Fredrik

Jeg tror at denne teknologien kommer for fullt allerede om 3-4 år. Allerede nå tilbyr BMW Driving Assistant Plus der systemet hele tiden vet hvor man er og kan regulere hastigheten, bremsene og styringen i forhold til kartet og hvordan f.eks veien er (f.eks om man kommer for fort inn i en sving eller mot veikryss). Dette kommer i tillegg til bilens egne sensorer og annen automatikk (f.eks aktiv cruisecontroll). Ergo er det bare et tidspørsmål før bilene er helt selvkjørende (også uten en sjåfør selv om dette ligger et par år lenger frem i tid). http://www.bmwblog.com/2017/05/03/intel-bmw-launched-today-autonomous-driving-cars/ Det er imidlertid også helt andre ting som påvirker dette bildet. Kostnader ved det å ha en bil er allerede nevnt og med stadig stigende boligpriser og leiekostnader i byene vil denne trenden bare forsterkes. Privatleasing, leie av bil og delebiler er en annen faktor som hurtig blir mer populært spesielt blandt yngre mennesker (igjen i byene). De er vant til å leie bolig, leie feriebolig f.eks via Airbnb, kjøpe/låne brukte klær, møbler etc. samt dele det meste med vennene så overgangen til å kun leie/låne biler er ikke så stor som man skulle tro. I tillegg kommer det faktum at det er et politisk ønske å regulere trafikken på en bedre måte enn idag (helt uavhengig av partiet MDG). Når bilene blir selvkjørende kan man selvfølgelig også regulere trafikken ved å "pakke" køene bedre samt fordele bilene etter der hvor det er mindre trafikk. Man kan også lett forestille seg at bl.a politiet kan se fordeler ved et slikt system i relasjon til terrorbekjempelse. Tenk om lastebilene som noen ganger brukes i slike situasjoner kunne stoppes automatisk fordi de fraviker fra veien eller en bestemt rute eller kjører ulovlig i gågater eller på fortauet. Frem til nå har det vært mest fokus på komfort når det gjelder selvkjørende biler, men dette tror jeg vil endre seg når alle de andre aspektene med selvkjørende biler blir mer kjent. Det er også viktig å ikke blande fenomenet selvkjørende biler med elektriske biler selv om begge deler har mye fokus. Alminnelige biler kan også være selvkjørende, men det er enkelte klare fordeler med elektriske biler i denne sammenhengen som f.eks en betydelig enklere konstruksjon, ingen avgasser og induksjonslading (som også vil komme for fullt om noen år).

Skal man kjøpe en ny dieselbil eller ny bensinbil? Jeg synes at denne kortversjonen av en guide er ganske fornuftig hvis man helt holder elektriske alternativer utenom. Det påpekes også at diskusjonen diesel vs. bensin ofte er villedende fordi mange blander sammen utslippene for gamle og nye dieselbiler. Nye dieselbiler som tilfredsstiller Euro 6 normen er normalt ikke omfattet av div. forbud og ekstra avgifter. Det som ikke nevnes i innslaget er verditapet, men det er generelt vanskelig å si noe om hvordan dette vil utvikle seg konkret iom. at det varierer fra marked til marked, fabrikat, modell og ikke minst i hvilken prisklasse bilen befinner seg i. Større biler holder generelt verdien bedre med en dieselmotor enn en bensinmotor og visa versa for mindre biler.

Bortsett fra at 523i uansett generasjon er et kjempefint kompromiss pleier de også å være hyggelig prissatt (de er ikke nødvendigvis direkte billige, men ofte fornuftig prissatt). Jeg ville imidlertid gått all inn for en 530i fom. 2008 iom. at det da handler om en facelift samt 272 HK. Motoren er en perle samt at den er den siste virkelig kraftige bensinrekkesekseren fra BMW som er selvpustende hvis vi ser bort fra M-modellene. For å få fullt utbytte av motoren ville jeg også ha valgt manuelt gear. Sedan eller Touring spiller ingen rolle, men jeg synes at E61 er finest (altså Touring)...

Den nye faceliftede 1-serien ser fornuftig ut selv om man kan lure litt på hvorfor BMW kommer med enda en facelift så kort tid før etterfølgeren F40 kommer i 2018 (som vil få forhjulstrekk og firehjulstrekk). Det jeg faktisk først legger merke til er alcantara interiøret. Gode alternativer til skinninteriører er noe bilprodusentene både vil fokusere mer på i fremtiden samt fremheve i markedsføringen av bilene (spesielt mot yngre kjøpegrupper)... Jeg har ingen erfaring med motorsykler, men det er definitivt noe som fascinerer meg mer og mer. Harry Metcalfe har en stor samling fine biler, men han har også mange motorsykler. Han er åpenbart mest interessert i offroad/enduro kjøring og i denne filmen, der han igjen er i Pyreneene i grensetraktene mellom Frankrike og Spania, forteller han bl.a hvordan han går frem når han planlegger disse turene. Veldig interessant og spennende...

Det er flere tråder i forumet der folk i ettertid har redigert bort innhold i egne innlegg. Noen ganger spiller det ingen rolle for trådens helhet, mens andre ganger ser det rimelig håpløst ut. Jeg er ellers enig med deg i at "tomme" innlegg like gjerne kunne ha vært slettet pr. automatikk. Noe helt annet er det når folk helt endrer logikken eller argumentasjonen i gamle innlegg. For noen år siden var det noen brukere som nesten notorisk gjorde dette ettersom diskusjonen utviklet seg. For å unngå at diskusjonen helt sporet av pga. dette måtte man nesten alltid sitere innlegg for å sikre at sammenhengen i diskusjonen var logisk...

Det kan virke som om det er produsert enormt mange 911'er iom. at man idag mer eller mindre ser disse bilene overalt (inflasjonsfaktoren er uten tvil signifikant), men faktisk så er det bare bygget en million 911'er på 54 år (1963-2017). De første mange årene med "urmodellen" (1963-1973) og G-modellen (1973-1989) ble det produsert 279514 stk. 911'er (inkl. spesialmodeller). 81100 stk. "urmodeller" og 198414 stk. G-modeller ble bygget. 911 nummer 250000 rullet ut av samlebåndet i 1987 (som 1988 modell). Etterfølgeren 964 (1989-1994) ble produsert i et antall på 74008 stk. (inkl. spesialmodeller) og den neste 911 modellen 993 (1993-1998) oppnådde en produksjon på kun 67535 stk. (inkl. spesialmodeller). I 1997 begynte produksjonen av den vannkjølte 996 modellen (1997-2005). Totalt ble det bygget 179163 stk. 996 eksemplarer inkl. spesialmodeller. Som vi ser representerte 996 også et skifte når det gjelder volum og Porsche var nå ikke lenger en liten sportsbilprodusent (relativt iom. at SUV'en Cayenne kom i 2002 og den er ikke en sportsbil). Etterfølgeren 997 (2004-2012) var enda mer populær, men finanskrisen (2007-2009) påvirket imidlertid salget av 911 i negativ retning og Porsche endte med å produsere 215092 stk. 997 modeller (inkl. spesialmodeller). Ergo er det så langt siden 2011 og frem til slutten av 2016 bygget 152659 stk. 991 (inkl. spesialmodeller). Porsche skriver i en pressemelding at 32365 stk. 991.2 (facelift) ble bygget i 2016 (inkl. spesialmodeller). 32029 stk. 991.2 er bygget i 2017 frem til 911 nummer 1 million rullet av samlebåndet for noen dager siden. Porsche skriver også at de mener at ca. 70% av alle 911'ene de har bygget siden 1963 stadig er i kjørbar stand (dette er uten sammenligning på nivå med Land Rover). De mest sjeldne 911 generasjonene er med andre ord 993, 964 og "urmodellen". 911 nummer 1 million skal etter sigende være Porsches egen og vil etter en verdensturne bli utstilt på Porsche museet i Stuttgart...

Som en referanse oppgir BMW et gjennomsnitlig forbruk ved blandet kjøring (1/3 motorvei, 1/3, landevei og 1/3 bykjøring) på 0,71 liter/mil for denne modellen. Dette er nok ikke realistisk på norske veier, men rundt 0,80 liter/mil bør du kunne klare med en lett fot på gasspedalen. Det er generelt vanskelig å kjøre ordentlig økonomisk med en relativt liten bensinmotor uten pustehjelp og tradisjonelt automatgear. Dreiemomenttoppen for din motor ligger relativt høyt ved 3600 rpm og man må derfor gi litt ekstra gass for å få en fornuftig akselerasjon (spesielt i bykjøring). Dette koster i form av et øket drivstofforbruk og BMW oppgir derfor et forbruk på 1,10 liter/mil i denne sammenhengen. I tillegg kommer grov norsk asfalt, mange bakker, brede dekk ditto 5-10% og klimaanlegget øker forbruket med rundt 10%.

Jeg kom over en interessant artikkel som forteller litt om hvor avhengig Tesla er av de tyske underleverandørene til den tyske bilindustrien. Dette kan synes litt merkelig iom. at den amerikanske bilindustrien selvfølgelig selv har mange underleverandører i USA, men faktum er at Elon Musk kun vil ha det beste og da er Tyskland stedet å henvende seg. For en tid tilbake kjøpte Tesla det tyske firmaet Grohmann Engineering GmbH (idag Tesla Grohmann Automation). De har spesialisert seg på å utvikle produksjonslinjer til bilprodusenter som f.eks BMW, VAG og Daimler (Mercedes-Benz). Grohmann bygger med andre ord maskinene som bygger bilene. Årsaken til at Tesla kjøpte dette firmaet er naturligvis at de hurtigst mulig vil oppskalere produksjonslinjene i deres egen fabrikk i Fremont, California i forbindelse med lanseringen av Model 3 senere i år. Den mest effektive måten å gjøre dette på er naturligvis å kjøpe verdens ledende ekspert på området og det er Grohmann. Så langt gikk alt etter planen for Elon Musk, men da han litt senere ba om at Grohmann utelukkende skulle fokusere på å bygge samlebåndene til Model 3, til disfavør for bl.a de tyske bilprodusentene, gikk leder og grunnlegger Klaus Grohmann på dagen og de lokalt ansatte i Tyskland truet med streik. Det utviklet seg til en nærmest klassisk kollisjon mellom brutal amerikansk forretningskultur og gamle europeiske politiske og økonomiske nettverk. Spesielt tyskerne er vant til å samarbeide på høyt politisk og økonomisk nivå for at alle parter i arbeidslivet skal bli tilfreds og bilindustrien er intet unntak (snarere tvert imot). De (vi) liker ikke for sterke ledere og amerikanerne skal ihvertfall ikke komme å fortelle dem (oss) hvordan tingene skal gjøres når de ikke selv gjør tingene bedre. Spesielt uttallelsen fra VAG's overordnede markedssjef, Herbert Diess, er interessant i denne sammenhengen. Han er ikke mye imponert over Tesla som bilprodusent i relasjon til de tyske bilprodusentene... https://www.bloomberg.com/view/articles/2017-05-09/tesla-is-learning-to-be-a-german-carmaker

Dette er definitivt ikke et helt enkelt valg. Lyden fra boxersekseren er legendarisk og det som kanskje først og fremst gjorde at Boxster/Cayman kunne oppfattes som et slags "stesøsken" til 911. Dette er ikke lenger tilfellet, men modellen er samtidig forandret til det bedre på så mange andre punkter at den mer enn noen gang er en reell konkurrent til 911... bortsett fra når det gjelder eksoslyden. Uten sammenligning forøvrig gjelder dette også for BMW's moderne firesylindrede bensinmotorer kontra de gamle rekkesekserne uten pustehjelp. Man kan åpenbart ikke få i både pose og sekk (ennå). Jeg synes at den nye boxerfireren høres veldig potent ut på lavt turtall, men mindre spennende på høyt turtall og det er der den gamle boxersekseren i Boxster/Cayman samt de ulike 911 motorene virkelig kom/kommer til sin rett (f.eks i 911 GT3 som i filmen som ble postet for et par innlegg siden). Boxerfireren er imidlertid både lettere og mer effektiv. Dette i kombinasjon med alle de andre forbedringene som er gjort fra 981 til 718 gjør at selv innstegsmodellen med 2 liter motor og 300 HK er utrolig kompetent. Boxster/Cayman S med 50 flere hestekrefter og mer moment er selvfølgelig enda mer kompetent og som vi ser er den praktisk talt like hurtig som 981 GT4 som har en lett nedtunet 991 Carrera S motor (385 vs. 400 hestekrefter). Jeg tenker at Boxster/Cayman er litt mer fokusert som ren sportsbil enn tidligere, men samtidig litt mindre karismatisk og "billig" 911 substitutt. Man kan ikke lenger innbille seg at man kjører en 911 "light", men må foreta et konkret valg og det tror jeg faktisk er en bra ting når først valget er gjort...

Gode gamle Carlos Lago (de som har fulgt Motortrend en stund vet at han tidligere var den store stjernen der) tester den nye (relativt) 718 Boxster S. Idag har denne modellen en boxerfirer på 2,5 liter og 350 HK (718 Boxster har ditto en boxerfirer på 2,0 liter og 300 HK) mot tidligere en boxersekser på 3,4 liter og 315 HK. Lydbildet er naturligvis ganske annerledes, men ytelsene bilen presterer er betydelig bedre. I en sekvens av filmen tester de 718 Boxster S mot Boxster GT4, som har en boxersekser på 3,8 liter og 385 HK, og det er faktisk veldig interessant å høre hvordan boxerfireren høres ut på det ene øret og boxersekseren på det andre øret...

Tilbake til biler igjen. Apropos ytterpunkter og hvordan man kan ha forskjellige virkelighetsoppfattelser...

Det som stopper meg fra å gjøre noe drastisk (bl.a i en slik situasjon som den jeg beskriver) er at jeg og min familie har for mye å miste/tape og at det derfor ikke er verdt å sette dette på spill kun fordi f.eks gamle menn ikke kan oppføre seg ordentlig. Dette er selvfølgelig situasjonsavhengig og handler det f.eks om nødverge er det naturligvis en annen sak. Jeg vet at jeg er heldig som bl.a har en familie som er glad i meg og økonomisk trygghet. Ikke alle har dette og du poengterer derfor noe viktig når du skriver at andre kan føle urettferdighet samt oppbygge frustrasjon og raseri fordi de har vært mindre heldige i livets lotteri. Deres utgangspunkt er et annet og dette vil naturligvis også prege hvordan de tenker og handler. Allikevel er vi alle forpliktet til å følge loven og det å f.eks skade et annet menneske skal og bør være siste utvei hvis man blir truet eller f.eks fysisk forulempet. Når dette er nevnt tror jeg også at folk fra middelklassen (som du nevner... hvite menn og sikkert også kvinner) idag føler både avmakt og raseri over f.eks innvandringen og økonomisk urettferdighet. Dette ser vi når det gjelder f.eks oppslutningen om diverse protestpartier i stort sett hele den vestlige verden. Donald Trump spilte på dette i valgkampen og det gjør også Theresa May samt Marine Le Pen. Her i Danmark er det nå av samme årsak relativt liten politisk forskjell på Sosialdemokratiet og Dansk Folkeparti (danskenes pendant til FrP). Hvis ikke den politiske og økonomiske eliten snart tar denne utviklingen alvorlig er jeg redd for at vi igjen vil komme til å oppleve opprør og kaos som på 1930 tallet. Dette handler om grunnleggende rettigheter og rettferdighet som mange idag føler at de ikke lenger har i forhold til for bare noen få år siden. Arbeiderklassen og middelklassen blir presset på alle kanter i arbeidslivet, sosialt, økonomisk, politisk, kulturelt og ikke minst i media gjennom generell nedlatende omtale. Sinte hvite mennesker fremstilles pr. definisjon alltid som rasister, uten utdannelse og fattige. Selvfølgelig er dette bildet langt mer sammensatt og det er nettopp dette den politiske og økonomiske eliten hurtigst mulig bør merke seg. Den kulturelle eliten bør også gå inn i seg selv å spørre om den ikke har et ansvar for å skape en bedre balanse i denne sammenhengen. De fleste jeg kjenner har det bra og passer inn i merkelappen "vellykket" middelklasse, men alle de jeg snakker med vet hva jeg snakker om når jeg kommer inn på det jeg skriver om i dette innlegget. Alle kan kjenne seg igjen selv om de idag kanskje ikke selv opplever disse utfordringene direkte på huden. Dette er for meg virkelig et tankekors og jeg tenker at noe er helt galt med hvordan samfunnet har utviklet seg. Jeg ser tendenser til oppbrudd, manglende tillit og manglende sammenhengskraft. Verden og samfunnet vi lever i forandrer seg hurtig (trolig for hurtig for mange) og kanskje er det for mye forlangt at vi alle skal forstå hvorfor dette er nødvendig når utviklingen ikke nødvendigvis er til alles fordel (slik mange idag opplever det). Da hjelper det ikke at de ulike elitene er politisk korrekte samt f.eks hele tiden snakker om fordelene med et multikulurelt samfunn og økonomisk vekst. Her i Danmark nærmest eksploderer f.eks fattigdom og hjemløshet, men det er stort sett etniske dansker (i mangel av et bedre uttrykk og de er ofte unge) samt ulovlige innvandrere som bor på gaten. Andre innvandrere som f.eks asylsøkere har krav på bolig og de kommer foran i køen når det gjelder sosialhjelp og jobbformidling. Dette fenomenet er for mange dansker temmelig vanskelig å akseptere og det er et godt eksempel på hvor stor forskjell det på alle måter nå er i relasjon til folks virkelighetsoppfattelse og holdninger. Politikerne kjenner til situasjonen og de prioriterer som de gjør fordi utviklingen er villet. Annerledes kan man faktisk ikke oppfatte dette iom. at den har pågått i lang tid og er akselererende. Poenget her er naturligvis ikke å stigmatisere asylsøkere og andre svake grupper, men å påpeke hvordan politiske og økonomiske prioriteringer idag skiller vannene og får svært uheldige konsekvenser. Mange handler som de tenker og mener uten å se på helheten og det er dette fenomenet som i større grad enn tidligere preger samfunnet. Folk skaper bevisst eller ubevisst holdningsbaserte "bobler" i et forsøk på å beskytte/fremme deres interesseområder og kanskje også seg selv. Samfunnet er i større grad en tidligere oppdelt i oss (eller mer korrekt "meg selv") og de andre (som kan være oss alle). Folk oppsøker bevisst meningsfeller i bl.a sosiale medier og får dermed bekreftet deres holdninger i et ekkokammer der det i relativ forstand er liten balansegang mellom tingene. Selv politiske og økonomiske ledere gjør dette og de forsterker ekkoet ved å sende ut en jevn strøm av ymse meldinger på sosiale medier. Vekstbetingelsene for politiske demagoger har aldri vært bedre og min påstand er at verden aldri siden 1930 årene har hatt et større behov for ansvarlige politiske, økonomiske og kulturelle ledere.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal mene om Bentley Bentayga. Jeg er ingen stor fan av designet, men det er jeg heller ikke når det gjelder de andre Bentley modellene. Der liker jeg nok bedre Rolls-Royce, som om det gjør en stor forskjell når det gjelder min høyst teoretiske tilnærming til disse bilene. De er alle sammen laget for å imponere uansett hvordan man betrakter dem. Dette er hovedpoenget med bilene og det er egentlig bare en stor bonus at de rent faktisk også har relativt bra kjøreegenskaper tiltross for en vekt på langt over to tonn (og det er i seg selv temmelig imponerende). Hvordan skal man vurdere Bentayga vis a vis f.eks Range Rover? Harry Metcalfe har noen fornuftige betraktninger vedr. akkurat dette som jeg tror gir en pekepinne om hva slags bil Bentayga egentlig er... En fin film om Ed Pink Racing Engines. Det å se noen bygge motorer (nesten uansett type) er alltid interessant. Apropos 911 motorer så besøkte jeg Porsche i 1987 og da så vi hvordan de bygget og testet nettopp 911 motorer. Den gangen ble kun 911 og 928 samt motoren til 944 (som i praksis var en halv 928 motor) bygget på Porsches fabrikk i Stuttgart. 924 og 944 samt motoren til 924 ble bygget hos Audi i Neckarsulm. Porsche fabrikken var ennå ikke automatisert så bilene og motorene ble i realiteten håndbygget. Dette tror jeg må være blandt de beste bildene av Tesla Model 3 foreløpig. Dette ser faktisk meget bra ut...

Nå ser det endelig ut som om det snart skjer noe nytt på elbilfronten hos BMW også. BMW sendte idag ut en pressemelding der de forteller at fabrikkene i Dingolfing og Leipzig i tiden fremover vil bli skalert til å kunne bygge stempelmotorer, plug-in-hybrid og rene elektriske drivlinjer side om side. Dette skaper større fleksibilitet når produktmixen etterhvert endres i favør av f.eks BMW's iNext prosjekt som forventes klar for markedet i 2021. iNext vil bli BMW's primære konkurrent mot Tesla Model S og tilsvarende elektriske biler fra andre bilprodusenter. Først vil det imidlertid komme en elektrisk Mini i 2019 samt en elektrisk X3 i 2020 (begge vil bli produsert i Leipzig). Det er verdt å nevne at fabrikken i Dingolfing hverken vil produserer batterier eller motorer til iNext, men at BMW i fremtiden gjerne vil stå for produksjonen av disse kritiske komponentene selv. Som man forstår er infrastrukturen både før og etter at de elektriske bilene er på veien veldig viktig og det er nettopp på dette området Elon Musk med bl.a Gigafactory prosjektet og Superchargere er en genial strateg. https://www.press.bmwgroup.com/global/article/detail/T0270203EN/bmw-group-relying-on-innovation-capabilities-of-german-production-locations-for-electro-mobility-expansion https://electrek.co/2017/05/02/bmw-electric-vehicle-production-expansion/

Ja, det er definitivt ikke alle eldre som er hyggelige mennesker. De er vel som mennesker flest, men jeg blir overrasket når jeg opplever at eldre mennesker er direkte truende og voldelige. Dette er temmelig meningsløst uansett alder, men spesielt når man tenker på den livserfaringer de har (eller mer korrekt åpenbart ikke har). På den annen side blir jo bandefolk og hardkokte kriminelle også gamle en dag og det var nok en slik person jeg opplevde trakassere/sjikanere andre kunder i butikken. Betjeningen tok det imidlertid profesjonelt og fikk ham ut av butikken uten at noen kom til skade utover å bli sjokkerte (hvilket sikkert var meningen med hele opptrinnet). Håpløst. Over til noe helt annet. Man kan mene mye om Motortrend's "Head to Head" program med Jonny Lieberman og Jason Cammisa (som f.eks at det er ganske masete og litt barnslig i formen), men du verden så hurtig Tesla Model S P100D er...

Dette er litt på siden av hva tråden normalt handler om, men jeg må bare få luftet ut frustrasjoner etter noen mindre hyggelige opplevelser i hverdagen. At folk oppfører seg dårlig ved å vise liten hensyn til andre eller f.eks oppføre seg truende mot tilfeldige fremmede er intet nytt, men når gamle menn godt over 65 gjør dette begynner det å bli både merkelig og trist. Bøller, buser og kjekkaser blir jo gamle en dag de også, men de aller fleste lærer med årene å oppføre seg sånn nogenlunde. Andre har blitt litt klokere av erfaring og innser at fysikken ikke helt er den samme som for 20-30 år siden. Nå har jeg to ganger innenfor de siste par årene opplevd at slike gamle bøller sjikanerer tilfeldige mennesker rundt seg (gamle som unge samt kvinner) og jeg skal ærlig innrømme at jeg har lyst til å gjøre noe drastisk. Det har jeg ennå ikke gjort, men både lysten og viljen er der. Spørsmålet er imidlertid hvorfor disse mennene oppfører seg slik. De er liksom alt for gamle til å oppføre seg så dårlig og noe må derfor være helt galt. Hva vil de egentlig oppnå med en slik oppførsel så sent i livet? Jeg kan forstå at yngre rotløse og rastløse menn har behov for å vise seg frem samt teste hvor grensene går, men at gamle menn i pensjonsalderen har et tilsvarende behov er betydelig vanskeligere å forstå. Hva er det disse mennene mangler av livserfaring og/eller ikke har forstått i løpet av et langt liv?

Det er viktig å kunne ha to tanker i hodet samtidig. Få om noen mener at G30 ikke er en fin bil (og en fin evolusjon på 5-serien), men det er åpenbart mange som klager på den opplevde kvaliteten på enkelte detaljer i bilen. Jeg tenker at mange forventer kun det beste når det handler om en ny 5-serie fra BMW og at det med dagens konkurranse i nettopp dette markedet kan bli farlig for BMW hvis de ikke i størst mulig grad innfrir denne forventningen. Spesielt Audi har ekstremt stor fokus på hvor viktig den opplevde kvaliteten er og at alt man kan ta og føle på samt se i bilen er spitzen klasse (spesielt i de dyrere modellene). Jeg hører gang på gang at ulike biljournalister nevner dette og at Audi er den eneste bilprodusenten som virkelig tar dette på alvor. Det var VAG's tidligere direktør, Ferdinand Piëch, som først så hvor viktig den opplevde kvaliteten er for bilkjøpere av premium biler er. Han ønsket å videreføre den høye standarden Porsche hadde - der han trådte sine barnesko, som barnebarn av Ferdinand Porsche, samt ble opplært som ingeniør. Nettopp det at han er ingeniør og ikke f.eks økonom tror jeg var en viktig årsak til at han hadde disse visjonene for VAG og spesielt Audi. Hos BMW er det idag for mye blårussen som bestemmer og dette merkes på enkelte detaljer og relativt spartansk utstyrsnivå selv i de dyrere modellene. BMW er etterhvert beryktet for det siste så la oss håpe at de ikke blir like beryktet for å bruke billig plastikk i de dyrere modellene også.

Hvis man ser virkelig firkantet på det så... ja, men jeg synes at denne formen for argumentasjoner er for enkelt. Den opplevde kvaliteten var høyere på E46 så hvorfor bruker BMW så billig plastikk idag og sogar på 5-serien? Jeg mener ikke at BMW objektivt kan forsvare denne utviklingen uansett hvor dyr bilen ellers er å produsere eller hvor store marginer de ønsker å ha på G30. Det er mye billig plastikk på vår Citroën (som koster en fjerdedel av G30), men den ser faktisk ikke så billig ut som på G30. Skjerpings BMW!

Jeg forstår og vi er helt enige. Jeg bare påpeker det formelle kravet fra BMW. Alt annet er opp til enhver å mene hva de vil for min del...

Dette har vi diskutert ganske mange ganger og det er forskjellige skoler vedr. hva som gjør en BMW til en "ekte" M-modell. Hvis VIN-nummeret begynner med WBS er det en ekte og original M-modell (i det minste chassiset stammer fra en ekte M-modell) ellers ikke (altså at VIN-nummeret begynner med WBA)...

Jeg kan også huske at den første McDonald's restauranten kom til Norge i 1983. Den befant seg i Nedre Slottsgate i Oslo og ble hurtig et sted man besøkte hvis man f.eks hadde vært på kino i sentrum. Det var ikke så mange andre steder man kunne gå ut om kvelden når man var under 18 år gammel. Jeg husker også at det var en mann som het Theo Holm som hadde restauranten fordi hans kone, Britt Holm, var en kjent kanalvert i NRK og de hadde en sønn som gikk på den samme barne og ungdomsskolen som jeg gjorde. Det er artig at du nevner musikken på 80-tallet og at det var mye drittmusikk, men også en del bra musikk. Jeg er helt enig, men dessverre så er det drittmusikken som har fått mest oppmerksomhet. Hvis man vil ha et lite innblikk i den bra musikken som ble laget på 80-tallet så er hjemmesiden til Erik Valebrokk et fornuftig sted å begynne. Erik Valebrokk har vært musikkjournalist i over 30 år og er eldstesønnen til avdøde Kåre Valebrokk, som i mange år var sjefredaktør i Handels og Sjøfartstidende og senere Dagens Næringsliv (bl.a da brødrene Blystad raidet Kosmos). Per Valebrokk, som er broren til Erik Valebrokk, er administrerende direktør for nettstedet E24. Begge brødrene gikk på den samme barne og ungdomsskolen som jeg gjorde og jeg kjenner Erik fra den tiden. Hår og klesstilen på 80-tallet er også verdt en kommentar. Den var forferdelig og jeg likte den heller ikke den gangen. Begrepet hockeysveis stammer fra denne tiden og som man kan se er den til og med nevnt i Wikipedia. Musikkkanalen MTV kom i 1981 og gjorde mye for spre ulike mote og stilretninger (på godt og vondt). Dette var mange år før internettet og sosiale medier som vi kjenner det idag kom på banen og MTV var derfor i lang tid enerådende på området. Det var derfor like naturlig å se på MTV som det idag er naturlig å høre på Spotify eller se på musikkvideoer på Youtube. Kanalvertene ble internasjonale kjendiser og den kanskje mest prominente var Pat Sharp (som hadde tidenes mest harry hockeysveis)... 80-tallet var en tid uten mobiltelefon og internett. De færreste hadde egen PC og selv om CD'en (det første kommersielle digitale musikkformatet) ble lansert i 1982 var det først i 1985 at den ble populær i et større omfang. Et av de første musikkalbumene som var digitalt hele veien (fra innspilling til CD - såkalt "DDD" innspilling) var Dire Straits' "Brothers in Arms". Jeg har stadig denne CD'en fra 1985 og den spiller fint idag også. Faktisk så er lyden på denne CD'en bedre enn den man kan høre på f.eks Spotify og iTunes. Spesielt skarptrommen i innledningen kommer mye bedre frem på CD'en. Andre signifikante artister fra denne tiden som ble store især pga. MTV og CD formatet var bl.a Billy Idol, The Cars og Bryan Ferry (som soloartist).

Jeg har både behersket interesse og sans for disse amerikanske monster SUV'ene, men Fredrik 90 skal ha ros for at han har lyst til å prøve noe nytt samt utvide sin bilinteresse. Vi har alle gjort feilkjøp (uten at jeg dermed sier at Fredrik 90 har gjort det) og forhåpentligvis lærer man av dette. Da vi ventet vårt første barn fikk jeg et akutt anfall av "bygge rede" syndromet og kjøpte en Chrysler Voyager (mrk.II). med V6 motoren på 2972 cm3. Grunnleggende er dette en ganske fornuftig bil og har stor plass til bl.a barnevogn, men fjæringen (spesielt bak der det er bladfjærer) er så dårlig at på norske veier med telehiv ble tendensen til å bli kjøresyk alt for fremtredende selv med bred erfaring fra oldschool Land Rovere. På en eller annen merkelig måte var fjæringen betydelig bedre på de gamle Land Roverne. V6 motoren (fra Mitsubishi) og automatgearet var imidlertid et hyggelig bekjentskap og den generelle byggekvaliteten på bilen var OK.

Hmmm... dette blir ikke billig, men på den annen side er det sikkert en større sjanse for å møte forståelse når du sier at du har lyst på en 911. Utfordringen er selvfølgelig at din bedre halvdel dermed også kan få sansen for Porsche med alt hva dette betyr kostnadsmessig. Jeg synes at det er flott når hele familien har en stor bilinteresse... Jeg har alltid likt Mercedes-Benz Geländewagen, men ikke som AMG eller slik modellen normalt selges hos forhandleren idag. Jeg liker den aktuelle G 350d Professional fordi den i større grad er tro mot det opprinnelige konseptet som et robust og nesten militært kjøretøy (som Land Rover Defender også var). Det er verdt å merke seg at Geländewagen Professional finnes i MB's konfigurator, men under spesialmodeller og ikke under AMG eller de alminnelige G-modellene. http://www.mercedes-benz.de/content/germany/mpc/mpc_germany_website/de/home_mpc/passengercars/home/new_cars/models/g-class/_w463_crosscountry/facts_/specialeditions/g350dprofessional.html Den Geländewagen Mercedes-Benz idag kaller G-Klasse Professional minner til forveksling om slik Geländewagen opprinnelig var på 80-tallet og det liker jeg...

De som har fulgt tråden vet at jeg omtrent var/er så langt fra en japp som det er mulig å komme, men jeg er liberalistisk anlagt hvis Kåre Willoch er forbildet (som jeg faktisk har møtt privat da han var statsminister i perioden 1981-1986). Jeg er helt enig med deg når det gjelder hans betydning for det moderne Norge, men det som er litt artig å reflektere over er at han i politisk forstand idag må betraktes som ganske lyseblå. Hele det politiske spekteret har i årene siden han var politisk aktiv beveget seg mot høyre og dagens Høyre er derfor vesentlig mer mørkeblått enn det var på 80-tallet. Når noen spør hva jeg stemmer svarer jeg gjerne at jeg er "Kåre Willoch blå" og interessant nok vet litt eldre mennesker uten forklaring at jeg da mener lyseblå. Jeg har som tidligere nevnt i forumet ikke stemmerett i et parlamentsvalg (hverken i Norge eller Danmark), men hadde jeg bodd i Norge ville jeg nok stadig ha stemt på Høyre (som jeg gjorde da jeg bodde i Norge). 80-tallet var fascinerende og på mange måter en veldig spennende brytningstid. Jeg husker spesielt den første halvdelen av tiåret som tiden da det skjedde veldig store endringer på kort tid. Relativt plutselig var det kaféer overalt i Oslo sentrum og butikkene fikk mange nye varer i hyllene. Spesielt klesbutikkene begynte å føre langt flere internasjonale merker og gikk man ut på byen om kvelden/natten var det som noe helt nytt liv og røre (på den gode måten) og stadig relativt trygt. Jeg gikk ofte hjem fra byen alene (for å kjøle ned hodet) via Solli Plass, Skillebekk og videre utover Gamle Drammensveien, men dette ville jeg ikke finne på å gjøre idag. De mange nye og fine bilene som dukket opp på denne tiden er et kapittel for seg. I forhold til idag er dette ikke noe å snakke stort om, men i forhold til 70-tallet nærmest eksploderte det på 80-tallet i antall edle bilmerker fra Tyskland og Italia. Det tok litt tid før det ble mange sportsbiler, men store BMW'er og MB'er gikk det 20 av på dusinet. Noen så mer praktisk på det og Mercedes-Benz Geländewagen ble derfor en populær familiebil som også kunne brukes som hyttebil. Den var den gangen som idag en temmelig dyr bil og på folkemunne ble den derfor kalt for "børstraktor" - altså underforstått at det var mange finansfolk som kjøpte bilen (noe som ganske sikkert var korrekt iom. at den var så kostbar). På den annen side var det f.eks også mange Range Rovere på denne tiden uten at dette medførte et spesifikt kallenavn på bilen. Det ble også solgt noen Lamborghini LM002 i Norge og den ble pga. et temmelig svulstig design og de samtidige populære "Rambo" filmene med den like svulstige Sylvester Stallone kalt for "Rambo-Lambo". Dette var imidlertid et internasjonalt kallenavn og ikke et spesifikt norsk kallenavn. På 90-tallet kom motreaksjonen til det lettlivede 80-tallet. Nirvana og Kurt Cobain fikk mye oppmerksomhet internasjonalt og Jostein Gaarder's filosofiske bok "Sofie's verden" fikk mye oppmerksomhet i Norge og senere også internasjonalt. Fokuset dreide seg om andre ting enn penger. Den første Gulfkrigen brøt ut og i Iran døde 40000 mennesker i et jordskjelv. Folkekjære Kong Olav døde og etterdønningene etter børskrakket i 1987 ville ikke riktig gi seg. Eiendomsmarkedet lå med brukket rygg og folk flest måtte stramme inn livremmen. Jeg husker derfor 90-tallet som et ganske kjedelig tiår i forhold til det ville 80-tallet. Apropos 80-tallet og de fine bilene så kan man faktisk stadig kjøpe et stykke 80-tallet samt til og med en Mercedes-Benz Geländewagen som ligner på en børstraktor. Det er Mercedes-Benz W463 i form av en såkalt "Professional" utgave, som er langt mer et nyttekjøretøy (slik dagens G-Serie egentlig var) enn en ekstremt kostbar show off og livsstilsbil. Mercedes-Benz G 350d Professional koster 80000 euro (748000 NOK) før norske avgifter, men denne bilen har jeg faktisk virkelig lyst på å kjøpe og kanskje spesielt nå som produksjonen av Land Rover Defender er lagt ned...