Fredrik

Prisen på Porsche 911 S er interessant. 97200 NOK anno 1968 svarer til ca. 1,2 millioner NOK i dagens pengeverdi. Det var virkelig mye penger i 1968 og relativt mye mer enn de ca. 1,9 millioner NOK dagens 911 Carrera koster uten ekstrautstyr. Det var helt sikkert knyttet vesentlig mer status til å ha en 911 den gangen enn det er i dag.

45650 NOK for en W115 "Strich-Acht" 200 i 1968 tilsvarer ca. 550000 NOK i dagens pengeverdi. Til sammenligning kostet en VW Boble i 1968 ca. 16000 NOK. Gjennomsnitlig årslønn i Norge før skatt var i 1968 under 30000 NOK så en W115 200 var langt utenfor rekkevidde for de aller fleste. Det var en temmelig kostbar bil selv om det "bare" var en 200 med en forgasser rekkefirer på 1988 cm3 og 95 HK (Boblen hadde 44 HK). "Strich-Acht" er forøvrig kjent som den mest slitesterke modellen fra Mercedes-Benz igjennom tidene. Mercedes-Benz museet i Stuttgart har en 1976 240D som har gått 4,6 millioner kilometer. "Strich-Acht" ble designet av franskmannen Paul Bracq som også designet BMW modellene E12 (den første 5-serien), E21 (den første 3-serien), E24 (den første 6-serien) og E23 (den første 7-serien).

Jeg har et spørsmål (eller flere egentlig). Jeg har akkurat oppdaget at den tresylindrede motoren i vår 2024 Citroën C4 1.2 PureTech 130 (130 HK og 230 Nm) har en såkalt "offset crank" (forskjøvet veivaksel - i mangel av en bedre oversettelse). Dette betyr at maksimal slaglengde ikke er 180 grader under sylindrene, men derimot 193 grader. Dette er mekanisk ganske vanskelig å forklare, men er et interessant fenomen og gir en artig karakteristikk på motoren som f.eks en temmelig god turtallsrespons og meget bra dreiemoment på lavt turtall. Såvidt jeg har lest meg til er det vanlig at motorene i Moto GP sykler har en slik konfigurasjon. BMW F800R har f.eks også en slik motorkonfigurasjon. Har noen erfaring med slike motorer og kan fortelle litt om fordelene og ulempene? Har BMW utviklet bilmotorer med en såkalt offset crank? Denne videoen forklarer hva jeg snakker om.

i3 var helt klart et skritt i riktig retning, men den var dyr å bygge for BMW og utsiktene til å tjene penger på konseptet var små så lenge stål er billigere. Batterier er stadig dyre selv om de har blitt billigere og dette medfører at en større elektrisk bil enn i3 bygget på den samme måten ville ha blitt for dyr. Trolig kunne man ha gjort den 200-300 Kg lettere, men når utgangspunktet pga. batteriet er godt over 2 tonn koster det mer enn det smaker. For alminnelige biler derimot der utgangspunktet f.eks er 1800 Kg vil vektreduksjonen forholdsmessig være signifikant. Aluminium var forøvrig en løsning som spesielt Audi forsket på, men utfordringen der var at kollisjonsskadete biler som regel måtte kondemneres fordi strukturelle deler av bilene ofte var ødelagt.

Det er ikke mange unnskyldninger bilprodusentene faktisk kan bruke for å forsvare den enorme vekten dagens biler har. Teknologien er der for å redusere vekten betydelig, men den er relativt kostbar og dermed ikke interessant slik dagens bilmarked fungerer med relativt små økonomiske marginer for alt annet enn påkostede bilmodeller. Elektriske biler fungerer som et slags alibi i denne sammenhengen. De er like tunge eller tyngre og dermed er de økonomiske insentivene for å gjøre alminnelige biler lettere små. Hvis man bruker den samme moderne teknologien i betydelig lettere biler (1300-1400 Kg) vil både kjøreegenskapene og opplevelsen være fantastisk. Motorene behøver heller ikke være så kraftige for å oppnå de samme fartsressursene. Bilene vil bruke mindre drivstoff og slitasjen på veiene reduseres, men så lenge elektriske biler veier 1000 Kg mer gir dette ingen mening. Dagens elektriske biler (inkl. SUV/Pickup truck trenden) er en sovepute for bilprodusentene i relasjon til å utvikle ny teknologi som virkelig vil gi mening.

Vet du hva slags planer BMW har med Alpina? Såvidt jeg kan forestille meg er det tre realistiske scenarier, men jeg kan ta helt feil. Den kuleste løsningen hadde vært om Alpina ble et slags AMG for BMW, men jeg tror heller at de går for et slags Maybach konsept der bilene mer eller mindre troverdig får en egen identitet som Alpina. Vesentlig dyrere og mer ekslusivt enn standardbilene selvfølgelig. Den kjedeligste og mest triste løsningen er om Alpina ender opp som et utstyrsnivå (f.eks M sportspakke).

Man kan jo argumentere for at dette egentlig er Alpina på stereoider. Altså at Bovensiepen nå gjør det de aldri turte/kunne/ville med Alpina - å gå hele veien med deres helt eget design (ihvertfall ganske langt på vei). Alpina fikk kritikk for nettopp dette at det var vanskelig å forstå hva som var poenget med Alpina vis a vis BMW fordi bilmodellene visuelt var så like. Det er uten tvil en fin balansegang Bovensiepen nå gjør. Det er viktig å ha en distanse til BMW (og Alpina), men den må ikke være for stor. Er den det mister man koblingen og den er helt avgjørende for troverdigheten.

Designet synes jeg er lekkert og ganske sofistikert. Spesielt avslutningen på taket og bakruten. Forfra er det kanskje litt Peugeot 408 (crossover) over den, men det er jo ikke uvanlig i dag at franske bilmodeller inspirerer andre bilprodusenter designmessig. Prisen blir sikkert latterlig høy og totalt utenfor rekkevidde for de aller fleste av oss (hvilket er hele poenget).

De som holder på med dette (motefolk, designere etc.) vil fortelle deg at bruk av farger henger sammen med optimisme og fremtidstro. Nøytrale farger som f.eks jordfarger, off-white og grått vitner om mindre tro på fremtiden og et behov for ikke å støte noen ved å være mindre synlig i landskapet. Det samme gjelder farger på interiør og klær. Det meste i dag er nøytralt og generisk (det er det samme igjen og igjen) selv babyklær som ellers burde være en kilde til glede og optimisme. Vi ble ganske sjokkerte over dette som nybakte besteforeldre som skulle kjøpe babyklær for første gang på 21 år. På den annen side kan nøytrale farger selges til alle. Det er f.eks lettere å selge en grå bruktbil enn en bil som er knall gul. Spesielt litt mer kostbare biler. Dette er nok en viktig drivkraft fra produsentenes side.

Såkalte kontinentale vinterdekk kan være nogenlunde bra, men det er store forskjeller. Nytt av året er at de skal være merket med en snekrystall for å vise at de faktisk er vinterdekk og ikke bare en form for helårsdekk (som er enda dårligere på vinterføre) som har vært en kilde til forvirring i markedet. Jeg har kjørt på kontinentale vinterdekk (såkalt premium dekk fra Continental) i alle år siden vi flyttet til DK i 1999. De har fungert rimelig bra også i Norge selv om det har vært 15-20 blå, men på is må man være veldig forsiktig. Kommer man fra en bil med ordentlige nordiske vinterdekk og har en dertil kjørestil er overgangen temmelig stor. Man må kjøre med langt større marginer med kontinentale vinterdekk. Lavere hastigheter, større avstander og ikke minst en passiv kjørestil er helt nødvendig.

Det er forbudt med piggdekk på Autobahn og jeg tror ikke at det er vanlig ellers i Tyskland. Muligens i Bayern som du påpeker. Jeg antar at nettopp derfor salter de mye for å unngå for mange ulykker vinterstid. Det er tilsvarende i Danmark også der vinterdekk ikke er påbudt, men det er påbudt å ha dekk etter forholdene. Såvidt jeg har lest har kun ca. 50% vinterdekk så det saltes mye.

Sant og helt klart noe bl.a Sreten i M539 Restorations husker å nevne hver gang anledningen byr seg i videoene.

@sveigis Et fint innlegg som vekker ettertanker på flere nivåer. Ungdomstiden (eller snarere ung voksentiden) blir definitivt viktigere og mer nostalgisk etterhvert som man blir eldre. Plutselig er det virkelig lang tid siden at den nyvunnede frihetsfølelsen åpnet opp verden og ga alle muligheter. Det var en fantastisk tid og ikke noe man så lett glemmer. For mange er det kun minnene og kanskje noen bilder tilbake. Hvis man er heldig har man stadig noen gamle venner fra den tiden som man kan dele minnene med. Jeg føler meg ekstra heldig fordi kjæresten stadig er den samme som da jeg var 18 år gammel. Det ga selvfølgelig en litt spesiell ungdomstid for oss begge iom at venners kjærester hele tiden kom og gikk, mens vi stadig var sammen. En av mine beste venner opplevde dessverre aldri dette. Han druknet kun 18 år gammel i 1985 under en seilas mellom Kristiansand og Skagen i Danmark. Det var helt forferdelig trist. Jeg skulle ha vært med i seilebåten, men ulike omstendigheter gjorde at jeg måtte melde avbud. Det du opplevde kan nesten ikke beskrives med ord. En annen ting som er litt artig med at kjæresten stadig er den samme er at hun har vært med i alle bilene jeg (vi) har hatt og det er etterhvert ganske mange. Hun husker flere av bilene bedre enn jeg gjør og det er litt foruroligende (forstyrrende heter det visst på norsk) synes jeg. Jeg mener at jeg har tett på 100% kontroll på bilene, men det har jeg åpenbart ikke. Tiden går veldig hurtig og plutselig er det nesten 40 år siden man hadde den feteste bilen penger kunne kjøpe (synes jeg) med en Porsche 928 S. 40 år visker imidlertid også bort detaljer i minnet og tilfører nye som ikke var der og da føles det fint å være to som husker bilen. Vedr. din E28 528i så hadde vel den M30 "storsekseren" på 2788 cm3 og 184 HK. Audi 100 2.3 (C4) hadde den ganske artige rekkefemmeren på 2309 cm3 som ytet 133 HK. Definitivt mye godlyd i Audi'en, men ytelsene var moderate med 0-100 Km/t på 10,2 sekunder der BMW'en skulle klare distansen på den gangen ganske respektable 8,4 sekunder. Audi'en hadde imidlertid den høyeste topphastigheten på 218 Km/t mot 215 Km/t for BMW'en. Audi'en var en nesten 10 år nyere konstruksjon og det så man ikke minst på korosseriet som var langt mer strømlinjeformet derav høyere topphastighet tiltross for vesentlig færre hestekrefter.

Vi bør ikke se bort fra at det er folk som kommer i store økonomiske problemer pga. et slikt bilkjøp, men generelt vil jeg tro at dette er folk med solid økonomi og som allerede har det meste. Det vil være vulgært å si at bilene bare er lommerusk for disse folkene, men de veier nok ikke spesielt tungt i budsjettet. Jeg vil også tro at bilene i mange tilfeller disponeres i firma sammenheng.

@Fredrik 90 Det finnes egentlig ingen fasit på dette. I likhet med @BMW E93, nå E63:-) har min bedre halvdel og jeg hatt felles økonomi i 40 år. Dette har fungert for oss, men for andre passer en annen løsning bedre. Det som imidlertid er avgjørende er at man må kunne stole 100% på hverandre og hvis det evt. er uenighet må man også kunne snakke om det på en voksen måte. Man må ha evnen til å kunne se situasjonen fra den annens ståsted og forstå hvorfor uenigheten har oppstått. Man må kunne ta kritikk og kunne erkjenne at man har tatt feil. Jeg tenker også at det er smart å respektere den annens sterke sider i relasjon til egne svake sider og vice versa.

Nemlig og reglene i Danmark er egentlig ikke så strenge når man kikker litt nærmere etter. Poenget er åpenbart ikke å ta bilen fra en sjåfør som kjører mer eller mindre ansvarlig i 190 Km/t på en tilnærmet tom og tørr motorvei. Det er ikke lovlig og du får en straff som fortjent, men du mister ikke bilen. Det er en annen type sjåfører som er i fokus med loven mot vanvidskjøring. Det er de som ikke kjenner noen grenser og som ikke respekterer andres liv og helse.

Slik jeg leser dette er den eneste forskjellen tilsynelatende at NAF er kritiske til at bilen skal kunne konfiskeres ved første gangs overtredelse slik regjeringen vil og danske myndigheter gjør det. Jeg kjenner ikke detaljene i regjeringens forslag, men den danske definisjonen på hva som er råkjøring (vanvidskøring) er ikke urimelig eller vanskelig å forstå. Den virker designet til å ta en bestemt gruppe råkjørere. Man kan f.eks stadig kjøre 190 Km/t på de danske motorveiene uten å miste bilen under forutsetning av at det ikke foreligger skjerpende omstendigheter. Noe helt annet er det at man mister førerkortet og får en fartsbot på minst 10100 DKR (ca. 15600 NOK).

Det er jo nettopp samfunnsmessige hensyn som er årsaken til at danske myndigheter reagerer strengt på villmannskjøring. Omkostningene i kroner og ører er én side av saken, men kanskje viktigere er de moralske sidene. En utløsende faktor for at loven kom på plass var en tragisk ulykke i København der en kvinne med barn i barnevogn i en trang bygatte ble meiet ned på fortauet midt på dagen av en ung arabisk innvandrer som kjørte som en villmann i kokainrus. Dette kom på toppen av gjentatte problemer over lang tid der primært arabiske innvandrere hadde samlet seg om natten for å kjøre ulovlig bilrace blandt folkemengdene i sentrum av København. Bilene var kostbare uten at de som ble arrestert kunne gjøre rede for hvordan de hadde råd til å kjøre slike biler. Dette var et eksplisitt og alvorlig problem, men det var tydelig at motivasjonen for å kjøre bilrace i de trange bygatene var å vise seg frem og demonstrere makt. Ergo var det viktig å kunne ta fra dem selve maktmiddelet som en del av straffen. Men hva er egentlig definisjonen på såkalt vanvidskørsel i Danmark? Jeg antar at de fleste her inne kan lese dansk og jeg synes ikke at noen av disse punktene er urimelig å kunne kreve av en sjåfør. Kørsel med en hastighedsoverskridelse på mere end 100 pct. ved kørsel med over 100 km/t. Det betyder f.eks, at det er vanvidskørsel at køre med over 100 km/t., hvor hastighedsgrænsen er 50 km/t. Kørsel med en hastighed på 200 km/t. eller derover. Spirituskørsel med en promille over 2,00. Hvis man udviser særlig hensynsløs kørsel – det kan f.eks. være, hvis man i tæt trafik gentagne gange overskrider fuldt optrukne spærrelinjer og dermed skaber farlige situationer, eller hvis man kører imod færdselsretningen på en motorvej. Det er også vanvidskørsel hvis man forsætligt forvolder nærliggende fare for nogens liv eller førlighed – det kan f.eks. være, hvis man kører bilen ind på cykelstien for at forskrække cyklisterne, eller hvis man bevidst påkører fodgængere i et fodgængerfelt. Det karakteriseres også som vanvidskørsel, hvis man uagtsomt forvolder betydelig skade på nogen eller begår uagtsomt manddrab under særligt skærpende omstændigheder. Der er tale om særligt skærpende omstændigheder, hvis trafikulykken sker i forbindelse med: Spirituskørsel Narkokørsel Hvis føreren på grund af sygdom, svækkelse, overanstrengelse, mangel på søvn, påvirkning af opstemmende eller bedøvende midler eller af lignende årsager befinder sig i en sådan tilstand, at han eller hun er ude af stand til at føre køretøjet på fuldt betryggende måde Særlig hensynsløs kørsel (hvis føreren f.eks skaber farlige situationer med sin kørsel, se evt. afsnit oven for med eksempler på hensynsløs kørsel).

Jeg er selvfølgelig også enig i at rettspraksisen danske myndigheter bruker når det gjelder villmannskjøring reiser flere prinsippielle og moralske spørsmål. Det har vært og er stadig tildels store diskusjoner rundt dette i Danmark, men Folketinget (Stortinget) har vedtatt lovene og da er det slik frem til de evt. endrer lovene igjen. Vedr. eksempelet å kjøre på en tom motorvei i 200 Km/t neppe representerer en stor fare er det klare svaret at det er vi legfolk ikke i posisjon til å mene noe om. Loven er tydelig på området og det er ditt ansvar som medborger å følge loven. Vedr. om straffen er for streng er svaret det samme. Du kjenner risikoen og det er ingen unnskyldning at du bryter loven og at evt. økonomiske konsekvenser i denne sammenhengen kan bli alvorlige. Dette bør du tenke på før du bryter loven. Dette gjelder også selv om bilen er lånt, leaset eller stjålet. I tilfeller der bilen er stjålet kan naturligvis ikke eieren lastes for dette med mindre forsikringsselskapenes etterforskning tyder på noe annet. Alternativt er dette en ren forsikringssak. Det har som nevnt vært noen eksempler på tennåringer som f.eks har tyvelånt fars Porsche. Disse sakene behandles på samme måte. Vedr. at straffen medfører en urimelig stor forskjellsbehandling økonomisk hvis bilen er kostbar er dette mer et politisk spørsmål enn prinsippielt/moralsk. Mange mener også at det er urettferdig at vi f.eks har en differensiert inntektsbeskatning. Danskene svarer ofte i denne sammenhengen at det er helt rimelig at de sterkeste hendene skal ta de tyngste løftene. En helt annen side ved dette som jeg selv har erfart som nordmann i Danmark er at danskene generelt har et mye større fokus på samfunnet som et samarbeidsprosjekt og ditt ansvar i denne sammenhengen som medborger. Det er helt klare plikter, men det er også rettigheter. Dette er noe danskene vokser opp med på en helt annen måte enn jeg gjorde i Norge. Mine barn, som nå er voksne, har en helt annen følelse for dette enn jeg hadde da jeg flyttet til Danmark for 25 år siden.

Jeg synes ikke at danskene overdriver når det gjelder hvordan de reagerer på villmannskjøring. Som vi har vært inne på dreier sakene seg ofte om ressurssvake folk som kjører i f.eks kokainrus og dette er som regel relatert til bestemte samfunnsgrupper. Utfordringen er at disse menneskene ikke er pedagogisk tilgjengelige. Dette vil si at de ikke reagerer på informasjon og advarsler fra myndighetene. Ergo er det opp til mer oppegående folk rundt dem å reagere slik at problemet begrenses. Dette er f.eks kjærester og venner som ikke låner bort bilen eller utleie/leasingselskaper som ikke vil leie ut biler til disse personene eller kreditinstitusjoner som ikke vil låne ut penger. I dette ligger det at de kjenner risikoen og/eller bør gjøre de nødvendige forundersøkelsene som f.eks RKI (offentlig skyldnerregister som registerer personer og virksomheter med dårlig betalingsevne) eller kontakte politiet. Jeg er heller ikke enig i at ditt eksempel er helt korrekt for situasjonen. Noe annet ville være om du lånte bort ditt hus til en person du vet er kjent for å alltid lage alvorlige problemer og han så i kokainrus endte opp med å knivstikke en person på en fest han kun hadde anledning til å holde i ditt hus. Helt uskyldig er du vel ikke selv om du trolig går klar av en siktelse. Det er imidlertid helt klart at myndighetene helt bevisst bruker økonomisk straff for å begrense et alvorlig samfunnsproblem. De bruker metoden aktivt på forskjellige måter mot f.eks kriminelle og folk som bedriver villmannskjøring.

@Fredrik 90 Når en bil beslaglegges i Danmark skal selve rettssaken for en byrett (tilsvarer tingretten i Norge) der legdommere avgjør saken ved flertall så det vises skjønn. Som du påpeker dominerer promille, pille og narkotikamisbruk sakene og dette er alvorlig. Det er heller ingen unnskyldning for vanvidskjøring ved tretthet eller uoppmerksomhet. Det har vært noen saker der spesielt eldre mennesker har begått feil i trafikken som har medført alvorlig personskade på uskyldige mennesker og dette er en pågående diskusjon hvordan man skal håndtere. Et forslag er årlig legekontroll for å beholde førerkortet etter fylte 70 år. Altfor mange eldre kjører med sløvende medikamenter i blodet og noen er ikke egnet til å kjøre bil i det hele tatt. Man kan søke om dispensasjon til å bruke bilen til og fra jobben i Danmark også, men i og med at det generelt er korte avstander i Danmark og med god kollektivtrafikk skjer dette ikke så ofte. Det er en grunn til at det ikke er så mange virkelig motorsterke biler i Danmark og det handler ikke alltid om økonomi. Landet er lite med flere mennesker enn i Norge og det derfor veldig mye trafikk på veiene. Jeg har merket meg dette når jeg har kommet kjørende fra Oslo via Malmø til Århus om natten. Det er relativt lite trafikk i Norge og Sverige, men i Danmark er det relativt mye trafikk også om natten bortsett fra kanskje helt vest og nord på Jylland der det bor færre mennesker. Det er ganske enkelt ikke så mange steder der man kan nyte en motorsterk bil uten å samtidig medføre fare for andre.

Politiet konfiskerer biler i Danmark når det gjelder såkalt vanvidskørsel (særlig uakseptabel og farlig kjøring), men myndighetene selger ikke bilen til fordel for statskassen før en rettskraftig dom foreligger. Jeg leste en oversikt over biler som var konfiskert som følge av såkalt vanvidskørsel og majoriteten var eldre biler med relativt lav verdi. Det hører faktisk til unntakene at bilene er kostbare. Det har vært historier om tennåringer som har tyvelånt fars Porsche og kriminelle innvandrere som ikke respekterer loven, men de aller fleste historiene handler om folk som har sosiale og økonomiske problemer. Bilene er typisk eid av kjæresten og det er litt trist. Danske myndigheter har blitt veldig strenge når det gjelder å overholde fartsgrensene. Hvis du f.eks blir tatt i 111 Km/t der fartsgrensen er 110 Km/t koster det 1200 DKR (ca. 1850 NOK). Høyere overskridelser medfører selvfølgelig høyere bøter. Normalt vil de gi et feilberegningsavvik på 2-3 Km/t, men det er ikke mye å gå på. Tilsvarende gjelder for samtlige andre fartsgrenser.

Enig, men det er ingen tvil om at politiet har anledning til å holde igjen fergen og/eller lukke hele grenseovergangen.

Jeg hefter meg mest ved påstanden om at rederiet uten en arrestordre ikke ville utsette avgangen til Norge. Dette virker merkelig iom. at det handler om en internasjonal grenseovergang. Politiet sperrer trafikken over Øresund og grensen til Tyskland bare ved mistanke om noe ulovlig. Dette tiltross for Schengen avtalen. Schengen avtalen tillater også at f.eks dansk politi evt. kan forfølge en mistenkt over grensen til et annet Schengen land. Jeg vil anta at politiet mente at dette ikke var nødvendig i dette tilfellet. Politiet kjenner identiteten på personen og saken vil sannsynligvis bare gå sin gang i det danske rettsystemet siden det handler om en dansk statsborger. At bilen er solgt fritar ikke for evt. straffeansvar og senere økonomisk restanse til myndighetene.

Postnummeret bekrefter at bilen står i et relativt dyrt område i Oslo. Bildene er også fra dette området.