Fredrik

Jeg tror heller ikke at MDG's visjoner om å avslutte oljeproduksjonen på norsk sokkel innen 2030 er realistisk og dette tror de neppe selv heller. Partiet lever av å tenke miljømessig alternativt og tiltross for at de gjør dette med temmelig store bokstaver mener jeg allikevel at de har et poeng (som nevnt i mitt tidligere innlegg). Jeg er enig i at hverken demninger til vannkraft eller store vindmølleparker til lands er et skjønt syn, men gamle vindmøller erstattes hele tiden av nye som er større og mye mer effektive (både pga. størrelsen, men også fordi de teknisk er vesentlig bedre) og derfor trenger man heller ikke så mange av dem. Nye vindmøller plasseres stort sett til havs. Vindmøllebransjen har blitt moden og tiden da vindmøller poppet opp overalt i landskapet er definitivt forbi. Jeg har derfor ingen problemer med hvordan vindmøllebransjen opererer i bl.a Danmark idag. Litt på siden har Norge en utfordring ved å være primært en råstoffleverandør. Prisene på råstoff reguleres internasjonalt og dette påvirker ikke minst oljeprisen, men også strømprisen og sogar prisen på fisk (derfor var fisehandleren Erna's fremstøt i Kina så viktig at det til og med var viktigere enn menneskerettigheter). Danmark tjener mye mer på salg av vindmøller (spesielt de avanserte gearene som brukes i møllene) enn de gjør på strømmen vindmøllene produserer. På en god vindfull dag kan noe av strømmen vindmøllene produserer eksporteres til bl.a Norge og Sverige (Nord Pool), men stort sett kjøper Danmark hele tiden billig strøm fra Norge. Såpass billig er denne strømmen at Danmark kan selge den videre til bl.a Google og Apple med fortjeneste. De har bygget enorme energikrevende serverparker i Danmark og overskuddsvarmen fra disse serverne sendes ut på fjernvarmenettverket og på den måten sparer man også strøm til oppvarming (+ at miljøargumentet i denne sammenhengen var viktig for både Google og Apple). Her er det helt klart noen som har sovet i timen i Norge, men det illustrerer hva som er problemet når man stort sett kun har selve råstoffet å selge. Avhengigheten av disse næringen gjør at den skygger for nytenking og dermed utvikling av alternative forretningsmodeller og nettopp dette kan man i Danmark fordi det er tvingende nødvendig. Jeg er naturligvis ikke imot CO2 fangst isolert sett, men hvis dette samtidig betyr en kraftig øket produksjon av olje og gass for å gjøre teknologien lønnsom sier jeg nei takk. Jeg er heller ingen tilhenger av å bore etter olje og gass i nordområdene selv om jeg forstår det økonomiske argumentet for lokalbefolkningen der. Det burde være andre næringer som kan gi et tilsvarende løft i levestandarden på en mer miljøvennlig måte (som bl.a danskene har vist at kan la seg gjøre).

Jeg tror ikke at MDG's visjoner er så dumme som de kanskje først virker. Problemet med MDG for min del er mer formen enn innholdet og de er heller ikke alene om å ville utvikle et alternativ til olje og gassbransjen. Danmark er tvunget til å gjøre dette fordi olje og gassreservene i den danske delen av Nordsjøen tar slutt og man foreløpig ikke har funnet større forekomster av olje og gass på Grønland. Den danske regjeringen (borgerlig) har derfor bestemt at alternativ energi som f.eks vindkraft skal være et nasjonalt satsingsområde og dette er helt sikkert riktig å gjøre. Potensialet for vindkraft er enormt og ca. 90% av produksjonen av vindmøller i Danmark går til eksport. Veksten i bransjen er tilsvarende stor og har gått fra en sysselsetting på ca. 20000 personer for 15 år siden til ca. 85000 personer idag. I den samme perioden har mengden av produsert elektrisitet fra vindmøller i Danmark gått fra 5,56 TWh til rundt 16 TWh idag. Dette er en vekst på nesten 190% og intet tyder på at denne utviklingen vil stoppe med det første. Snarere tvert imot med tanke på at bl.a lading av elektriske biler vil kreve store mengder strøm om få år. Olje og gassnæringen er natirligvis veldig viktig for Norge, men spørsmålet er om man kanskje har blitt så avhengig av næringen at den skygger for nytenking og dermed utvikling av alternative næringer. Jeg mener at det er viktig å ikke skyte budbringeren (bl.a MDG) i denne sammenhengen fordi man evt. ikke liker budskapet og endringer (som allikevel presser seg på helt uavhengig av MDG). Selv om MDG snakker med store bokstaver for å få oppmerksomhet om deres politikk idag (bl.a med tidsperspektivet for helt å stoppe produksjonen av olje på norsk sokkel innen 2030) bør man klare å se det økonomiske potensialet ved å utvikle teknikk (som kan eksporteres) til alternativ miljøvennlig energi.

Tesla forsøker helt sikkert å utnytte litt av momentet som er skapt med all oppmerksomheten rundt lanseringen av Model 3 til å få solgt flere Model S/X også. For hver bil de selger tar de en kunde fra de tyske premium bilmerkene i et dyrere og mer innbringende segment enn Model 3 + at det kanskje tar litt av "trykket" på Model 3 (som jo det er ganske lang ventetid på)... så dette er med andre ord en vinn-vinn situasjon for Tesla. Hvis det er noe som er negativt med dette er det at Model S nå er 5 år gammel (dette merkes spesielt på interiøret) så vi bør kunne forvente at noe større skjer med den modellen i løpet av 2-3 år. Hvis man ikke absolutt vil ha en Model 3 og ellers ønsker å bruke mye penger på en bil ville jeg uten tvil heller ha kjøpt en Model S. Jeg synes at dere har gjort det helt riktig når det gjelder leilighet og huskjøp, men det er også klart at en slik verdistigning ikke kan fortsette i all evighet. Bankene kommer til å stramme utlånskravene og vi får bare håpe at ikke renten og/eller arbeidsløsheten stiger mye. På den annen side er det få land som er bedre rustet for dårligere tider enn Norge så jeg ser ikke for meg like dramatiske konsekvenser som det vi opplevde her i Danmark på slutten av 2000-tallet. Det var virkelig ille (som vi jo vet ganske mye om).. @Hawkon88 Det er klart at partiene og politikerne tenker strategisk, men dette forhindrer ikke at de helt kan skifte til motsatt standpunkt av hva de har stått for tidligere som denne lite sympatiske og minimalt tillitsvekkende saken viser. Jeg synes at dette mer enn tydelig viser hvordan politikerne har en mening til de har en annen mening. Fiskehandleren Erna får ikke min stemme denne gangen, men så har jeg ikke stemmerett i Norge heller. Apropos MDG og deres visjoner om massiv satsing på fornybar energi som f.eks vindkraft så sysselsetter nå vindmølleindustrien ca. 85000 personer i Danmark og omsetter for ca. 240 milliarder danske kroner årlig (ca. 300 milliarder norske kroner). Veksten i denne bransjen er nå rundt 6% årlig og er sammen med legemidler (farmasi) blandt de aller viktigste bransjene i Danmark.

Selvfølgelig skal man analysere hvorfor ting er som de er, men tilbakeblikket til hvordan boligmarkedet var for 20-25 år siden var en digresjon og ikke et viktig poeng i diskusjonen. Det spiller egentlig ingen rolle for dagens situasjon hvordan boligmarkedet var den gangen, men det var annerledes og etter min mening bedre hvis man vektlegger en sosialt blandet (relativt) beboersammensetning i et strøk av byen. I politikk har man en mening til man har en annen mening. Hvorvidt det ligger en dypere analyse og/eller konsekvensutredning bak dette skal være usagt, men jeg tviler...

@macrorain Det er ingen tvil om at salget av dieselbiler vil gå ytterligere ned de neste årene. VAG skjøt i den grad seg selv i foten med "dieselgate" og ikke bare ødela dieselmarkedet for seg selv, men alle de andre bilprodusentene også. Nå lever denne saken sitt eget liv og brukes aktivt som brekkstang for å få stempelmotorene helt ut av markedet. Aldri har dieselmotorene vært bedre og renere enn de er idag, men det hjelper dessverre lite i disse tider. @Hawkon88 Det er sikkert mange årsaker til at ting var annerledes på boligmarkedet før i tiden, men jeg tenker at det ikke er så viktig å vite konkret hvorfor. Vi kan allikevel ikke reversere tiden og må nøye oss (altså vi som var der) med å konstatere at vi mistet noe på veien. Det er litt det samme som med musikken på 70-tallet. Den kommer heller ikke tilbake, men du verden som kreativiteten blomstret (litt for mye noen ganger også). Musikken fra 70-tallet kan vi imidlertid lytte til, mens hvordan boligmarkedet var kan vi kun høre historier om (statistikk forteller langt fra hele historien). Jeg nevnte imidlertid at vi stadig har litt igjen av den gamle tiden på boligmarkedet her i Århus og en viktig årsak er at lønnsforskjellene generelt er mindre i Danmark. Færre tjener veldig mye og mange tjener mer eller mindre det samme. Dette reduserer presset på boligmarkedet og vi ser en mer langsom prisutvikling enn i Norge. Det finnes selvfølgelig unntak som f.eks Hellerup i København og Risskov i Århus, men generelt stiger prisene på boliger ikke hurtigere enn at de fleste kan være med. Det er også fra politisk hold mye fokus på å regulere utlånspolitikken bankene (og de særdanske kredittforeningene) har slik at man ikke får norske tilstander (i mangel av en bedre beskrivelse) på boligmarkedet.

Klasseforskjellene vil alltid være der og jeg tror egentlig at det er best slik når alt kommer til alt, men de bør ikke være for store å medføre at mobiliseringen mellom de ulike klassene blir umulig. Jeg tenker at bosetningsmønsteret var annerledes før i tiden og at folk i lavere inntekstgrupper lettere kunne kjøpe seg en bolig i et relativt dyrt område hvis de ønsket dette. Jeg husker at det i området rundt Smestad/Holmen i Oslo var boliger i alle prisklasser. Lærere og ukjente kunstnere bodde ved siden av direktører som den størrste selvfølgelighet, men slik er det ikke mye av idag i dette området som er i den dyrere enden i Oslo. Noe har skjedd siden begynnelsen av 2000 tallet og jeg liker ikke det jeg ser. Jeg savner mangfoldet og at folk har en naturlig tilnærming til livsstil og materielle ting. I min klasse i grunnskolen fantes det foreldre som ikke hadde bil (det var for dyrt for en universitetsprofessor og hans kone som var sangpedagog), men det fantes også foreldre som var eiere av norges største pelsforretning som bl.a kjørte en Mercedes-Benz W116 450 SEL. De økonomiske forskjellene var store, men alle bodde i det samme området fordi få var rike og en bolig i området var derfor mer oppnåelig for folk flest. Jeg sier ikke at boligene (hus) var direkte billige (relativt) for det var de ikke (vi snakker tross alt om vestkanten i Oslo), men de var oppnåelige for mange flere med relativt lave inntekter enn idag og det var en god ting i relasjon til det generelle bomiljøet synes jeg. Jeg savner definitivt tiden og stemningen, men heldigvis er det stadig litt igjen av den her i Århus (på godt og vondt)...

Jeg er ingen stor byentusiast selv om jeg synes at byer som f.eks Berlin og Hamburg er spennende å besøke fordi de er så store og diversifiserte. Jeg bruker tilbudene Århus har som som by lite selv om jeg er i sentrum av byen praktisk talt hver dag (kanskje nettopp derfor) og det var egentlig det samme da jeg bodde i Oslo. Jeg liker å gå gatelangs i Oslo (i den vestlige delen av byen), men dette er nok fordi området er kjent og kjært for meg som er vokst opp der. Jeg er lite glad i større menneskesamlinger og jeg kan ikke fordra alle byfestene, kulturfestivalene, bytorgkonsertene etc. som danskene er så glade i. Jeg besøker heller byen når de fleste andre er på sommerferie eller når det blåser stiv kuling og det regner vannrett for da er gatene rimelige folketomme. Min datter, som er vokst opp i et rolig villakvarter rett utenfor Århus, elsker imidlertid Århus for alt den har å tilby som Danmarks nest største by med ca. 340000 innbyggere. Hun bor midt i byen og jobber midt i byen. Hun er en av de unge moderne kvinnene som jobber med kommunikasjon, er på kafé omtrent hver dag og løper i fritiden for å holde kropsformen samt være sosial (det siste er trolig det viktigste). Hun vil ikke bo andre steder enn i Århus med mindre noen har en billig leilighet å tilby i København eller Oslo. London (Kensington) har hun bodd i 1,5 år og San Francisco er trolig for langt vekk fra venner og familie. Jeg tror at ganske mange unge har det som min datter i relasjon til byer (eller drømmer om å ha det slik). Hun nyter alle tilbudene byene har, at det er mange skoler/universiteter samt at det er lett å få jobb. Hun har et stort nettverk av venner og bekjente rundt seg som hun på alle måter har fordel av i forhold til få mest mulig ut av byene. Hun lever et moderne liv på egne premisser og kan foreløpig ikke drømme om et stille familieliv i utkanten av Århus eller på landet med mann og barn. Jeg tror heller ikke at hun noen gang kommer til å drømme om et slikt liv etter all den positive erfaringen hun har med å bo i store byer og jeg tror at svært mange deler hennes erfaringer. Jeg er ellers helt enig med deg når det gjelder hvor avgjørende gode transportmuligheter er hvis man skal bo utenfor byene eller på landet, men det hadde vært bedre hvis vi kunne få i både pose og sekk. Altså gode transportmuligheter samt få løst boligproblemene i de store byene. På den måten kunne folk velge selv hvor de vil bo og det er trolig det beste.

@Hawkon88Jeg er isolert sett ikke uenig i at et mer spredt bosetningsmønster på mange måter er en fordel, men mange flytter allerede idag til områdene rundt f.eks Oslo. De flytter like langt ut som økonomien er sterk nok til å kjøpe en tilfredsstillende/ønskelig bolig, men heller ikke lenger ut pga. reisetiden til jobben. Skal man endre på dette må det skapes flere attraktive arbeidsplasser utenfor det sentrale osloområdet og dermed handler dette om distriktspolitikk fremfor noe. Jeg tror imidlertid at dette er vanskelig å få til (det har i alle fall blitt med snakken de siste 30 årene) iom. at private firmaer har en tendens til å etablere seg i klynger (især høyteknologiske firmaer). I større skala ser vi imidlertid at dette har skjedd bl.a i Stavanger og Århus (med dertil kraftig stigende boligpriser). Jeg tror derfor at løsningen på problemet må skje lokalt i Oslo. Her i Århus har man nå fokus på å bygge billige boliger (offentlige og private) samt såkalt almenne boliger (utleieboliger der boligforeningene, ofte private, bak boligene ved lov ikke må profitere økonomisk på utleie av boligene). Det er også en prioritering å bygge flere singel-boliger. Dette tror jeg at er en fornuftig strategi. Jeg oppfatter ikke mitt forslag om en gradert rente som å straffe velhavende eldre. Deres belåningsgrad er som regel betydelig lavere enn for yngre boligeiere (som medfører at den totale rentekostnaden ved f.eks 4-5% rente i realiteten ikke er høyere enn for de unge boligeierne) og hvis de har en like høy eller høyere belåningsgrad er pengene gått til hytte, biler, alternative investeringer eller f.eks reiser. Jeg kan ikke se hvorfor eldre boligeiere skal premieres med en nesten like lav boligrente som økonomisk betydelig svakerestilte yngre boligeiere.

@flobben Det er ingen tvil om at boligprisene i Oslo er svært høye og virker ekskluderende for mange, men dette er ikke et spesielt norsk fenomen. Her i Danmark er det nå ikke uvanlig at folk pendler over en time til jobben. Dette representerer mye bortkastet tid og er en stor trafikkmessig utfordring. At folk flytter lenger vekk fra byene er isolert sett ikke direkte negativt, men det er som regel de med en mindre sterk økonomi som flytter (relativt) og dermed får man ikke endret på bosetningsmønsteret i byene (som jo var utgangspunktet for diskusjonen). Jeg er som kjent født og oppvokst i Oslo, men flyttet til Århus som 33 åring. Jeg har en dansk bedre halvdel så dette gjorde valget mer opplagt, men den primære årsaken til at vi flyttet var at boligmarkedet i Århus på den tiden lå langt bak Oslo når det gjaldt priser på boliger. Vår leilighet i Oslo finansierte bygging av et moderne passivhus på over 170 m2 med en tomt på 1 mål i et område som tilsvarer sånn ca. Røa i Oslo. Idag er boligprisene i Århus mangedoblet og vi sitter naturligvis ganske godt i det økonomisk. Jeg hører imidlertid fra min datter (som selv vil håndtere sin egen boligsituasjon) at mange unge (hun er 24) sliter med å både leie og finansiere egen bolig. Det er bl.a på denne bakgrunn at jeg skriver som jeg gjør. Noe må gjøres på dette området og det kan egentlig ikke gå fort nok (rentepolitikk og skattelegging er imidlertid instrumenter som virker hurtig i denne sammenhengen). Nå skal det understrekes at Århus ikke er København eller Oslo i denne sammenhengen, men byen er heller ikke provinsen eller et utkantstrøk iom. at over en million mennesker bor i Århus og i kommunene rundt byen. Det vi imidlertid ser er at Århus nærmest støvsuger resten av Jylland for kvalifisert arbeidskraft og det samme gjør naturligvis København når det gjelder bl.a Sjælland og Fyn. Med danskenes sans for spissfindige karakteristikker er vi i ferd med å få såkalte "råtne bananer" i de ytre landområdene rundt de to store byene i Danmark. Dette henspeiler på at begge byene ligger østvendt mot havet og at fattige områder pga. den nevnte utviklingen geografisk utvikler seg bananformet i de andre himmelretningene rundt byene. Danskene mangler imidlertid en distriktsutbygging som vi kjenner det i Norge og denne utviklingen er derfor mer dramatisk og alvorlig her nede. Historisk har imidlertid alt handlet om en størst mulig sentralisering av både makten og økonomien i København (det kjenner vi godt også i Norge hvis vi kikker på historien før 1814) og danskene har derfor ikke (frem til nå) sett poenget med en aktiv og vital distriktsutbygging. Århus har imidlertid brudt dette mønsteret og er egentlig på vei til å bli en regional hovedstad i Jylland (på godt og vondt når det gjelder bl.a boligprisene og tilveksten av store innovative virksomheter).

Jeg pleier ikke å skrive bevisst useriøst i denne tråden og det gjør jeg heller ikke denne gangen... @Hawkon88Du blander sammen et par forhold, men som imidlertid hver for seg er viktige å ha folkus på. Boligpolitikken i de store byene kontra distriktsutbygging. Folk flytter normalt ikke langt etter bolig, men mange flytter langt etter en jobb som passer til utdannelsesnivået og/eller de jobbmessige utfordringene de ønsker. Ergo tror jeg at vi kan slå fast at prisnivået på boliger i Oslo ikke direkte har betydning for hvor mange mennesker som vil bo i f.eks indre Hedmark eller i Haugesund. Når dette er nevnt har jeg stor sans for norsk distriktsutbygging i alminnelighet (den er blandt verdens beste) og jeg mener at den er utrolig viktig for Norge som helhet. Jeg liker ikke i denne konteksten formuleringen at det ikke er en menneskerett å bo innenfor Ring 3. De høye boligprisene i Oslo er først og fremst et lokalt fenomen, men som enkelte tilhengere av kraftig distriktsutbygging har adoptert for å underbygge deres argumenter for en slik utvikling. De som vil bo innenfor Ring 3 gjør dette helt bevisst iom. at det har store økonomiske og trafikale utfordringer. Alternativet for disse menneskene er helt sikkert ikke f.eks indre Hedmark eller Haugesund. Noen av disse flytter kanskje til Bærum eller andre steder rundt Oslo når de får barn og det hører helt klart til unntakene at de flytter lengere vekk pga. de høye boligprisene (isolert sett). Det er normalt heller et savn av hjemlige lokale forhold som er drivkraften. Selvfølgelig handler egen bolig om vår kultur. Såvidt jeg vet eier rundt 70% deres bolig i Norge (og tilsvarende i Danmark), men vi skal ikke lenger enn til Sverige før denne andelen faller dramatisk. Det er etter min mening helt klart en fordel at folk eier deres bolig i relasjon til bl.a oppsparing og personlig integritet, men ulempen er en mindre fleksibel arbeidsstyrke (folk flytter ikke like villig etter en jobb) og mye kapital er bundet i fast eiendom som heller kunne ha blitt brukt på alternative investeringer. Mitt poeng med å foreslå en kraftigere gradert rentekostnad etter hvor man er i livet (praktisk og økonomisk) er at et øket tilbud av boliger generelt vil påvirke prisene i negativ retning (altså lavere). Boligmarkedet handler tross alt om tilbud og etterspørsel. Et større tilbud pga. en større bevegelse i boligmarkedet vil virke positivt for bosetningsmønsteret i Oslo og det var det denne diskusjonen primært handlet om. Jeg mener forøvrig at det ikke budre være lov å investere i mer enn én bolig alternativt burde bolig nummer to skattelegges spesielt og så hardt at den ikke er økonomisk lønnsom å ha. Hvorvidt den store innvandringen direkte påvirker boligprisene i de store byene er jeg usikker på og under alle omstendigheter er det en annen diskusjon hvorvidt den i alminnelighet er for stor. Gentrifiseringen (både opp og ned) i de store byene (ikke bare i Norge) er et stort problem som egentlig ikke kan betraktes alvorlig nok. Hele nabolag blir rasert enten ved at f.eks etniske nordmenn flytter ut eller overtas av økonomisk likestilte velhavere. Ingen av delene er etter min mening bra for hverken det sosiale miljøet eller områdets fremtid som et godt boligområde.

@awtJeg er klar over at det er en renteforskjell for unge vs. eldre, men den burde være mye større og såpass stor at eldre virkelig blir økonomisk motivert til å bytte ut boligen med en mindre (altså ikke kun av praktiske årsaker). Da jeg kjøpte min første bolig på midten av 80-tallet var alminnelig boligrente rundt 12% og dette la naturligvis en demper på boligmarkedet selv om rentefradraget også var høyt. Forskjellen på en dyr og billig bolig var imidlertid mye mindre enn idag og den demografiske bevegelsen derfor betydelig større. Jeg ser egentlig få problemer med at renten for økonomisk velpolstrede eldre boligeiere kunne ha vært 4-5%.

Jeg tenker at kjøperne av slike dyre boliger er folk som grunnet arv og/eller tidligere heldige bolig/finansinvesteringer har en høy akkumulert egenkapital. Dagens lave rentenivå bidrar i tillegg til betydelig kjøpekraft. Mange tjener også bra og det er ikke uvanlig med en husstandsinntekt på over 1,5 millioner kroner. Boliger til 10-15 millioner kroner er imidlertid ikke tilgjengelige for folk flest så det er nok ikke vanlige lønnmottakere som kjøper hus i denne prisklassen selv om de helt sikkert finnes også. Jeg er helt enig i at utlånspolitikken bankene fører burde snus på hodet ved at rente + omkostninger er lavere for unge mennesker i etableringsfasen uten høy egenkapital og høyere for økonomisk velpolstrede eldre boligeiere. Man kan også filosofere litt over hva slags samfunn vi får når enkelte områder av byene kun består av temmelig velstående mennesker. Jeg gir ikke mye for politiske inngrep i slike saker, men noe kan helt sikkert gjøres når det gjelder bankenes utlånspolitikk og/eller når det gjelder skattepolitikken, som typisk kunne stimulere eldre boligeiere til å bytte ut boligen med en mindre når barna har flyttet ut. Dette ville føre til en høyere utskiftingstakt på boliger og dermed flere boliger på markedet som igjen over tid vil føre til en større demografisk bevegelse i boligmarkedet.

McLaren F1 er 25 år gammel og sjelden har en supersportsbil gjort et større inntrykk enn nettopp denne bilen. Den var et mesterstykke fra Gordon Murray, som tidligere hadde designet Formel 1 biler med stor suksess for Brabham og nettopp McLaren. Rent teknisk var bilen state of the art da den kom på markedet i 1992, men den er også praktisk med plass til tre passasjerer samt bagasjeplass som f.eks en Ford Fiesta. Motoren fra BMW er en selvpustende S70/2 V12 motor på 6064 cm3 som yter 627 HK ved 7500 rpm og 651 Nm ved 5600 rpm. Motoren veier inkl. eksossystemet kun 265 Kg og bilens totalvekt er derfor ikke mer enn 1138 Kg. 0-100 Km/t går løs på 3,7 sekunder (med bakhjulstrekk og manuell 6-trinns gearkasse), 0-200 Km/t på 8,8 sekunder og 0-300 Km/t på 20.3 sekunder. Topphastigheten er 386 Km/t. I anledning av 25 års jubileumet har McLaren publisert dette intervjuet med Gordon Murray...

En gammel tråd, som jeg begynte på helt tilbake i 2007, men som jeg vil tro blir stadig mer aktuell. Ikke alt som blir nevnt i denne filmen er aktuelt for norske forhold, men det meste er nogenlunde identisk. Jeg tenker at leasing er interessant hvis man kun planlegger å ha bilen i 2-3 år og man ellers har en ryddig privatøkonomi og livssituasjon. Her i Danmark kan man også lease brukte biler (typisk leasingbiler som kommer tilbake fra den første perioden med leasing, altså 2-3 år gamle med maks 60000 Km på telleren) og det reduserer den månedlige innbetalingen signifikant. Husk også at en minst mulig innbetaling til og begynne med er å foretrekke når det gjelder de samlede kostnadene for privatleasing. Det er typisk på dette beløpet leasingselskapene konkurrerer...

Ja... det er selvfølgelig mulig å ha/kjøre en nyere BMW for rundt 4 kr/km, men helt enkelt er dette ikke som vi ganske tydelig har vist med ulike eksempler i diskusjonen. Det er i det hele tatt dyrt å ha bil og det tror jeg vi alle kan være ganske enige om... Det er mange variabler som man må ta høyde for når man forsøker å regne ut hva en bil koster pr. kjørte kilometer. Bilens standard og alder påvirker helt klart regnestykket. Vi diskuterer nyere BMW'er som jeg mener er 3-5 år. Etter dette faller verditapet signifikant og det gjør også kostnadene pr. kjørte kilometer (såfremt intet uforutsett skjer med bilen som påvirker kostnadene). Jeg tok i mine eksempler utgangspunktet i en BMW til 500K. Denne prisen var egentlig ganske tilfeldig, men løst basert på hva min E46 318d Touring kostet her i Danmark. Mange her inne har både betydelig dyrere BMW'er og billigere BMW'er så jeg tror at 500K er et nogenlunde fornuftig utgangspunkt for slike eksempler. Mitt inntrykk er at ganske mange her inne oppgraderer bilene deres med alt fra felger til fangere med mindre dette allerede er en del av ekstrautstyret på bilen fra den var ny (som selvfølgelig påvirker prisen). Det er etter min mening ganske sjelden at folk har BMW'er som er så standard og ribbet for ekstrautstyr som min E46 var (som selvfølgelig også påvirker prisen). Jeg tror at vi snakker litt forbi hverandre når det gjelder begrepet nyere BMW. Snakker vi om BMW'er som er mer enn 5-6 år gamle eller sogar 8-10 år gamle samt godt vedlikeholdt av tidligere eier og med en ikke alt for høy kilometerstand er jeg imidlertid ganske sikker på at man uten videre kan klare 4 kroner pr. kjørte kilometer eller lavere (forutsatt at intet uforutsett skjer med bilen og/eller man begynner å bruke mye penger på ekstrautstyr samt at kjørelengden er gjennomsnitlig for bruksbiler)...

Vel... la oss ikke glemme at bilene også gir store gleder og at kostnadene ikke alltid spiller en like stor rolle. Vi er alle forskjellige og har ulike prioriteringer... Denne filmen illustrerer dette på en veldig god måte. Hvem skulle tro at en jordmor (jordfar) og gynekolog hadde en slik livslang (og relativt dyr) interesse...

Jeg mener at det generelt er veldig vanskelig å komme ned på en kostnad på 4 kroner pr. kilometer og at de aller fleste ikke klarer dette. Hvorfor det er slik skyldes mange forskjellige ting, men la meg illustrere én ting. I mitt nevnte eksempel der jeg tok utgangspunkt i to identiske biler til 500K ser vi at eksempel 2 medfører en kr/km kostnad som er over tre ganger så høy som eksempel 1 (12,5 vs. 4 kroner pr. kilometer). Hvis vi forutsetter at bil nr. 2 ikke foretar div. oppgraderinger (som mange gjør med deres BMW) havner allikevel kostnadene pr. kilometer på rundt 9 kroner. Forskjellen virker umiddelbart ikke så stor, men den representerer faktisk en kostnadsøkning pr. kjørte kilometer på nesten 40%. Altså bare man kjøper litt ekstrautstyr som f.eks fine felger med tilhørende store dekk og kanskje en ny M-Performance fanger med tilhørende lakkering stiger kostnadene pr. kjørte kilometer med 40%. Tilsvarende får vi også voldsomme forskjeller hvis bilen koster f.eks 800K (som mange BMW'er gjør med litt ekrautstyr) og ikke kun 500K. 30% verditap over tre år i relasjon til 800K er intet mindre enn 240K. Kostnadene formelig eksploderer og det gjør også kroner pr. kjørte kilometer. På billigere biler er verditapet litt mer normalt, men selv her skal man virkelig passe på så ikke kostnadene plutselig øker dramatisk. Jeg fikk føle dette da jeg fikk problemer med svinghjulet/clutchen og BMW her i Danmark ikke ville betale. Jeg bet imidlertid tennene sammen og bannet på at betale skulle BMW gjøre (jeg var jo uskyldig). Det tok meg 3/4 år med stadige verkstedbesøk og mye mas før de ga seg, men det kostet meg en miserabel bil i denne perioden og det var litt dumt. Hadde jeg tatt kostnaden selv (hvilket var veldig fristende) ville dette ha kostet med rundt 30K + arbeide + mva og i min verden ville jeg heller ha nye dekk og fremtidige servicer for disse pengene (altså faste kostnader som skal betales uansett). Slik må man tenke hele veien hvis man vil holde kostnadene nede...

@Hawkon88 Det finnes helt klart "nisjebiler/modeller" som har gode forutsetninger for å gi en tilfredsstillende økonomi. Som du påpeker er de eldste i den siste generasjonen, som imidlertid etterhvert ikke er så ny (en fem år gammel generasjon kan vel knapt kalles ny), og spesielt hvis det er en mindre populær modell eller en modell som det går 30 av på dusinet (som f.eks 320d) mulig å kjøpe billig. Lenge var f.eks x23i modellene opplagte kandidater i denne sammenhengen fordi de ofte falt mellom to stoler imagemessig. Her i Danmark kan man for tiden gjøre veldig gode kjøp når det gjelder spesielt E90/91 318d fra 2011/12. Folk flest vil ha 320d i denne prisklassen og det gjør 318d med 143 HK (1995 cm3) relativt billig...

@Hawkon88 Det avgjørende her er at du kun hadde et direkte verditap på 100K på bilen. Du hadde bilen i 2,5 år og hvis vi antar at et normalt verditap over 3 år er ca. 30% (i realiteten er nok gjennomsnittet litt høyere) betyr dette at bilen kun kan ha kostet noe over 300K med mindre du har vært flink/heldig ved å ha hatt et lavere prosentmessig verditap enn normalt. Billigere biler har i relativ forstand et lavere verditap i kroner og ører. Jeg sier selvfølgelig ikke at det er umulig å ha/kjøre en nyere BMW for så lite som 4 kroner pr. kilometer, men typisk er dette ganske sikkert ikke. Jeg gikk ganske langt for å holde kostnadene på min E46 ned mot et minimum. Jeg kjørte på 195/65-15 dekk (stålfelger og originale enkle lettmetallfelger), intet ekstra i form av oppgraderinger som senking eller M-Performance utstyr og intet ekstra som f.eks sportsseter eller sportsratt. Da garantien utløp etter 2 år skiftet jeg til et frittstående verksted som brukte uoriganle deler (dog OEM deler, altså deler som er laget etter BMW's spesifikasjoner). Jeg kjørte også temmelig langt med bilen (ca. 34000 Km årlig i 10 år) og dette påvirket selvfølgelig også regnestykket.

Apropos hva man bør være litt oppmerksom på når man regner ut hva bilen koster å ha/kjøre pr. kilometer, som i seg selv for mange kan være vanskelig å se poenget med. Hva en bil totalt koster å ha/kjøre vet mange kanskje, men hvis man ønsker å sette dette tallet i et eller annet perspektiv (f.eks om det gjør en forskjell om man kjører 20000 kilometer eller 5000 kilometer med bilen) må man forholde seg til en størrelse som kan regnes ut uansett hvor langt man kjører og som kan regnes ut uansett bil og transportmiddel. Her gir kroner/kilometer mening. Jeg gjør dette enkelt og inkluderer ikke rentekostnader på evt. lån og forsikringer. Eksempel 1: Bilen koster 500K og har et verditap på 30% over 3 år. Man beholder bilen i 3 år og dette gir en kostnad på 150K. I løpet av denne tiden har man driftsutgifter på hhv. 30K (verksted, deler, dekk etc,) og 60K (drivstoff). Bilen kjøres totalt 60000 kilometer. Dette gir en totalkostnad på 240K og det igjen tilsvarer en kostnad på 4 kr pr. kjørte kilometer. Eksempel 2: Bilen koster 500K og har et verditap på 15% i løpet av 1 år som man beholder bilen. Dette gir en kostnad på 75K. I løpet av dette året har man driftsutgifter på 15K (verksted, lakkering og div. montering av ekstrautstyr), 25K for nye felger/dekk, 10K for M-Performance deler og 10K (drivstoff). Bilen kjøres totalt 10000 kilometer. Dette gir en totalkostnad på 125K og det igjen tilsvarer en kostnad på 12,5 kroner pr. kjørte kilometer. Bilen i eksempel nummer 2 koster med andre ord tre ganger så mye å ha/kjøre pr. kilometer enn i det første eksempelet selv om verditapet er mye mindre.

Jeg tror at det skal holde hardt å komme ned på 4 kr/km i Norge hvis man har en relativt ny bil (les: verditapet er stadig høyt) og man pga. garantien bruker merkeverksteder og originale deler. På litt eldre biler (som er kjøpt brukt slik at man ikke har akkumulerte kostnader fra da bilen var ny) der hverken utseendet, originaldeler eller merkeverksteder er viktig kan man ganske sikkert komme ned på 4 kr/km. Jeg klarte rundt 1,80 kr/km med vår E46, men jeg hadde selv kjørt hele 340000 Km med bilen og det gjør en stor forskjell. En annen ting med 3-serien og delvis 5-serien er at de med tiden når 1-2 nye generasjoner av modellene har kommet mister mye status i markedet (som jo er viktig for svært mange når det gjelder BMW). Spesielt i de større byene følger dette et fast mønster og bilene blir derfor solgt til bilforhandlere lenger ut på landet. Her i Århus ser man derfor praktisk talt aldri E46, E39 og E60... og hvis man ser disse bilene er de som regel blodsenket og har alt for store uoriginale felger samt ditto eksos (du kjenner typen). E90 ser imidlertid foreløpig ut til å være et hederlig unntak og dette gjør at prisen holder seg bra (som dermed gjør at kjøpegruppen er en annen enn for de nevnte andre bilene). Dette forhindrer selvfølgelig ikke at man kan gjøre et godt kjøp med E46, E39 og E60 og på den måten få en veldig god bruktbil til en billig penge...

En helt nydelig bil selv om det er en USA modell. Lakkfargen er ikke akkurat diskret, men den er veldig tidsriktig. Med V8 motoren på 3,5 liter og i nogenlunde god stand koster disse bilene nå 1-3 millioner kroner. Det er denne modellen samlere nå vil ha når det gjelder Mercedes-Benz fra denne perioden. Modellen med 2,8 liter rekkesekser er litt billigere. Jeg kom til å skrive at disse bilene koster opp mot 1 million dollar. Det er selvfølgelig ikke riktig...

BMW 3-serien er jo nærmest perfekt som familiebil hvis man er litt praktisk anlagt når det gjelder bagasje og hva man ellers har med i bilen. Vi hadde som tidligere nevnt vår E46 Touring i 10 år og kjørte totalt ca. 340000 Km med bilen. Den dannet rammen for 10-12 lengere turer sydover til bl.a det sydlige Tyskland og den franske rivieraen. Våre årlige vinterferier samt av og til sommerferier i Norge var E46'en også med på. Selv en forrykende snestorm på Gålå der selv SUV'er sto fast i sneen klarte den med bravur (med list og tålmodighet kommer man langt). Det som ødelegger økonomien med en BMW er først og fremst verditapet, men også dyre felger, dekk og annet eksplisitt ekstrautstyr (hvis man har en hang til slikt) koster mye. Forsikring er heller ikke helt billig på en bil av dette slaget (ihvertfall ikke her i Danmark). Jeg opplevde mye tull med svinghjulet/clutchen og selv om BMW til slutt erkjente en garanti også på et nytt ødelagt svinghjul, som var en del av den opprinnelige garantien, så ble hele prosjektet dyrt og ca. 3/4 år av den tiden vi hadde bilen måtte jeg leve med vibrasjoner og til tider dårlig ytelse fra motoren. Dette var ikke morsomt, men bilen kunne ikke selges som den var til en anstendig pris. Bilen kostet 550000 danske kroner (ca. 690000 NOK) og jeg tenker at livet er litt enklere å leve når man har en vesentlig billigere bil som hverken har bundet opp like mye penger og som jeg ikke er like redd for at noe skal skje med. Jeg vil ikke si at jeg er likeglad med C4 Cactusen, men jeg sover bedre om natten for å si det på den måten. Skulle noe alvorlig skje med den snakker vi om vesentlig mindre penger enn med BMW'en...

@ThundercoilFor min del kom endringen da jeg var 24-25 år gammel. Da begynte jeg å interessere meg mer for familieliv med alt som hører til enn mest mulig hurtige biler. Jeg har imidlertid alltid vært interessert i biler, men interessen har med tiden funnet nye veier og jeg har ikke lenger det samme behovet for å ha bilene selv. I 2001 kjøpte jeg imidlertid en 1997 E36 323i med verdens deiligste M52B25 motor (170 HK), men den bilen var det dessverre så mange problemer med at jeg solgte den etter knapt et år. Deretter kjøpte jeg en 2003 E46 318d Touring (115 HK) som jeg hadde i 10 år samt de første mange årene jeg har vært her inne. En VW Up! (75 HK) hadde vi i 1 år før vi kjøpte en Citroën C4 Cactus (100 HK) som vi stadig har. Når suget blir for stort (f.eks når vi skal til sommerhuset i Sydfrankrike) leier vi bil i Tyskland og den må gjerne ha litt motor som f.eks da vi leide en helt ny F31 320d xDrive med 190 HK og manuell 6-trinns gearkasse...

Ja... kone, barn, hund, hus og hytte tok all tid og det meste av pengene. Nå er eldstemann voksen (24), men vi har stadig minstemann (14) boende hjemme og det gjør en sportsbil med to seter (Boxster/Cayman, MX-5 etc.) litt vanskelig å ha (les: dette er de beste sportsbilene på den billige siden av en 911). Vi trives med å være sammen samt oppleve ting sammen. Jeg har vel også forandret meg med årene ved at jeg ikke nødvendigvis må ha en hurtig sportsbil eller BMW for å trives med en bil. Selve overgangen fra å ha ganske fine Porscher til mer alminnelige biler gikk via Mercedes-Benz. Jeg fant hurtig ut at selv Peugeot kunne tilby mer kjøreglade familiebiler enn Mercedes-Benz (dette var på tidlig 90-tallet) og det ble etterhvert flere ulike Peugeot modeller (306, 405 og 406). Dette var fine biler med gode kjøreegenskaper som det var svært få problemer med...