Fredrik

@Werther Fiat-Chrysler inkl. bl.a Jeep, Alfa Romeo og Maserati er helt klart en salgskanditat, men om merkene vil bli solgf samlet eller hver for seg gjenstår å se (jeg tror at ihvertfall Alfa-Romeo vil bli solgt separat). Fiat-Chrysler alene uten Jeep er ikke mye verdt med mindre man først og fremst verdsetter deres amerikanske aktiviteter. VAG har tidligere (i mars måned) signalisert at de er interessert i Fiat-Chrysler, men dette ble den gangen avvist av Sergio Marchionne (CEO for Fiat-Chrysler). Årsaken var trolig at han ønsker flere interessenter for å drive prisen på selskapet opp. Dette har han nå fått med kinesiske Great Wall Motor Company Limited, men jeg tror som sagt ikke at han kommer til å akseptere et bud på Jeep alene. Porsche har forøvrig tidligere sagt at de er interessert i Alfa Romeo så dette styrker helt klart VAG's possisjon (les: italienerne er et stolt folkeferd). Jeg synes at BMW burde legge inn et bud på Alfa Romeo å legge merket inn i produktporteføljen som en mellomting mellom VW og Audi... Mercedes-Benz X-Klasse (les: Nissan Navara) er forferdelig. Bare se på denne elendigheten av et interiør. Håpløst! @Hawkon88 Jeg har ikke den helt store tilliten til milliardærer uten medieerfaring som ønsker å bevege seg inn i politikk og/eller nyhetsmedier. Historien viser at de enten trekker seg ut så snart prosjektet tjener penger eller har relativt håpløse ultraliberale baktanker. Ingen av delene fortjener oppmerksomhet i min verden. Jeg er derfor enig i denne kommentaren i dagens Aftenposten.

Saken er at Ferrari idag praktisk talt kun bygger hyperbiler (eller supersportsbiler om man vil) og dette var også mitt poeng. Når innstegsmodellen hos Ferrari har like mange hestekrefter som toppmodellen hos BMW (jeg mener i alle fall at M5 er toppmodellen hos BMW) så skjønner man jo at Ferrari har utviklet seg til en helt annen bilprodusent enn for bare noen få år siden. Listen ble lagt betydelig høyere nettopp for å skape større avstand til biler som M5/B5, Panamera og diverse AMG/RS modeller. Bortsett fra Portofino med 600 HK som har en topphastighet på 320 Km/t og 488 GTB med 670 HK som har en topphastighet på 330 Km/t samt et par Spidere (altså de åpne modellene som har rundt 5 Km/t lavere topphastighet) har samtlige Ferrarier idag en topphastighet på over 330 Km/t. 812 Superfast har sogar en topphastighet på 355 Km/t. De fleste av dagens Ferrarier blir aldri innhentet av en M5 når de først har kjørt fra den...

Som jeg skrev i et tidligere innlegg i denne diskusjonen virker det som om bilprodusentene av sikkerhetsmessige årsaker (og trolig juridiske årsaker) nå legger bånd på seg selv når det topphastigheten. Dette betyr at forskjellen når det gjelder topphastigheten på f.eks Alpina B5 BiTurbo med 608 HK og Ferrari LaFerrari med 963 HK ikke er den største (rundt 20 Km/t), men hvor hurtig disse bilene når topphastigheten er naturligvis en helt annen sak. LaFerrari bruker 15 sekunder på 0-300 Km/t... altså bare 3,9 sekunder mer enn f.eks F90 M5 bruker 0-200 Km/t. McLaren F1 bruker 20,3 sekunder på 0-300 km/t og allerede ved 200 Km/t er F90 M5 2,5 sekunder etter. Hvis vi antar at forskjellen 0-300 km/t er 7 sekunder (og da er jeg snill mot BMW'en) er det grunn til å anta at LaFerrari når 300 Km/t rundt 10-12 sekunder før F90 M5. Det er en evighet på dette nivået uansett hvordan man snur og vender på det. LaFerrari har offisielt en topphastighet på litt over 350 Km/t, men med tanke på at McLaren P1 med sine 903 HK klarer 401 Km/t under kontrollerte forhold er det ikke usannsynlig at LaFerrari i realiteten minst klarer det samme (vel og merke uten hastighetsbegrensing i likhet med P1). Hverken F90 M5 eller Alpina B5 BiTurbo har en sjanse mot Ferrari LaFerrari og dette gjelder ganske sikkert også de andre av dagens Ferrari modeller (kanskje med et lite unntak av innstegsmodellen Portofino som kun har 600 HK, men som er 250 Kg lettere enn F90 M5)... Jeg er helt enig i at F90 M5 og Alpina B5 BiTurbo ellers er temmelig imponerende konstruksjoner og som i tillegg er praktiske. Det er hele pakken som gjør M5 til en fantastisk fin bil og som alltid har gjort M5 til noe helt unikt...

@Fredrik 90Hmmm... B5'en kan kanskje klare å holde følge med den nye innstegsmodellen Ferrari Portofino med 600 HK, men de andre modellene som 488 GTB har 670 HK, GTC4 Lusso har 690 HK, F12tdf har 780 HK, 812 Superfast har 800 HK og LaFerrari har 963 HK. Det er faktisk ikke så mange nye Ferrari modeller man kan jage med en BMW. Når dette er nevnt ville jeg også ha valgt en Alpina hvis jeg var i markedet for en såpass dyr BMW...

Ferrari Portofino... bare smak på navnet... er Ferrari's nye innstegsmodell. Den lille havnebyen Portofino noen kilometer syd for Genova er ellers absolutt verdt et besøk. Modellen er en viderutvikling av California T og har derfor en V8 motor på 3,8 liter som yter 600 HK og 760 Nm fordelt på 1600 Kg (bye-bye F90 M5). 0-100 Km/t går løs på 3,5 sekunder og topphastigheten er over 320 Km/t. Tja... hva skal man mene om at Ferrari har en innstegsmodell i deres program som har 600 HK og kanskje spesielt nå som den nye F90 M5 med 600 HK også har blitt presentert? Porsches innstegsmodell har 300 HK og BMW's innstegsmodell har 109 HK. Det er åpenbart forskjell på folk, men jeg synes uansett at Ferrari Portofino er ganske fin og passe offensiv sexy... http://auto.ferrari.com/en_EN/sports-cars-models/car-range/ferrari-portofino/

BMW i Tyskland sier at F90 M5 har en topphastighet på 305 Km/t (som nevnt i et par innlegg over) med M Driver's Package... http://www.bmw.de/de/neufahrzeuge/m/m5-limousine/2017/auf-einen-blick.html

Apropos slike sammenligningsbilder som det over med samtlige 5-serier så gjør lyse biler seg best for kontrastens skyld (ikke til forkleinelse for din bil Fredrik). E60 ser virkelig ikke bra ut i denne sammenhengen (spesielt ikke når nyrene ikke er i krom) og jeg lurer på hva BMW tenkte på da de designet fronten på den modellen (som ellers ser ok ut i full skala)...

Ja, poenget med downforce og luftmotstand pga. kjøling virker fornuftig. McLaren F1 var jo konstruert for å kjøre opp mot 400 Km/t, men jeg tenker at både M5 og 911'ene har nok effekt til å kjøre hurtigere enn de gjør og at de allikevel virker å være hastighetsbegrenset (bl.a pga. av de nevnte årsakene) og ikke minst sikkerhet. Det var generelt mindre fokus på sikkerhet for 20-25 år siden og selv McLaren P1 med 903 HK er begrenset til 350 Km/t, men klarer 401 Km/t uten hastighetsbegrensingen (neppe helt tilfeldig og trolig allikevel elektronisk begrenset iom at P1 har hele 276 HK mer enn F1). Jeg vet imidlertid ikke om dette er en option for kundene. I det nevnte intervjuet mente Gordon Murray såvidt jeg husker at 50-60 ekstra hestekrefter ville ha vært nok til å klare 400 Km/t innenfor testbanens lengde (Ehra-Lessien).

Men var/er dette den egentlige toppastigheten kun begrenset av luftmotstanden og bilens effekt eller var f.eks E60 M5 (som hadde 507 HK) også begrenset på grunn av f.eks dekkene og/eller juridiske betenkeligheter hos BMW? Jeg husker at Gordon Murray i et intervju sa at han vurderte en turbolader på McLaren F1 da det ble klart at den uten turtallsbegrenser "kun" klarte 391 Km/t (med BMW's standardmonterte elektroniske turtallsbegrenser er topphastigheten 286 Km/t) og ikke målet som var 400 Km/t. Han mente imidlertid at en turbolader (dette var i 1998) ville øke motorens kompleksitet, redusere holdbarheten på motoren og redusere førerens naturlige feedback fra motoren. Dette var med andre ord ikke en vei å gå for Mr. Murray som var som besatt av disse tingene. Da fikk det heller være at F1 kun klarte 391 Km/t i kontrollerte tester. Den nye Porsche 911 GT2 RS har 700 HK, men kun (i denne sammenhengen) en topphastighet på 340 Km/t. 911 Turbo S med med hele 120 HK mindre har en topphastighet på 330 Km/t. Jeg har en mistanke om at begge disse bilene er hastighetsbegrenset. F90 M5 har i utgangspunktet en hastighetsbegrensning på 250 Km/t, men med M driver's package økes topphastigheten til 305 Km/t, som ganske sikkert også skyldes en elektronisk hastighetsbegrensning. Hva nå hvis man virkelig kunne fjerne alle former for elektroniske hastighetsbegrensninger. Ville ikke topphastigheten på F90 M5 da mest sannnsynlig komme opp på minst 330-340 Km/t eller er den kanskje ikke gearet for slike hastigheter?

Jeg synes at det er litt artig å sammenligne ytelsene til F90 M5 med en annen bil som kun har 27 HK mer og som også har en BMW motor... nemlig den 25 år gamle McLaren F1 (uten sammenligning forøvrig). S70/2 V12 motoren på 6064 cm3 uten pustehjelp i F1 yter 627 HK ved 7500 rpm og 617 Nm ved 4000 rpm. V8 motoren i F90 M5 på 4395 cm3 med pustehjelp yter 600 HK mellom 5600 og 6700 rpm samt 750 Nm mellom 1800 og 5600 rpm. F90 M5 veier 1855 Kg mot F1's 1138 Kg, men M5'en har AWD og 8-trinns Steptronic med DriveLogic-program der F1 kun har bakhjulstrekk og en 6-trinns manuell gearkasse. F90 M5 er hurtigst 0-100 Km/t med 3,4 sekunder der McLaren F1 bruker 3,6 sekunder på den samme distansen. Et bedre feste i starten, et massivt dreiemoment og en mye hurtigere gearkasse sparer M5 for et par hundredeler. 0-200 Km/t klarer M5 på 11,1 sekunder, men nå har F1 fordel av at den er 717 Kg lettere og klokker inn på 8,8 sekunder. F1 bruker med andre ord kun 5,2 sekunder på sprinten fra 100-200 Km/t, mens M5'en trenger 7,7 sekunder på den samme distansen. Jeg vet ikke hvor hurtig F90 M5 klarer 0-300 Km/t, men F1 gjør disiplinen på 20,3 sekunder og har en topphastighet på 386 Km/t. Det skulle ha vært artig å vite hvor fort F90 M5 kan kjøre uten noen former for restriksjoner...

E85 Z4 hadde også et ganske kontroversielt design da den ble presentert på Paris Auto Show i 2002. Langt fra alle likte designet som var kraftig inspirert av BMW's designsjef Chris Bangle's dekonstruktivisme filosofi (fravær av harmoni, kontinuitet og symetri). Selve bilen er designet av danske Anders Warming. Mange oppfattet E85 Z4 som et designprosjekt som ikke burde ha forlatt skrivebordet, men når man ser på den nye Z4, som ble presentert på årets Pebble Beach, er det stadig enkelte linjer fra E85 Z4. Jeg har alltid likt E85 Z4 og mener at den kom på rette tidspunkt da BMW helt klart hadde behov for ny inspirasjon når det gjaldt det overordnede designspråket... Apropos serverparker og naturlige forutsetninger for slike installasjoner. Artikkelen nevner imidlertid ikke at Danmark allerede har to slike serverparker under bygging/prosjektering (i Viborg og Odense). Serverparkene genererer kun et begrenset antall arbeidsplasser direkte, men indirekte er det snakk om flere tusen nye arbeidsplasser. https://www.nrk.no/nordland/ekspertene-jubler-for-rekordstort-datasenter_-_-merkelig-at-det-ikke-har-kommet-for-1.13648916

@Ron JeremyJeg er helt enig når det gjelder F90 M5 og emosjonell fremtoning. Da var E60 M5 og spesielt Touring varianten mer spektakulær (også når det gjelder motor). Når dette er nevnt var både E39 M5 (tiltross for V8 motoren) og E34 M5 relativt forsiktige i fremtoningen. E28 M5 og E24 M635CSi ditto, men dette var en annen tid da BMW var en relativt liten bilprodusent (kun rundt 2200 stk E28 M5 og ca. 4100 stk. E24 M635CSi ble produsert). Mercedes-Benz W124 500E med sine utbyggede hjulhus viste veien når det gjaldt mer aggressiv fremtoning for disse bilene som grunnleggende er familiebiler med en kraftig motor (dog ikke E24 M635CSi som var mer en Grand Tourer i likhet med E31 850CSi)...

Mon ikke det faktum at M5 nå har AWD gjør F90 M5 til noe helt spesielt når det gjelder de "ordentlige" M-modellene. Jeg tenker at vi om litt tid kommer til å snakke om "før og etter". Drivlinjen med ZF-gearkassen tror jeg er fantastisk med den "gamle" V8 motoren og jeg tror også at F90 M5 kommer til å gjøre det bra på f.eks Nürburgring mot f.eks Porsches mer potente modeller (for de som vektlegger dette)...

Jeg tenker at den nye M5 modellen spiser E63S til frokost når det blir alvor. BMW pleier ikke å svikte når det gjelder kjøredynamiske egenskaper og det gjør de helt sikkert ikke denne gangen heller. Det vi imidlertid ser er at nivåforskjellen på ordentlige supersportsbiler og hybrider som f.eks E63S og M5 skjerpes og blir mer markante. Trolig ser vi nå begynnelsen på slutten på M-konseptet i sin nåværende form før de elektriske bilene tar over med en langt mer lineær levering av effekten og et mye lavere tyngdepunkt. Jeg forstår at du savner mer dramatikk rundt den nye M5 modellen, men dramatikk har egentlig aldri vært assosiert med M5... snarere tvert imot. M5 har alltid vært den litt tilbakeholdne og sofistikerte familiebilen (type: ulv i fåreskinn) som kunne kjøre fra selv potente 911'er på Autobahn og på svingete landeveier hvis det var det som var saken. Til daglig var det imidlertid vanskelig for folk flest å se forskjell på M5 i forhold til 518i/520i og dette var/er litt av poenget med modellen...

@Fredrik 90Hva i alle dager har du røyket idag Fredrik? Sure sokker? Vi snakker tross alt om en stor sedan med fire dører og 0-100 Km/t på 3,2-3,4 sekunder er i denne sammenhengen helt vannvittig hurtig. M5 har aldri vært en supersportsbil, men denne formen for akselerasjonstider er sannelig ikke langt unna en supersportsbil. Husk at de siste tiendedelene er de som krever mest og selv Porsche 911 GT2 RS med 700 HK og signifikant lavere vekt er ikke mer enn 0,4 sekunder hurtigere 0-100 Km/t (og det er hurtigere enn du kan blunke) ...

@flobben Jeg vet ikke med Lambertseterbanen (4), men med Holmenkollbanen (1) tar det som best 24 minutter fra Holmenkollen stasjon til Stortinget stasjon og det er 9,8 Km. Fra Stortinget til Lambertseter er det 9,5 Km. Fra Frøen (3,2 Km fra Stortinget) går Homenkollbanen i eget spor, men det er svingete (tildels ganske kraftige svinger også spesielt ved Gråkammen-Gulleråsen) og det er mye stigning/fall (Holmenkollen stasjon ligger på 278 moh og Lambertseter stasjon på 155 moh). Jeg tenker at det er mer trafikk på Lambertseterbanen og at rundt 25 minutter +/- et par minutter er sannsynlig reisetid på en god dag...

Jeg er normalt ikke så veldig interessert i rene designstudier, men denne Mercedes-Maybach 6 Cabriolet fanget min interesse. Linjene på dette konseptet er temmelig spektakulære og har en flow som på en oldschool Riva eller ocean liner, som f.eks SS France i original utførelse. Denne visjonen fra Mercedes-Benz er en moderne inkarnasjon på en slags fellesnevner for The Great Gatsby, Duesenberg, Greta Garbo og Hollywood på 30-tallet. Fantastisk... https://www.dinside.no/motor/her-snakker-vi/68610034#_ga=2.207856978.1589522162.1503335099-2055272298.1503335099

Jeg tror heller ikke at MDG's visjoner om å avslutte oljeproduksjonen på norsk sokkel innen 2030 er realistisk og dette tror de neppe selv heller. Partiet lever av å tenke miljømessig alternativt og tiltross for at de gjør dette med temmelig store bokstaver mener jeg allikevel at de har et poeng (som nevnt i mitt tidligere innlegg). Jeg er enig i at hverken demninger til vannkraft eller store vindmølleparker til lands er et skjønt syn, men gamle vindmøller erstattes hele tiden av nye som er større og mye mer effektive (både pga. størrelsen, men også fordi de teknisk er vesentlig bedre) og derfor trenger man heller ikke så mange av dem. Nye vindmøller plasseres stort sett til havs. Vindmøllebransjen har blitt moden og tiden da vindmøller poppet opp overalt i landskapet er definitivt forbi. Jeg har derfor ingen problemer med hvordan vindmøllebransjen opererer i bl.a Danmark idag. Litt på siden har Norge en utfordring ved å være primært en råstoffleverandør. Prisene på råstoff reguleres internasjonalt og dette påvirker ikke minst oljeprisen, men også strømprisen og sogar prisen på fisk (derfor var fisehandleren Erna's fremstøt i Kina så viktig at det til og med var viktigere enn menneskerettigheter). Danmark tjener mye mer på salg av vindmøller (spesielt de avanserte gearene som brukes i møllene) enn de gjør på strømmen vindmøllene produserer. På en god vindfull dag kan noe av strømmen vindmøllene produserer eksporteres til bl.a Norge og Sverige (Nord Pool), men stort sett kjøper Danmark hele tiden billig strøm fra Norge. Såpass billig er denne strømmen at Danmark kan selge den videre til bl.a Google og Apple med fortjeneste. De har bygget enorme energikrevende serverparker i Danmark og overskuddsvarmen fra disse serverne sendes ut på fjernvarmenettverket og på den måten sparer man også strøm til oppvarming (+ at miljøargumentet i denne sammenhengen var viktig for både Google og Apple). Her er det helt klart noen som har sovet i timen i Norge, men det illustrerer hva som er problemet når man stort sett kun har selve råstoffet å selge. Avhengigheten av disse næringen gjør at den skygger for nytenking og dermed utvikling av alternative forretningsmodeller og nettopp dette kan man i Danmark fordi det er tvingende nødvendig. Jeg er naturligvis ikke imot CO2 fangst isolert sett, men hvis dette samtidig betyr en kraftig øket produksjon av olje og gass for å gjøre teknologien lønnsom sier jeg nei takk. Jeg er heller ingen tilhenger av å bore etter olje og gass i nordområdene selv om jeg forstår det økonomiske argumentet for lokalbefolkningen der. Det burde være andre næringer som kan gi et tilsvarende løft i levestandarden på en mer miljøvennlig måte (som bl.a danskene har vist at kan la seg gjøre).

Jeg tror ikke at MDG's visjoner er så dumme som de kanskje først virker. Problemet med MDG for min del er mer formen enn innholdet og de er heller ikke alene om å ville utvikle et alternativ til olje og gassbransjen. Danmark er tvunget til å gjøre dette fordi olje og gassreservene i den danske delen av Nordsjøen tar slutt og man foreløpig ikke har funnet større forekomster av olje og gass på Grønland. Den danske regjeringen (borgerlig) har derfor bestemt at alternativ energi som f.eks vindkraft skal være et nasjonalt satsingsområde og dette er helt sikkert riktig å gjøre. Potensialet for vindkraft er enormt og ca. 90% av produksjonen av vindmøller i Danmark går til eksport. Veksten i bransjen er tilsvarende stor og har gått fra en sysselsetting på ca. 20000 personer for 15 år siden til ca. 85000 personer idag. I den samme perioden har mengden av produsert elektrisitet fra vindmøller i Danmark gått fra 5,56 TWh til rundt 16 TWh idag. Dette er en vekst på nesten 190% og intet tyder på at denne utviklingen vil stoppe med det første. Snarere tvert imot med tanke på at bl.a lading av elektriske biler vil kreve store mengder strøm om få år. Olje og gassnæringen er natirligvis veldig viktig for Norge, men spørsmålet er om man kanskje har blitt så avhengig av næringen at den skygger for nytenking og dermed utvikling av alternative næringer. Jeg mener at det er viktig å ikke skyte budbringeren (bl.a MDG) i denne sammenhengen fordi man evt. ikke liker budskapet og endringer (som allikevel presser seg på helt uavhengig av MDG). Selv om MDG snakker med store bokstaver for å få oppmerksomhet om deres politikk idag (bl.a med tidsperspektivet for helt å stoppe produksjonen av olje på norsk sokkel innen 2030) bør man klare å se det økonomiske potensialet ved å utvikle teknikk (som kan eksporteres) til alternativ miljøvennlig energi.

Tesla forsøker helt sikkert å utnytte litt av momentet som er skapt med all oppmerksomheten rundt lanseringen av Model 3 til å få solgt flere Model S/X også. For hver bil de selger tar de en kunde fra de tyske premium bilmerkene i et dyrere og mer innbringende segment enn Model 3 + at det kanskje tar litt av "trykket" på Model 3 (som jo det er ganske lang ventetid på)... så dette er med andre ord en vinn-vinn situasjon for Tesla. Hvis det er noe som er negativt med dette er det at Model S nå er 5 år gammel (dette merkes spesielt på interiøret) så vi bør kunne forvente at noe større skjer med den modellen i løpet av 2-3 år. Hvis man ikke absolutt vil ha en Model 3 og ellers ønsker å bruke mye penger på en bil ville jeg uten tvil heller ha kjøpt en Model S. Jeg synes at dere har gjort det helt riktig når det gjelder leilighet og huskjøp, men det er også klart at en slik verdistigning ikke kan fortsette i all evighet. Bankene kommer til å stramme utlånskravene og vi får bare håpe at ikke renten og/eller arbeidsløsheten stiger mye. På den annen side er det få land som er bedre rustet for dårligere tider enn Norge så jeg ser ikke for meg like dramatiske konsekvenser som det vi opplevde her i Danmark på slutten av 2000-tallet. Det var virkelig ille (som vi jo vet ganske mye om).. @Hawkon88 Det er klart at partiene og politikerne tenker strategisk, men dette forhindrer ikke at de helt kan skifte til motsatt standpunkt av hva de har stått for tidligere som denne lite sympatiske og minimalt tillitsvekkende saken viser. Jeg synes at dette mer enn tydelig viser hvordan politikerne har en mening til de har en annen mening. Fiskehandleren Erna får ikke min stemme denne gangen, men så har jeg ikke stemmerett i Norge heller. Apropos MDG og deres visjoner om massiv satsing på fornybar energi som f.eks vindkraft så sysselsetter nå vindmølleindustrien ca. 85000 personer i Danmark og omsetter for ca. 240 milliarder danske kroner årlig (ca. 300 milliarder norske kroner). Veksten i denne bransjen er nå rundt 6% årlig og er sammen med legemidler (farmasi) blandt de aller viktigste bransjene i Danmark.

Selvfølgelig skal man analysere hvorfor ting er som de er, men tilbakeblikket til hvordan boligmarkedet var for 20-25 år siden var en digresjon og ikke et viktig poeng i diskusjonen. Det spiller egentlig ingen rolle for dagens situasjon hvordan boligmarkedet var den gangen, men det var annerledes og etter min mening bedre hvis man vektlegger en sosialt blandet (relativt) beboersammensetning i et strøk av byen. I politikk har man en mening til man har en annen mening. Hvorvidt det ligger en dypere analyse og/eller konsekvensutredning bak dette skal være usagt, men jeg tviler...

@macrorain Det er ingen tvil om at salget av dieselbiler vil gå ytterligere ned de neste årene. VAG skjøt i den grad seg selv i foten med "dieselgate" og ikke bare ødela dieselmarkedet for seg selv, men alle de andre bilprodusentene også. Nå lever denne saken sitt eget liv og brukes aktivt som brekkstang for å få stempelmotorene helt ut av markedet. Aldri har dieselmotorene vært bedre og renere enn de er idag, men det hjelper dessverre lite i disse tider. @Hawkon88 Det er sikkert mange årsaker til at ting var annerledes på boligmarkedet før i tiden, men jeg tenker at det ikke er så viktig å vite konkret hvorfor. Vi kan allikevel ikke reversere tiden og må nøye oss (altså vi som var der) med å konstatere at vi mistet noe på veien. Det er litt det samme som med musikken på 70-tallet. Den kommer heller ikke tilbake, men du verden som kreativiteten blomstret (litt for mye noen ganger også). Musikken fra 70-tallet kan vi imidlertid lytte til, mens hvordan boligmarkedet var kan vi kun høre historier om (statistikk forteller langt fra hele historien). Jeg nevnte imidlertid at vi stadig har litt igjen av den gamle tiden på boligmarkedet her i Århus og en viktig årsak er at lønnsforskjellene generelt er mindre i Danmark. Færre tjener veldig mye og mange tjener mer eller mindre det samme. Dette reduserer presset på boligmarkedet og vi ser en mer langsom prisutvikling enn i Norge. Det finnes selvfølgelig unntak som f.eks Hellerup i København og Risskov i Århus, men generelt stiger prisene på boliger ikke hurtigere enn at de fleste kan være med. Det er også fra politisk hold mye fokus på å regulere utlånspolitikken bankene (og de særdanske kredittforeningene) har slik at man ikke får norske tilstander (i mangel av en bedre beskrivelse) på boligmarkedet.

Klasseforskjellene vil alltid være der og jeg tror egentlig at det er best slik når alt kommer til alt, men de bør ikke være for store å medføre at mobiliseringen mellom de ulike klassene blir umulig. Jeg tenker at bosetningsmønsteret var annerledes før i tiden og at folk i lavere inntekstgrupper lettere kunne kjøpe seg en bolig i et relativt dyrt område hvis de ønsket dette. Jeg husker at det i området rundt Smestad/Holmen i Oslo var boliger i alle prisklasser. Lærere og ukjente kunstnere bodde ved siden av direktører som den størrste selvfølgelighet, men slik er det ikke mye av idag i dette området som er i den dyrere enden i Oslo. Noe har skjedd siden begynnelsen av 2000 tallet og jeg liker ikke det jeg ser. Jeg savner mangfoldet og at folk har en naturlig tilnærming til livsstil og materielle ting. I min klasse i grunnskolen fantes det foreldre som ikke hadde bil (det var for dyrt for en universitetsprofessor og hans kone som var sangpedagog), men det fantes også foreldre som var eiere av norges største pelsforretning som bl.a kjørte en Mercedes-Benz W116 450 SEL. De økonomiske forskjellene var store, men alle bodde i det samme området fordi få var rike og en bolig i området var derfor mer oppnåelig for folk flest. Jeg sier ikke at boligene (hus) var direkte billige (relativt) for det var de ikke (vi snakker tross alt om vestkanten i Oslo), men de var oppnåelige for mange flere med relativt lave inntekter enn idag og det var en god ting i relasjon til det generelle bomiljøet synes jeg. Jeg savner definitivt tiden og stemningen, men heldigvis er det stadig litt igjen av den her i Århus (på godt og vondt)...