Fredrik

Jeg fikk for et par måneder siden et krav på 20 euro i posten fra Tyskland etter å ha blitt tatt av en fotoboks rett før grensen til Danmark. Kravet kom fra politiet i Tyskland (Bad Segerberg). Jeg kjører som kjent en dansk registrert bil og bor i Danmark. Jeg betalte boten, men om dette var nødvendig etter dansk lov vet jeg ikke. Jeg antar at det handler om et samarbeide innenfor EU, men hvorvidt Norge er en del av dette samarbeidet vet jeg ikke.

Hmmm... vi er flere temmelig erfarne Tysklandsfarere her inne. Jeg tror ikke at du slår nesten 40 års erfaring, men når dette er nevnt har du imponerende mye erfaring alderen din tatt i betraktning. Såvidt jeg husker er det i dag at du henter en bil med V8 motor i Stockholm. Spennende

@Fredrik 90 Jeg tror ikke at det er meningen at du skal ta disse testene alt for alvorlig. Dette er ren underholdning og konseptet virker på seertallene. Nå har kanalen over 7 millioner abonnenter og såvidt jeg kan erindre har over 6 millioner av disse kommet i løpet av de siste par årene.

Det er nettopp mangelen på forutsigelighet når det gjelder utstyr jeg synes at er ganske spennende med slike gamle biler. Den gangen hadde man ikke begynt med de såkalte utstyrspakkene (utover f.eks Highline/Execuitive nivåer) og man kunne derfor plukke temmelig fritt fra utstyrslisten (såfremt utstyret ikke var direkte teknisk avhengig av hverandre). Jeg kan huske at jeg på midten/slutten av 80-tallet så på en fin W126 280 SE som var til salgs. Den hadde velourseter, sveivevinduer, soltak, manuelt gear og ikke AC - og jeg likte virkelig bilen fordi den var helt standard. Poenget i denne sammenhengen var hvor pent behandlet bilen var. Ofte når man så på slike biler var de temmelig dårlig vedlikeholdt og røft behandlet. Hvorfor vet jeg ikke, men det var åpenbart for meg at jo mer standard slike kostbare biler var jo færre eiere hadde de hatt og de som eide slike biler tok ofte bedre vare på bilene. Det er flott at du tar vare på din E23 735i. Det er ikke mange igjen av av disse bilene. De er tross alt 35+ år gamle, men stadig (i mine øyne) veldig staselige kjøretøyer.

Hehe... var det ikke "Virker oplivende og bidrager til at bevare sindets munterhed" det sto på Freia melkesjokolade før i tiden? En frisk og sterk V8 motor gjør i alle fall definitivt noe med sinnet

Jeg tenkte at det kunne være litt artig med en oppdatering av dette gamle innlegget. For noen dager siden ble den ene av denne modellen (W196S 300 SLR Uhlenhaut Coupé) - det finnes to komplette prototyper - solgt for intet mindre enn 135 millioner euro (ca. 1,4 milliarder NOK). Dette er rekord for en bil solgt på en auksjon (RM Sotheby's). Bilen ble kjøpt av en privat samler. Den andre prototypen eies av Mecedes-Benz museet i Stuttgart. https://www.berlingske.dk/internationalt/mercedes-fra-1955-er-solgt-for-over-en-milliard-kroner

Apropos den nye faceliften på 3-serien G20 og spesielt det nye dashboardet samt instrumentpanelet. Dette kombinert med semi-M3 modellen M340i xDrive og man har noe som konseptmessig og designmessig minner veldig mye om 1962 Oldsmobile Jetfire (som forøvrig var verdens første serieproduserte bil med en turbolader - altså før Chevrolet Corvair). Hvordan kan en 60 år gammel amerikansk bil minne om en helt moderne 3/4-serie? Vel, først og fremst har den en V8 motor (helt i aluminium) på 3,5 liter som med en Garrett turbolader yter 218 HK og 407 Nm. Dette var ikke nok effekt til å være helt i muskelbil klassen, men bilen er relativt lett (rundt 1500 Kg) og ytelsene for tiden var derfor i likhet med M340i xDrive temmelig imponerende uten å helt være en M-modell/klassisk amerikansk muskelbil. Jeg tenker også at det nye dashboardet og instrumentpanelet på M340i xDrive uten tvil er inspirert av bl.a Oldsmobile Jetfire (se litt på dette klippet). Jeg tror ikke at dette er bevisst, men det viser at amerikanerne på spesielt 60-tallet var langt fremme både teknologisk og designmessig når det gjaldt biler og at historien på mange måter repeterer seg selv. Jeg har ikke den største kunnskapen når det gjelder disse bilene, men det jeg har sett imponerer meg virkelig

@BrokeBoi Tja, er det ikke den veien det går da? Jeg mener elektriske biler har jo i utgangspunktet ingen lyd. Jeg tenker at vi heller må fokusere på nettopp hvorfor AMG velger en toliter rekkefirer i denne sammenhengen istedenfor noe mer spennende og eksotisk. Det handler om effektivitet i relasjon til kostnader. Jeg må innrømme at jeg har et litt ambivalent forhold til dette. På den ene siden er det selvfølgelig litt trist at lydbildet ikke er så spennende, men på den annen side er det lenge siden tilsvarende biler hadde en superhissig V12 motor på 1,5 liter. Jeg synes derfor at AMG gjør en god jobb og at rekkefirere egentlig ikke er et dårlig konsept. Bare tenk på hvor effektiv f.eks E30 M3 var eller 190E 2,3-16 eller 205 Turbo 16 (T16) eller 924/944 Turbo

Der er vi selvfølgelig helt enige, men helt utrolig effektiv er uten tvil denne lille rekkefireren.

@Snagg30 Strikkmotor? Hvis jeg ikke tar helt feil så er det rundt 420 HK AMG nå presser ut av deres bensinrekkefirer på små 1991 cm3. Mon ikke de snart klarer 500 HK ut av den samme motoren i racingspec og i tillegg kommer selvfølgelig elektriske motorer

@E.C. Jeg er helt enig og jeg tenker at pipen nå får en helt annen lyd iom. at forsvaret og hjemmevernet skal bygges ut kraftig (og husk at de i forbindelse med en evt. mobilisering baserer seg på konfiskering av private kjøretøyer). Ditto elektriske kjøretøyer duger ikke i en krig selv om jeg har merket meg at Ukraina ønsker seg elektriske terrenggående motorsykler til deres skarpskyttere/snipere.

Delig og umiddelbart begynte jeg å tenke på Gary Moore og første gangen jeg var i USA. Det var sommeren 1990 og platen "Still got the Blues" hadde akkurat kommet ut. Vi var på en 3-ukers roadtrip i de vestlige statene (California, Nevada, Utah, Colorado og Arizona) og ingenting passet bedre enn akkurat denne platen. Åpen bil hadde vi også (Chrysler LeBaron). Vi hørte også på Reidar Larsen som akkurat hadde kommet ut med platen "Last train home". Fine minner som ble vekket til live med ditt innlegg. Håper skalldyrene smakte

Min introduksjon til dieselbiler kom med hyttelivet. Vi var unge foreldre og kjørte til vår hytte på Ringebufjellet (fra Oslo) stort sett hver helg (ca. 260 Km hver vei og drivstoffutgiftene kunne derfor merkes selv den gangen for over 25 år siden). Jeg kom tilfeldigvis i kontakt med en nabo hjemme som hadde en Mercedes-Benz W123 240TD (som den gangen var en gammel bil). Han fortalte at man kunne få en temmelig god avtale hos oljeselskapet Fina hvis man kjøpte diesel på ubemannede stasjoner. Dette var primært rettet mot yrkessjåfører, men også private kunne få en avtale. Det var bare ikke så mange som gjorde dette fordi det ikke var så mange private som hadde en dieselbil på den tiden. Dette var i 1996/97 og med en avtale lå literprisen for diesel igjennom Fina på rundt 3,80 NOK. Jeg hadde frem til da kun kjørt bensinbiler og da jeg fikk vite om hvordan man kunne kjøpe billig diesel hadde vi en Peugeot 405 2,0 GTX stasjonsvogn (en kul bil med en ganske artig og villig 205 1,9 GTI motor). På denne tiden hadde PSA (Peugeot og Citroën) også en temmelig fin dieselmotor (XUD 11), en rekkefirer på 2088 cm3 med 12 ventiler som ytet 110 HK og 250 Nm. Dette var uten tvil en av de aller beste rekkefirer dieselmotorene før BMW kom med M47D20 motoren et par år senere. Som sagt så gjort og jeg kjøpte en ny Peugeot 406 2,1 TD stasjonsvogn som ble vår første dieselbil. En fin bil og motoren skuffet ikke. Den var både sterk og temmelig økonomisk. Denne bilen hadde vi frem til vi flyttet til Danmark i 2000. Da ble den byttet ut med en Peugeot 406 2,0 HDi (altså stadig dieselbil, men med en litt mer moderne motor). Bortsett fra et kort intermesso med en BMW E36 323i og en VW Up har vi alltid hatt dieselbiler frem til i dag. Her inne er trolig våre 10 år med en BMW E46 318d Touring mest kjent (som nettopp hadde en M47D20 motor). Den bilen kjørte vi hele 340000 Km med og at det var en dieselbil var uten tvil en sterk medvirkende årsak til den lange kjørelengden. Vi brukte bilen til alt mulig fra lange turer til den franske rivieraen, skiturer på fjellet i Norge til langpendling mellom Aarhus og Oslo. Jeg elsket både bilen og motoren. 116 HK og 265 Nm høres ikke ut som mye i dag, men bilen gikk mer enn bra nok for oss og kombinert med at bilen var en E46 var jo kjøredynamikken glimrende. I dag kjører vi stadig en dieselbil i form av en Citroën C4 Picasso 1,6 BlueHDi og motoren yter 120 HK og 300 Nm. Bilen veier det samme som vår tidligere E46, men har et betydelig større frontareal. 10-20 ekstra hestekrefter hadde derfor vært perfekt, men bilen går egentlig bra nok til alminnelig kjøring og er temmelig økonomisk. Ville jeg ha kjøpt en ny dieselbil i dag? Nei... den tiden er nok forbi da diesel var det mest fornuftige, men har man f.eks råd til en G20 330dT xDrive og kjører lange ferieturer på kontinentet finnes det trolig ikke bedre biler (bortsett fra en 5-serie med den samme motoren).

Manuelt gir i en sportslig bil er et krav for meg og en slik bil skal derfor ha tre pedaler. Snakker vi om familie/bruksbiler er saken derimot en annen. Automatgear girer i dag stort sett mye hurtigere enn noen klarer å gire manuelt, men manuelt gear er langt mer involverende - og krevende for sjåføren. Man må faktisk både tenke og koordinere bevegelsene for å gire mest mulig hurtig og effektivt. Jeg liker også kontrollen over bilen som man får med et manuelt gear. Det er imidlertid viktig å påpeke at det vi i dag kaller automatgear også kan være manuelle gearkasser (altså i motsetning til automatgear med momentomvandler) bare uten stikke og tre pedaler.

Peugeot 205 1,6 GTi reimagined by Tolman Motorsport. Jeg tenker at bilen er fantastisk og at Jonny Smith med bilen oppsummerer hva jeg alltid har forsøkt å få frem med denne tråden. Kjøreglede er ikke nødvendigvis synonymt med mye effekt bare utgangspunktet er bra som f.eks med Peugeot 205 1,6 GTi eller for den saks skyld Porsche 924 eller BMW E30 320i

Apropos Peppa Gris så følger jeg en russisk Youtuber som påstår at nettopp Peppa Gris er årsaken til at de stadig fritt kan se Youtube i Russland. De fleste andre vestlige sosiale mediene er stengt eller sterkt begrenset uten VPN. Peppa Gris er såpass populær blandt barnefamiliene at Putin ikke tør å røre Youtube. Vedrørende Mr. Bean behøver man ikke å forstå engelsk for å forstå humoren. Jeg husker at på fergene mellom Norge og Danmark for 25-30 år siden (de var langsomme og noen ordentlige baljer) viste de Mr. Bean kontinuerlig på alle TV-skjermene ombord, men uten lyd. Allikevel satt folk og lo og syntes at Rowan Atkinson var utrolig morsom som Mr. Bean.

Når du påpeker dette kan man selvfølgelig tydelig se designrelasjonen til Cullinan. Det går åpenbart en slags rød tråd når det gjelder hva slags design som gir status i Kina for tiden og BMW bare legger seg etter for å selge så mange biler som mulig. Man kan egentlig ikke klandre BMW for å gjøre akkurat dette.

Hongqi E-HS9 er et annet bilmerke som har et frontdesign som gir klare assosiasjoner til BMW i7. Designet er kanskje litt som om X7 og i7 skulle få et barn. Det interessante er imidlertid at E-HS9 (håpløst modellnavn) kom på markedet allerede i 2020. Jeg tenker derfor at frontdesignet på i7 neppe kan være helt tilfeldig og at slik som vi oppfatter BMW her i vesten ikke helt er tilfellet i Kina.

Mer snadder fra samme kanal Apropos referansen til Patrick Snijer i sekvensen med E30 M3. Det vi ser er et helt annet dyr enn dagens M3.

@Fredrik 90 Med dette innlegget bekrefter du vel bare hva jeg forsøker å få frem. Italienerne inkl. Alfa Romeo har en lang vei å gå, men som sagt mener jeg at de i det minste prøver nå og det er bra for som du påpeker trenger vi litt krydder i en ellers ganske kjedelig bilverden. Poenget her er ikke nødvendigvis i den dyre enden av markedet, men biler som folk flest har råd til. Langt fra alle har like god råd som nordmenn og Tonale er en ganske interessant bilmodell i denne sammenhengen. Det er ingen tvil om at Alfa Romeo forsøker å bringe litt "bling" til mainstream markedet, men om det er vellykket gjenstår å se. De franske bilprodusentene gjør for så vidt det samme med design. Poenget er å gjøre bilene mer attraktive ved hjelp av et interessant design og på den måten kapre kunder fra spesielt Skoda og Seat, men også biler i den lavere enden av VW og Audis sortiment. Dette er faktisk ganske vellykket på kontinentet og Renault, Peugeot og Citroën selger bra. For britene er situasjonen knapt så oppløftende og årsaken er at i premium enden av bilmarkedet er det ingen pardon. Enten er du inne eller så er du ute. Det er liksom ingenting i mellom og er du ikke attraktiv nok lykkes du ikke.

Alfa Romeo er uten tvil på rette spor så det er trolig mest et spørsmål om tid før folk flest får øynene opp for merket (igjen). Hvis vi går tilbake i tid var Alfa Romeo uten tvil et av de store alminnelige italienske bilmerkene for entusiaster sammen med bl.a Lancia. Vi snakker om fabelaktige konstruksjoner slik bare italienerne kan klare, men som med alt annet italiensk, britisk og fransk på den tiden var det så som så med byggekvaliteten. Tyskerne forsto hvor viktig dette var og her er vi nå med nesten bare tyske opplagte valg. Jeg forstår selvfølgelig hvorfor, men dette er faktisk også litt kjedelig i lengden. Jeg tenker derfor at når Alfa Romeo nå er på vei til å bli revitalisert er dette ganske spennende. Jeg sier ikke at spesielt Tonale modellen er et godt eksempel på dette, men overordnet er det liten tvil om at Alfa Romeo er et av bilmerkene italienerne nå satser på sammen med Maserati. Jeg tror at det er en plass til disse merkene i markedet, men jeg tror også at overgangen til elektriske biler vil bli vanskelig for selve konseptet "italienske" alminnelige biler - mer enn for tilsvarende tyske biler (f.eks BMW). Med dette mener jeg at italienske biler tradisjonelt var kjent for å være lette, ha glimrende kjøredynamikk og ikke minst motorene var kjent for å være både agile (les: lett frenetiske) og ganske høytytende. Italienerne må derfor mer enn noen endre deres image. Ikke bare når det gjelder byggekvalitet, men også selve konseptet med hvordan bilene skal være og hva det vil si å være en italiensk. BMW sliter også med dette i dag (altså hva selve konseptet bak BMW er i overgangen til elektriske biler), men italienerne sliter mer for å si det på den måten. Franskmennene lykkes så langt best synes jeg, mens britene stort sett er helt desimert med mindre vi snakker om ganske dyre bilmerker.

Vedr. E36 er dette omtrent så sexy som den kunne bli helt original. Et nydelig eksemplar som jeg uten tvil hadde vært stolt av å ha i dag (jeg foretrekker dog Boston Green lakkfarge, men Bright Red/Hellrot går også)

Youtube kanalen Carfection og Henry Catchpole når stadig nye høyder når det gjelder interessante videoer og ikke minst produksjonen av disse. Denne videoen med Sebastien Loeb's legendariske 2008 Citroën C4 WRC er intet unntak. Filmingen er fantastisk og Henry er som alltid både informativ og interessant

Vedr. tendensen mot generisk bildesign og BMW's etter min mening ganske håpløse forsøk på å bryte ut av denne tendensen (jeg vet at Kina nå er det store markedet for BMW og derfor et mer "Kia" likt design). Det finnes imidlertid bilprodusenter som stadig klarer å skape en helt egen ganske sexy identitet selv på billigere modeller. Alfa Romeo er en av disse. Den nye Tonale modellen er plassert mellom X1 og X3 (nærmere X1), men er etter min mening mye mer sexy og den er designmessig uten tvil en Alfa Romeo.

Ja, spesielt på 80-tallet fantes det ikke en BMW på hvert hjørne, men også på 90-tallet var BMW en relativt sjelden bil (litt som Jaguar i dag). På 2000 tallet tok det imidlertid av og BMW ble etterhvert et bilmerke som Ford og Opel var på 60, 70 og 80-tallet (altså populære bilmerker for folk flest). Vedr. Marlboro Classic klær så husker jeg dette og jeg kjøpte et par handsker i 1988/89 (tror jeg at det var). Disse handskene hadde jeg faktisk frem til for noen få år siden. Fantastisk kvalitet selv om de av en eller annen grunn alltid luktet av desinfisering/klor (litt som med militære depot klær).