig vind) opplyses i testen og i de korresponderende videoene. Testen viser at Audi e-Tron generelt ikke er blandt de mest effektive elektriske bilene, men dette påvirker selvfølgelig ikke hvor praktiske og/eller komfortable de er. Nio ET5 100 kWh leder testen så langt og BMW i4 eDrive40 gjør en meget fin figur.