Fredrik

Hva mener du med dette og ikke minst hvor har du det fra? Mon ikke forklaringen er at det selges fire-fem ganger (minst) så mange rekkefirere som rekkeseksere og at det derfor kan virke som om det er signifikant flere problemer med motoren i 520d enn f.eks 525d?

Ja... Bowie var 100% en profesjonell artist i relasjon til å kunne iscenesette seg selv på stadig nye måter. Det Bowie lærte oss er at man ikke kan sette likhetstegn mellom mennesket og kunstneren. Uten sammenligning forøvrig er det interessant at Motörhead's frontfigur, Lemmy Kilmister, på mange måter i denne sammenhengen var Bowie's rake motsetning. Han var ekte vare tvers igjennom og i likhet med Bowie vant han på det. Kilmister var seg selv til det siste. Han ville dø med støvlene på som man sier og var utrolig tapper. Bowie tenkte lenger og fordi man ikke kunne sette likhetstegn mellom mennesket David Jones og kunstneren David Bowie var det få som tolket videoen Lazarus som et varsel om at mennesket David Jones var dødssyk. De fleste oppfattet videoen som om David Bowie bare spilte enda en rolle, denne gangen som Lasarus i Bibelen (Johannesevangeliet). Lasarus var iht. apostelen Johannes en venn av Jesus og det fortelles at Jesus vekket Lasarus opp fra det døde fire dager etter at han døde. Lasarus er unik fordi han som den eneste nevnes ved navn i lignelsene om Jesus. Selve navnet Lasarus/Lazarus kommer via arameisk fra hebraisk (Elazar) og betyr "Guds hjelp, Gud er hjulpet". Dette gir selvfølgelig mye mer mening nå som David Bowie er død og som vi ser i videoen trakk han seg tilbake inn i et skap. Dette kan tolkes som om kunstneren David Bowie trakk seg tilbake for å la mennesket David Jones dø i fred. For en fantastisk sorti og ikke minst veldig verdig måte å avslutte en karriere. Selve platen Blackstar er dyster og nå også trist, men musikken er utrolig gjennomført og vokser ved hver gjennomspilling. Jeg mener klart at dette er Bowie's beste plate siden Scary Monsters i 1980. Bortsett fra "Lazarus" synes jeg at "Sue (or in a season of crime) samt "I can't give it all away" er de beste låtene. Spesielt den siste kaller på ettertanker og er en fin måte å sette punktum på.

Takk for svar og jeg tror at jeg forstår poenget med at det vi normalt omtaler som vekt (f.eks kilo) også er en kraft (som virker begge veier). For å kunne uttrykke denne kraften yttrykker man implisitt arealet/marktrykket og det er egentlig ikke nødvendig å ha med marktrykk pr. areal. I likhet med de fleste andre (vil jeg tro) gjør jeg også denne "feilen" uten å tenke meg om. Jeg mener imidlertid stadig at en mindre kontaktflate på dekkene ref. smalere dekk (forutsatt at bilens vekt er konstant) øker marktrykket (kraften) mot bakken/dekkene pr. cm2, men for å gjenta meg selv er ikke dette nødvendigvis en fordel (avhengig av underlaget)...

... og med dette vil du poengtere hva i forhold til G30/31? Denne modellen har ennå ikke kommet på markedet så det gjenstår jo å se hvor bra den blir. Jeg er ingen stor fan av Audi, men jeg er i stand til å erkjenne at Audi kan bygge bra biler. Konkurransen i A4/3-serie/C-klassen er knallhard og ingen av dem vil klare å være totalt suveren på alle punkter. Hva man vektlegger av egenskaper er individuelt.

OK... så du er mest opptatt av hvorvidt jeg har hatt en 5-serie eller ikke (hvilket jeg ikke har hatt) og ut fra dette mener at jeg ikke bør uttale meg om hvorvidt en 5-serie koster mer å ha enn en 3-serie. Vel... enkel logikk forteller meg at i de aller fleste tilfellene vil en 5-serie normalt koste mer å eie enn en 3-serie. Dette tror jeg at de aller fleste med litt erfaring vil være enig med meg i. Det finnes helt sikkert unntak, men BMW's prispolitikk (nybilpris og ettermarkedet) er nå engang utformet hierarkisk slik at en alminnelig 1-serie er billigere enn en 3-serie (osv.) ganske enkelt fordi modellene primært er myntet på ulike kundegrupper som har ulik kjøpekraft. Dette gjør bl.a at BMW kan nå ut til langt flere potensielle kjøpere enn om de kun hadde en modellserie med en rekke forskjellige motorer, karosserityper og utstyrsnivåer. Naturligvis gjelder dette fenomenet også eldre BMW'er. Når dette er nevnt finnes det modeller i hver serie som koster omtrent det samme (ny/bruktbilpris og service) som modeller i seriene over og under, men overordnet er det ingen tvil om at hierarkiet stort sett holdes intakt (av logiske årsaker). Snikmodellene i 5-serien kan være billigere enn de dyrere modellene i 3-serien osv., men dette endrer ikke det overordnede bildet om at 3-serien generelt på alle måter er billigere enn 5-serien når det gjelder kjøp, vedlikehold og verditap.

Dette tror jeg er "gresk" for ganske mange (inkl. meg). Kan du forklare dette på en litt mer enkel måte med alminnelige ord?...

Audi A4 (B9) har i likhet med den nye Q7 en viderutviklet variant av MLB plattformen. Ergo handler det i praksis om en helt ny bil i forhold til A4 genrasjonen fra 2007-2015. Den nye A4 modellen har stort sett fått toppkarakterer og er utvilsomt en utfordring for BMW. Det skal bli spennende å se hva BMW varter opp med når det gjelder den nye 3-serien...

Fredrik 90... du er alt for pedantisk. Selvfølgelig koster en 5-serie mer i både innkjøp og vedlikehold enn en 3-serie. Akkurat som en 7-serie tilsvarende koster mer enn en 5-serie. Noe annet ville ha vært dårlig butikk for BMW. Man kan finne enkeltvise unntak fra denne regelen, men overordnet er det faktisk slik det er. Jeg synes også at det er viktig å fortelle nye BMW eiere hva det i realiteten koster å ha en BMW. Husk at ikke alle vet eller har muligheten til å snu seg rundt med billigere deler fra f.eks Koed eller service hos Bauer i Flensborg. Bor du i Trondheim er normalt ikke Bauer i Flensborg et naturlig, bedre og billigere valg. Kjøper du deler fra f.eks Koed er du avhengig av å kunne skru selv, kjenne noen som kan skru eller vite om et verksted som aksepterer at du bringer deler med selv (de er det ikke mange av i Norge). Ergo bestiller de aller fleste service hos det lokale BMW verkstedet og der vil en 5-serie utvilsomt koste mer å reparere/servicere enn en 3-serie.

Jeg er helt enig, men et annet aspekt er naturligvis hvis man har to biler som hver veier f.eks 1500 og 1700 Kg. Den første står på 195/65-15 dekk/felger og den andre står på 225/50-16 dekk/felger. I dette tilfellet vil forskjellen i marktrykk pr. cm2 være mindre åpenbart, men forutsatt at det er teknisk/lovlig å benytte 195/65-15 dekk/felger på den tyngre bilen vil dette uten tvil øke marktrykket pr. cm2. Konklusjonen er med andre ord at smalest mulig dekk/felger på en bil øker marktrykket pr. cm2 uten at dette automatisk evt. vil føre til bedre fremkommelighet på vinterføre (ref: underlaget har uten tvil betydning i denne sammenhengen)...

Snakker vi forbi hverandre nå? Hvis to biler veier 1500 Kg hver og står på hhv. 195/65-15 dekk/felger og f.eks 225/50-16 dekk/felger vil marktrykket pr. cm2 etter min mening være større på de smale dekkene enn på de bredere dekken... eller?...

Nei... ikke vesentlige forskjeller utover litt mer vekt (ca. 75 Kg). Når dette er nevnt er selvfølgelig stasjonsvognene (Touring) mer praktiske iom. at de har en stor bakluke og lengere taklinje. Jeg synes at stasjonsvognene ser mer moderne og elegante ut, men dette er selvfølgelig subjektivt. 3-serien er imidlertid rundt 200 Kg lettere enn 5-serien og dette merker man veldig godt på alle måter spesielt med de mindre firesylindrede motorene (kjøredynamisk). En 5-serie med firesylindret motor vil alltid fremstå som et kompromiss mer enn en 3-serie pga. vekten (forutsatt at den firesylindrede motoren er reelt svakere enn en tilsvarende rekkesekser).

Marktrykk er helt klart et stikkord, men med smalere dekk øker marktrykket selvfølgelig pr. cm2. Allikevel er ikke smalere dekk automatisk nirvana i relasjon til fremkommelighet på vinterføre. På løs sne, nysne og slush handler det om at dekkene presser/skjærer seg ned slik at lamellene eller piggene kommer ned til fast underlag. I dette tilfellet bør man ha smale dekk som øker marktrykket pr. cm2. På is, skareføre eller fast sne er ikke marktrykket like viktig og da kan selv brede dekk gi bedre feste enn smale dekk. Jeg ville ha valgt et godt kompromiss... ikke for brede dekk og ikke for smale dekk...

40000+ Km årlig betyr nesten automatisk dieselmotor iom. at alt annet vil bli for dyrt i lengden. Med en slik relativ anselig kjørelengde pr. år ville jeg ha valgt en E90/91 (3-serien i perioden 2004-2012) ganske enket fordi alle oversikter viser at den er billigere å kjøre pr. km enn den samtidige 5-serien (E60/61). Billigere i denne sammenhengen betyr lavere drivstoffutgifter, service, deler, verditap og forsikring. Jeg ville i tillegg ha fokusert på en rekkefirer fordi de motorene generelt er like holdbare som rekkesekserne (vi snakker dieselmotorer) og ikke minst er de billigere pr. kjørte kilometer. Ergo handler det om 316d, 318d og 320d. Velger du en senere årsmodell handler det om 115 HK, 143 HK eller 184 HK. Jeg hadde helt klart valgt 320d med 184 HK. Selv dagens 320d har kun 6 HK og 20 Nm mer og dermed fremstår f.eks en 2011 som praktisk talt like hurtig som en 2016 modell. Forskjellen i ytelser er minimal og i realiteten ikke noe man merker. Altså bør du etter min mening fokusere på en 2011 E90/91 320d...

David Bowie (1947-2016). RIP.

Det var faktisk mer eller mindre fri innreise i Østtyskland så lenge man hadde med seg vestlig valuta og fulgte reglene internt i landet, noe som bl.a inkluderte at STASI (det nasjonale sikkerhetspolitiet) fulgte med på stort sett alt man gjorde. Den andre veien derimot... altså hvis en østtysker skulle besøke vesten... var mer vanskelig (dette gjaldt hele østblokken - Sovjetunionen og samtlige vasalstater inkl. Østtyskland). Da ble man også passet opp av STAS - ikke minst i tilfelle man skulle bli fristet til å hoppe over til vesten. Dette var det store problemet for regimet... hjerneflukt og dermed underminering av statens muligheter for å overleve på sikt. Det hører med til historien at en vesttysk mark (valutaen i Vest og Østyskland før Euroen) var verdt fire ganger mer enn en østtysk mark. Selvfølgelig ble en vesttysk mark allikevel vekslet 1:1 i Østtyskland. Dette var også en måte å forhindre at folk flyktet til Vesttyskland og vesten forøvrig. Vedr. fenomenet om at Sverige og Frankrike sto i en særstilling i forhold til andre land i Østtyskland så var det som du sier et poeng at Sverige var nøytralt og ikke medlem av NATO. Frankrike var blandt de opprinnelige landene som opprettet NATO i 1949, men i 1966 gikk de formelt ut av organisasjonen (selv om de uoffisielt beholdt et løst militært samarbeide). Årsaken var at Frankrike var blitt en atommakt og ønsket i den sammenhengen å være uavhengig fra USA og Storbritania (som begge var og er atommakter). Først i 1996 ble Frankrike igjen et fullverdig medlem av NATO, men frem til muren falt i 1989 og dermed markerte slutten på staten Østtyskland og østblokken forøvrig, var naturligvis Frankrike i likhet med Sverige politisk og militært interessant for Østtyskland og dermed Sovjetunionen (Russland). Det er i denne sammenhengen verdt å merke seg at en ung Vladimir Putin (dagens president i Russland) i perioden 1985 til 1990 var offiser i KGB (den sovjettiske etteretningstjenesten) i den tyske byen Dresden, som den gangen lå helt øst i Østtyskland. Hvis noen lurer på hvorfor han agerer som han gjør i bl.a Ukraina, Krim, Georgia og ultimativt Syria er dette svaret.

FredrikE24: Synes forøvrig at Jeremy Clarkson er/var en meget god journalist.. Ja... Jeremy Clarkson er helt klart en veldig god journalist og mye mer enn bare en programleder i Top Gear. Dette gjelder forsåvidt også Richard Hammon og James May, men Clarkson er i en klasse for seg. Jeg synes at Clarkson på mange måter er i klasse med f.eks David Attenborough og det sier ikke så rent lite. Jeg håper at han etter den triste og famøse episoden i Top Gear der han slo en produsent klarer å hente seg inn igjen (altså internasjonalt... i England er han nå rehabilitert som programleder/journalist) i det nye bilprogrammet Amazon skal presentere i våren 2016... Vedr. det aktuelle programmet med bl.a Charles Babbage's mekaniske regnemaskiner og den senere Colossus er det verdt å nevne at tyskeren Konrad Zuse allerede i 1936 oppfant den første mekaniske regnemaskinen som brukte det binære tallsystemet. Den kunne både lese og utskrive via hullkortbånd. Datamaskinen besto av over 30000 deler, men det viste seg hurtig at det i praksis var umulig å få alle delene til å bevege seg helt nøyaktig i forhold til hverandre. Den virket, men kunne ikke beregne virkelig store kalkulasjoner (jo større beregninger jo større sannsynlighet for feil) helt nøyaktig ganske enkelt fordi mekaniske deler ikke er helt nøyaktige (i likhet med Babbage's regnemaskiner). Helt nøyaktig var imidlertid Zuse 3 anno 1941 og da var de mekaniske delene erstattet av elektromekanisk teknikk (ref. analoge av/på releer og totallsystemet). Datamaskinen brukte derfor det binære tallsystemet og kunne lese til/fra et eksternt lagringsmedie (hullkortbånd). Zuse 3 hadde ikke internt lagrede programmer, men teknikken bak dette beskrev Konrad Zuse allerede i 1936... altså noen år før Colossus (1943), Manchester Baby (1948) og amerikanernes første digitale datamaskin EDSAC anno 1949. En replika av Zuse 1 anno 1936-38 på Deutsches Technikmuseum i Berlin. En replika av Zuse 3 anno 1941 på Deutsches Technikmuseum i Berlin.

Et veldig godt poeng Fredrik90 og helt klart langt mer plausibelt med tanke på den aktuelle filmen...

Jeg er enig i at dialogen med kontrolløren er avgjørende i relasjon til at problemstillingen evt. kan løses i all minnelighet, men så snart det er en sak og spesielt en rettslig sak er det loven som teller og den er temmelig klar. Jeg tror dessverre at mange av samme årsak tror at lov og rett kan gradbøyes i alminnelighet og dette er uheldig mhp. alminnelig rettsforståelse. Slik er det naturligvis ikke.

Ja... og det er fordi to bokstaver i kombinasjon med fem tall har en begrenset mengde variasjoner. Danmark og Norge har den samme kombinasjonen med bokstaver/tall og begge landene er nå helt på grensen av hva som er mulig i forhold til folketallet (hhv. 5,6 og 5,1 millioner innbyggere for Danmark og Norge). De polske fontene er som sagt annerledes, tynnere og litt smalere...

OK, men de ligner ikke ordentlig på de eldre norske skiltene. Her er min gamle Mazda MX-5 engang i 1989/90...

Jepp... og de gamle (Ford og Opel) biter godt fra seg. Nydelig lyd og fine bredsladder... Militære bilskilter fra Polen?

Det tror jeg ikke fordi de polske skiltene har en annen font som er større, tynnere og smalere. Såvidt jeg vet har de polske skiltene normalt heller ikke en kombinasjon av to bokstaver først etterfulgt av 5 tall iom. at dette ikke tillater nok variasjoner i en nasjon med 40 millioner innbyggere. Derfor har de en kombinasjon med flere bokstaver i bilskiltene.

Selvfølgelig Opel Kadett... eldre generasjon med bakhjulstrekk. Skiltene mener jeg er norske fra 80-tallet.